Leaderboard

Nå har Leja vært her i noen timer, og det er jo selvsagt bare kos og gøy. Ingen uhell inne, men tisser og det som må til med en gang vi slipper henne ut. Hun er en tøff, uredd jente som sier fra når hun ikke vil eller om hun vil noe. Halen går som en hjulvisp! Det virker som at det går greit å skilles fra mamma og oppdretter enn så lenge, så det håper vi også det gjør utover kvelden/natten. Hun er liiiten, men som sagt tøff Skal prøve å få tatt litt bilder i kveld. Nå ligger hun og sover i reiseburet (uten dør! ) og er ganske så sliten etter mye leking. Dette blir kos, altså. Foreløpig er hun perfekt

Og der ser vi Pan med staffen komme jumpende over hagegjerdet til familien Olsen, nappe rakettene ut av henda på den forfjamsa pappaen i huset, jumpe over gjerdet igjen, mens han brøler: "Hevletes iddioter. Dere ser jo fæen ikke rakettene nå i dagslyset engang. Er det nødvendig å skremme lille staffenurket og gjøre seg til kriminell for dette. Det er FORBUDT, for fææn!" :angry:

Slutt tvert med frislipp med andre hunder hvis det er det du driver med. En hund har ikke noe som helst behov for å leke med vilt fremmede hunder.

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter litt forsiktig, så vi ikke skremmer henne bort igjen?

Jeg har hele 10 fugler, hatt fugler siden jeg var rundt 10 år,. Så blir snart 22 år jeg har hatt fugler i hus og kunne ikke levd uten. Er herlige vesner, smarte lettlærte og morsomme. Selvsagt en del vasking og støvsuging , men det er så verd det syns jeg Utenom hundene så opptar de store deler av dagen min. Jeg klikkertrener dem, lager mat, vasker bur og alt ellers som følger med og koser meg med det De er sjelden i bur, de har et eget rom på rundt 15 kvadrat de har som lekerom, henger tau osv i taket, men er en voliere der inne osv da. De har og et 5 meter langt utevoliiere som de storkoser seg i om sommeren. Her er da mine bevingede venner Rio .blågul ara og Molly,mørkerød ara De to små i gjengen, barraband parakittene Kiwi og Litchi Tarzan, edelpapegøye Goffin's kakaduene Hugo og Polly Grå jako gutta mine : Figo Alex og Gustav

Kanskje det ville vært en idè å sterilisere tispen etter dette kullet, siden hun har fått anledning til å pare seg to ganger allerede? Klart alle hunder er like verdifulle, men jeg tror ikke helt du forstår hvor vanskelig det er å få solgt valper, og hvor utrolig mange hunder som ligger til omplassering. Du kan risikere å sitte igjen med 5 hannhunder på 4 mnd, og det er mye arbeid og ansvar. Men lykke til iallefall, håper det går bra med tispen og valpene :-)

Ta ett søk på positivt stress, her har du noe av det jeg fant: "Positive Stress is also called Eustress. This excitement is felt by people when they are confronted by a demanding situation, which they think they can handle. This fills them with thrill and excitement. Like runners on the track, taking a ride on the roller coaster, taking up a challenging project at workplace. Positive Stress gives you the energy to throw yourself into something where you want to make some contribution. Approaching exams enhance a student's concentration and learning capability. Positive Stress is essential for bringing zest to the life. Life without any kind of stress will be very distressing indeed - verging on boredom. When you are bored you crave for stress, you feel a kind of lifelessness. Not a very happy prospect for anybody. Positive stress makes life worthwhile. A very interesting question is - Will you do anything if you don't feel any kind of stress? It is very doubtful. Seeing man's proneness to inertia, in the absence of any stress, the man will be a dead body!"

Er det så farlig da, å gi litt pannekaker og vafler som belønning? Syns folk er litt hysteriske i blant - tenker dere like mye på hva dere stapper i dere selv som hva dere gir hunden? Jeg bruker mye forskjellig som godbiter - i hovedsak Frolic og pølser, men også for eksempel ost, pannekaker, kjøttboller, karbonader, kokt makaroni også videre. Ingenting av dette er innmari sunt i seg selv (verken for hunder eller mennesker), men det blir jo ikke noen store mengder av noe av dette når jeg bruker det som godbiter i ny og ne, og dessuten varierer mellom de ulike typene godbiter, slik at det ikke blir noen overdrevne mengder av noe av det. Det er fremdeles tørrfôr og V&H som dominerer Tinkas kosthold, uansett hvor mye Frolic, pølser eller pannekaker hun får på lydighetsbanen.

