Leaderboard

Flyplassen Beklager dårlige bilder. Kommer mange flere når hun har våknet, men hun er nok veldig sliten nå

...NEI, de er ikke stille at all når de skal gjennom sikkerhetskontroller! Jeg vet brått ALT om volumet på de små, vakre krekene! ...men hun er jo spinnvill og løper over alt - og er supersøt! Du er synsk, Lola! ...frem til du fysisk har brettet bikkjen sammen for å passe nedi en cabin-bag, for så å slepe på henne i denne baggen gjennom tre flyplasser, diverse sikkerhetskontroller og milelange fjellturer fra gate til gate på disse diverse flyplassene - får du f*en ikke lov til kalle henne liten altså! Hun er stor som et fjell og tung som bly! Jeg tror skulderen min har sunket minst 10 cm det siste døgnet liksom Etter diverse forespørsler om reisereferat, har jeg gitt etter for presset. Det skal nevnes at jeg er født negativ, er kronisk pessimist, og at skjebnen alltid vil at det skal bli tragikomiske historier ut av ca. alt jeg foretar meg...! Altså, bare for å oppsummere Chicago - ikke dra dit. Rett og slett. Det regnet sidelengs, blåste konstant, var bare skyskrapere, og noen horrible tog som bråket mer enn den verste tordenstorm. I tillegg var nattlivet alt annet enn trygt, og vi bodde på verdens dyreste kongress-hotell - som altså valgte å kompensere for manglende internett og TV med å ha en idiot av en vindusvasker hengende utenfor vinduet vårt (som underholdning?)i to døgn. Han snakket ikke akkurat lavt, og hvordan noen kan bruke 2 døgn på å vaske et j*vla vindu, er for meg uforståelig. Jeg bruker sånn 20 sek på mine liksom! Så kommer vi da til avreise-dagen. Benedicte satt med nervesammenbrudd i Norge, mens jeg latet som vi hadde helt roen. Sannheten var at klokken på kongress-hotellet desverre gikk en liten time for sakte, så det var hysteriske tilstander de siste 15 minuttene før vi dro til flyplassen. Standard Pia & Pappa på tur! Vel fremme på flyplassen, var altså min misjon å finne en homofil mann med en basenji - som ifølge ryktene var hakket over nervøs for å sende denne lille gullklumpen til det kalde nord. Vel, det var sånn 100 000 folk å velge mellom, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg spurte minst 100 av de om det var de som hadde "little Pim" med seg. Realiteten var at Pim & co heller hadde valgt å ta seg en playdate i en park et stykke unna, så kaoset ble liksom komplett. Fyren kom (i slippers og tynn genser - han hadde skrudd opp ambisjonene litt mye om denne kalde drittbyen, gitt!). Så jo fort at det skulle bli et prosjekt for spesielt interesserte å stappe denne forvokste urbikkjen ned i den pittesmå (alt annet enn lydtette) baggen... Det positive med å være kronisk negativ, dere, det er at man stort sett alltid har rett. Dere hadde dødd av latter når dere så vår kamp for å fysisk stappe denne skjønnheten nedi den pittelille baggen, selvfølgelig foran to langnesede, overarbeidede, sure megger fra KLM. ...som logisk nok lo høyt, og sa at det der gikk ikke - den måtte sendes! Problemet var bare at A) oppdretteren heller hadde skåret av seg foten enn å la oss sende henne som cargo, og B) at vi hadde sløst vekk så mye tid at vi ikke hadde hatt sjans til å få tak i bur. I sånne situasjoner, er min kjære pappa verdens beste asset! ...for når sjølvaste sjefen sjøl drar frem gullkortet sitt (han flyr til Afrika ca. like ofte som vi andre synger i dusjen) og proklamerer høyt og tydelig at han aldri i sitt liv setter sine bein på et KLM fly igjen med mindre han får fly business-class med sin datter og dette hundekreket, da ble de brått smilende og snille, og glemte den sure talen de akkurat hadde gitt oss! Megger! Så satt vi kursen mot sikkerhetskontrollen da. Logisk nok var det en kø fra h*lvete, og daaaaa skjønner dere, da var Pim lei! De som har noen som helst tro på at basenjier er stille og ikke lager lyd, de må bare ta med seg en gjennom en sikkerhetskontroll i et alt for lite bur altså. Tro meg, det hørtes ut som brannalarmen gikk - og ALLE i køen klatret omtrent oppå hverandre for å se om jeg prøvde å skjære beina av dette kreket, eller hva som egentlig foregikk. Trenger jeg å nevne at jeg var LITT negativ til resten av turen på dette tidspunktet, og vurderte å drukne både meg selv om valpis i en vask? MEN - undrenes tid var nemlig ikke over! For når vi var kommet fordi disse sure, vanskelige sikkerhetsløkene (som måtte krangles med for at de ikke skulle stappe hele hunden gjennom røntgen-maskinen!), fikk småen stikke hodet sitt opp nemlig. Og da var alt bra, og damen var brått mestest mulig fornøyd med tilværelsen! Når vi boardet flyet var jeg egentlig klar til å skyte meg eller noe - men da la barnet seg til å snorksove! Hun fikk ligge på fanget ca. hele veien, og laget seriøst ikke et eneste knyst på den nesten 8 timer lange flyturen! Jeg har aldri blitt så positivt overrasket i hele mitt liv - og det tror jeg kan sies om alle rundt oss også - som logisk nok var nær sikkerhetskontrollen når vi laget vill fest! I Amdam brøt vi oss inn på et handicap-toalett (de er basenji-rømnings-sikre), og der satt vi i en liten halvtime. Jeg leste Donald, mens Pim diskuterte høylydt med seg selv om det faktisk var mulig å gå på do uten gress. Hun bet det i seg etter en stund, og kursen ble satt mot Oslo. Nok en gang laget hun et h*lvetes bråk i sikkerhetssaken - og nok en gang gikk hun i koma i samme sekund som vi kom inn. Enten er hun smartere enn Einstein, ellers så skjønte hun muligens den store sjansen for at hun risikerte å bli kastet ut av vinduet og 10 000 fot ned liksom! Så deeeet folkens, er en (ganske) kjapp oppsummering av vår ganske spesielle tur fra andre siden av atlanteren og hjem. Det som skal sies - er at den hunden er et unikum, og at hun kommer til å gjøre frøken B vannvittig lykkelig. Maken til trygg og god valp har jeg aldri sett. Spaserte gjennom Amsterdam som om hun aldri hadde gjort noe annet, hilste villig på alt og alle som ville det, synes det var konge å bli holdt av hvem som helst, og sov som en stein på flyene. Selv om volumknappen viste seg å fungere meget bra, gikk reisen 3000 ganger så bra som jeg på noen måte kunne se for meg, og hun imponerte STORT altså! Tror ikke så mange hadde funnet seg i å være alene for første gang, stappet nedi et alt for lite bur (OK, hun var bare "innesperret" i det i sånn 1 time tilsammen), og så flydd over hele verden uten å lage mer kaos enn en liten brannalarm i securityen! Jeg har ofte lyst til å skrike litt der selv, så alt i alt forstår jeg henne godt jeg altså ...kan man bli søtere? Så lykke til Benedicte! Jeg er selvoppnevnt tante, og skal følge denne herlige damen med falkeblikk

