Leaderboard

Når man snakker om å generalisere, liksom...

Jeg har hørt om rosiner i grøten, og det er bare så feil. Men jeg vil ikke ha rosiner i boller heller. Eller julekake. Eller på jordens overflate. La druene leve!

Uansett. Jeg håper av prinsipp at det blir en tiltale her, og at det ikke stilles krav om avliving. Tiltalen bør i prinsippet gå ut på at den som hadde ansvar for "synderen" dømmes som om vedkommende selv har påført disse skadene ved grov uaktsomhet. Kun på den måten kan man gjøre noe med problemet det er at folk ikke passer på hundene sine.. Tror nok de fleste ville passet på om det var en reell mulighet for å havne i fengsel ellers.

Ja! Jeg redigerer det gjerne!

Det må jo være bra for hundenes del at det legges fine bilder av de ut på nettet, kanskje det blir lettere for de å finne nye hjem da?

Dere mener vel ikke at det bare er bullehundene som tar andre hunder? Det er da ikke såå sjelden en hører om små hunder som er blitt hardt skada etter møter med store hunder, og noen ganger drept. Det er alltid grusomt trist og må være et mareritt uten like for begge eierene. Min rase (malamuten) er øglesett i småhundverden grunner nettopp slike avisoppslag, og min golden retriever slipper jeg somoftest ikke sammen med små, ukjente hunder grunnet sterkt jaktinstingt. Det er da virkelig ikke bare bullehunder. Håper jeg har missforstått det dere skriver

Jeg hadde siklet på toller på nett gjennom flere år, men pga mye dårlig omtale her på sonen var jeg veldig skeptisk. Brukte derfor mye tid på å reise rundt på utstillinger for å treffe ulike individer fra ulike linjer, var på besøk hos oppdrettere og var med på treninger. Jeg fant raskt ut hvilke linjer jeg ikke ville ha fra, og takket være god hjelp fra en med enorm oversikt over rasen i Norge, landet jeg på kullet jeg fikk fra. At det ble akkurat den hunden hadde med at det kun kom to tisper, og fôrverten til kullets mor hadde førstevalget. Flaks for meg valgte hun ikke min favoritt, noe jeg har vært utrolig fornøyd med siden. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd med hunden - sosial, ukomplisert og full av impulsivitet og arbeidslyst. Utrolig glad jeg la ned mye tid i å undersøke om rasen var så håpløs som førsteinntrykket mitt, for nå blir det ikke annet enn tollere en god stund fremover.

Mitt første møte med rasen jeg endte opp med, var under eksamen i fordypningsfaget hund på videregående. Oppgaven var å beskrive hvilken adferd hunden viste i ulike situasjoner, og den stakkars tolleren syntes det meste av verden var ekkel og skummel. Den var usikker, redd, stresset og manglet avreagering. Jeg har all mulig respekt for læreren vi hadde i det faget, og de to rasene som alltid gikk igjen når vi snakket om raser hvor dårlig avl og popularitet har ødelagt rasene hva mentalitet angår, var toller og collie. Dette var pr da det eneste møtet jeg hadde hatt med en toller, og selv om jeg også vurderte rasen før vi kjøpte Ask, var jeg rimelig sikker på at dette ikke var rasen for meg. Alt for mye av det jeg leste om tolleren dreide seg om usikre, redde og kjønnsaggresive hunder, og det bygget under min forestilling om tolleren som en mentalt svak hund med et dårlig utgangspunkt allerede fra fødselen. Da jeg ga fra meg Ask begynte letingen på nytt, og tolleren dukket opp igjen. Denne gang ikke i form av en usikker, pinglete sak med halen klistret mellom beina, men to trygge, herlige, sosiale og mentalt sterke tollere - Vixen og Decoy. De to hadde veldig mange av de egenskapene jeg ville ha i min hund, og sakte men sikkert var ikke tolleren lenger uaktuell. Samtidig vurderte jeg golden, labrador, welsh og springer spaniel. Jeg fikk møte flere tollere fra flere forskjellige linjer og oppdrettere, og jeg likte det jeg så. Dette var alldeles ikke redde og aggresive hunder, tvert i mot, de var trivelige og trygge hele gjengen faktisk. Vel, joda, et par små unntak fantes selvsagt, men etter å selv ha hatt en hund som absolutt ikke representerte rasen sin hva gjelder mentalitet, visste jeg enkeltindivider ikke alltid beskriver rasens helhet. Jeg ble mer og mer tent på tolleren, og tok etterhvert kontakt med en oppdretter som ventet kull. Grunnen til at jeg festet meg til denne oppdretteren var at hundene de skulle bruke var brukshunder med mentaltester og resultater å vise til i andre ting enn bare utstilling. Etter å ha mailet frem og tilbake med oppdretter, ble jeg mer og mer sikker på at dette var en oppdretter etter min smak. Riktignok ville dette bli deres første kull, men de virket svært grundige og seriøse. Målet deres var friske, funksjonelle tollere med god mentalitet som kunne arbeide, og de ville først og fremst selge til folk som var villige til å jobbe med hundene sine. Jeg fikk møtt oppdretterne og tispa, og gjennom dem fikk jeg snakket med de som hadde hannhunden som skulle brukes. Jeg ville egentlig ha tispe denne gangen, men ettersom det allerede var en del som var interesert i tispe, ble jeg spurt om jeg ville vurdere hannhund. Med Ask friskt i minne, og alle historiene som aggresive tollere, var jeg veldig usikker, men jeg liker jo generelt hannhunder bedre enn tispoer, og etter å ha trippelsjekket at det var svært lite, om noe, aggresjon av noe slag bakover i stamtavlen, gikk jeg med på hannhund. Det har jeg ikke angret et sekund på. Tiden gikk og endelig ble valpene født, og jeg fikk telefon om at en av hannhundene kunne bli min. Lykke! Jeg besøkte valpene flere ganger, men valpene ble ikke fordelt før de var 7 uker, så jeg visste ikke hvilken av dem som kom til å bli min. Jeg klarte ikke helt å danne meg noen favoritt, for jeg likte alle sammen veldig godt. Til slutt var ventetiden over, og jeg fikk vite at det var 4th Dimension aka "Dimme" som skulle bli min. Han var turboen i flokken, den som bet mest og han ville helst sove i fanget. Det er litt over ett år siden jeg hentet hjem Tarik, og han er vel det nærmeste jeg kommer drømmehunden tror jeg. Han er alt annet enn den stakkarslige tolleren jeg møtte på eksamen, han har alle de egenskapene jeg var ute etter, og han har massevis av potensiale. Han er tvers gjennom en fantastisk herlig hund, og jeg har aldri angret et sekund på at jeg bestemte meg for toller.

