Leaderboard

Bussen gynger urovekkende som en reaksjon på det samlede, spontane hoppet som en samlet Sonengjeng gjør når Pinocchionesa løsner med en intens schwuppe-lyd - som lyden av en grand danois som streber seg gjennom tung gjørme og løfter de lange beina opp med schwupp-schwupp-schwupp. Raksha og Margrete holder rundt hverandre og gjemmer øynene bak den andres hår. 2ne er for en gangs skyld målløs. "Lavkarbo!" utbryter Line og Lill, men ingen vet hvorfor. Djervekvinnen utbryter lettet "ingen dobbeltpostbug!", og er takknemlig for at hun kan logge inn på sonen uten å frykte en dullion moderatorplikter å ta seg av. JeanetteH rynker panna, klarer ikke helt å plassere synet hun har foran seg. SFX står tvekroket og råflirer, støttet av Gråtass som har litt mer sjøbein, men ler like hjertelig. Ganzie er ikke mer forvirret enn at hun får tatt en del bilder av alle de ulike ansiktsuttrykkene. Belgerpia har latt hånden med pinnochiomaska falle ned langs kroppen, skakker på hodet og ser nysgjerrig på personen hun har avdekket. I bakgrunnen hopper SoppenCamilla hjertelig og fniser mens hun utbryter "aprilsnarr! Jeg vet vel ingenting om noen russisk mafia!" OlavEmil er den første som faktisk sier noe fornuftig, og snur seg mot sin forhenværende doppelganger, rekker fram høyrehånda, og presenterer seg. "Eg heiter for OlavEmil", sier han med et intens blikk som uten ord tydelig forklarer at jenta hans speilbilde nå er gjort om til ikke har noen annen utvei enn å forklare seg. Jenta rekker ut sin høyre arm mot OlavEmil, smiler lurt og blunker lekent til ham. "KensingtonGateCollies", svarer hun. Med de ordene snapper Lill ut av sin karbotranse, og det er som om hun ser på den nye passasjeren for første gang, før hun hviner begeistret og hiver seg i armene på jenta. Flere andre av sonisene ler lettet, og ønsker KensingtonGateCollies velkommen, mens de lett mobbende og lett påpekende spør om hun ikke har et litt kortere nick de kan bruke for henne. Noen av sonisene henger ikke helt med, de drar ikke kjensel på nicket, og vet ikke helt om dette er et sonenmedlem, eller en Canisblindpassasjer. KensingtonGateCollies er både oppvakt og nøktern, så hun forklarer kjapt hvorfor hun ble med på turen på denne måten. "Jeg har blitt hektet på sonen - jeg har forsøkt å holde meg unna, men jeg må inn for å lese og skrive, og trenger en daglig dose sone. Men det er ikke alltid like lett å bli en del av kjernen og SGT'er", sier hun, smiler, blunker og viser at hun både fleiper og er litt seriøs. "OlavEmil er så populær blant dere - stakkars fyren, dere hiver dere jo over alt testosteron som måtte svinse innom sonen. Men når han har vært borte en stund blir han etterlyst. Så jeg ville bare kjenne litt på hvordan det var å være så ønsket på sonen. Dessuten, jeg har vært i Russland før for å få tatovering, og nå som jeg spiller bass i et rockeband trengte jeg å få mer farge på kroppen. Så da slo jeg to fluer i samme smekk", sier hun enkelt. JeanetteH, som nå har kjent igjen sin nabo fra gamle dager, er i fyr og flamme, og ber om å få se den nye tatoveringen. De vrir og vrenger på kroppene sine for å sammenligne fargene de har fått permanent tegnet på kroppens baksider. Gjengen begynner å samle seg, fordeler seg på setene, og spiser lavkarbolunsjen Line har mikset i tumultene. Alle ser på hverandre for å se om noen tar ansvar for å få gjengen videre på sin ferd, og i det LolaPagola skal til å påpeke at det vel bare er å kjøre videre sørover mot Budapest, hører de ulet igjen. Et langtrukkent, sårt og intenst ul kan høres over skravlingen, som sakte stilner mens alle forsøker å avsløre retningen for lyden. Lyden blir mer og mer intens, men