Haha, så herlige dere er! Pia skal få lov til å oppdatere om flyturen Pim var visst "litt" for stor for bagen sin, klagde "litt" når hun måtte låses inni der og sov visst ellers hele turen. Jeg trasket rundt utenfor ankomsthallen i noe som virket som en evighet, skalv på hendene og var skikkelig svimmel. Ventet og ventet, og klarte å holde meg til å bare sende èn eneste "jeg dør"-melding til Pia. Og så kommer de! Jeg trodde jeg skulle smelte helt. Lille Pim satt i bagen sin og tittet på verden. Sa hei til meg og trasket ut av bagen og fortsatte å titte på verden. Jeg og Pia var ikke akkurat kjempeinteressante Pim fikk samtidig hilse på en liten jente, og Pia hadde fortalt at hun allerede hadde hilst på store og små. Hun er ganske likegyldig til fremmede, men det virker allikevel som at hun elsker oppmerksomheten Også er hun ganske selektiv da. Noen bare MÅ hun hilse på, mens andre snuses på og så overses de elegant. Jeg og Pia skilte lag og jeg fikk lille frøkna på armen. Vi måtte vente litt på toget, og da gjorde hun alt for å komme inn i Sherpabagen til der maten hennes lå (mat er godt), og når hun etter 500 forsøk forstod at det ikke gikk så satt hun seg ned for å se søt ut til forbipasserende. Vi tuslet ut på plattformen hvor det passerte tog hele tiden. Hun kunne ikke brydd seg mindre, det var nemlig duer der, og DE var fine! Og når man ikke får lov til å løpe etter de så er det lov å klage litt (høylytt). Vel inne på toget og hunden har enda ikke vist noe annet tegn enn å oooose av selvtillit! Men tog var kjedelig, så for å spare medpassasjerer fikk hun sitte i vinduskarmen og se på omverden. Vi måtte bytte tog på Oslo S, og der var det også duer! Gudameg, Norge er kuuult! På toget til Ski fikk hun gå av egen maskin, og hun er ikke vant til å gå i bånd, men tuslet fint inn og etter meg til vi fant et ledig sete. Deretter fikk hun snuse på en forbipasserende hund, og når den gikk klaget man svakt og så sovnet hun på teppet sitt (etter å ha gjort 500 nye forsøk på å bryte opp Sherpa-bag'en. Denne gangen fikk hun litt mat på toget når hun våknet igjen). Hun fikk gå fra togstasjonen og hjem (ikke lange stykket), og det var full inspeksjon av huset med en gang! Opp i sofaen, opp på bordet, stjele mat fra bordet, stjele mat fra Sherpa-bagen som nå var åpen osv. Hun brydde seg IKKE om at jeg var i samme rom som henne Hun viser kanskje små tegn til å begynne å bli noe knyttet til meg, men det kommer ikke gratis Deretter fikk hun hilse på Tia. Tia måtte ligge i dekk mens Pim løp bort for å sjekke ut denne gøye hunden. Og Tia var KUUUL! Etterpå fikk hun hilse på Ikke, og Ikke var også kuuuul! Nå sover hun Bilder kommer i neste innlegg!

