Leaderboard

Første ståbilde - Jäger 4 uker gammel

Farballa. Du har en unghund. Alle tenåringer synes det er gørrkjedelig hjemme, de vil ut og oppdage verden Du har en BC mix, det er en meget smart hund, og en lettstresset hund. Det betyr at den TRENGER å lære noe nytt, den trenger å få utviklet hjernen sin. Lettstresset betyr at den lett kan koke over og få gjenstandsmani, dvs ball, pinne og frisbee som kastes over lang tid. Det du tror tar ut energi tilfører faktisk negativ energi. Du har en golden mix, en sosial blid og sterk hund. De oppsøker gjerne hunder og folk, og blir fort overivrige om de ikke har faste rammer å forholde seg til. Den trenger å få utfoldet seg fysisk, kjenne at kroppen fungerer. Dess mindre den får brukt seg, dess mer sitrer det i kroppen. Du har en unghund, som skriker etter både mentale og fysiske utfordringer. Om du ikke vil gå kurs, helt greitt det, men lån eller kjøp deg en bok om triksing, slik at BC delen får brukt hjernen sin. Du vil ikke at hunden skal trekke for alt her i verden, neivel, så ikke la den trekke deg, men la den få trekke en pulk eller en trestamme eller hva du måtte ha for hånda hjemme i hagen. Lær den div kommandoer. Kjøp en kløv, la den få bære og føle seg nyttig. Lykke til, jeg håper dere finner noe dere alle tre kan trives med

Det er bare å komme, Bananen Og takk igjen for herlige kommentarer! En video av alle barna:

Husk at selskapsponnien også trenger mosjon og kjærlighet. Jeg liker egentlig ikke utrykket "selskapshest". De fortjener jo akkurat like mye som den andre. Ang å hester alene så syns jeg det er dyreplageri, rett og slett. At de klarer seg alene i ny og ned det tviler jeg ikke på, og jeg kjenner alenehester som har det helt greit. Men gud for et trist liv det må være. Om du ikke har råd/tid til to hester så kan du vel stalle den opp et annet sted, evetuelt leie ut utegangsplass/boksplass?

Vi tok med oss Oscar på hundetreff igår. Var ganske mange der og var veldig koselig Ble litt mørke bilder men.

Heisan! Ny her på forumet, søkte egentlig litt rundt etter Thai- ridgeback. Det er vi som hentet den ene Thaien fra Tunge i høst. Var morsomt og se bilde av henne fra før vi fikk henne! At det er en spesiell rase er det ingen tvil om. Mye personlighet og stahet... Hun gjør ingen ting gratis og vill hun ikke gjøre noe så må en prøve og være smartere. Mat er en god motivator, men er hun mett så virker ikke hva som helst heller. Skeptisk mot fremmede. Må gi henne noen møter med nye bekjentskaper så blir hun fortrolig, men kan ta alt fra to tre møter, til mange. Alt etter kjemi med den som hun hilser på. Hun heter forresten Mali. Nok prat, her kommer noen bilder: Litt posering her, kun noen dager etter vi hentet henne: En fin høstdag: Ridge: På stranda Så kom vintern! Hilsen Stig Og Aoo

Du lagde en rasetråd som gikk fra afghansk mynde til papillon på rekordtid, og etter veldig kort tid satt du der med en papillon-valp. Jeg skjønner at overgangen er stor, men du skylder faktisk Leja å gi henne litt tid. Det er ikke hennes feil at hun ikke er helt sånn som du så for deg, hun kan jo ikke bidra med mer enn hun gjør. At du reagerer på størrelsen synes jeg også er litt merkelig, for du ønska deg jo (plutselig) en liten hund, og de blir liksom ikke så mye mindre, hehe. Gi dere tid, ikke stress, lek sammen, se på henne, lukt på henne, ha henne med deg overalt, og så er jeg sikker på at dere vokser sammen og blir et superteam. Aiko ville knapt ha kontakt med meg det første året jeg hadde henne, men jeg elska henne betingelsesløst likevel mellom alle de grå håra, for jeg visste jo hva slags hund jeg hadde valgt. Nå er vi et superteam med gjensidig klissete følelser for hverande.