ingen klarer å se noe i den russiske tåken. Brått skvetter hele bussen til - lyden av et bløtt smell i frontruta kvepper flesteparten, og resten skvetter når bussjåføren et halvt sekund etterpå i forfjamselsen ramler og faller over hornet på bussen. Ulet har gitt seg, og bærten forsvinner også etter hvert som bussjåføren får samlet seg. "Hva ****..." mumler flere, uten å røre seg. JeanetteH sukker oppgitt. "Vel, jeg er vant til å legge ut feltsøk, så jeg klarer vel å sjekke hva som fløy inn i frontruta vår også", sier hun og får sjåføren til å låse opp dørene igjen. Siri blir med - feltsøk er tross alt en hatøvelse for Willy, så dette kan hun, dessverre. Jentene blir ikke lenge borte, før de kommer gående inn igjen med en todimensjonell fugl av noe slag. Den dirrer, og de kan høre et svakt ul syde ut fra det de antar ville vært et nebb. Fuglen er farget som regnbuen, samtidig som den framstår som grå og i sort/hvitt. Den glitrer og skinner, samtidig som den virker støvete og skitten. Ingen klarer helt å forstå hva dette er - noe bra, noe dårlig? JeanetteH lukter på den uten å bli klokere, og Siri studerer den - men hun kjenner det igjen som noe av det hun har bygget viltoverganger for noen gang. Det er Djervekvinnen som avslører mysteriet for dem. "Det der er jo en PM", sier hun oppgitt - samtlige ombord i denne bussen har da vel opplevd å motta PM før? Flokken av forvirrede øyne hun møtes med avslører at de ikke tar PM'en like selvfølgelig som hun gjør. Hun sukker oppgitt, før hun forklarer, etter å mumle noen ord om østlendinger. "Det der er hvordan PM'er ser ut når de fjernes ut fra sonen og nettet. Noen har tydeligvis vært veldig ivrig på å nå ut med et budskap og hatt kunnskap om hvordan en får sendt ting i lufta. Så nå har dere fått en PM. Skal ingen lese den?" Jeanette, som fremdeles holder forsiktig i PM'en, vrir og vender på PM'en for å finne noe tekst, men det er ikke før hun tilfeldigvis kommer bort i en vinge hvor det står F5 at en pergamentrull åpenbarer seg ut av det tidliere antatte nebbet. Samtidig stilner den svake ulelyden. Siri tar tak i rullen, åpner den og leser høyt. "Hundesonen!" starter hun. "Jeg fikk en unik mulighet til å sette meg bak spakene, så jeg har fått chartret et fly gjennom mine kontakter. Det har avgang fra TRF (flyplassen på Torp, for de som ikke skjønte det) tirsdag klokken 1700, og ankomst POZ (Poznan, Polen) 2100 lokal tid. Jeg har sendt ut e-tickets til alle aktuelle kandidater, og tar med de fra sonen som ikke fikk være med i deres eksklusive gjeng, men som likevel vil være med på dette eventyret. Jeg drar hjem igjen med en gang for å gå en tur på fjellet med samboeren min og hunden, men jeg kan ikke takke nei til en pilotmulighet". Siri ser på alle sammen, før hun avslutter at det er signert Kangerlussuaq. "Så da bør vi også være i Polen tirsdag kveld", konkluderer JeanetteH. Som om det var en innlært øvelse, snur hele gjengen seg mot sjåførplassen, og utbryter i et livlig kor: "Mot Poznan!" Bussjåføren snur seg mot gjengen, helt uttrykksløs i fjeset - han er tross alt betalt for å være en bussjåfør med godt humør, men noen ting er det vanskelig å ta med godt humør. "Dere vet, det å finne et høl i Polen ville vært mye lettere om vi ikke hadde kvittet oss med GPS'en min", sier han i en behersket og nesten rolig stemme. Likevel vrir han nøkkelen om i tenningen, setter bussen i første gir, og kjører sakte ut av veiskuldra de har okkupert de siste timene. Jentene fniser frydefullt, spent på eventyret som venter dem, mens Olav Emil går kjapt fram til sjåføren for å diskutere veivalg, rute, fartsgrenser og bestikkelser av grensepolitiet de uten tvil vil møte på deres ferd.