Siri: nå kan du begynne med tynnere pels, skarpere børste og strøk osv. Det vil si, alle detaljene på toppen som tar lang tid. Ikke tenk for mye på at det skal se perfekt it, pels går jo i alle retninger. Følg en generell retning og sørg for at det ikke ser helt glatt og flatt ut. Jeg har også tegnet i A3, Det er stort og tar lang tid jeg tror aymee, hvis du vil beholde størrelsen så kan du gjøre det. Vi kan gi henne to store og ett litt mindre. Det gjør det jo kanskje enklere for Carina å plassere dem dersom hun ønsker å ha dem fremme i huset. Tror min forresten blir ferdig i løpet av idag eller i morgen!

Jeg har - og har hatt - hundeagressive hunder, men jeg er rimelig sikker på at om en fremmed hund hadde kommet inn i min hage, så hadde ikke resultatet blitt fatalt... og det er vel der forskjellen ligger. Skadeomfanget blir så himla mye verre når noen kommer i saksa til en bullehund... Nettopp, og derfor blir det så feil å si at dette kunne skjedd med "alle"... Nei, det kunne ikke det, nettopp fordi hunder er forskjellig og bruker sin agresjon forskjellig. Om jeg skulle velge, ville jeg heller at min hund ble utsatt for en agressiv engelsksetter enn en agressiv bulle. Hvor vanskelig er det å innse at det ER forskjeller på hunder og hunderaser?

Rosiner (altså druer) er kun godt i flytende form...