Nei, nemlig . Ja, jeg tenker også sånn. Nå skal jeg ikke si hva jeg mener om Astrid Indrebøs holdning til HD, men for å si det sånn - det er ikke alle som er enige med hennes holdning til dette heller (selv om jeg er enig i at man ikke skal LETE etter noe som ikke nødvendigvis er et problem - men nå VET vi jo at også mange hunder virkelig har problemer med HD'en sin, enten de er av liten eller stor rase, så jeg synes det blir litt strutsementalitet å avfeie det også).

Sorry mac, du har en rase som er disponert for samkjønnsaggressivitet i langt større grad enn mange andre raser. Å forvente at en staff skal funke som en frislipphund blir litt vel optimistisk. Dette bør oppdretteren din ha fortalt deg i tydelige ordelag da du kjøpte hunden, i tillegg til at du selv burde funnet det ut på forhånd. Det begynner som regel noe senere, men det varierer veldig fra hund til hund. Slutt rett og slett med frislipp og gå heller tur med hundene i bånd sammen, det er langt bedre for både hunder og eiere. På raseforumene (eksempelvis sbtforum.no ) kan man lese mange innlegg om denne problemstillingen. Det er rett og slett ikke å forvente at dette funker.

Unnskyld meg, men nå må du gi deg, altså. (Eller samboeren og familien, rettere sagt). Skal naturen ordne opp så innmari at det er helt greit om tispa dauer av komplikasjoner også, da eller? Og poenget er at dere jo ikke vil vite om ting er som de skal, når dere har så liten kjennskap til denne prosessen som du forteller at dere har. Du MÅ ta kontakt med veterinær, og ikke vær gnukk med penger om ting må sjekkes ut. Jeg anser meg sjøl for å være et fornuftig og opplyst menneske, og over snittet engasjert som hundeeier, men jeg ville aldri drømme om å sette i gang med et kull nå, fordi jeg ikke føler meg kompetent... Du har fått mange gode tips her nå, lykke til.

Her ville Abortsprøyte vært det beste alternativet, det florerer desverre av blandingsvalper ute nå :/ Kan blir vanskelig å få solgt valper! Samtidig kan drektighet og fødtsel være veldig krevende for tispa, dere kan også risikere å miste tispa. Så derfor bør man heller velge abortsprøyte i stede for å ta sjansen på at alt går bra... Har dere forsikring? Tilfelle det blir komplikasjoner? Keisersnitt e.l? Det kan fort bli mange mange tusen... Les rundt på nettet, kjøp bok om emnet, kontakt et par oppdrettere for råd. Dere må vell lage valpekasse om dere ikke har gjort dette allerede? Og jeg ville allerede kontaktet veterinær, det er en grunn til at alle seriøse oppdrettere er inne til veterinær med sin drektige tispe for å sjekke at alt er slik det skal Men kontakt veterinær, få en sjekk på tispa og sørg for at dere har denne veterinæren i bakhånd OM det blir klomplikasjoner... Viktig å ha veterinær om det trengs! Her kan dere lese litt om det å lage valpekasse: http://www.hunden.no/artikkel.html?news.nid=5432 Nederst på den samme siden er det MANGE relaterte artikler, der står det om "normal valpefødtsel", "Forberedelser før fødsel", "Den nyfødte valpen", "Den første uka er den mest kritiske", "Tispa skal ha mat på senga", "Oppblokking = ventetid", "Morsmelkerstatning til nyfødte valper", "doble fødtselsvekta si og ormekur i uke 2". NÅ har jeg linket til deg her Til alle artiklene. Jeg syns hunden.no har mange gode artikler om forskjellige emner Nederst på siden finner du resten av valpetiden også fra 2-8 uker"

Han er 9 uker, og i et helt nytt hjem med helt nye folk. Selvsagt vil han ikke bli etterlatt helt alene. Det gjelder nok for alle raser, tenker jeg. Det går bedre med tiden når de blir sikker på sitt nye sted.

