Leaderboard

Klart det er dyrt å bo i byen! Man må jo ha; Hytte, helst både ved sjø og fjell. Det nyeste sportsutstyret hvert år, + påmeldingspenger til Birken. Både på sykkel og ski. Minimum to sydenferier i året for hele familien på 6, minimum 10 dager på hver tur. Helpensjon så klart. 1 1/2 bil pr. førerkort. Maks tre år gamle, ikke noe som er produsert utenfor Tyskland eller Sverige. Merkeklær. Garderoben skiftes ut kontinuerlig, hællemåne- ungene må da også få Canada Goose, ellers blir de mobbet. Flatskjerm i hvert rom, det er bare på badet den kan være mindre enn 40". Engelsk setter. Ferdig trent hos landets beste. Et hus på minimum 60 kvm. pr beboer. Fliser og gulvvarme skal det være. Varmekabler i oppkjørselen. Automatisk oppvarming via tlf. på både hytta ved sjøen og på fjellet. Og varmekabler i oppkjørselen. Minimum to nye tlf. i året, helst noe som slutter på -berry eller -hone. Minst tre trådløse opsjoner til å komme seg på nett med pr. beboer i huset. Abbonement på ferdig utvalgte middagsråvarer med oppskrifter levert på døra fra butikk. Nå har jeg ikke tid til mere. Håper ikke jeg var teit og sånn nå, altså.

Hadde det helt klart mye morsommere med den første enn den andre!

*rødm* i kategorien stygg slurvetegning uten mål og mening gir jeg dere "fredselskende mark i eple-planet" (Det første som datt inn i hodet mitt da jeg leste hva temaet skulle være var "mark"...)

Så bygda er 15 minutters sykkeltur unna Oslo? Da lurer jeg på hva det kvalifiseres som der jeg har vokst opp, nesten oppå fjellet i ei lita, lita bygd i en liten kommune i Nord-Norge, 2 timer unna nærmeste småby (Harstad). Tør ikke tenke på hva husene som er kastet rundt ytterst på Senja blir eller de få husene som er spredt rundt langst kysten lengre nord.

Opprinneleg diskusjon: http://hundesonen.no...73#entry1243873 Nokre meiningar ser eg ikkje vitsen i å diskutere mot. Eg kosar meg heller med å få styrka alle mine fordommar mot byfolk (som no bur i ein mellomting mellom by og land, nemleg 15min sykling frå Oslo sentrum. L O L :rolleyes2: ).

Noen som klarer å se hva jeg har malt?