Det kan være tricky fordi ting gjerne henger sammen. Faren er at man kan ødelegge rasepreget. La oss ta en av mine raser, amstaffen, som ofte har en tendens til å være noe intolerant ovenfor andre hunder av samme kjønn. Samtidig er de spesielt menneskeglade hunder en skyhøy toleransegrense ovenfor folk. Disse rasetrekkene kan gjøre den til en fantastisk familiehund, eller en elendig familiehund, alt etter behovene til familien som skal ha den. Det er en evig diskusjon innenfor bull & terrier rasene hvor mye vekt man skal legge på å plukke vekk hundebiten på de. Historisk sett er de to egenskapene jeg nevnte avlet parallelt (hundekamper), det ene kommer som et resultat av det andre. Derfor kan de kanskje henge tett i hop også, sant? Et annet resultat av rasens blodige historie er dens evne til å aldri gi opp, den vil jobbe hardere dess mer motstand den får. Dette er egenskaper på godt og vondt, alt sammen, men det er i høyeste grad med på å definere hva rasen er og har vært. Vil vi miste noe av det som er med på å definere rasen om vi kludrer for mye? Det er et sjansespill. Vi har plenty eksempler på at man både kan lykkes og feile miserabelt. Vi skal også respektere historie, tradisjon og bruksområde når vi avler hunder. Det handler om foredling denne raseavlen, sant? Så, når slike som meg, som bedårer disse rasene og synes at de gjør min tilværelse komplett selv med sine hundediller, ikke har noe problem med samme kjønnsaggresjon om det nå skulle oppstå. Det er ikke et issue i det hele tatt, så lenge det ikke er overdrevet (noe det ganske sjeldent er). Skal vi da gå inn å endre en rase? For hvem endrer man den da egentlig? Folk som aldri er interessert i å ha rasen? Mulige framtidige eiere? Samfunnet generelt? Hundenerdene? Om svaret er ja på et av disse spørsmålene så må vi også definere i hvilken grad dette er et problem og for hvem. Det betyr selvsagt ikke at jeg på død og liv vil ha en hundeaggressiv hund, eller mener at vi skal selektere på det! Jeg håper ingen leser meg dit. Det er ikke enkelt med denne hundeavlen. Vi kan ikke tro at egenskaper er isolerte og at det bare er å selektere på de og forvente at alt det andre forblir uendret. Ting henger sammen. Iallfall på mentalitet, som er et kompleks nettverk der inni skolten på bikkjene våre. Det er innviklet, og på toppen av det hele så kommer hvordan man skal tyde biologi og miljø fra hverandre. Det er ikke lett, det er tvert i mot fryktelig vanskelig. Se på Belayaevs rever, de ble selektert på en eneste egenskap (på temperamentsiden), og det hadde store og uante konsekvenser på helt andre ting (utseende). Amstaffen er et resultat av mange hundre års målrettet avl, for at jeg skal (i teorien, blech, hundelov) kunne ha en hund som passer meg ypperlig og som både jeg og hunden kan trives best mulig med. Jeg er ikke så skråsikker på at man uten konsekvenser kan avle bort hundebiten på dem, mulig det er lett som en plett, men det er alikevel noe man skal angripe med stor forsiktighet synes jeg. I denne diskusjonen tror jeg egentlig alle for det meste er enige jeg. Det blir bare polarisert så mye at en diskusjon skapes av ingenting. Alle ønsker å bevare rasepreg på de individuelle rasene, men ingen ønsker farlige hunder. Så alt med måte. Kan vi ikke egentlig koke det ned til dette? Jo, og at labbiser er veldig, veldig ålreite dyr!