Det er et absurd hundehold uansett nasjon, når det forsvares med at det er for å skåne hunden slik at den kan opptre i utstillingsringen...

Neste uke på Golden Goal er det ett innslag hvor Henrik Elvestad prøver seg på agility. Han var med på vintercup i Stovner Hundeklubb den 4.mars. Programmet sendes torsdag 22.03 kl 20:30 på TV2 Zebra og fredag 23.03 kl 23:25 på TV2. Jeg skal ikke røpe alt for mye, men hvis dere så på reklamen for episoden så fikk du med deg at han har visse problemer. Dette er fult forståelig siden det er min hund han løper med ;-) Jeg har ikke sett innslaget men glede-gruer meg!

Nei. For meg hadde ikke det vært greit. Men folk er forskjellige. Jeg jobber i redusert stilling for å få mest mulig samvær med barnet og taper penger hver måned på det. Som aleneforsørger får jeg noe av det dekket opp, men samtidig har jeg en mye mer presset økonomi enn de fleste som er 2. Allikevel er jeg den eneste jeg vet om som har benyttet meg av muligheten for ulønnet permisjon frem til barnet fyller 3. Jeg trodde andre ikke benyttet seg av det fordi de kanskje jobbet litt ulikt og at barnet derfor ikke hadde så lange dager allikevel, men etter å ha pratet med forskjellige folk (jeg pratet jo aldri med folk om barn før, noe så gørrkjedelig liksom *ler*) har jeg innsett at barna faktisk har fulle dager, foreldrene har bare valgt å ikke benytte seg av muligheten fordi det selvfølgelig vil bli et økonomisk tap. Jeg har etterhvert innsett at jeg er sær..Jeg ville aldri noensinne sendt Ask i barnehagen når jeg hadde fri, jeg jobber ekstra hver gang jeg har barnefri for å kunne hente han enda tidligere, helgene jeg har han er hellige og brukes ikke på ting ikke han også vil ha et utbytte av etc.. MEN : jeg har barnefri annenhver helg og 1 dag i uka. Det er ganske mye det faktisk, og det gjør at tiden jeg har han er så utrolig mye mer dyrbar.. Å la andre ta seg av den daglige omsorgen fra han var baby hadde jeg aldri klart.

Men det er noen av oss som er himla flinke til å gå i ring også Dette er jo bare trasig trasig og jeg får helt vondt i meg når jeg vet at det der ikke er den eneste hunden som har det sånn, enten det er pga eiers forfengelighet eller latskap. Jeg kjenner at jeg faktisk blir litt voldelig anlagt når jeg leser om sånt, jeg. Når jeg går ut på tur, så er det vel vitende om at ja, jeg får ekstrajobb når jeg kommer hjem. Det MÅ oftest litt stell til etterpå, det BLIR skitt og sand på gulvet, det er en del av pakka når man skaffer seg hund med pels liksom.

Jeg har også flyttet, og derfor fått ny stue! Vi stortrives...

Vi var jo i aksjon, da! Super hunden min røyk på blått, champion hannen som var påmeldt fikk rødt, men ikke noe mere. Var rimelig sikker på slett rød med C, så gleden var STOR da hun slo til og fikk absolutt alt. Ny norsk champion, frøkena.