Nei, altså. Nå har jeg brukt de siste årene på å jobbe meg gjennom en aldeles urettferdig og fjollete skrekk for bullehunder og deres lookalikes. For eget vedkommende må jeg si at jeg skjelden har møtt noe mer elskelig, kontaktsøkende, kosemosete og sjarmerende enn disse oksegjeterne, eller såkalte kamphundene. For Fibi sin del, not so much. Jeg har til gode å møte på en voksen staff (bare eksempel på rase), der eieren ikke har opplevd opptil flere ubehagelige situasjoner med egen hund, andres hunder og tenner. Senest i går møtte vi et følge i skogen som ble rimelig stygt. Jeg går i tåke og duskregn med våre tre løs og vi møter den digre goldenhannen som bare vil leke, hans kompis BC blandingen som også er grei nok og jeg maser ikke, for denne passeringen vil gå helt fint av seg selv. Det jeg ikke fikk med meg var staffetispa fra nedi veien kom tjue meter bak. Fortere enn jeg rakk å blunke, var de tre mot èn og Fibi måtte redde familiens ære helt alene. Jeg sto litt inni lyngen med de to små, for Tinka mot staff er bare skikkelig urettferdig. En av mannfolka i det møtende følget fikk seg et glefs i hånda da han prøvde å skille hundene, men det gikk visst bra. Fibi kom rimelig molefonken på plass så snart hun kom fri fra mølja og ville ikke ut mer i går. Nå skal ikke jeg fordele så mye skyld i akkurat denne episoden, for Fibi er noe usikker og stivbeint i møte med både den ene og den andre og den staffetispa hater hun som pesten. Den går forresten aldri i bånd fordi den "aldri begynner, hvis ikke den andre hunden ypper seg". Jaha, så det er greit å fly på en annen hund hvis den ypper seg, da? Nei, nå babler jeg. Men jeg mener at det er stor forskjell på om en liten puddelsak vimer ut av hagen og inn i naboens hage, ved et uhell og på om en bullterrier gjør det samme. Har du en stor, sterk hund som svarer på litt varsling med å angripe, så har du ansvar for å passe på at hunden ikke får angrepet. Jeg er lei for å tråkke på tær her, men jeg har bare ikke møtt noen staff eller dess like som ikke har svart med digre bokstaver på selv den minste innvitt til bråk. Ja, ikke Perle, da.

Rosiner kan man ha i det meste *MMmmmmmmm *. Rosiner hører faktisk til i boller, rosiner i sjokolade er digg, rosiner i risengrynsgrøt er godt, rosiner i havregrøt er godt (vel - havregrøt er ikke veldig godt da, men blir spiselig med rosiner), rosiner i grovbrød er også godt, rosiner passer i grunnen til det meste faktisk. For tenk

Da tror jeg sannelig jeg skal lage meg en egen rase jeg og. Og da tar man bare en blandingshund og parrer med en annen blandingshund, det bør helst være mer enn 8 raser i mixen. Da kan man ikke lenger kalle det gatemix, men... trommevirvel.. Blender... Så Norsk Blender blir den nye rasen, og dette blir en rase som kan passe for alle, da ingen kan fortelle om størrelse, gemytt eller pels på forhånd. Det er mer en "se hva som kommer" rase og jeg kommer nok ikke til å ta under 20.000,- for en valp. (Disse designerhundene skal jo koste mer enn en renraset og kommer nok til å ha pomme i mixen, og de ligger jo i de prisklassene, så kan da ikke være dårligere...) Ååååhhh, det kunne vært noe det... $$$$$$$$

Hunden her i huset sover akkurat hvor det passer henne, hun. Men aldri i senga vår. Hun har fri tilgang til mer eller mindre hele huset og ligger i diverse stoler, i senga si, på tepper, på flisene osv. I løpet av en natt er hun ofte og tusler, drikker litt, kanskje spiser litt og flytter seg rundt uten å være stressa. Jeg tenker at det er veldig naturlig for en hund, jeg... De gangene hun er med meg til hybelen min sover hun ved siden av senga mi på et teppe/en madrass. Da ligger hun mer stille, fordi hun antakelig vis ikke er like trygg der som det hun er hjemme hos mamma. Men hun ligger og snorker og vrir seg i alle posisjoner allikevel Godt å ha litt plass da! Enig i forslaget om å fjerne buret og å gi hunden en seng på soverommet i stedet for!

Jeg har ikke dratt inn andre rase, ville bare poengtere at de fleste store raser kan gjøre stor skade hvis de er i det rette humøret, og jeg har også sagt at en staff ikke gir seg på tørre møkka hvis den begynner å sloss og den andre sloss tilbake. Jeg har vært borti en staffeslosskamp, da fikk jeg passivisert min egen (fikk bendt igjen kjeften hans) og ja, jaggu meg satt ikke bare den andre fast uten å gjøre noe mer, til den tilsutt slapp. Begge hundene fikk kun et hjørnetanns merke hver, ellers små rifter. Når det kommer til hundekamper så er begge med på de, begge er like kamplystne. Hvis den ene hunden hadde blitt passivisert eller rett og slett ga opp og bare lå der så hadde ikke den andre hunden tatt nytt grep nytt på nytt, da hadde den holdt den i det grepet den hadde, til eieren hadde tatt den vekk. Og jo, begge mine har løsskinn på nakken og rumpa, så de er ikke så forferdelig vanskelige å få tak i. Og nei, en staff skal ikke klikke i vinkel av å se en annen hund, men blir den provosert så svarer den. Staffer som skal drepe alt dem ser er ikke riktig skrudd sammen! Og skal utelukkes fra avl, det er min mening.