Nå skal jeg være uvitenskaplig og ærlig: Jeg synes utilgjenglige hunder er ufyselige. Mitt intrykk er at også eierne av slike hunder blir litt brydd når hunden deres viser seg som et beist, så jeg kan ikke så noe som helst positivt med å ha hunder som er så skeptiske/utilgjenglige at de snerrer etter folk. "Sær" er i mine øyne kun en unnskyldning for dårlig oppdragelse og dårlige nerver. Hunder skal ikke være redd/skeptisk for å hilse på mennesker, (mener jeg).

Nokia 3330 og snake

Takk Og ja Mamma begynte bare å le og sa "det er sååå typisk deg altså!" og "nå blir det enda mer liv neste gang du kommer på besøk!". Så i dag har hun fått masse bilder av den nye

Da nærmer vel denne tråden seg en naturlig slutt, og oppdateringene kommer heller via Facebook, blogger og tråder her på sonen. Hva i alle dager gjorde oppdrettere før internett? Da kunne det virkelig bli slutt på å få følge valpene videre, kanskje med unntak av en og annen sporadisk utstilling. TUSEN takk Jeanette, for at du har vært så utrolig flittig med oppdateringer! Det har gjort ventetiden atskillig lettere å få bilde- og videooppdateringer stadig vekk. Og tusen, tusen takk for at jeg har fått lov å kjøpe Geo. Han er halvgæern, det merker jeg allerede (i skrivende stund hopper han rundt her med en gammel badematte på slep - eller ikke bare på slep, men delvis over, under og foran seg også). Men han er helt fantastisk, og jeg gleder meg til alle årene jeg skal få ha med ham. Jeg prøvde å ta et koselig bilde av oss sammen, men ... ja, jeg måtte bare gi opp.

http://www.youtube.com/watch?v=E1y5Viz2EsA Husker jeg hadde et slags leksikon i ringperm med forskjellige dyr, lurer på om det kan ha vært National Geographic, men finner ingen bilder. Og et dinosauratlas med klistremerker.

Nå sover hun igjen Se på det ansiktet! Nå-skal-jeg-løpe-fra-fotografen-blikket

Nå begynner de å få litt glede av hverandre. Tinka er den store helten, uten at hun helt lar seg affisere av det. Hun rusler bare rundt slik hun alltid gjør, mens han kommer snikende like bak og følger med på alt hun gjør. I dag tidlig begynte de å ha litt drakamp, også. Tinka er fullstendig overdreven når det kommer til styrke og mobilitet - hun trenger ikke å legge så mye krefter i det for å vinne over en åtte uker gammel valp, liksom. Men Geo er den desidert ivrigste!