Med fare for å høres fordomsfull ut så tror jeg faktisk de fleste med 2 voksne i jobb har mulighet til at den ene reduserer stillingen sin. Man må bare prioritere anderledes. Man trenger ikke det dyreste huset, 2 dyre biler, stor tv etc liksom. Jeg tror det handler mer om hva folk rundt og arbeidsplassen forventer. Jeg har møtt forståelse fra mine ledere ( nå ga jeg de aldri noe valg, jeg gjorde det klart at dette var mine rettigheter og mine prioriteringer ) , men jeg har opplevd mange ganger at andre har reagert.( " det er viktig å ikke la ungen styre livet ditt" , " barn har godt av å være borte fra foreldrene" " du er ikke litt hysterisk da?", " du må jo tenke på deg selv og unne deg selv litt også? "Og jeg har bare 20% redusert stilling liksom. Man har bare denne muligheten i 2 år av barnets liv , for meg var det en selvfølge å gripe den, men folk har forskjellige prioriteringer. Nei, jeg tror ikke de 2 timene kortere Bhg dag Ask har gjør noe vanvittige forskjeller på hvordan han blir som person når han vokser opp, men det sparer oss begge for en stressende hverdag. Vi kan kose oss ute etter Bhg og jobb vi og allikevel ha god tid til å lage middag sammen, spise sammen, vaske opp sammen og leke litt sammen før kveldsmat og leggetid. For meg er det viktigere enn å ha råd til bytur med venner, ny bukse ( har bare en hel som passer, godt jeg har uniform ) frisørtime ( sårt tiltrengt) osv. Det er en tid for alt, tjene penger kan jeg gjøre resten av livet.

Jeg elsket PM'n

Noen soniser som har vært i aksjon i dag? Vi skal feire familien i kveld i allefall! Ace sin mamma: cert, cacib BIM = NUCH :w00t: Ace sin halvbror som bor samme sted cert, cacib, bir og BIG! Fiiineste slekta!

De hadde av en eller annen grunn ikke 38, men bare 38,5. Så de er bittelitt store, men det går seg til De var mye finere enn de hvite jeg hadde (de ble fryktelig stygge og skitne). Samboer har god fargesmak!