Mens Sonenbussen snirpet og trillet seg gjennom Russlands "fabelaktig imponerande" (sitat den ekte OlavEmil), skjedde det ting også i moderlandet, Norge. Toril, Argyros og Kaja-T&A satt nemlig klemt sammen inne i en minibuss slæsj flyttebil, med alle tingene til Argyros. Totalt uvitende om Sonen-Budapest-tur, var de på vei hjem til Raksha og den gale naboen hennes. Toril og Argyros skravlet i munnen på hverandre for å fortelle Kaja-T&A hvor fantastisk snill hun var som fikk tak i en minibuss og som gadd å kjøre hele den veien fra det blide sørland, og til dyrehagen på Rena. "..jeg mener det, jeg er evig takknemlSTOPP!" skrek Argyros. Kaja-T&A trampet bremsen nesten gjennom gulvet, og da minibussen stod stille, var det lange, mørke bremsespor i veien bak dem, og lukten av svidd gummi fylte nesene deres. "Hva er det som skjer?!" utbrøt Toril. "Vi holdt på å kjøre på... en liten... Men er ikke det..?" stotret Argyros. "Men snakk da, kvinne!" hveste Kaja-T&A. "Det er... Zima? Og... Aya?!" fikk Argyros frem. Og jaggu, langs kanten av veien, med ryggsekk på ryggen, Norgesflagg i hånden, og bunad, der stod Aya og haiket! Hun gjenkjente de tre sonisene, og hvinte av glede. Hun løp frem til minibussen og klemte inn sine egne eiendeler, før hun skviste seg selv og Zima inn med de tre andre jentene. "HEI!" ropte hun, av pur glede. "Så heldig jeg var som traff dere! Jeg trodde jeg måtte sitte på med noen skikkelige forbrytere, jeg nå, noen som plukker opp jenter langs landeveien. Vel, dette er jo den såkalte Bibelstripa da, så kanskje ikke allikevel, men jeg er uansett glad for å se dere!" kvitret hun. De tre jentene skjønte ingen ting, men smilte spakt, og nikket. Kaja-T&A satte bilen i gir, og putlet videre. "Hvor skal du egentlig?" spurte hun. "Hvor skal jeg??" spurte Aya forundret. "Hvor skal vi, mener dere vel?" Og dermed satte Aya i gang med å oppdatere jentene om Budapest-turen, og hvordan de måtte forte seg til Torp for å ta flyet til Polen. I sann sonenstil var det ikke et tvilsomt sekund i sinnet til jentene, så de satte klampen i bånn, og raste avgårde for å sette av Zima hos hundepasserene sine, og heldigvis kunne de låne plass til å sette fra seg hele flyttelasset til Argyros der også. Dermed var det plass i bilen, og de fikk plukket opp HHC i Porsgrunn, for hun var hjemme på besøk hos foreldrene sine, og på Statoilen ved e18 fant de LivB vandrende rundt da de skulle fylle drivstoff og kjøpe ostepølser, så hun fikk sitte på videre til Torp hun også. I Larvik hentet de en striglet og klar Caroline, i rosa skjørtedress som hun nettopp hadde kjøpt på nettet til naboen (for hun hadde ikke nett selv, påpekte hun), og da var minibussen full. Skravlinga opphørte ikke et sekund! Vel fremme på Torp, møtte den lille gjengen Toya, Kine:), Loke, Marianne&Java, AnetteH, Papillon, SusanneL, pippin, SandyEyeCandy, Marvin og Monica. Alle var kjempeglade for at det dukket opp så mange, og spente på hvem som allerede var i bussen, og litt nervøse for om de faktisk kom til å bli plukket opp i Polen. Da flyet ankom var alle sprudlende og blide, klare til avreise. De ble overrasket da de satte seg ned, og oppdaget at det kun var soniser på flyet! Sant nok hadde jo Kangerlussuaq sendt dem pm, men de forventet ikke et reint sonenfly allikevel! Den vanlige sikkerhetsinstruksjonen var erstattet med kalde, harde fakta om flyet, om piloten (Kangerlussuaq), og hvordan det statistisk sett ikke var mulig å dø i løpet av akkurat denne turen, så det var ikke noe å være redde for. Innen flyet var klart til avgang, hadde flesteparten av sonisene sovnet. Kangerlussuaq gryntet fornøyd, planen hennes om å berolige sonisene var vellykket. Hun tok så på seg pilothatten og pilotbrillene, og førte flyet trygt og behagelig til Poznan, der hun avsluttet turen med "Takk for at dere fløy med Kangerreiser!" Da sonisene gikk av flyet og kom inn i ankomsthallen, ble de møtt av et syn de overhode ikke hadde forventet. Etterhvert som de våknet på flyet, hadde de innledet samtaler om hva de trodde kom til å skje da de landet i Poznan, og de hadde riktignok vært spente på om sonenbussen ville rekke dit tidsnok, men dette var noe de ikke hadde hatt i sine villeste fantasier, engang. Sånn, nå rekker jeg ikke mer, jeg får komme tilbake sterkere en annen gang! Værsågod neste!

Jeg konstaterer at Bygda = 30 min sykkeltur utenfor bykjernen av Oslo. Det er jo et greit utgangspunkt. Jeg skjønner jo også da at "noen" kanskje burde ta seg en tur nord for Sinsenkrysset før man dør...

Jeg har tre eksamen denne uken, så jeg har dessverre ikke hatt så mye tid til å tegne. Men jeg har fiksa noe i full fart! Hahaha!

Vi vil ha det gamle tilbake! *trampe i bakken og gå i tog*

Det er stooor forskjell på hva folk tenker på som landlig og på bygda. Mellom nord og sør er det ekstremt store forskjeller. Noen syns jo det er på bygda en halvtimes tid ut av Oslo så lenge det er åkre og trær der, eller at man bor på et jorde mellom Drammen og Holmestrand. Jeg syns jo hele østlandet er innennfor en god radius, man kan jo komme til mange ulike byer bare på noen times kjøretur. Og det er et godt tilbud! Kjør 3 timer og du er i Sverige og kan storhandle, eller så har du kjørt igjennom 4 større byer. Her kjører man i timesvis og fortsatt er man i skogen nesten. Så kjører man 5 timer tur/retur for å kjøpe hundemat og 7-8 timer tur/retur for å handle større ting for å spare penger. Så det er veldig forskjellig fra hvor man bor. De påstandene Pan har kommet med stemmer overhodet ikke og vitner til liten kunnskap og innsikt i landsbygder, spesiellt utenfor østlandet. Så hvorfor bo slik? vil vel noen tenke. Jeg syns at det burde være ett personlig valg hvor man vil bo, om det så er landlig, og det bør ikke gå ut over lønna til folk syns jeg! Alle kan ikke bo i byen heller. Eller i sørnorge.