Jeg drar på meg varmedressen, samelua og vottene mine og lar bikkja kose seg gløgg ihjel med trynet langt ned i snøen og med raptuser herfra og til månen. Han elsker snø og kulde, og jeg elsker å se på hvor glad han blir. Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

Edit: Jeg har svart i blått edit 2: helsesertifikatet for å reise med hund fra fra 3. land: http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00015/Veterinary_Certifica_15871a.pdf

Vita utenfor leilighetsdøren Skogen rett uten for døren vår Noen bilder fra tur en kveld:

Ja, der har vi det med å vite forskjell på hundeaggresjon og menneskeaggresjon. Selv om hunden ikke liker andre hunder, kan den ha en utrolig tålmodighet med mennesker. Snakker av egen erfaring her. Det jeg ikke helt forstår (det er sikkert noe galt med hodet mitt) er at hunder med såpass lite menneskeaggresjon blir forbudt, mens andre, større hunder med større menneskeaggresjon, som kan gjøre større skadet på mennesker, er de som blir igjen. Hvorfor? kanskje vi skal avle bullehunder KUN til bruks, slik at de som er igjen av bullehunder i Norge blir "fredet" fordi de gjør såpass nytte for seg i samfunnet? Kunne dette reddet dem? Hunder som har blitt avlet fram for å vokte, for å jage inntrengere, for å vise en truende adferd mot mennesker, er jo disse som ikke blir touchet. Fordi de gjør nytte for seg i samfunnet? Hva med de valpene fra slike linjer, som ikke blir brukt i "yrket" sitt? Vil ikke disse opptre som tikkende bomber? Jeg ville heller foretrukket en hund som ikke liker andre hunder fremfor en hund som ikke liker andre mennesker.

Je er innfødt og innbodd østlending,sier je,itte,hælj,mjølk,ælj og skau. Oppvokst med hønnkuer og kønn,vi har gjenne att døra og eter gjenne sprettkønn.Prater je til deG så svarar du meG..Mæ å dæ er nesbu,deG og meG er Eidsvolling vi gleder oss tel hælja rett som det Er

Veldig fine jenter og jeg er helt sikker på at du er et forbilde for mange shibaeiere. Og hundeeiere generelt!

Jeg synes hun ser mye rundere ut rundt ribbene nå jeg, enn på 1 ukesbildet . Kanskje det er DER hun gjemmer dem???

Litt mere spam av zoier med kamerater: Walter og sloughi Bahij : Saluki Astero : : LC europamester 2008 Azaar : En haug med hanner,helt fredlig :

Prøøøv å brøle til min hund, a! Dere tror kanskje jeg er sjenert og forsiktig, men da skal jeg love dere at tøffe-Ia kommer frem!

Jeg er enig i at den korte manen er typisk for fjordhesten, men denne ser da vel fremdeles ut som en fjording.

Hahaha, jeg tenker at du må få låne vogna mi, jeg, så kan Blaze trekke den og Talli sitte oppi når hun blir sliten borte ved postkassene eller så.

Meeen eh... ett eneste bilde er jo ikke nok for å konstatere om de virkelig er søte da! Mer mer mer

Belle kom til oss rett før jul da oppdretter satt igjen med 6 søte små etter sitt forrige kull. Vi fikk henne oppover her for å hjelpe til med sosialisering og miljøtrening. Hun er nå 5 1/2 måned og har samme mor som Era.

*Ler* Stemmer. Kanskje like greit å la være

Eg trudde at alle hunde folk viste at dei ikkje skal fysisk straffa fremmede hunder eg, Ein hund burde vel ikkje gå rundt å tru at alle fremmede mennesker er farlige og straffer han

Jo sloughi guttaboyz er Moghrebi sine. Saluki og Hjortehund tilhører to andre

Ja det samme gjelder jo greyhounds. De er MYE flottere i virkeligheten enn på bilder. Mye finere. For å overbevise samboer måtte jeg vise han mange ulike videoer fra youtube før han sa ja (ja og itillegg til å ta han med på besøk av noen på orntlig)

RC energy 4300 er et knallbra fôr med relativt høyt energinivå, uten at det er enormt med proteiner (slik som E4800, som kun skal gi etter ekstrem aktivitet). Du kan fint gi det uten glidende overgang.

Peneste og flinkeste jentene det

Fy søren så lekker hun er!!