...allerede inkludert i gjengen. Så her sto de, to gjenger og to Olav Emil'er. Gjengen skulle uten tvil konsolideres for å reise videre sammen til Budapest, men alle visste at det var strengt forbudt å operere med flere nick, og det var også restriksjoner på å ha for like nick. To Olav Emil'er var helt klart i strid med Hundesonens regelverk, på den ene eller den andre måten. Fra et sete midt i bussen kom et misfornøyd grynt - det var SoppenCamilla, som de hadde plukket opp et sted mellom Finland og Russland, siden hun var tilbake hos sin baltiske lege for rutinekontroll. Hun hadde fått beskjed om å sove ut og la kroppen hvile etter et hasardiøst treningsregime som hadde gått for langt - barbakkridning på hest var rett og slett ikke å anbefale. Og nå ble hun avbrutt i søvnen, uten å skjønne hva tumultene var for noe. Mens Soppen hadde fått stablet seg på beina, var alle sammen kommet seg inn på bussen og hadde slått seg ned i ulike seter. Siri og 2ne stirret skeptisk fra den ene Olav til den andre Emil, og forsøkte å skjønne hva dette var. "Keanue Reeves..." hvisker plutselig SFX hest, og den eneste som hører henne er hennes gode nabo. JeanetteH har sansen for kjekke mannfolk, men hun skjønner med en gang at det ikke er maskulin estetikk som oppsluker naboens hode akkurat nå. Smidig og diskret som en sniper i Kosovo lirker hun seg fram til bussjåføren, og får lukket - og låst - alle dørene. Det er mye mulig de ikke trenger å kjøre idiot og bryte russiske fartsgrenser, men det er et mysterium ombord på denne bussen, og ingen får komme ut før det er oppklart. TonjeM og Margrete stønner når de oppdager hva som har skjedd, for de kunne virkelig, virkelig trenge en røyk akkurat nå. Tulip er handlekraften selv, og får geleidet en OlavEmil til setet tvers over for den andre Olav Emil. Sonenjentene titter på den ene og den andre, fram og tilbake. Hva er dette for noe? Synnøve begynner å snakke om Twilight og parallelle dimensjoner, Ganzie lurer på om det kan være snakk om polyjuice, mens Djervekvinnen forsøker å få tak i Espen for å sjekke om det er noen bugs på Sonen som fører til dobbeltposter som dette. SoppenCamilla har endelig fått i seg litt mat, og er nå klar nok i hodet til å skjønne hva som har skjedd. Hun åpner munnen som for å si noe, men venter litt. Lill ser at hun holder tilbake, og smiler oppmuntrende. "Har du kjøpt noe nytt på eBay?" spør hun og blunker lurt til Soppen for å få henne til å slappe av. Soppen svelger tungt, før hun lukker munnen, åpner munnen, puster tungt som for å sjekke om hun har oksygen nok, nynner svakt på noen vilkårlige toner som for å varme opp stemmebåndene, før hun tar et lite steg bak ut av sirkelen som omkranser Olav Emil 1 og 2. De andre på bussen ser bevegelse i øyekroken, og snur seg mot Soppen, uten å fjerne all oppmerksomhet fra de to mennene ombord, fullstendig sikre i sin mistanke om at dette er to personer de ikke kan stole på akkurat nå. "En av dem må åpenbart være en fake", konstaterer SoppenCamilla matter-of-factly, og trekker pusten for å komme med nye Soppens Visdomsord. "Alle vet at den russiske mafiaen gjør ting som ikke tåler dagens lys, og etter å ha gått til baltisk lege nå i et år vet jeg mer enn jeg liker å vite om mafiaen. Dere aner ikke hva slags talent de har." Soppen virker litt redd, men holder ryggen rak og titter trygt på sine gode sonenvenner. "Har dere sett Politiskolen?" spør hun plutselig. "Ja, for den er det jo bare 14 deler av, så saklig at vi skjønner hva du prater om nå," parerer 2ne, med et lite glimt i øyet. Soppen sukker oppgitt, frustrert over å bli avbrutt, men forsøker å oppklare. "Har dere sett den hvor det er to identiske borgermestere, og de må bruke et knep for å avsløre hvem som er original og hvem som er skurken?" Noen av sonisene er mer oppdatert på sin mer eller mindre flaue Politiskolekunnskap, og nikker gjenkjennende. "Russiske kirurger er i stand til å kopiere fjes og sette de på andre personer", forklarer Soppen. Det blir helt stille på bussen, men Tulip og JeanetteH går nærmere OlavEmil og Olav Emil for å forhindre at de skal flytte seg. "Face/off, gummifjes, jeg vet ikke hvordan de gjør det, men en kan feste andres fjes over sitt eget. Men akkurat som i Politiskolen, er fjeset løst rundt nesa, så ved å dra i nesa kan en finne ut om fjeset sitter fast eller går av..." Tausheten er overdøvende, ikke en gang LolaPagolas undulater har noe å si lenger. "Så...", begynner Raksha, mens hun står litt gjemt bak Margrete, som også forsøker å gjemme seg bak Raksha. "Men herregud", mumler Belgerpia og himler med øynene mot 2ne. De rister begge oppgitt på hodene sine over disse tafatte sonisene som bare går rundt grøten, og strener bort til hver sin Olav og Emil. De griper hver sin nese og begynner å dra. 2ne har fingrene rundt Olav Emil den venstre, og bortsett fra noen nesehår som lugges ut, skjer det ingenting. Mens hos Belgerpia på den høyre mannen skjer det noe, og nesa blir lengre og lengre... En blanding av kvalte skrik, kraftige innpust, høylydte gulp og frustrerte stønn fyller bussen. Jo lengre nesa blir, jo mer høylydt blir uroen i bussen. Alles øyne er rettet mot Pinocchionesa... ** Jeg utfordrer 2ne til å skrive videre, eventuelt Line.