Ser at aktiviteten rundt kjøp og salgsannonsen har stupt rett i bakken etter at det nye systemet kom Akkurat nå er det 5 annonser på hundeutstyr, 4 annonser på "annet" og 7 annonser på firma Dette forteller vel at det ikke var noen suksess? Håper på det gamle tilbake

Strømmen, Rælingen eller noe, ja det er skikkelig langt ute på landet Enda bra hun er godt rusta til å flytte til Vinterbro. Matauk som bærhøsting og soppsanking er en dyd av nødvendighet for alle som ikke bor i gangavstand til Oslo City, Jeg ser den

Jeg kjeder meg! Prøver å skrive neste del, okei? Ingen andre som holder på å skrive neste del? Hm? Og sorry hvis jeg stjeler noen ut av bussen nå, jeg tror jeg har ganske god kontroll på de som er der, men jeg har en idè, skjønner dere!

Jeg har helt glemt av hele kjøp salg delen. Er ikke innom der lengere, pga det. Syns det burde ha vært slik det var, og så heller vært strengere med tanke på kommentarer i trådene.

MIn Sienna fikk Certet og dermed er hun NUCH

Kunne det være en ide å opprette et underforum der modder kan opprette tråder på nettbutikker som vi har lyst å si noe om, slik at man kan søke opp erfaringer som brukere har hatt med forskjellige nettbutikker?

Kirow 9 månder

Nå måtte jeg glo lenge og vel på mobilen min, for jeg kunne sverge på at den L'n i Fltte var en i...

Sandra! Det eneste som er billigere på bygda er gamle forfallne hus som det ikke lønner seg å pusse opp for du vil aldri få tilbake investeringen ved salg! Vi bort litt utpå landet, jobber i byen og må bruke både bil og tog (genialt altså, får både bilutgifter og månedskort med høyest takst..) i tillegg må vi ha en bil hver. Videre kan ikke bilene være for skranglete for det er en røff vei til sivilisasjonen og man må jo komme seg på jobb, så det er ikke gamle vrak vi kjører heller. Strømmen er like dyr som i byen, bredbånd etc er faktisk dyrere pga det litt egne løsninger på det. Vi har 3 mil til nærmeste tettsted så økte matpriser i forhold til byen har vi ikke (men bor man nordpå er maten reellt sett dyrere pga økte transportutgifter, vanskeligeretransport pga lagring etc) Når det er sagt, jeg elsker å bo her, vil ikke bytte bort dette med noe i byen!

Noen soniser som har vært i aksjon i dag? Vi skal feire familien i kveld i allefall! Ace sin mamma: cert, cacib BIM = NUCH :w00t: Ace sin halvbror som bor samme sted cert, cacib, bir og BIG! Fiiineste slekta!

Før tittet jeg innom kjøp og salg annonsene med jevne mellomrom. De dukket jo opp sammen med andre tråder da jeg trykket på "view new content", så jeg trykket på dem av nysgjerrighet. Nå har jeg ikke vært der på år og dag, i alle fall på mange måneder. Har helt glemt at det eksisterer. Men det ser mer profesjonelt ut enn før da, hvis det er en trøst.

Ei venninne av meg var på jobbintervju til en stilling i et byggefirma. Hun er byggigeniør med vannkraft som spesialfelt, og har i tillegg en bacheorgrad i bærekraftig utvikling. Dette byggefirmaet lå tilfeldigvis i Brumundal, og de tilbød henne skamløst ca 100.000 kr mindre i årslønn enn hun ville fått andre steder, fordi "det var så lave levekostnader" i området. Dessverre gir ikke Lånekassa lavere rente sjøl om en bor i Brumundal, altså. :rolleyes2: Det hører med til historien at hun ikke tok jobben, men i dag jobber på Hamar til en anstendig lønn.