Jeg har trent mye med Mio og Ice! Plenty med energi i de to der jah! Puuh

Så flinke der er å trene! Og selv om Aiko noen ganger finner på å gjøre andre ting i LP-ringen, så er det ingen tvil om at hun er helt skjønn når hun ført vill være med på treningen

Ta med deg en stol, bur til valpen, vannskål og vann, godbiter, utstillingsbånd, vaksinekort, stamtavle, sikkerhetsnål til å feste nummerlappen din.. Ja, det var det jeg kom på i farta

Fine bilder, skulle onske vi hadde like mye sno her ... og jeg maa bare kommenter, for jeg synes ogsaa at Denali er et veldig fint navn. Viste jeg hadde hort det for, men saa kom jeg paa at Denali er jo ogsaa navnet for "toppmodellene" av GMC sine trucks og SUVs

At ulven vi forvalter i skandinavia er Russisk ulv, er det vel ingen som strides om. Det er hvordan den har havnet her som er omstridt. Utad vil man ha det til at hvert eneste individ har ruslet inn via Finnland. Noe som stider grundig med all logikk, slik som stammen eksploderer i dag.... Russisk ulv er uansett så langt unna utryddnigstruet som mulig er. Tvert i mot sliter de med dritten der den kommer fra også.

Må bare signere den. Det å veksle mellom sele og halsbånd er en god ide, for du skaper en "av- og- på- knapp" for treninga. Hunden kan trekke og bruke kroppen sin. Med det riktige utstyret unngår du skader på hunden og deg selv (f. eks. trekksele og kjørestrikk). Når du kobler over i sela kan han trekke, når du kobler i halsbåndet, dette er bare kortvarig i begynnelsen, og han kan forvente seg noe kult. Enten det er en pinne eller en karbonadebit. Jeg ville begynt med dette i nærheten av hjemmet, for deretter å øke avstanden til "de ukjente luktene". Når han har fått jobbet seg til et par karbonadebiter (for eks.) kobler du ham over i sela og lar ham tulle og dra litt. Det er jo en tenåring, med hodet og nesa over alt, da er det viktig at du er kul og at du kan tilby noe han ikke finner på bakken eller i busken! Etter en liten stund, kobler du over i halsbåndet igjen og da kan han bare GLEDE seg til karbonadebitene som venter. Det eneste han trenger å gjøre er å se på deg, liksom! Så kul er du! Halsbånd slakt: nammenamm, halsbånd stramt: vi går ikke fremover. Heldigvis er det mest sannlynligvis bare en fase at han ikke hører etter, men dersom du legger korrigeringa LITT på hylla: Ros ham når han gjør noe du liker, gi deg med treninga mens dere har det gøy (for å gi ham mersmak uten dårlige assosiasjoner) gi ham en pause der han får trekke, og fokuser på hva du vil ha istedenfor hva du ikke vil ha. Det er desverre altfor mange ting vi ikke liker, men svært enkelt det vi ønsker: Å gå pent. Vet det er frustrerende, vi er akkurat i samme situasjon som deg. Vi har vært igjennom det før og vet det finnes et lys i andre enden av den lange, dystre tunnelen. Vi fokuserer, så godt vi kan, på å være positive. Vi ønsker å holde en positiv "tone" på turen, da blir det bedre for alle parter. Smør deg med tålmodighet. Du må for all del bruke en sånn anti- trekksele, men husk å rose når du oppnår ønskelig adferd fra hunden Ble sikkert langt og rotete

VAKKER!! Åh, SÅ enig! Nydelig er det!

og som med elgen så sier jeg da hælg sånn passe bredt bokmål med masse a-endinger på meg. Som hælga, kjærka, skæven (skogen). På tross av 6 år i Bergen så heter det fortsatt boka, senga, boksa osv ikke noe -en endinger edit: har selvsagt noen -en endinger, men veldig mye -a

Takk Navnet har vi fått høre er noe for seg selv, hehe. Vet av en politihund som heter det samme da

Er så artig at det er så mange likheter til tross for relativt store avstander syns jeg Av posten din kom jeg også på at jeg sier hælj heller enn helg (sånn, for slutten av uka) "Grunn"dialekta mi er vel egentlig mest skikkelig bredt bokmål, men den har nå sin sjarm syns jeg ;D