Han er kjempefin De er fine alle mann! Av en eller annen merkelig grunn har jeg falt veldig for hannhund 2 (Treasure Flower) Tror nok ikke hun skal ha problemer med å ta seg av brødrene sine, hehe Enig! Ja, de er ikke små... Jeg sa til JeanetteH - at hun vandt mtp at Talli fødte først, men nå når de ble veid, har jeg vunnet likevel Det varierer veldig. Kullet til BV var nok over 3 kg alle sammen - men de var store da, og har blitt på øvre og over standard i størrelse å vekt som voksne. Vanligvis ligger de på rundt 1,5 - 2kg. Tok noen hodebilde av dem for en stund siden Nå begynner de å bli skummelt søte Tufted Pansy: Treasure Flower: Tulip Augustus: Så lille jenta. Tassel Flower:

Jeg synes det er ille med dem som synes det er helt greit å ha bikkjene på utstilling hele helga uten at de får strekke på beina og se noe annet enn innsiden av en utstillingshall eller bilburet også, jeg...

Hva som er vanlig? Jeg hører folk sverge til én parring, en parring hver dag så lenge hundene vil, parring morgen og kveld en dag, parring morgen og kveld så lenge hundene vil, parring annen hver dag, noen avskyr parring og vil kun inseminere, noen vil ikke parre flere enn tre dager på rad, noen stoler helt og holdent på progesteronprøve, noen stoler kun på hannhunden - også videre. Noen "normal" vil ikke jeg peile ut, i hvert fall. Nå har jeg bare hatt et kull (men to kullforsøk), og da lot vi tispe og hannhund parre så lenge begge var interessert. Det ble fire parringer på fire dager. På den siste parringen var tispa litt mindre villig, så da lot vi det være med det. Jeg vil ikke se tispa gå tom og lure på om jeg kunne gjort mer, så per i dag ville jeg latt de holde på så lenge de vil.

- Skru av lys vi ikke bruker - Skru av ventilasjonsanlegget når det er så varmt at vi uansett lufter mye - Handle varer med god dato når de er på tilbud - BSU - Betale ned lån fort som fy - Alltid ha fast trekk til sparekonto - Egen matkonto så vi har kontroll på utgiftene - V&H i stede for tørrfor - Investere i vaskemaskin, tørketrommel, ol. som bruker mindre strøm - Fryse mat som går ut på dato - Spise rester fra middagen - Div småtteri som blir igjen fra middager og lignende blir gjerne godbiter til trening - Fylle bensin konsekvent på søndager Det er de jeg kommer på i farten.. Hmm, de jeg kom på i farten!

Ch. Cabaka´s Valiant of Gucci (Dansk født hos kennel Cabaka og Gitte Morell)

I mitt hode er det nicket hennes, men når jeg nå sjekker er det jo "bare" Kensington Gate. Hmm... Jaja, noen bloopers er lov på natta. Og takk for skryt folkens, dere er søte og lette å glede

Jeg leser bare det jeg vil lese Etter flere år i barnehage, både i småbarnsavdeling og for større barn er det påfallende hvor mye de minste er i barnehagen. De kommer tidlig, blir hentet sent. Også er det akkurat som det går et lys opp for foreldrene det siste året i barnehagen, at shit, kanskje vi skulle brukt mer tid med barna våre? Hentet et par timer før stengetid i blant? Tatt en fridag? Jeg synes alt er snudd på hodet, jeg høres nok fordomsfull ut nå, men so be it, men jeg synes mange burde revurdert å sette barn på seg selv, for det er tydelig at de ikke har tid til dem uansett. Det er gjerne den bilparken utenfor barnehage og skole, så folk har jo råd til dyre ting, dyre klær til ungene osv. Hva med å bruke de pengene på tid med ungene istedenfor... for barnehagetiden går fort.