Når man snakker om "labradorisering" er det vel med adresse til labradorens rykte som snill, omgjengelig og ukresen? Altså egenskaper man setter pris på hos labrador - men som ikke vil være typiske for en del andre hunder? Jeg ser på ingen måte at man "ser ned på" labradoren selv om man ikke ønsker at urhundtypene skal bli like familievennlige. (Og seff er ikke alle labradorer like enkle å ha med å gjøre, men det er da ingenting å være stolt av, når man snakker om labrador, vel?) Er jo en grunn til at labrador er ledende på service-hundmarkedet? Der må hundene være omgjengelige, lite truende, og stødige som fjell. Fantastiske egenskaper! Men en urhund har ingen ambisjoner å bli servicehund, om noe synes de vel at de fortjener service selv? Og DET er jeg enig i at man skal bevare! Men det er jo et godt stykke mellom hunder som kaster seg i fanget på fremmede (ikke det at jeg mener det er typisk labbe-adferd, men det er det jeg legger i uttrykket "labradorisering") og hunder som opptrer angstbitersk, aggressivt, eller som trekker seg fra berøring. Det kan også være merkbar forskjell på det å akseptere håndtering og det å "like" håndtering. Jeg mener at den "stolte" hunden skal la seg håndtere, men at den ikke engasjerer seg. Det er etter mitt syn like uverdig (for en urhund!) å "miste ansikt" ved å trekke seg som å "hore" etter kontakt.

Arya sier hun skal komme på besøk så ikke noen grunn til å bekymre seg for at det skal bli helt tomt hele tiden Det var like før jeg spanderte en taxi på henne opp dit nå etter at hun raste rundt her overtrøtt og øvde på stemmebruk.

Og

Jeg syns ikke det er negativt at folk sier "labradorisering" og tenker på en hund som bare er glad, trygg, sosial og trivelig. Men vi hadde en diskusjon om "labradorisering" for ikke så veldig lenge siden, og jeg sier som det ble sagt der - jeg syns det er negativt når folk bruker dette uttrykket om hunder som for eksempel egentlig er skeptiske, men som får smiskete atferd som kan oppfattes som sosial. Jeg syns det er leit om folk ser smiskete og usikre hunder, tenker at de er sosiale som labradorer og dermed tror at også labradorer er slik. Det er STOR forskjell på en rett fram, trygg og glad labrador og en hund som oppfører seg på mye av den samme måten, men som i bunn er nervøs.

Er det bare håndterbarhet i alle raser vi vil ha? Eller er det mer? For er det kun det, så skjønner jeg ærlig talt ikke helt årsaken til at denne tråden kom opp. Alle vil vel ha dyr som faktisk fungerer i samfunnet? Ingen vil ha hunder som glefser etter gud og hvermann bare fordi disse vil hilse. Eller er vi sort/hvitt igjen *sukk* Enten er du skrap, eller så er du trivelig og oversosial som en labrador? Vil vi ha en Azawakh som ligger i sofaen og er "dau", uten jaktinstinkt og er oversosial? Næhei, de som har kjøpt seg en slik hund er sære og vil ha en sær hund. De som har kjøpt seg en terrier har lyst på en hund som er liten sprudlende og med store ord og tiltak. De som har kjøpt seg en grande vil ha nettopp det en grande er (husker ikke helt hvorfor jeg ville ha schæfer *sitte på dritten som er hyper*) OT: La oss bite i det sure eplet, labradoren har også ett stigma. Den er i flestes øyne en rolig herlig sak. Jada finnes unntak, men mannen i gata kjenner til den rolige og litt daffe typen. Det har vært mye snakk om dobbeltmoral her på sonen de siste dagene, og jeg må flire litt her jeg sitter med morgenkaffen min. Folk ville blitt fornærma om man sa slikt om labradoren, sier man derimot at schæferen er hissige, aggressive og angstbiteetende så har man ikke rett til samme reaksjon. Det er jo faktisk mannen i gatas oppfatting av dyra våre. Selv om de fleste av oss vet om noe helt annet Nå kommer sikkert ett hav av motargumenter

Jeeeeeei :D

Du veit det er ille når tv3-dama sier " Og sånn at dere vet det, Dennis lever i beste velgående!"