For meg er treningen fram til prøva trening for meg, og ikke så mye for bikkja. Den skjønner tegning raskt er min erfaring, men det å trene meg til å skjønne tegnene som bikkja sender, og for meg å stole på den, tar lengre tid. Hunder jobber forskjellig, og det som stemmer på ei bikkje, stemmer nødvendigvis ikke for en annen. Som det skrives flere ganger her, er det etter godkjenninga arbeidet starter. Det er noe helt annet å stå på et reelt ettersøk, gjerne litt nerver og adrenalin som slår til på starten. Samtidig har jeg opplevd at hunden blir mye tydeligere når det blir ekte. Han vet hva han skal når han får på seg sele og line, og er ekstremt fokusert på oppgaven han skal gjøre. Håper på å få to nye ettersøkshunder i hus i løpet av året

Nei, det er ikke noe "fjæring" i det og dersom du ringer dem så kan de sikkert lange håndtaket så langt du vil ha det Da jeg bodde på gården så var Chicka alltid løs, men skulle vi feks ned på veien (grusvei) eller andre steder jeg kunne ha behov for å koble hun opp så hadde jeg med meg et håndtak som jeg bare festet i bukselinningen når jeg ikke brukte det

Takk for alle herlige kommentarer, og fler bilder skal bli! Kaaanskje kommer det to.m en video snart!

Det har med erfaring å gjøre - her er det helt andre utfordringer som kommer for hunden og som kun kan læres gjennom erfaring. Å bruke for lang tid... hvordan kan man definere det? Et ettersøk kan ta 5 minutter. Eller det kan gå over flere dager. Det kan være snaue 15 meter langt eller mangfoldige kilometer. Det går ikke an å sammenligne blodspor mot "the real thing". Når det gjelder ettersøk så er oppklaringsprosenten 50 %. Det vil si at det er slett ikke alltid at man finner dyret uansett hvor dyktig ekvipasjen er. En trefoting kan løpe fryktelig langt og er ofte umulig å komme innpå til skudd. Det har også noe med å bli brukt - som fersking med lappen i hånda så er det viktig at du kommer deg ut i trafikken og får kjørt deg bokstavelig talt. Går det et år fra du tar lappen til du sitter bak rattet så tar det tid før du er trygg og har rutinen i ryggen. Slik er det også på ettersøk - det er ikke slik at oppdragene står i kø. Dersom du ikke er med i en ettersøksring, har avtale med jegere eller kommune så kan det være umulig å slippe til. Å gå blodspor for seg selv hjelper jo litt - men det er og blir en kunstig situasjon og hunden og du får ikke den nødvendige erfaring. Det ER krevende å gå ettersøk. Du bør ha jegerprøve og eget våpen med deg og ha gode skyteferdigheter. Det er ofte du som må avlive dyret som du ser hinke avgårde - eller du må vurdere om dyret er friskt nok til å la være å skyte. Ettersøk går minst like mye på deg som fører - du skal være rene "CSI" på skuddstedet og kunne vurdere hvordan skaden er og hvor dyret mest naturlig har gjemt seg. DET er det aller mest utfordrende. Derfor mener jeg at overlat ettersøksarbeid til de som har genuin interesse for dette og ikke minst kunnskaper om både vilt og jakt og skyting. Det finnes ikke det minste morsomt å stå over ei rådyrgeit som ligger og ser på deg med digre øyne og som desperat prøver å komme seg unna. Men som ikke kan det fordi ryggen er brukket. Du må skyte henne i bakhodet fra noen meters avstand og hva gjør du med killingen hennes? Avliver du den også? Tenk over disse tingene før dere godkjenner hunden - det er ikke bare å gå et spor men man stoler på at dere vil kunne ordne opp enten det er en uheldig skytter eller bilist det er snakk om.

LC Terkel : Borzoiører er kule : Ataham og Tishzkovas Ilija :

Nå begynner de å bli søte nå! De har begynt å spise fast føde, de leker, vandrer, JODLER, og er bare søøøte (og vakre!)