På bygda har man ikke HM, Rema 1000, Vita osv, men private kjøpmenn, ev Coop. Der er ikke kollektivtrafikk å snakke om. Å joda, parkeringsavgift må man betale mange steder, kommunene er desperate på å fylle opp slunkne kasser... Alt av forbruksvarer ER dyrere, pga frakta. Ting må mange ganger spesialfraktes inn, det er ikke bare å sende det på samme tog som skal innom alle andre steder, ev samme trailer. Det er færre beboere pr m2, ergo lavere skatteinntekter for kommunen.

Det er filmen da. Jeg snakker om boka. For det finnes vel fremdeles folk som leser bøker?

Grattis alle. Vi var der vi og. Første gang på utstilling både for hund og fører. Til tross vettskremt og forvirra fører og en litt berørt hund så fikk vi blå sløyfe! Kjempeglad for det!

Tror jeg kan by 350000,- bare jeg får solgt huset.Den kan bo på gata håper jeg???

IW: Tissemann! Slenger ut noen bilder jeg har på veggen som er malt for en stund siden,men de passer jo inn i temaet Pluss,ingen har sagt at man ikke kan legge ut noe man har laget før

Er ingen oppdrettere i Europa som avler frem bare blue merle aussier. Om fargen er det viktigste, vil jeg be deg være veldig forsiktig... Aussien har flere "issues" som gjør at fargevalg ikke burde være 1. prioritet når man skal kjøpe aussievalp. Man burde tenke på mentalitet og helse før fargen på valpen, og man burde tenke på om oppdretteren avler hunder som kan passe inn i ens hverdag. Aussien er en gjeterhund som tilfeldigvis ser kul ut samtidig, de er avlet for å jobbe på gård og er ofte mye hund. En blå hvilkensomhelst hund kan bli en tikkende bombe, om man ikke vurderer andre ting enn farge før man velger å ta hunden med seg hjem. om aussien http://www.lizpalika.com/rightdog.html http://www.mydogbree...pherd/index.php om å KJØPE en aussie http://www.mydogbree...an-shepherd.php utdrag: Heldigvis er det de færreste oppdretterne av aussie som selger valper basert på valpekjøpernes fargeønsker. Mange vil avfeie folk som har fargeønsker som 1. prioritet som valpekjøpere. Noen kan spørre deg om det er noen spesielle ønsker mtp på farge, men kan ikke love at valpen de mener passer deg har riktig farge. Sakset fra en oppdretters hjemmeside: "Interested puppy buyers, please note: Although we will always keep in mind the color preference of our puppy buyers we DO NOT place our pups in homes based solely on color choice. We evaluate the pups from day 1 and puppies are placed based on a wide variety of things including temperament, natural instinct, and suitability."

Vi var jo i aksjon, da! Super hunden min røyk på blått, champion hannen som var påmeldt fikk rødt, men ikke noe mere. Var rimelig sikker på slett rød med C, så gleden var STOR da hun slo til og fikk absolutt alt. Ny norsk champion, frøkena.