Næmmen, det var da veldig hyggelig, blir litt jeg nå. Men uansett, jeg hjelper gjerne til. Det viktigste, syntes jeg, er at man finner SIN valp, ikke hvilken oppdretter den kommer fra.

Jeg bruker et supert fôr hele tiden, jeg - så jeg ser ingen grunn til å bytte bare pga drektighet.. HVIS tispen blir tynnere (kjenner det på ribbena) øker jeg mengden litt. I værste ammeperioden (valpene er 2-3-4-5 uker) kan jeg godt bruke 50:50 med valpefôr for å gi henne det lille ekstra. Jeg bruker aldri noen tilskudd, oljer eller noe slikt. Før i tide (når fôrene ikke var allverden) husker jeg at vi ga kalk som tilskudd under drektighet og ammingen. Gjør ikke det nå lenger - men jeg tenker litt på dette med ekstra kalk, av og til.. Løser det med litt cultura/kefir på maten - sikkert ikke store forskjellen, men jeg kjenner på meg at jeg har gjort NOE liksom. Ikke noe druesukker, ikke havregrøt eller velling, eggeplommer eller noe slikt... Kun kjedelig vanlig mat (tørrfôr) - gjerne litt ekstra vom og hundemat nå når det finnes fordi det er godt, inneholder endel kalk, og binder magen så de ikke så lett får diarrè. Susanne

I did. Jeg kjenner folk som har jobbet på bensinstasjon, og deres opplæring var kun relatert til pølseflipping og strategisk produktplassering for snop.

Har masse mer bilder, men får ikke redigert alt på laptopen Skal sende bilder og filmer når jeg er i Lørenskog. Kelpie belønning!

Jeg har ikke spurt om det. Jeg har heller ikke spurt om å ta bilder på utstilling, fra hundeparker, treff, kurs eller av noen andre hunder jeg har tatt bilde av noen sinne (mener jeg og huske). En hund er ikke, per definisjon, noe annet enn en eiendel, og det er juridisk sett, uproblematisk å legge ut bilder av denne typen "eiendeler" på nett. Hva du måtte mene om det, får være din hodepine. På pensjonatets hjemmeside ligger det bilder av gjestene ved pensjonatet (flere tatt av meg), så jeg kan ikke helt se problemet med at jeg legger dem ut her. Og hvor skal egentlig grensen gå? Må jeg hele tiden tenke meg om når jeg er ute med kameraet mitt, eller at jeg aldri kan dele bildene, så lar jeg det heller ligge hjemme, så blir det ingen bilder, punktum finale. Og da trenger kanskje ikke sarte og pripne sjeler føle seg truffet heller...

Går lett i forsvar? Det er vel mer at vi lett blir angrepet.. Det tok jo ikke mange minuttene før du begynte et angrep mot staffer generelt, i en tråd som omhandlet et hundeangrep utført av en annen rase..

Kiwi har begynt å ha ribbe i frysedisken nå, 29,90 kr kiloen.

Det er jo ikke vanskelig for oss! Både jeg og Pan har jo sagt at de er lettfyrte, ingen som stikker det under en stol. Men du må jo lese det vi skriver, f.eks staffen biter og holder, så når to staffer sloss så blir sårene plassert ganske "tett" hvis dere skjønner hva jeg mener. Men f.eks tollertullingen som du skisserer kan gjøre skader på store områder. Jeg sier ikke at staffen ikke gjør skade når dem sloss, for det gjør de. Men alle hunder over en viss str kan gjøre stor skade, det er ikke spesielt med bullehunder. Men når det er sagt så har bullehunder en litt annen vilje enn "vanlige" hunder, og de gir seg ikke på tørre møkka hvis den andre hunden ikke gjør det.

Noen ganger bare hurper jeg i vei, jeg Som sagt vet jeg lite om sånt. Min erfaring med hundeslossing er stort sett mye lyd og fakter og ingen skader, bortsett fra noen smårift. Ikke at det er greit, men det er noe annet.