Åååh, hvordan får man til å legge inn sånn som dere gjør nå? Jeg har bare en link til en youtubevideo ... Hmpf. EDIT: Det gikk jo helt av seg selv!!

Opprinnelsesland/hjemland: Storbritannia. Helhetsinntrykk: Hovedsakelig en arbeidsterrier. I stand til å følge en hest. Adferd/temperament: Kombinerer aktivitet med arbeidsvilje. Hode: Skal ligne en oters. Skalle: Moderat bred. Nesebrusk: Sort foretrekkes, men lever-eller kjøttfarget ikke en alvorlig feil. Snuteparti: Kort, kraftig. Kjever/tenner: Tenner skal sitte rett i kjeven. Saksebitt, tangbitt aksepteres. Over- eller underbitt en alvorlig feil og meget uønsket. Øyne: Mørke med et ivrig uttrykk. Ører: Små, V-formet, moderat tykke. Faller fremover tett inntil kinnene. Hals: Moderat lang. Forlemmer: Helhetsinntrykk: Rette, ikke for kraftig benstamme. Poter: Små, tykke tredeputer. Kropp: Dyp, smal, nokså lang. Lend: Sterk. Bryst: Ribbene går godt bakover, men ikke overdrevet buet. Man skal kunne rekke rundt brystkassen bak skuldrene med begge hender. Hale: Moderat kort, nokså tykk ved ansatsen, deretter avsmalnende. Høyt ansatt, båret høyt, men ikke krøllet over ryggen. Baklemmer: Helhetsinntrykk: ”Racy” - spenstige. Poter: Som forpotene. Bevegelser: Skal kunne følge en hest. Hud: Tykk. Pels: Hårlag: Hard og tett. Tett underull. Farge: Rød; hvetefarget; gråmelert (grizzle) og tan; blå og tan. Størrelse og vekt: Vekt: Hannhunder: 5,9 – 7,1 kg Tisper: 5,1 – 6,4 kg Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen og rasens bruksegenskaper. Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres. OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. Her en verdens beste Odin

Sendte deg PM tidligere i dag. Og det høres jo gøyalt ut! Tror ikke jeg kommer til å komme noe før sommeren, men da må vi komme oss avgårde til høsten! Geo har fått hilse på Herr Flodhest, som er en kosebamse som er større enn valpen. De ble gode venner, men jeg er stygt redd for at Herr Flodhest kommer til å gå av med døden snart.

Men for stor for Sherpa-bag tydeligvis! Takk Miss USA sover enda, hun *veldig uvant*

Hun våknet i sted og fikk da løpe løs i hagen med Tia og Ikke. Dere skal få se noen bilder av Ikke og Pim ved siden av hverandre

Haha! Fuuuurbyy! Åh, jeg minnes den der mekaniske lyden.

Haha, konge! Jeg hadde en grønn en, husker jeg. Og nå kom jeg også på noe annet! Det var en type ape-kosedyr som alle jentene skulle ha på slutten av barneskolen. Det ble et problem med sjalusi og forstyrrelser, så på et foreldremøte ble det til slutt bestemt at det ikke var lov til å dra fram apekattkosedyrene og mate dem i langfri. Min - Amanda het hun - var bl.a. med til Paris. Der ble vi stoppet i sikkerhetskontrollen fordi de trodde det var et utstoppet dyr. Det var litt vanskelig å finne bilde av den riktige typen kosedyr - det eneste jeg fant var dette:

Benedicte og Pim er vel hjemme, og Pim er visst verdens tryggeste og herligste. Bilder kommer snart! Resten skal Benedicte få fortelle selv. Åååå, som jeg gleder meg til fler bilder, og ikke minst å møte Pimmelim i morgen!