På tiden med litt nye bilder her! Mayah er nå blitt 6 mnd (i dag ) og er en virkelig herlig hund! Foreløpig er hun drømmehunden, og lever opp til alle forventninger. Hun elsker alt og alle, og er et skikkelig sjarmtroll! I dag var vi på skogtur uten Elwira som har skada foten sin. Vi koste oss likevel ute i flere timer. Det var tett tåke og veldig fuktig, men fikk tatt noen bilder likevel. Ulven min: Hadde det ikke vært for den ene foten hadde dette vært en fin oppstilling Pysa er ikke så glad i vann, så hun tar skikkelige byks over elver og bekker

Være mer aktiv. Ikke trene, men gå lange turer i skogen med hundene. Drikke mer. Lese mer. Ikke sove lenge hver dag, selv om jeg ikke har skole før sent. Tenke mer på andre og mindre på meg selv. Spare penger og være økonomisk. Trene masse hund. Bli en sonis Godt nytt år alle sammen

Dette er et bilde av vomma som bla er i VOH. Den har IKKE planterester i seg, det lille som er der skylles bort før det males. Vomma er det første av fire kammer i drøvtyggerens mage, her skilles ut rask som ikke skal fordøyes (kuer som eter metall feks får en magnet innsatt i vomma) og og hit kommer maten en siste gang etter en tur i alle kamrene for å få ut siste næringsrest. Vom er meget fettrikt, og har god proteinverdi. Vasket og bleket vom regnes som en delikatesse i mange kulturer.

Det siste bildet her skulle søren meg vært sensurert! At det i det hele tatt går an! Masse tjukkeminigrisbebiser!

Anbefales ikke å sette abortsprøyte etter dag 45, selv om det er lovlig. Hvis hunden er på dag 58 nå, vil ikke en abortsprøyte være spesielt heldig for tispa. Jeg synes heller ikke noe om å "lage" blandingsvalper uten mål og mening, når det allerede florerer av blandingshunder på finn, men gjort er gjort, og for TS sin del er det viktigste nå og sørge for at mor og barn får det bra, og at valpene får gode hjem.

Først og fremst bør tispa spise et valpefor beregnet for små/mellomstore raser (uansett om hun selv evt. er av stor rase) under siste tredjedelen av drektigheten og under laktasjonen. Gjør klar valpekasse i god tid, og la tispa vende seg til den. Kassen skal være så stor at tispa kan snu seg, skifte stilling og bevege seg fritt uten å skade valpene. Lister sørger for at tispa ikke klemmer valpene inn i sidene på kassa. Sidene skal være så høye at valpene ikke kommer over, og lav nok til at tispa ikke trenger å hoppe for å komme inn Valperommet skal være lunt og trekkfritt, med mulighet til å regulere varmen. Ha termometer, rikelig med avispapir, tepper og rene håndklær tilgjengelig. Druesukker og kalk bør være tilgjengelig tilfelle energi og stimulering til fødselen trengs. De første fire ukene klarer ikke valpene å regulere kroppstemperaturen sin selv, og bør ha følgende temperaturer: 1. Leveuke: 30°C 2. Leveuke: 27°C 3. Leveuke: 24°C 4. Leveuke: 21°C Dagene før fødsel faller og stiger tispas temperatur. Det siste døgnet faller temperaturen til under 37,5 oC (kan falle helt ned mot 36oC) før den begynner å stige igjen. Normalt vil den første valpen komme innen 12 timer etter dette, men det kan også ta opp til 1 ½ døgn. Valpene kan komme med alt fra 5 minutter til 2 timers mellomrom, og ofte går det tregere mot slutten. Det er lurt å dra til dyrlegen og ta røntgen for å vite hvor mange valper man har i vente (selv om det ikke alltid er like lett å telle på røntgen heller) Hvis du under fødselen må hjelpe tispa med navlestrengene, foretrekkes riving fremfor klipping for å forhindre blødning. Masser valpene for å stimulere dem til å puste og sørg for å gi dem rask tilgang til råmelk hos moren. Angående komplikasjoner som kan oppstå under fødselen: - Hvis det er mer enn 3 timer siden fostervannet gikk uten at fødsel er i gang -> kontakt veterinær - Pressveer som har pågått i mer enn 20 min -> kontakt veterinær - Ved svake og uregelmessige veer; kan vente i 2-3 timer før undersøkelse - Hvis det sitter igjen en eller flere morkaker etter 6-8 timer -> kontakt veterinær - Mørkegrønn utflod uten valp -> veterinær innen 2 timer Håper dette var til hjelp Jeg har dessverre ikke så mye praktisk erfaring når det kommer til drektighet og fødsel, men kan litt teori. Lykke til! Edit: Glemte å skrive at du burde ha kokt (steril) bomullstråd til å binde av navlestrengen før riving