Klikkågodbit *men nå ga du meg skikkelig dårlig samvittighet for jeg har ikke oppdatert siden juni ser jeg *

Får skrive hvordan mine kom også. Elwira var et resultat av årevis med masing på mine foreldre. Julen da jeg var 13 år fikk jeg beskjed om at jeg skulle få velge med en liten valp fra en rase jeg selv kunne finne (men som mine foreldre måtte godkjenne). Det viste seg at alle mine forslag ble underkjent, og at de egentlig bare ville gå for golden retriever. Så det valget var vel ikke helt mitt. Vel vel, fornøyd var jeg, for de er jo tross alt knallfine hunder! Videre tok jeg kontakt med flere oppdretter jeg syns virket lovende. Jeg hadde på denne tiden ingen kunnskap om jaktlinjer og showlinjer, men jeg var nøye med å finne valp etter foreldre som hadde andre resultater og vise til enn utstilling. Valget mitt falt da på et kull etter foreldre som både var rasetypiske med gode utstillingsresultater, og begge konkurrerte i lydighet. Sykdomshistorien var god, og oppdretterne var seriøse og flinke! Både jeg og min mor hadde gjevnlig kontakt med oppdretterne i mnd etter parring og fødsel. Vi besøkte også valpene når de var 4 uker gamle. Allerede da hadde jeg fått meg en favoritt. En liten og sosial tispe som sovnet og lå og snorket i fanget mitt. Vi fant tonen med en gang! 3 uker senere fikk jeg en telefon fra oppdretterne om at jeg kunne få mitt ønske, og kulles minste skulle hjem til meg! I tiden som gikk etter levering viste det seg at jeg hadde en redd valp. Hun var ikke så trygg som hun burde vært, tross god sosialisering og jeg fikk god hjelp av mange dyktige hundefolk. Redselen hennes fikk jeg trent bort, og har nå en ok trygg hund (eller hun er ikke alltid trygg, men hun er lydig og jeg har kontroll i de aller fleste situasjoner). Sykdomshistorien på slekta har jeg fått vite mer og mer om etter hvert, og den er ikke pen. Selv har Elwira slitt en del med ørene, og har hatt en del andre plager som er vanlig hos rasen (noe som gjør det vanskelig å velge denne nydelige rasen igjen dessverre..). Med Mayah var jeg mye mer nøye med valg av oppdretter, og også rase. Rasen har vært en favoritt hos meg i mange år, og jeg har vel i grunn hatt den i bakhodet hver gang jeg har tenkt hund nr. 2. Jeg trodde imidlertid ikke en malamute ville passe inn hos meg med det første, men så feil kan man ta I 2 år har jeg sett på linjer og oppdrettere. Flere oppdrettere har jeg mailet mye med, så jeg følte jeg hadde en god oversikt over rasen og oppdrettere. Jeg var nøye med å finne en valp som ville passe til mitt bruk, og å finne rette oppdrettere. Jeg kjenner til flere i hundekjøringsmiljøet på østlandet som kunne komme med sine erfaringer med spann de møtte fra ulike oppdrettere. Alaskan husky-kjører har sine meninger om malamutekjørere skjønte jeg etter hvert, så var ikke alle hundekjørerne jeg kunne se på som like pålitlige Etter en tid fant jeg i hvert fall fram til at erfaringene folk hadde gikk igjen, og ”min” oppdretter var det mye godord om. I løpet av våren dro jeg på besøk til ulike oppdrettere for å se litt på hva de hadde, høre litt på deres tanker om oppdrett og bruk. På disse besøkene mine må jeg si jeg så så mye lekkert at jeg ikke klarte helt å bestemme meg, men tilsutt endte jeg opp med en fantastisk oppdretter! Før valpene ble født var jeg og hilste på 2 ganger for å hilse på slekta og prate med oppdretter. Etter fødsel var jeg der tre ganger og fikk hilst på valpene og gjort meg opp en mening om kullet (som jeg likte veldig godt!). Det var imidlertid oppdretter som valgte ut valpen for meg, og jeg fikk den hun trodde kunne fungere best til mitt bruk. Nå er jeg veldig fornøyd med oppdretter og valp! Neste uke skal jeg ut og hilse på på kennelen igjen. Ble spennende og se hvordan søsteren er blitt!

Takker for kritikk Soppen Det øverste bildet du ga kritikk var "kjedelig" ja, og det var også litt av meningen egentlig. Var bare et bilde jeg knipset mens jeg var på tur med Moses i dag Når det gjelder Trollfjorden, så var det meningen og fådet til å se ut som et slags "postkortmotiv" og disse ser jo som kjent ut litt "maleriaktige" ut, samt at dem har mye farger

Det var da paranoid Pensjonatet vi bruker når vi er ute på reise, legger ut bilder på hjemmeiden sin og det er superstas Dette er vel ikke værre.