Gammelt kamera = dårlig kvalitet på bildene... Lille Troll ble 9 uker i går, og har blitt godt husvarm. Ikkje alle ideene hans er like gode, f eks å leke drakamp med halen til en sovende Ailo... Ellers er han en sjarmerende og trygg liten sak, og veldig sosial. Skal hilse på alle vi treffer Trives godt med å ha en så ukomplisert sak i hus, til tross for flyvende leker og matskåler innimellom Ailo syntes i grunnen ikkje det var en god ide å få valp i hus. De første dagene ble det mye knurring fra han, og mange unnvikelsesmanøvre. Har plutselig fått en eurasier som synes det er helt greitt å ligge i både seng og sofa Er dog litt redd for at det kanskje er HD-en som har utviklet seg litt? Hver gang det har vert endringer har han blitt mer varmesøkende. Heldigvis ser det ut som om de to trives bedre i hverandres selskap nå, og Ailo kan finne på å invitere til lek I dag skal T til tante Trine en tur, mens eg og Ailo tar oss en god skogstur

By request...

Han trår jo ikke ned der kuttet er, så jeghadde ikke holdt ham i ro for det nei. Et stort kutt i en tredepute er noe annet iom at de er vektbærende, da kan man være litt mer forsiktig.. Ellers, smør honning på, det hjelper kuttet å gro fortere

Videoen taler for seg selv, dette har vi øvet på i en mnd! Og i dag, HELT PLUTSELIG, så satt det bare! Vi vil ha masse skryt og misunnelse fra alle kanter!

Mja, nå er jeg litt farget av min hovedoppgave. Men, joda, jeg skriver altså en lengre oppgave denne våren om tilknytning. Tilknytning er, for å forklare det enkelt, et begrep på et emosjonelt bånd mellom barn og omsorgsgiver. I den første levetida vil det i all hovedsak gjelde mor og far, men etterhvert knyttes slike bånd med flere. Man kan klassifisere type tilknytning på flere måter, men det vanligste er fire "stiler"; Trygg - Utrygg/Unnvikende - Utrygg/Ambivalent og Disorganisert. De tre sistnevnte er beklageligvis assosiert med psykiske problemer i varierende grad senere i livet. Det er mange som strekker dette langt og mener at tilknytningsstil tidlig i livet har påvirkning på hvordan en klarer å leve med en partner seinere i livet. Jeg er ikke helt der, men ser ikke bort fra at det er en faktor som kan ha noe si, sammen med dusinvis av andre. Uansett, tilknytningsstil er ikke noe som er der ved fødselen, men det bygges opp gjennom de første leveårene. Trygg kontakt mellom barn og omsorgsgivere er uhyre viktig for psykososial velferd for barnet, men også for foreldrene. Blant annet er dette noe med tilknytning noe som blant annet tas mer og mer inn i barnehagene, og barnehageansatte blir satt veldig godt inn i dette, noe som er en kjempebra utvikling! Fra et faglig ståsted - mja, om et barn utvikler en trygg tilknytning med denne nannyen, og denne er stabil gjennom barndommen, så burde det ikke by på problemer sett fra et tilknytningspsykologisk perspektiv. Fra et emosjonelt ståsted (selv om jeg ikke har barn selv) - absolutt ikke greit for meg. Samtidig så er det verdt å huske på det Simira nevner, ikke alle har mulighet til å være hjemme med barnet uten å havne i store økonomiske problemer, så man bør ikke vifte noen pekefingre. Ikke alle har mulighet til offentlig støtte, eller har et behjelpelig nettverk rundt seg. Men jeg ville ikke gjort det.

Jeg bor jo eh,rett bak Bogstad Camping. Så om Raksha ikke skal sove over her så er det ledig for 2 personer Jeg tror jeg blir kommende og titte for jeg er alene hjemme

Det er vel ikke det at den ikke går tur som er det mest graverende her. (å gå rundt med bikkja i bånd er uansett ikke mye trim for en hund, da er det nyttigere å løpe løs og leke feks) Greia er vel at hunden bor i bur fordi den kan skade seg om den går løs i huset, kun får lufte seg i en hellelagt hage (i det hele tatt har et liv uten aktiviteter) KUN fordi eier vil vinne på utstilling...