Ærlig talt, du bør vite forskjell på negativt stress og postivit stress. Negativt er der du ikke får til å gjøre noen ting. Si du skal fremføre noe og hodet er fult av tanker og du gruer deg. Du får ikke lov til å bruke notatene dine. Du går helt i svart. Positivt er når du gleder deg til å fremføre, du er full av energi og har mer på hjertet enn på notatet ditt. Det er her på den positive siden vi trener hund. De som har svart deg i sammenheng med dette i denne tråden trener aktivt med hund og de vet umerket godt når de slenger ting til bikkjene sine. De vet å holde seg på den riktige siden av stress. Jaja, vi har vel alle vært ferske og "frelste" en gang

Sloughi er jo en rase jeg vurderer, sammen med whippet og saluki, så ble litt lettere betatt av denne gjengen her. Borzoien er også utrolig vakker! <3 Og så salukiene da, elsk! Det var det jeg hadde som var nevneverdig. Syns Dogs4All er et veldig trivelig arrangement, så kommer nok til å dra dit begge dagene i noen år fremover iallefall! ^_^

Folk her inne gir vafler til hundene må man jo skjønne

Nå er det jo ikke snakk om å gi vafler i enorme mengder her? Sålenge det går ett hjerte eller to til trening en gang i blandt kan da dette umulig være skadelig?

Ja, ikke sant? Det er merkelig. Vi hadde jo Dakota egentlig på for, og da sa oppdretteren at det eneste som var viktig var å øyelyse henne, men trengte ikke røntgen. Og hvis det viser seg at HD faktisk er et stigende problem i rasen så er jo dette noe som bør slåes ned på før det går ut av kontroll. Når en rase har en rygg som corgien har, så bør man vel røntge uansett hvis man skal drive med oppdrett, eller? Jeg er ikke så inn i normal prosedyre innenfor oppdrett, men det er iallefall en logisk tankegang for meg.

Send han til oss! Det er lurt å melde seg inn på sonen, ikke sant

Tsssss! Jeg kjenner en grande som blir trent LP med hver uke oog som tilogmed har startet * ha.. ha.. ha* Neida, Grander er kjekke maskothunder de

Uff, jeg syns det er litt synd, jeg. Ikke at det er dumt å ha en av hvert kjønn, men å gå ut fra at det vil gå dårlig å ha to av samme kjønn. Vi hadde det værst tenkelige utgangspunktet med ei sur tispe i huset, da Tinka kom gallopperende inn i hjertene på oss alle. Kanskje det hjalp at Tinka er liten? Kanskje det hjalp at Tinka har et bra språk og er beskjeden (overfor Fibi) uten å være underdanig. Fibi er jo ei pyse, så krypere spiser man til frokost. Kanskje det var lurt å ikke tenke "vi prøver litt og går det ikke, får vi levere henne tilbake", men å være helt klare på at hos oss skal hun være for bestandig, så du kan like gjerne finne deg i det med det samme. Kanskje vi var flinke til å vise dem begge hva som tolereres og hva de bare kan glemme av tullfakter. Ikke vet jeg, men kan vi innlemme en ny tispe i vår flokk, kan alle det. I tillegg til at Tinka var ny, har hun jo også "stjålet" Ia fra Fibi. Ikke det at Ia ikke er god med Fibi og sånt, men det er Tinka som trenes med, får sove i senga hennes, er med på turer til venner og kurs, mens Fibi er igjen hjemme. Tror ikke hun lider under det, for hun får jo det hun alltid har fått, men hundre små episoder hver dag kunne sikkert utløst sjalusi, hvis vi hadde menneskeliggjort hundenes følelser. Nå er Ia rimelig bevisst på å la Fibi oppleve at de også hører sammen, men jeg tror ikke Fibi hadde blitt teitere mot Tinka om Ia hadde glemt henne aldeles. Vel, nå er det fort gjort å bli kjempepositiv på andres vegne når det er snakk om noe man har fått til selv. Det er ikke såååå mange år siden jeg bestemt meg for at jeg aldri mer skulle ha to hunder samtidig igjen, ever. (Første tispa mi og Bimbo bedlington var rimelig masete de første årene )

Føler du deg noen gang litt som Fantomet? Håper du har en drakt som går til hunden

Det kan vel være lurt å ha bikkja i bånd på alle lufteturer nyttårsaften, sier de. Enig, jeg.