Nå har ikke jeg fått neste hund enda, jeg har ikke bestemt kull enda en gang, men jeg har valgt rase og oppdretter. Rase begrenset seg av seg selv pga guttungens allergi. I tillegg ville jeg ha en hund som krevde minst mulig men kunne brukes til mest mulig pga min livssituasjon. Den måtte være barnevennlig og frisk og enkel å oppdra. Bedlington terrier oppfyller alle disse kriteriene og utseendet tiltaler meg. Jeg leste masse om rasen, meldte meg inn i terrierklubben og spydde ut mailer til alle relevante oppdrettere i Norge og Sverige. Oppdretterne jeg ønsker fra er ikke bare hyggelig, hun er også ærlig, gjennomtenkt og kan vise til resultater. I tillegg har hun gode referanser fra andre valpekjøpere og er behjelpelig med pelsstell etc. Bare tiden og pengene strekker til setter jeg meg opp på venteliste hos henne uansett hvilket kull det blir

Whaaaaaat? Finst det verkeleg folk i verda som et graut UTAN rosinar? :blink: Rosinane (og sukkeret ) er jo det einaste som er godt med graut... Eg er vakse opp med graut kvar laurdag. Etterkvart som vi vart større, fekk pappa nok og laga seg noko anna ved sidan av. Då gjekk det opp for meg og at det faktisk går an å ete noko anna òg på laurdagar, sidan det har det ikkje vore konsumert mange porsjonane med graut her, nei . Rømmegraut er ganske godt, då .

Fjern buret. Sannsynligvis har hun - som de fleste andre hunder - behov for å bytte soveplass i løpet av natten.

Vil møte Peggy Verktøylinja funker ikke, men hjertesmileys her, altså Jeg OTer hele tiden jeg, så jeg lar det bare stå til ...

Tunge Hundepensjonat

Jeg er 100% med Trulte her... Det er ikke unormalt at hunder kan sloss, det er ikke unormalt at hunder kan klare å stikke av og tilmed jeg har blitt bitt av egen hund når jeg stakk fingrene borti en slosskamp. Av snille dumme Sheila faktisk, den siste hunden jeg trodde skulle bite noen... Jeg klarer ikke å slå fra meg tanken på at dette kunne skjedd hvem som helst som har en samkjønnsaggresiv el hundeaggresiv hund. Og rekk opp hånda alle som har / har hatt det * min tur til å rekke opp hånda*

JUL!!!!! Pyntar litt i Oslo i desember, men feirer ikkje jul her så da blir det moderat. Elskar gaver! Både å gje og å få, så dei er vart påbegynt i september, dess meir personleg dess betre! Er 27 stk berre i familien eg kjøper til, pleier å slå meg saman med søstrene på dei=) Kvart år før jul tek også eg og søstrene ein tur på danskebåten saman, på turen ned er det listelaging og planlegging, så brukar me heile dagen i køben på å handle gaver saman, så er det litt meir handling på taxfree og kos og digg koldtbord på veg ned att. Hurra! Leiger ein bil og kjøyrer heim(til mamma og pappa som bur ca 7timar unna) så tidleg som mulig i desember! Viss mannen ikkje får fri like tidleg som meg reiser eg utan han, men tek med meg barna og hunden så han får jo ein slags fri da :rolleyes2: Heime er det avslapping og avslapping som står på menyen, pyntar litt kvar dag. Er få steder i huset som ikkje er pynta til slutt! ! Når søstrene mine også endelig kjem heim er det stas! Da begynnar inntaket av usaklege mengdar Lærum julebrus(som er best i verden) godis og nøtter som er spredt rundt om i huset. Bittelillejulafta reiser eg, søstrene, hunden og pappa opp på fjellet for å finne det perfekte juletreet!(med varierande hell, men morro er det uansett=) Hunden er slett ingen snøhund, men han kosar seg med å bykse opp av snøen der han får det til og markere på trea som ikkje er bra nok! Når me kjem heim trur eg hunden har den beste luren i året Lillejulafta kjøyrer me rundt om i bygda og deler ut gaver til alle me kjenner, på kvelden pyntar eg og søstrene det flotte treet medan me høyrer på Jussi Bjørling's O helga natt julecd!<----Awsome! og etter det ser heile familien på grevinnen og hovmesteren! Eg er så heldig at min elskede ikkje har nokon juletradisjonar og hans familie er på Tenerife i jula, så han vil mykje heller feire med oss! Julafta startar med at nissen har verdt på døra til barnerommet(der eg søv med mann og barn no=) med julestrømpe som blir påbegynt medan eg og søstrene ser på tre nøtter til Askepott! Koslegaste stemningen i verda!! Følelesen eg får inni meg når eg kjem opp trappa og ser det pynta treet med alle gavene(som det ikkje er få av, og som nissen har lagt der i løpet av natta) er ubeskriveleg fantastisk! Heile dagen går med til kos og tøys med heile familien, og lukta av pinnekjøtt spredt i heile huset!! mmmmm!! På kvelden kjem mommor og mannen hennar også og eter pinnekjøtt, kålrabistappe, poteter og ribbefett. Med multekrem og krumkaker (og sjokolademusse for dei som vil ha det) til dessert=) Så ventar alle i spenning! Brått bankar det på døra! NISSEN ER HER!! Han kjem inn, helsar og deler ut enda fleire gaver! Så går han (og pappa kjem ut fra do) Etter det leser eg og søstrene opp til/fra lappane på alle gavene og deler ut fortløpande, når den siste pakken er delt ut er det på tide å ÅPNE!! Resten av kvelden viser me fram gaver til kvarandre, takkar og klemmer og har det heilt topp!! Romjula er avslapping god stemnig og ingenting anna! Jul er for meg det beste som finnes!! Hurra for jul!!