Bussen gynger urovekkende som en reaksjon på det samlede, spontane hoppet som en samlet Sonengjeng gjør når Pinocchionesa løsner med en intens schwuppe-lyd - som lyden av en grand danois som streber seg gjennom tung gjørme og løfter de lange beina opp med schwupp-schwupp-schwupp. Raksha og Margrete holder rundt hverandre og gjemmer øynene bak den andres hår. 2ne er for en gangs skyld målløs. "Lavkarbo!" utbryter Line og Lill, men ingen vet hvorfor. Djervekvinnen utbryter lettet "ingen dobbeltpostbug!", og er takknemlig for at hun kan logge inn på sonen uten å frykte en dullion moderatorplikter å ta seg av. JeanetteH rynker panna, klarer ikke helt å plassere synet hun har foran seg. SFX står tvekroket og råflirer, støttet av Gråtass som har litt mer sjøbein, men ler like hjertelig. Ganzie er ikke mer forvirret enn at hun får tatt en del bilder av alle de ulike ansiktsuttrykkene. Belgerpia har latt hånden med pinnochiomaska falle ned langs kroppen, skakker på hodet og ser nysgjerrig på personen hun har avdekket. I bakgrunnen hopper SoppenCamilla hjertelig og fniser mens hun utbryter "aprilsnarr! Jeg vet vel ingenting om noen russisk mafia!" OlavEmil er den første som faktisk sier noe fornuftig, og snur seg mot sin forhenværende doppelganger, rekker fram høyrehånda, og presenterer seg. "Eg heiter for OlavEmil", sier han med et intens blikk som uten ord tydelig forklarer at jenta hans speilbilde nå er gjort om til ikke har noen annen utvei enn å forklare seg. Jenta rekker ut sin høyre arm mot OlavEmil, smiler lurt og blunker lekent til ham. "KensingtonGateCollies", svarer hun. Med de ordene snapper Lill ut av sin karbotranse, og det er som om hun ser på den nye passasjeren for første gang, før hun hviner begeistret og hiver seg i armene på jenta. Flere andre av sonisene ler lettet, og ønsker KensingtonGateCollies velkommen, mens de lett mobbende og lett påpekende spør om hun ikke har et litt kortere nick de kan bruke for henne. Noen av sonisene henger ikke helt med, de drar ikke kjensel på nicket, og vet ikke helt om dette er et sonenmedlem, eller en Canisblindpassasjer. KensingtonGateCollies er både oppvakt og nøktern, så hun forklarer kjapt hvorfor hun ble med på turen på denne måten. "Jeg har blitt hektet på sonen - jeg har forsøkt å holde meg unna, men jeg må inn for å lese og skrive, og trenger en daglig dose sone. Men det er ikke alltid like lett å bli en del av kjernen og SGT'er", sier hun, smiler, blunker og viser at hun både fleiper og er litt seriøs. "OlavEmil er så populær blant dere - stakkars fyren, dere hiver dere jo over alt testosteron som måtte svinse innom sonen. Men når han har vært borte en stund blir han etterlyst. Så jeg ville bare kjenne litt på hvordan det var å være så ønsket på sonen. Dessuten, jeg har vært i Russland før for å få tatovering, og nå som jeg spiller bass i et rockeband trengte jeg å få mer farge på kroppen. Så da slo jeg to fluer i samme smekk", sier hun enkelt. JeanetteH, som nå har kjent igjen sin nabo fra gamle dager, er i fyr og flamme, og ber om å få se den nye tatoveringen. De vrir og vrenger på kroppene sine for å sammenligne fargene de har fått permanent tegnet på kroppens baksider. Gjengen begynner å samle seg, fordeler seg på setene, og spiser lavkarbolunsjen Line har mikset i tumultene. Alle ser på hverandre for å se om noen tar ansvar for å få gjengen videre på sin ferd, og i det LolaPagola skal til å påpeke at det vel bare er å kjøre videre sørover mot Budapest, hører de ulet igjen. Et langtrukkent, sårt og intenst ul kan høres over skravlingen, som sakte stilner mens alle forsøker å avsløre retningen for lyden. Lyden blir mer og mer intens, men ingen klarer å se noe i den russiske tåken. Brått skvetter hele bussen til - lyden av et bløtt smell i frontruta kvepper flesteparten, og resten skvetter når bussjåføren et halvt sekund etterpå i forfjamselsen ramler og faller over hornet på bussen. Ulet har gitt seg, og bærten forsvinner også etter hvert som bussjåføren får samlet seg. "Hva ****..." mumler flere, uten å røre seg. JeanetteH sukker oppgitt. "Vel, jeg er vant til å legge ut feltsøk, så jeg klarer vel å sjekke hva som fløy inn i frontruta vår også", sier hun og får sjåføren til å låse opp dørene igjen. Siri blir med - feltsøk er tross alt en hatøvelse for Willy, så dette kan hun, dessverre. Jentene blir ikke lenge borte, før de kommer gående inn igjen med en todimensjonell fugl av noe slag. Den dirrer, og de kan høre et svakt ul syde ut fra det de antar ville vært et nebb. Fuglen er farget som regnbuen, samtidig som den framstår som grå og i sort/hvitt. Den glitrer og skinner, samtidig som den virker støvete og skitten. Ingen klarer helt å forstå hva dette er - noe bra, noe dårlig? JeanetteH lukter på den uten å bli klokere, og Siri studerer den - men hun kjenner det igjen som noe av det hun har bygget viltoverganger for noen gang. Det er Djervekvinnen som avslører mysteriet for dem. "Det der er jo en PM", sier hun oppgitt - samtlige ombord i denne bussen har da vel opplevd å motta PM før? Flokken av forvirrede øyne hun møtes med avslører at de ikke tar PM'en like selvfølgelig som hun gjør. Hun sukker oppgitt, før hun forklarer, etter å mumle noen ord om østlendinger. "Det der er hvordan PM'er ser ut når de fjernes ut fra sonen og nettet. Noen har tydeligvis vært veldig ivrig på å nå ut med et budskap og hatt kunnskap om hvordan en får sendt ting i lufta. Så nå har dere fått en PM. Skal ingen lese den?" Jeanette, som fremdeles holder forsiktig i PM'en, vrir og vender på PM'en for å finne noe tekst, men det er ikke før hun tilfeldigvis kommer bort i en vinge hvor det står F5 at en pergamentrull åpenbarer seg ut av det tidliere antatte nebbet. Samtidig stilner den svake ulelyden. Siri tar tak i rullen, åpner den og leser høyt. "Hundesonen!" starter hun. "Jeg fikk en unik mulighet til å sette meg bak spakene, så jeg har fått chartret et fly gjennom mine kontakter. Det har avgang fra TRF (flyplassen på Torp, for de som ikke skjønte det) tirsdag klokken 1700, og ankomst POZ (Poznan, Polen) 2100 lokal tid. Jeg har sendt ut e-tickets til alle aktuelle kandidater, og tar med de fra sonen som ikke fikk være med i deres eksklusive gjeng, men som likevel vil være med på dette eventyret. Jeg drar hjem igjen med en gang for å gå en tur på fjellet med samboeren min og hunden, men jeg kan ikke takke nei til en pilotmulighet". Siri ser på alle sammen, før hun avslutter at det er signert Kangerlussuaq. "Så da bør vi også være i Polen tirsdag kveld", konkluderer JeanetteH. Som om det var en innlært øvelse, snur hele gjengen seg mot sjåførplassen, og utbryter i et livlig kor: "Mot Poznan!" Bussjåføren snur seg mot gjengen, helt uttrykksløs i fjeset - han er tross alt betalt for å være en bussjåfør med godt humør, men noen ting er det vanskelig å ta med godt humør. "Dere vet, det å finne et høl i Polen ville vært mye lettere om vi ikke hadde kvittet oss med GPS'en min", sier han i en behersket og nesten rolig stemme. Likevel vrir han nøkkelen om i tenningen, setter bussen i første gir, og kjører sakte ut av veiskuldra de har okkupert de siste timene. Jentene fniser frydefullt, spent på eventyret som venter dem, mens Olav Emil går kjapt fram til sjåføren for å diskutere veivalg, rute, fartsgrenser og bestikkelser av grensepolitiet de uten tvil vil møte på deres ferd.