Tok film under litt trening i hagen i dag. Hvem sier at malamuter er uegnet til annet enn trekk? Hun er nå 4 mnd (ble det 2. november) og veier nesten 19 kg. Fine lille hunden!

Etter ønske fra Loke legger jeg inn mitt lille bidrag til årets juleutgave av Terrierbladet. Snart er det et og et halvt år siden vi mistet vår siste amstaff. Det er helt rart å tenke på. Vedmodig og trist, men samtidig er det godt å hente fram de gode minnene. Det er mange av de. Våre elskede hunder setter evige spor. Vi snakker oftere om ham nå, sorgen er ikke like rå. Vi tuller om hans teite fakter, mimrer om koselige turer og ler av at han var verdens største pingle der inni alle musklene sine. Han var et får i ulveklær han, slik som så mange amstaffer er. Mye har skjedd siden Charlies bortgang, vi har fått et lite barn nå, hverdagen er blitt helt annerledes. Men titt og ofte prater vi litt om hvor godt han hadde passet inn i familien vår, nå like godt som før. Han hadde blitt bestis med pjokken vår, latt seg pille i øyet og dratt i øret. For sånn var han, han hadde det ikke i seg å bli sur for sånt. Det var bare ikke på alternativslista hans, selv om ting gjorde vondt innimellom. Charlie var bare god han. Vår nåværende hund nærmer seg ni år, og selv om det er trist å tenke på så begynner vi å åpne tankene for å tenke på vår neste hund. Og det er lett å bli litt bitter. For hver eneste gang temaet kommer opp, og vi tar fram raser å vurdere, ser på bilder, leser rasebeskrivelser og diskuterer hvilke behov vi har, så kommer vi fram til det samme; "Vi skulle hatt oss en liten amstaff." Det blir alltid helt stille etterpå. Den muligheten har blitt frarøvet oss. Og ikke bare meg og min mann, men også sønnen vår, som hadde hatt så stort utbytte å få vokse opp med en hund som passer familien som hånd i hanske. Med et evig lyttende rosenøre, alltid villig til å høre på betroelser, gleder og sorger. Det hadde vært en stor gave til ham. Det føles som et stort overtramp for å være helt ærlig, om jeg får lov til å være litt dramatisk. Jeg tillater meg det, for det er dramatisk. Noe inni meg nekter å tro at vi fortsatt sitter her, sju år etter forskriften ble et faktum. Jeg hadde større tro på de norske myndigheter enn som så, enn å vedta en lov som straffer de lovlydige og dreper de uskyldigste av oss alle. Og større tro på hundemiljøet, enn å akseptere det. Det er vanskelig å stoppe bitterheten fra å komme. Jeg ser på det lille livet vårt, som en liten amstaff kunne ha gjort komplett. Jeg ser på meg selv som hundeeier, erfaren har jeg rukket å bli, gått masse kurs både med og uten hund, hatt hundene om lidenskap, og som tar mitt ansvar som hundeeier og raserepresentant alvorlig. Men jeg er blitt likestilt med kriminelle, og det er helt uforståelig. Det er en voldsom urett denne loven, og ikke bare for oss raseentusiaster, men aller mest for hundene. Det er hundene som bærer den største byrden, det er de som må bøte med livet. Vi ser det gang på gang i media, og vi hører om de andre historiene på bakrommet, hunder som blir tatt av politiet, hunder som står på kennel i årevis før de blir sendt ut av landet, de ytterst få som er så heldige. De fleste dør. I stillhet. Uten at noen engang hører om det. Tallet vet ingen, men det er større enn noen av oss tør håpe på. De har ikke gjort noe for å fortjene det, annet enn å bli født med feil utseende. Og jeg hører det hviskes i hundemiljøet "de kunne for det selv, de visste at den var ulovlig", hver gang spekuleres det i hundeeieren, alder, etnisitet, formål med hundeholdet. Gang på gang glemmer vi hva det er som virkelig engasjerer oss, nettopp hundene! Vi går i samme fella som de som vedtok loven. Vi glemmer hvem som er de virkelige ofrene i denne problemstillingen. "Ja ja, det er synd, men det gjør ikke vondt å være død" sier noen og rister på hodet. Som om livet ikke er unikt. Som om individet ikke har verdi. Som om vi totalt ignorerer hvor betydningsfulle våre egne lovlige familiehunder er. Hver eneste hund som har måttet bøte med livet til denne loven er like verdifull og spesiell som din egen hund. Vi har ikke lov til å glemme det. I hundemiljøet holder amstaffen på å fases ut. De er blitt redusert, også blant de hundeengasjerte, til statussymbol for de useriøse og noen få flotte "ordentlige". Disse flotte hundene holder på å bli glemt, men stigmaet lever i beste velgående. Et paradoks i seg selv. Det tok ikke lange tiden, og ingen tenker på amstaffen lenger. Ikke engang hundemiljøet roper lengre, loven er blitt godtatt og akseptert, kampen er tapt og alle har gått videre. Det er hjerteknusende. "Hva med en fransk bulldog?" sier jeg, men mener det ikke helt, for jeg er redd for sykdommene. "Kanskje en staff?", "eller hva med en Boston Terrier?". Njaa, mmnei… Det står ikke på utvalget, det er en hel verden med flotte raser der ute, men… Det er alltid et men. Ingen har det lille ekstra. Det je ne sais quoi som skiller dem fra alle andre raser. Amstaffen har noe, et ubetydelig med alikevel helt avgjørende noe, som gjør at alle andre raser faller til kort til tross for sitt egne unike rasepreg. Du, som entusiast for egen rase vet akkurat hva jeg prater om. Dette noe, som gjør at du klarer å le av de få negative sidene, og får hjertet til å vokse stort og stolt av alle de positive. Vi skulle hatt oss en liten amstaff. - Mari