Som jeg sa i mailen jeg sendte så tenker jeg det blir fint med A3, Photo Ragpapir eller glossy, og sort ramme. Sort for å fremheve Cane osv. Og A3 for å få frem tegningene skikkelig. Hva tenker andre? Og hvis vi skal ha alle 3 tegningene blir det jo oppi 1500,- hvis vi skal ha ramme også. Så det koster litt. Jeg har ingenting å rutte med... FINT! Det der var jo kjempebra Nå kan du jo begynne med finpuss. Legge på små hår her og der... Få det litt skarpere på en måte Jeg har starta på A3 ihvertfall, men kan jo minske dette hvis det blir best for dere andre.

Vi har gått 7-8 ettersøk i høst med maks uttelling Så også i kveld - vi finner hjorten død etter 4-500 m - Amigo er flinkeste!

Okei, Kamar går IKKE på tuppene etter godbiter som har ligget oppå appelsinskall. Eller, jo, han blir raaar. Det gikk _nesten_ fint da jeg puttet godbitene på gulvet i stedet for appelsinen, men han ble rar da også.

Helt enig. Eneste måte og minimere slike ting på og kanskje motvirke flere raseforbud er antagelig og skru opp straffen for slike ting, og det burde jo utelukkende ha positive bivirkninger, enten man har en farlig hund eller bare ikke gidder og passe på bikkja.

Åh, dette er så utrolig fint gjort av dere. Hadde jeg gjort noe bedre enn strektegninger skulle jeg så gjerne bidratt. Skulle i det minste ønske jeg hadde noen penger, men der har jeg også lite å stille opp med. Rop ut om det er noe jeg kan bidra med. Dette er bare så fantastisk flott!

Rosiner i grøten blir like uforståelig for meg som rosin i pølsa. Bare at rosinen i pølsa har jeg i det minste hørt rykter om...Rosiner har ingenting i hverken boller eller andre spiselige ting å gjøre, rosiner er bare ekkelt...Og nei, man kan ikke plukke de ut. Ananas på Pizza er forøvrig like teit og ekkelt *urk*

OT, men når jeg leser ulna leser jeg vulva... Den er sikkert vond å brekke også...

Totalt OT, men etter noen tiår i hundemiljøet er det første gang jeg hører om hundebleie, så jeg ble litt fascinert. Jeg spør av pur nysgjerrighet og uvitenhet - og legg til at jeg ikke har barn heller: Hvordan mener en at hunden vil stoppe innendørs markering ved å gå med en slik? Jeg trodde ikke barn ble tørre i buksa kun ved å gå med bleie, men at det var en trenings-/tilvenningssak i forhold til potte/toalett, og jeg tar kanskje feilaktig samme slutning med hund. Håper noen kan svare en uvitende, nysgjerrig sjel!

For meg er denne menneskeliggjøringen en del av et ganske humoristisk hundehold. Mine hunder er nemlig svært tenkende og kloke vesener, som tar selvstendige valg og vurderer alt hele tida, og da blir det ganske morsomt å leve med dem.

Kamar er skrekkelig søt når han løper. Mat!!

Jeg har ikke tinget Marie, Marie tinget Hottie, det er derfor hun ble påmeldt Så flaks for deg at de går hver sin dag

Vist du går inn på www.detsoteliv.no, også søker du på -brownies with a twist, så har de noen som passer din beskrivelse. Siden deres er beskyttet mot kopiering, så får ikke lagt ut direkte lenke til oppskriften Edit: Fant oppskriften på bloggen : http://detsoteliv.blogg.no/1303061726_brownies_with_a_twist.html