Jeg har også flyttet, og derfor fått ny stue! Vi stortrives...

Labb kan være så best i test det bare vil, mine hunder skal aldri få det uansett.

Synes artikkelen er blottet for tanken om at man bør velge hunderaser som man kan imøtegå behovene til,- om det er barn i familien eller ikke. De fleste som kjøper hund kun med utgangspunkt i at barn skal kunne klare å håndtere den (som i holde igjen med makt om nødvendig antar jeg), burde kanskje revurdere hele hundekjøpet? Og å hevde at barn er bedre hundetrenere enn voksne, opplever jeg som et veldig useriøst utsagn. Tenk hvilke konsekvenser det kunne fått dersom folk flest tok hr. Marrings utsagn på alvor. Ett godt poeng har han da; folk bør gjøre god research før de skaffer seg hund.

Selma har jo fått en valp igjen, og jeg føler det er på tide å presentere både denne valpen og den forrige. Jeg har beholdt valpen fra A-kullet og lurer nå på om jeg skal beholde valpen fra B-kullet også. Det kom kun en valp i begge kullene, men det er tydelig at Selma viderebringer sine gode gener. Vi er svært fornøyd med begge valpene! Vi er litt usikre på hvem fedrene er i begge kull, men det er veldig tydelig at det er noen flotte karer! Mer om Selmas kull kan leses her: Link med forklaring A-kullet: Vi har valgt å kalle denne valpen Selmas A-Meeko Raccoon Oppstillingsbilde av Meeko: B-kullet: Denne valpen er feilfarget og vil ikke bli brukt i utstilling. Hun skal hete Selmas B-Ratatouille Rat. Oppstillingsbilde av Rattatulla:

Altså, eg er fint med på tur! Har ikke egen enda (planer om kjøp til sommeren), men kan jo stille med kamera, og kanskje en lånehund?