Har vi hatt en sånn tråd for årets valper? Har prøvd å søke, men finner ingenting og siden Lill minte meg på det med sin tråd så tenkte jeg at vi må jo ha en tråd for valpene som kom i 2011 også Blaze ble født 19.April 2011 og er nå straks 8mnd gammel. Han var eneste hannhund i et kull på fire. Jeg kom over kullet da de var 2 uker gamle og to uker senere dro jeg på besøk og smeltet så klart. Etter enda et besøk to uker senere ble det bestemt at han skulle bli min og jeg angrer ikke

Her ser det ut til at du har gjort deg svært mange erfaringer på de to ukene du har hatt valpen, og det er jo bra, men som et lite tips så vil jeg anbefale deg å ikke konkludere med ting for tidlig. Nå er jo din hund litt spesiell, men for å ta min hund som et eksempel, så er det en helt annen hund jeg har i dag enn jeg hadde den første mnd. Det er forsåvidt en helt annen hund i dag enn hva det var for et år siden også, så bare ha det i bakhodet at her kan ting snu fort. Selv om ting går på skinner nå, så pass på å ikke bli for "avslappet" å ta ting for gitt. Forøvrig er det flott at du er såpass flink til å sosialisere valpen og ta han med på nye opplevelser hver dag. Jeg gjorde det samme og har mye igjen for det nå. Hunden min er nå ett år og ti måneder, og det er først den siste måneden at han har vist tegn til å være sky og skeptisk. Dette er jo ganske etter boka, men jeg ble overasket over hvor fort det kom, det var omtrent over natta at han begynnte å vise tegn til å være skeptisk til "skumle" ting. Det er kun ting han ved første øyekast ikke gjenkjenner som er nifst. Det kan være en rot etter et veltet tre f.eks som ikke var på samme sted i går, som han opplever som litt spesielt, og da kan han få bust på ryggen å bofse litt. Han henvender seg tydelig til meg og vil ha litt avklaring. Hva som skjer videre vet jeg ikke, for det er omtrent på dette tidspunktet at han skjønner at han har vært skeptisk til et tre, eller en rot, og da blir han tydelig litt flau og skal leke og herje for å vise at alt er i skjønneste orden og at han kanskje til og med bare tullet litt.

Ballong: Det du har ser ut som et zoom objektiv... Her er et eksempel på et godt bilde tatt med vidvinkel objektiv:

Dette er ikke det man kaller vidvinkel. Jeg har Sigma 10-20 mm til mitt Nikonkamera, og den er helt ok. Det er jo ikke superkvalitet, og den fortegner en del i kantene, men alt i alt et greit objektiv til den prisen . Her er noen bilder tatt med den:

Om det er lite som sier at d300s er bedre, så kan d7000 kanskje lønne seg. Ser at man kan få d7000 helt ned i 8000kr, så da blir det jo en prisforskjell. d7000 er mindre og lettere, dog virker det som om d300s tåler mer. Så kanskje dra å kjenne litt på de to kameraene og se hva som faller best i smak.