Jeg sa at jeg ikke hadde mye erfaring og at jeg bare ville dele erfaringene ift til kelpiene jeg har møtt. Har ellers møtt noen kelpier på konkurranser i utlandet og opplevd noe av den samme atferden. Jeg har virkelig ikke prøvd å kritisere noen hunder eller diskutere oppdrett, men ville dele min snervre erfaring. Det som overasker meg er at du gir inntrykk av at litt sosialt usikkerhet eller "pyseatferd" er et HELT ukjent fenomen når du kjenner godt til denne atferden i et kull fra eget oppdrett? Det kan godt være at det er veldig uvanlig og veldig overraskende at den kombinasjonen ga litt oversosiale valper. Man kan aldri vite utfallet av en kombinasjon og jeg personlig DIGGER det kullet som helhet, men du kan jo ikke nekte for at noen kelpier har litt issues ift den sosiale biten?. Jeg har aldri ment at dette er normalen for rasen og presierte dette veldig tydelig med å si at jeg kun ville dele erfaring ift til få kelpiene jeg har møtt. Men det gjelder samtlige jeg har møtt, så da kan jeg ikke noe for at det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Haha jeg drømte at jeg var deg i natt Benedicte, og hadde akkurat fått Pim. Hun var spinnvill! Løp overalt, og de ble fort bestemt at langline var tingen, da hun løp ut i en vei. Men hun var veldig søt tror jeg!

Tamagotchiiiii!! ÅÅh, et av barndommes STORE minner altså. Fine fine små datadyrene!

Haha, jeg kjente ikke et SNEV av sympati eller tristhet for at han gikk ut. Hahaha. Herlig. Nevnte jeg HAHAHA?

Labradorisering meg her og der - er det negativt at hunder er vennlige og håndterbare, selv om de tilhører "urhundene"? Synes tråden oser av nedlatenhet mot raser som min egen. jeg har hatt flere labradors opp gjennom årene- noen har vært skikkelige arbeidsjern, med en mental utholdenhet som en brukshundrase kunne misunt dem. En "hatet" unger, en annen hoppet gladelig inn i slagsmål. Labradoren er ingen vandrende sofapute med to hjerneceller, den er en mye mer krevendfe hund enn mange tror. At den stort sett er vennlig og omgjengelig, er bare et pluss. Jeg har da sett eksemplarer som har bitt dommere i utstillingsringe, eller krøpet rundt i redsel. Så vær så snill, ikke fremstill min elskede rase som en snill idiot, som andre raser helst ikke skal ligne på!

:D Og javel, hvis du sier det så, frøken "hvordan-steker-man-kjøttdeig?"

Etter å ha gjort ALT for å tenke på noe annet (hørt på musikk, sett Paradise, laget mat, dusjet for å unngå å deise i bakken og meldt på basenjispesialen) så MÅTTE jeg sende Pia en melding... Meg: Jeg dør.... Pia: Gikk heldigvis - men dere skylder gullkortet til pappa en stor klem! Alt for stor! Og med bra volumknapp! Haha! Boarder snart (faren til Pia er gullkort-kunde hos KLM )

1 minutts stillhet? Jeg døøør!

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men.. Azawakhen skal jo være meget reservert og har en stor grad av primitiv atferd. Når jeg var på utstilling med Draka(azawakh) for ett år siden, stod jeg og * som har Azawakh og snakket med en dame om rasen. Da sa * at man ønsket få azawakhen til en mye mer vennligere hund mot fremmede mennesker. Dette kan ikke jeg fatte og begripe, dersom man ønsker seg en labrador, kjøper man det. Vi har såå mange forskjellige raser, men forskjellig gemytt, så hvorfor skal alle være like!? Pinscheren er overlegen ovenfor fremmede, dette passer meg ypperlig! Når jeg er på ridetur er jeg 110% sikker på at mine hunder ikke overfaller ett tilfeldig menneske på tur i skogen..