Jeg syns og det høres ut som fuglelopper, har blitt "vant" med de siden jeg var liten da vi alltid har hatt katt. Jeg kunne ofte dra dem hjem selv også, ettersom jeg alltid var å lekte et eller annet dyr i gresset ovenfor fjæra (hvor måser og alle andre fugler i Lofoten trives veldig godt ) Min erfaring er at stikkene klør lenge, men at loppene dør fort i innemiljø og lever dårlig på menneskeblod ettersom det alltid forsvant ganske fort. Var ikke som om jeg ble "angrepet" av fulgelopper hver natt i 2 uker liksom Nå er det sjeldent jeg får slike stikk, men det skjer, ettersom Emma og My er overalt og drar med seg slike hjem om våren. EDIT: Jeg har også sett fuglelopper, de er pittesmå og svarte - og veldig veldig spretne

Moren din har helt rett - men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være en dårlig ting? Alt hundehåret suges inn i teppet, og der ligger det og er ca usynlig helt til man tar frem støvsugeren og suger ut gørra fra teppet. Man kan vel merke at teppet endrer litt farge akkurat når man støvsuger, kanskje, men til vanlig merker man ingenting annet enn at hybelkaninpopulasjonen later til å være mindre EDIT: vi har sånn "vanlig" teppet (ikke lugg) og det óg suger til seg hundehår. Forskjellen er bare at sånne luggetepper gjør håret usynlig, det gjør ikke teppet vårt...

Ch. Cabaka´s Valiant of Gucci (Dansk født hos kennel Cabaka og Gitte Morell)

Åh så mange flotte stuer! Tør ikke vise frem min jeg, for den ser ikke ut. Kanskje en annen gang.

I England er det ikke vanlig å gå tur med hundene, senest i sommer på utstillilng i kristiansand når vi samlet gjengen for å gå tur så de engelske dommerene (som var med på spesialen for å sjekke ut norske mopser) ut som de hadde falt ned fra månen. "Hæh, går dere TUR?" vi forklarte de at vi pleide gå i en times tid hver dag og hundene løp løs. De ble nærmest sjokkert.

Misforstå meg rett, men jeg føler for å sette ting litt inn i kontekst. Slik jeg kjenner britisk hundehold, er det å gå tur med hunden overhode ikke like vanlig som det er for oss i Norge. Norge er en turnasjon - vi går tur hver søndag i regnet for å finne et sted vi kan snu og gå hjem igjen. I England er det mye mer parkaktivitet enn skogsklatring, forbeholdt dagene med sol og vakkert vær. Et godt eksempel på dette er hvordan det på Crufts de siste årene har blitt demonstrert og senere arrangert konkurranser i en "helt ny hundesport" som basically er å jogge med hunden. Det har vært fokus på utstyr en trenger (riktig løpesko, seler, løpeliner, potefett, whatnots), og det har vært arrangert freaking kurs for å lære britene å jogge med hundene sine. Noen som har sett slike kurs i Norge? Jeg heier ikke England for dette, men vi må likevel se litt kontekst her. En norsk BIS-vinner ville fått mye mer reaksjon for å si dette i Norge, enn denne briten får i England. Det er ikke like absurd for et britisk hundehold som det er for oss.

Det er nok en vampyr!

Jeg kan irritere meg over folk som irriterer seg over dustete bagateller.. Men det går sånn opp og ned etter humøret. Noen dager byr jeg meg overhodet ikke over noen verdens ting.

Kom på en ting til som irriterer meg hver dag på jobb, folk kommer å skal ha hundemat men de husker ikke hvilket for de bruker. Det hender stort sett hver dag, flere ganger for dagen.

Helt fantastisk fint! SÅNN stue skal jeg ha en gang!

Det blir til salgs i år *hint hint*

Her er min stue: Fra gangen: Viktig sofadetalj (denne digre slampen er faktisk fleeceløven, tru det eller ei...): Viktig med middag og snack som matcher sofaen: Hjørne med benk og puter: Bokhylla (til høyre idet man kommer inn): Utsikt: Planter og reiseskatter (og knertmonster på sin faste plass): Til venstre idet man kommer inn:

Mange fine stuer her! Tror dere skal få slippe min Slitt malt tregulv, sofaer som ikke matcher, to forskjellige tapeter på veggene og i det heletatt