Og da var vi tilbake. Vi har hatt en fantastisk jakt. Vært i Lierne i Nord-Trøndelag. Amigo har hatt en enorm utviklingskurve. Han har ikke vært trent så mye på fjellet før, og det har blitt mye støkk i høst (dvs at han løper opp fuglen) og litt ustrukurert søk (jeg sliter med å lese han). Han hadde en støkk og kommer tilbake på setet og tar stand. Og heldigvis ligger det igjen en fugl der (gjenligger) og han fikk dermed et fuglearbeid og da skjønte han cluet. Etter dette jaktet han riktig på vinden, lett å lese og fant masse fugl. Han hadde vel rundt 2 fuglearbeider hver dag. Han er stødig i stand og står til jeg kommer. Reiser frisk og løper etter. Akkurat det med å løpe etter er ikke ønskelig, men jeg stod mellom valget å prøve å felle fugl for han eller å dressere sitt. Jeg valgte å skyte men bare bommet. Siste dagen gikk vi flere sammen og de andre prøvde å felle fugl, men bare bom der også. Konklusjonen er at vi må mer på skytebanen. Amigo gikk fra å være en løpshund til å bli en jakthund i løpet av jakta. Utrolig morsomt å se utviklingen dag for dag og se at han nå er blitt en god høyfjellshund også. Lavland (fasan og rapphøns) er han dreven på og nå har han fått masse erfaring på ryper og høstfjellet også. Fantastisk bra. Han kløvet 5kg med hundemat inn til hytta (2,5km i blaut myr) og kløvet varmedekken og sånt hjem igjen. Flinke hunden min. Jeg er så utrolig stolt og fornøyd. Toya begynner å merke alderen og fikk derfor litt mindre slipptid. Hun har spist sin del av lemmen. Ikke så mye å si om henne egentlig, hun er dreven og gjør som hun skal. Bloggen er oppdater og bilder vil komme i løpet av kvelden. Nå venter 3 helger med jaktprøver, så det blir spennende.

Jeg kjenner nesten ikke rasen min igjen her jeg. Av de åtte jeg har hatt er det tre av dem som var en smule vanskelig mht innkalling. Den ene endret seg da han kom over tenårene og utferdstrangen, og gikk løs overalt resten av sitt liv, den andre forulykket før vi rakk å bli ordentlig kjent, og den tredje har jeg vært ganske restriktiv på hvor jeg slipper og er hakket mer oppmerksom da hun er en meget bestemt dame som helst vil ha siste ord. Av herping i hjemmet er det kun en som har ”pyntet” litt på dørkarmer og lister, ellers har det kun vært hva man kan forvente av alle valper/unge hunder uansett rase. Alle som en har vært, og er, supersosiale med mennesker, noe mer skeptisk og/eller likegyldig til andre hunder før de blir kjent med dem, og alle har funket fint med barn. Det er kun en har jeg stueren-problemer med, men hun har også litt ”bagasje” som forklarer dette. Ellers har alle de jeg har hatt kjapt lært at sånt skal skje ute. Inne er de rolige og tar liten plass, men saluki kan godt ”synge” om de føler seg forlatt av flokken. Mine synger sjelden, men starter nabo-hunden korer de gjerne. Ute løper de villmann i skog og mark, men sjelden alle på en gang (unntaket er når vi er med Margrete sine sjæffiser, da løper hele bøtteballetten og storkoser seg sammen ). De fleste av mine saluki-venner har sine løse og det har aldri vært snakk om at det må være på inngjerdete områder. Ofte møtes vi med hele gjengen og lar dem springe sammen både i skogen og på jorder. Tre av mine har vært aktive løpshunder og to av dem skal bli det. De liker å bli brukt, for eksempel trekke på ski og bære kløv. De liker å gå lange turer, de liker å løpe masse, men takler også fint korte båndturer innimellom. Mine får ikke alltid tur hver dag, men gjennomsnittlig er vi ute minst en time i skogen hver dag, helst mer. Skal man trene lydighet er ikke saluki rasen jeg ville anbefalt, men det finnes noen unntak som har trent med godt resultat. Angående katter er det også relativt. Noen jager for å ta, noen bryr seg ikke og noen lever og leker med dem. Klart jeg også har hatt mine utfordringer og fått grå hår, men som rase generelt vil jeg si saluki er relativt ukompliserte. Jeg tror ikke vi med saluki har så innmari mye mer problemer og utfordringer enn folk med andre raser, bare litt annerledes problemer/utfordringer. Man bør ta høyde for deres typiske rase egenskaper som f eks jaktlyst, men ikke alle har det og noen har det i større grad enn andre. Men alle raser har vel sitt, man får bare lære seg og ha hundeholdet deretter. Mange soniser har møtt mine hunder og jeg liker å tro at de oppfatter dem som velfungerende, greie hunder, med sine særegenskaper, og ikke er helt håpløse