Jeg kan vel legge ut det jeg tok bilder av. Ble mye mynde og corgi da, var jo hovedgrunnen til hvorfor jeg dro. Og så ser jeg bildene ble litt vel mørke på internett i forhold til hva de var i redigeringsprogrammet, vet ikke helt hva som er grunnen til det, men. :s Jeg orker ikke å redigere de en gang til og så legge ut igjen, så da blir det bare sånn de er. Først ute, litt corgier: "Å gurimalla! O_O " Jeg må jo si jeg har lagt litt elsk på denne her. Var så nydelige tegninger og farger på den! Og så skjønne Amiga, da! Møøørke bilder! >_< Og så litt st. bernhard, siden venninna mi (Ara på forumet her) nettopp har kjøpt seg en, og jeg tok litt bilder "bare fordi". Flott! Og så fikk jeg knipset èn whippet, og jeg er litt skuffet over meg selv på akkurat det, burde jo tatt mange fler! Whippet! <3 Jeg er ingen fuglehund-entusiast, men denne weimaraneren og eiern var så søte sammen så jeg måtte jo bare.. Glade, logrende hunder i ringen er koselig!

Også skal jeg så klart holde dere oppdatert

Takk for svar Leste litt i den bloggen du linket til nå¨, me like!

Jeg blir gjerne også med.? Fredag passer best for meg også, fra 12-13 og utover, men torsdag ettermiddag (17-18 tida) kan også gå - men da er det jo omtrent mørkt allerede :\

Behøver du mer vidvinkel enn det som er på kitgluggen? Prøv deg frem med et av zoomobjektivene. Still inn på f. eks. 50 mm og ta bilder bare med den brennvidden. Test hvor nært eller langt ifra du må bevege det i forhold til motivet. Gjør det samme med andre aktuelle brennvidder (med tanke på fastobjektiv). Så finner du gjerne ut hvilken som er mest anvendelig for ditt bruk. Valgte 50 mm selv fordi jeg tenkte det var greit med enn mellomting til å begynne med. Jeg tar endel bilder innomhus, men synes jeg har lysstyrke mer enn nok med 1,8. Er faktisk ikke så tidt jeg bruker full blender. Utendørs bruker jeg mest 70-300 mm zoomen (bruker ofte full zoom) mens innendørs har jeg i grunnen falt tilbake på kiten. Og så leker jeg med fastobjektivet innimellom, både inne og ute. Fastobjektivet mitt er Nikon AF-S Nikkor 50mm 1:1,8 G. Et av de nyeste Nikon har kommet med, og jeg er egentlig veldig fornøyd med det valget. Red. Vivere: Takker og bukker. Skjønner mer av den forklaringen.

Edelpapegøyer er hakket større enn grå jako, og veldig flotte fugler Men skal du ha en tamfugl i stua av dem, gå for en hann. Hunnene er flotte med sin røde og lilla farge, men de egner seg somregel dårlig som en tamfugl i stua. De blir veldig hormonelle. Hannene derimot, som min Tarzan er bare herlige, veeeldig mildt vesen på dem. Tarzan liker de fleste og er med oss på alt fra travparken til turer i skogen med hundene (har sele på) Men de er ikke typiske kosefugler, kan godt stryke Tarzan over ryggen og ta på han overalt, men han er ikke en som bøyer hodet for å bli klødd i nakken, og det er typisk for denne arten. De elsker sitte på skuldra å stirre folk i øya og legge nebbet inntil kinnet, er liksom det som er edelkos hehe. Tarzan sjarmerer de fleste, og mange har spurt om å få kjøpe ham hehe. Han er veldig snill og biter ikke eller skriker. Vært med i barnehage der sikkert 15 barn holdt ham uten problem. Ikke alle edeler er like snille som Tarzan da, men de er kjent for å være veldig milde og geie Noen bilder til av Tarzan .

Haha.. Hyyyysj! Jada, de er fine som store. Men jeg vil ha en som kan være kjapp i agility..