Misforstå meg rett, men jeg føler for å sette ting litt inn i kontekst. Slik jeg kjenner britisk hundehold, er det å gå tur med hunden overhode ikke like vanlig som det er for oss i Norge. Norge er en turnasjon - vi går tur hver søndag i regnet for å finne et sted vi kan snu og gå hjem igjen. I England er det mye mer parkaktivitet enn skogsklatring, forbeholdt dagene med sol og vakkert vær. Et godt eksempel på dette er hvordan det på Crufts de siste årene har blitt demonstrert og senere arrangert konkurranser i en "helt ny hundesport" som basically er å jogge med hunden. Det har vært fokus på utstyr en trenger (riktig løpesko, seler, løpeliner, potefett, whatnots), og det har vært arrangert freaking kurs for å lære britene å jogge med hundene sine. Noen som har sett slike kurs i Norge? Jeg heier ikke England for dette, men vi må likevel se litt kontekst her. En norsk BIS-vinner ville fått mye mer reaksjon for å si dette i Norge, enn denne briten får i England. Det er ikke like absurd for et britisk hundehold som det er for oss.

Hahahahaha, du er genial, Stine Det er ikke fantasien det skal stå på liksom *ler*.

Loke, jeg kommer å besøker deg også sniker vi oss med

Hvem vet hva som skjer ...

Den tispa, hun var lekker. Lykke til med kommende valper

Haha. "Noen bud på å få sove på sofaen til Anette?" Litt morsomt at man sender rundt overnattingsplasser

Så fliiiiink

Fliiiiiiiiiiiiiiiiinke :D

Skjønner ikke den der jeg, har aldri hatt tispe som ikke har kunnet jobbe under løpetiden eller under innbildt.. selv lille basenji var upåvirket av løpetid når det kom til trening. Lurer på om mange forventer at tispa skal prestere dårligere under løpetid, og er derfor litt slappere med trening i den tiden, og da blir jo resultatet som man forventer. Strider (gutt med stor G) har også vært upåvirket når nabotispa har løpetid, han hadde et par uker med mild demens for en måneds tid siden (men så er han midt i den andre kjønnsmodingen og ung jypling i verste alder da) men selv det fikset seg ved å kutte treningen brått når han begynte å surre- Da skjerpet han seg og vi har ikke hatt noen demens-tilløp siden. Så hva du velger tror jeg nesten blir hipp som happ!

Jeg har litt omvent inntrykk jeg Jeg kjenner til tisper som sliter en god stund både før og etter løpetid, og er ganske ustabile da. Og mitt inntrykk er at når hannhunden først har blitt voksen så er den ganske stabil av seg. Men nå er jeg en typisk hannhundperson og jeg skal nok aldri ha noe tispe i hus selv Ta loddtrekning Crush!!

Hva vises på resultatlistene i brukssportene?

Puppy Mill, så herlig kennelnavn! Valper er skikkelig søte, så jeg liker at du brukte Puppy i kennelnavnet ditt.

Kanskjekanskje?

Rio skal jo så jeg kommer for å se han i ringen, går utifra at yodel vil stille han selv

Jeg skal selvfølgelig dit med lille Pimmelim, og jeg gleder meg så utrolig mye! Har hatt mareritt om at jeg har kommet for sent og slikt Du kan bo hos meg, Marie!

Keep your friends close, but your enemies closer! Så derfor ville jeg giftet meg med ham.

Fant faren hennes på google når jeg søkte etter han, men husker ikke hva han heter lengre. Har sendt mail og forespurt navnene og bilder igjen, håper det kommer rimelig snart, gøy å ha noe å sammenligne med!

Digger denne her jeg: http://www.youtube.com/watch?v=ckWzLmvlTOE&feature=related

Sannheten om naboens søte lille hund?

Bilde av meg og snuppene på jobb.

Kommer når vi har flyttet, soverommet jeg har nå er forferdelig Men kan legge ut dette da, fra soverommet til Soph