Noen går opp til blod- og fersksporprøven uten trening - og klarer det. Men det beror ikke på at bikkja og du er supergode på ettersøk.... dere har hatt flaks og gunstige forhold og hatt en ellers god dag Man må ikke innbille seg at man er ferdigutdanna Ettersøk kontra prøvene har overhodet ingenting med hverandre å gjøre. Jeg synes man skal tenke seg om før man velger å ettersøksgodkjenne hunden sin. Blodspor kan du konkurrere i til du bli blå i ansiktet og det er en supermorsom aktivitet for både deg og hunden. Fersksporprøven bør derimot være forbeholdt de som skal bruke hunden til reelle ettersøk - enten de jakter sjølv eller står på kommunens fallviltliste. Har man fått godkjenning så er det nå jobben begynner. Det går flere år med praktiske ettersøk på baken før man kan begynne å si at man er gode. Det stiller uhorvelig store krav til deg som fører å kunne lese hva det skadde dyret har gjort - hvor skaden er og hva slags ettersøk dere vil gå. Det er ingen lek - du må drepe et dyr med en knekt bakfot kanskje. Er du beredt til det? Som dommer har jeg en og annen gangen hatt kandidater som kun skal ha hunden ettersøksgodkjent fordi det er et veddemål, fordi de bare vil eller bare gjør det uten mål og mening. Det provoserer meg litt skal jeg innrømme. Å dømme en fersksporprøve tar gjerne flere timer og det er en del ting som skal være på plass før ekvipasjen starter (man skal finne hjorten først og da må man opp i otta, man tilbakelegger flere km i "ettersøket" i til dels krevende terreng og man legger sjela si i å kunne vurdere om denne ekvipasjen er gode nok til å begynne å jobbe med ettersøk etterpå). Så når folk vil ha fersksporprøve bare fordi de vil og ikke har tenkt å ofre ettersøk en tanke etterpå - da er jeg faktisk fristet til å si at du får finne deg en annen dommer. Så streng er jeg. Jeg har holdt på med jakt og ettersøk i snart 18 år nå og har flere hundre skarpe oppdrag bak meg. Jeg er langt fra utlært og oppdager stadig nye ting i dette arbeidet. Min nåværende hund Amigo ble godkjent som 1-åring, men begynte ikke å bli brukbar før etter flere år. Nå er han nærmere 7 år og er en stabil og dyktig ettersøkshund med maaaange ettersøk og ikke minst regelmessig sportrening året rundt bak seg.

Selen er bestilt fra x-items, du kan evt sende henne en Mail på bullhalsband@hotmail.com. Har blitt fortalt at de er nesten like de fra Hardcoreharness, så går jo an å kikke der også. Skal få tatt bilder av henne i trekk en dag. Og det er selvfølgelig lov å møtes for en tur og så kan Kuma få prøve den også!

Turbo fikk halsbånd herifra til jul i år og jeg er superfornöyd med det. Han er ikke så glad i å gå med halsbånd, men stikker hodet inn i det her med en gang jeg tar det fram Det er i lär så var litt stivt i begynnelsen, men har gått seg til nå og blir bare mykere med bruk. To ting som jeg liker godt med halsbåndet. Det har firkanta "ring" som halvstrup delen glir på, noe som jeg synes at gjör at det utvider seg lettere (glir lettere tilbake til å bli stort igjen) og at det er regulerbart i störrelsen sånn at man kan ta det ut eller inn sånn at det passer bedre til din hund (OK nok reklame ;P) Sånn ble det iallefall:

Maria , utstillingsreglene tilsier 4 mnd (og såklart at vaksine er i orden). Så rent teknisk KAN hun jo være med, antar jeg. Men du må selv se an hvor stor glede hun har av det. En kald, kanskje trang hall, lett å møte bråkete hunder eller evt. få mye "sitte på armentid", osv. Hvor trygg hun er på nye situasjoner er såklart det aller viktigste å tenke på. Når det er sagt - jeg hadde med Moxy på NKK Trondheim i 2010, og hun var vel da 10-11 uker, tror jeg. Veldig moro med en SÅ søt valp - SÅ liten og tøffere i trynet enn vemsomhelst hun møtte på sin vei. Men det var utendørs utstilling, da.. Bedre plass, flott varmt vær og en litt annen "setting" enn Bø midtvinters... Susanne

Kosegøyene Rio og Molly

Og her kan dere får høre litt prating og