Takk for noen utrolig koslige kommentarer! Onkelen hennes fikk attest på det, og dommern sa ikke noe om halen på utstillinga hvertfall så tipper det blir det samme for henne, om den er brukket

Mine hunder gumler gress som kyr om sommeren, de, og det har ingenting med om de er kvalme eller dårlige i magen å gjøre, det er de uhyre sjelden heldigvis. Jeg tror mange hunder spiser gress rett og slett fordi det smaker søtt og godt (det er alltid bare en type gress de spiser - bredladet). Hvorfor tror du det er en myte? Det er mange nok her inne som sikkert kan fortelle deg at det hjelper godt på en dårlig mage å først få litt hvile (ingen mat) for så å begynne forsiktig med ihjelkokt ris og fiskeboller f eks. Det er en velkjent og velbrukt oppskrift for å få en dårlig mage i orden igjen (og da handler det ikke om næringsinnhold men at magen skal bli fast og fin igjen). Jeg tror du har misforstått veldig hva VOM egentlig er.... VOM som brukes som hundemat er ikke VOMINNHOLDET, men selve vomma - altså det som er rundt vomfyllet, god og fin mat for hunder (men ikke fullfôr selvsagt). Det er altså kjøtt og tarmtotter, ikke fordøyd gress.

Uansett hvordan man snur og vender på det så er det vårt(hundeeierne) ansvar og passe på hunden, uansett hvor teite andre er. Jeg synes aldeles ikke noe om at det fyres av rakketter i tide og utide, men det er nå en gang slik det er. Jeg synes godt det kunne vært mer fokus på hvor og når det er lov og bruke fyrverkeri, men synes alikevell denne artikkelen er en fin påminnelse til de som har hund. Mange er flinke til og passe på hundene, både med og skjerme dem og med og sikre de forsvarlig når de først må ut, men det er jo ikke til og stikke under en stol at det er en del av de som ikke er så flinke også, enten de bare er uvitende, litt treige eller bare ikke tar det så alvorlig. Uhell kan absoluut skje, og det er jo trist, men jeg tror nok antallet savnede på nyttårsaften hunder hadde gått en del ned om alle som tenker at det går sikkert bra hadde forstått alvoret i det.

Skal du drive med frislipp sammen med hunder av samme kjønn bør du finne deg et par stykker som er trygg, rolig og stødig som du treffer gjevnlig fremfor og slippeløs med mange andre hunder og hunder dere ikke treffer så ofte. Det høres jo ut som stress/overivrighet har en viss skyld her så ett tips der er jo og gå tur sammen i bånd slik at de også opplever og lærer seg og være rolig med andre hunder og ikke bare herjing og lek hver gang. Og slipper man hundene fri så er det som regel en stor fordel og være i bevegelse selv og ikke bare stå på en plass og la de herje. 3 dager i uka med frislipp og herjing kan jo kanskje også bli litt mye for en vilter unghund, med tanke på stressnivået. Så kanskje du kan kutte ned til 2? Og uansett hva du velger og gjøre og hvordan han blir så må du iallefall lære deg og være i forkant og ta en timeout FØR han bekker over. Du har nok ikke en agressiv hund enda, men slike dårlige opplevelser bør du unngå, ellers kan du fort få en som blir skikkelig aggressiv når han blir litt eldre.

Jeg vil og ha! Nydelige foreldre Fått noen nye bilder idag, og denne er foreløpig en favoritt her

Hester har vel aldri vært drøvtyggere, men.. Men ja, hestefôring er også et omdiskutert tema, naturlig ville de ikke spise så mye korn, mais og alt det der som de får for å gi energi, naturlig ville de gå og beite på skrint gress mesteparten av tiden, og beite i 16 timer i døgnet. Mens hos oss får de fôr alt fra 2-5 ganger om dagen, i oppmålte mengder, og gjerne med mye kraftfôr, som igjen "sliter" på mage-tarm-systemet. Det er en grunn til at veldig mange topp-hester både innenfor trav og sprang/dressur har magesår, og det er ikke kun pga stress.. Edit: Men tilbake til topic, jeg er en av de som mener at hunder faktisk ikke trenger korn eller grønnsaker. De har ikke vært domestisert SÅ lenge, og mye av den tiden fikk de sikkert ikke ferdigkokt mat, ris, eller annet sånt. Kanskje noe kornmat av og til, men jeg ville tro at de ofte fikk kjøttbein med noe kjøtt på, slakteavfall som ikke ble brukt av oss, sjøldaua dyr og annet sånt. Korn, grønnsaker og annet var såpass dyrkjøpt at jeg tror ikke folk villig delte det med hundene, det gikk nok heller til grisene hvis det ikke lenger kunne brukes som menneskemat. Det er jo kun i nyere tid(i forhold til de 14 000 årene) at man har hatt hunden innomhus og sett på den som en del av familien.