1. Ja, jeg tror Geo vil passe ham helt utmerket! Foreløpig går han dog under "hei du" og "søte gutten". 2. Hmmm... Har du noe særlig tid på dagtid en tirsdag eller torsdag mon tro? Jeg har noen få forelesninger igjen før sommerferien. De er ikke obligatoriske, men jeg skulle gjerne vært med på et par av dem, bl.a. utferd til Oslo. Hvis ikke du kan, så får jeg alltids ordnet pass hos noen andre. Men sosialiseringstur kan vi jo uansett få til! 3. Ja, det er i alle fall planen! Blir nok til høsten. Værsågod:

Flukten fra dyreskogen/Dyra frå hjorteparken - stryk det som ikke passer

Første gang jeg leser det nå Viser vel hvor lite vett det er i regjeringa som sitter nå... i vinter gjorde de det ulovlig å være uteligger, så om du er så uheldig å være hjemløs i ungarn får du en bot om du blir oppdaget, og om du ikke kan betale den risikerer du fengsel, så er overhodet ikke overrasket over at regjeringa gjennomfører noe så lite gjennomtenkt som dette. Får krysse fingrene for at MEOE klarer å bli godkjent av staten, er jo helt idiotisk hele opplegget.

Jeg er med deg, Pim og Pia i tankene gjennom natta!

Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg mener og at Iselin er den eneste jenta med hodet på rett plass hun er kul synes jeg.

HAAAAAAAAAAAHAHAHAHAHAH jeg dør!! Har noe så tragisk og patetisk! Han er da ikke død! De sees igjen om noen uker liksom! 1 minutts stillhet og gravmonument på speil, er det mulig!!

Good riddens... Drittunge. Spytte på folk fordi han er redd noen skal være kjekkere enn han. Tåpelig. Jeg stusset over at Dennis syntes det var så grusomt at Andreas gråt. Han burde være vant til det liksom.. Heier på Stian og Iselin jeg. Iselin er den eneste dama med hodet på rett plass faktisk (utrolig nok), de andre er bitchete dramaqueens som mest av alt minner meg om en eller annen jenteklikk i 7 klasse. Og jeg liker Maria tror jeg. Det virker som de andre jentene føler seg truet av henne.

...Nå er du bare teit

Man trenger da ikke vite ALT før man skaffer seg en nye rase? Man bør vite hva man har lyst til, men man vet uansett ikke hva slags individ man får i hendene og hvordan man må legge opp treningen. Det virker som om noen i denne tråden mener man bør ha meritter i alt mulig før man i det hele tatt tenker på å skaffe seg en brukshund/ny rase?? Når jeg fikk min første BC, Amira, var det fordi jeg ville konkurrere i lydighet og vinne VM... Jeg hadde aldri vært på en LP-konkurranse og ante ikke hva slags øvelser som var i elite, men har hadde tatt bronsemerket med 3 ulike hunder og blitt bitt av basillen. Jeg trodde også BC var nervøse hunder som var redd for folk og at de lett ble veldig stressa... Men jeg fikk hjelp av de med erfaring med rasen til å finne et kull og å plukke ut et individ i kullet. Når jeg fikk hunden var det verdens kjedeligste og roligste. Etter 2 år med kurs og motivasjonstrening fikk jeg henne til å galloppere på innkalling. juhu! 5 år senere vant vi VM. Man lærer så lenge man lever og man ikke være forberedt på alt!

Det "friaste" landet i verda, med mest gjennomført ytringsfridom (bortsett frå for muslimar, men det er vel slik vi likar det), og som i tillegg har klart og tydeleg fokus på alle problemane desse hersens utlendingane skapar, er jo det same landet som produserer flest av desse galningane som skyt sine eigne landsmenn meir eller mindre på måfå. Dette landet er heller ikkje antydning til raudt. Vi snakkar sjølvsagt om USA. Eg kan ikkje med min beste velvilje sjå korleis vi i Noreg har eit samfunnsproblem som skapar slike folk som Andres Behring Breivik, eller at vi har eit massemedia som kneblar alle som ikkje er marxistar. Mogleg eg er mørkeraud og naiv, men slike tankar bommar grovt. Ja, Noreg er relativt raudt politisk sett, og har vore det sidan krigen, men vi er LANGT frå ekstremt raude, og Arbeiderpartiet er på mange område blåare enn både Senterpartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti, så å plukke ut dei som mål for å vere ekstremraude, er heilt på jordet. Dessutan er det ein gong slik at den "raude" måten det har vore tenkt på i Noreg dei siste 60 åra, er noko alle i Noreg nyt godt av i dag. At det finst ein del som ikkje verdset dette, er ikkje til å unngå, men eg håpar ikkje de klarar å øydeleggje for oss andre som likar å ha det godt.