Leaderboard

Hm, synes det er omvendt jeg, vogh ser mer delikat ut... NP ser ut som papp.

Kødder dere?!? Kan man skylde seg selv så lenge hundene ikke er bak lås og slå? Nei, NÅ får dere gi dere! Skal man ikke kunne sette fra seg/ha med seg hundene så lenge de ikke er under konstant oppsyn eller låst inne? Det er helt kynisk tankegang mot de stakkars ofrene som har blitt utsatt for å bli frastjålet det kjæreste de eier... Det skal ikke være slik at man må sikre levende dyr på lik linje med vanlige verdisaker. Jeg har mine hunder bundet overalt og regner ikke med at noen tar de. Akkurat som jeg ikke regner med at man må ha barn innelåst eller under oppsyn konstant.

Jeg har lest noen tråder her inne hvor mange trenger hjelp til foto etc. og tenkte i den forbindelse på og starte en tråd hvor de som trenger hjelp til å redigere/fikse/manipulere et bilde kunne poste dette, slik at andre kan storme til å hjelpe. Det er dog noen punkter som må følges før man tenker på og slenge inn et bilde som trenger redigering/justering: 1. Bildet bør ha høyest mulig oppløsning og sitter du med fler versjoner av samme bildet så legg inn det som er uredigert fra før. 2. Har du filen i "raw"-format så er dette det beste. En RAW-fil kan ikke forhåndsvises og eller lastes opp via dette forumet, så dette må du laste opp til egnet sted selv og linke til filen. Husk å legge inn en forminsket utgave i jpg. format av filen her i forumet, slik at alle kan se hvordan bildet er i utgangspunktet. 3. Skriv hva du forventer av resultatet, og hva som er viktig for deg å få frem i bildet. I det hele tatt mest mulig innformasjon om ønskede endringer, hvis det ikke bare er snakk om en vanlig "oppfrisking" av bildet. En regel for redigereren kan være kjekt å legge til: 1. Alle bilder som er ferdig redigert postes i denne tråden som jpg. (slik at andre brukere kan se og lære) Høyoppløselige filer mellom partene kan tas via PM eller mail. Dette er ikke interessant for oss andre her inne. Er sikkert flere her inne som er flinke når det gjelder dette, så det kan hende hjelpen blir god Personlig så er jeg ingen ekspert selv, og denne tråden er ikke laget for at det er JEG alene som skal tillby hjelp, selv om jeg kanskje kommer til å prøve meg. PS! Hvis forummoderatorer synes dette var en dårlig ide, så slett tråden/posten.

Jeg synes også enkelte av hundene Mari postet er rimelig pene hunder. Spesielt Soleil. Pen pittiepie. Jeg synes også enkelte av dagens staffer er litt overkonstruerte. Jeg har ikke peiling på hvordan de skal se ut, men de ER terriere, og bullehunder. De skal ikke ha rottishoder og mest mulig kropp i mitt hode. Her er forresten ei staffefrøken jeg pleide å gå tur med før. Hun synes jeg er pen, både i kropp og hode. For man finner alltid en mellomting.

Det er den som kommer med ekstraordinære påstander som også må komme med ekstraordinære beviser. Altså, det er dere som forsvarer det overnaturlige og paranormale som må stå for bevisbyrden, ikke skeptikerne.

Det høyrest ut som det du leiter etter er Donald Pocket. Dei er i greit format, lette å ha i veska og bære rundt på, samt enkle bøker som funkar fint å lese ti minutt no og tjue minutt då.

Da har vel hapzen fått det inn med teskje

Hunden jeg snakker opp fikk et skudd inn i det ene øyet og ut det andre. I et øyeblikk hadde den synet, og i det neste øyeblikket var den fullstendig blind og med store smerter. Det er en 5 år gammel jakthund som lever av å løpe mange mil hver eneste dag, og et liv som blind hadde vært en alvorlig funksjonshemning for denne hunden. Dette er ikke en hund som man plutselig kan sette i bånd og trimme med gåturer i skogen resten av livet.

Informer i forkant slik at folk kan la være å komme om de føler for det. La også hunden din ligge i bilen en stund før du tar henne ut, slik at de som har hunder som sliter med løpetiden ikke får en helt bortkastet treningsøkt. Man kan lære mye av å observere andre trene også. Tar du litt hensyn så tipper jeg folk er litt mer vennlig innstilt og tar hensyn tilbake. Jeg har alltid ønsket løpetisper velkommen på trening, selv da jeg hadde hannhunder. Den ene ble ganske vekke, men det ga oss en mulighet til å trene kontakt under, for ham, svært krevende forstyrrelser. Den andre var det ikke noe problem med hverken fra eller til.

Man tar den fram, plugger i ledningen, trykker på start-knappen og støvsuger i vei Jeg har ihvertfall aldri introdusert støvsugeren på noen annen måte. Jeg må støvsuge og det må hundene bare finne seg i.

Sorry, kunne ikke dy meg

AAAAAAAH da forstår jeg Så en Cairn vil ha markert stopp da.... takk for sammenligningen

Pen, syns jeg Det som bekymerer nesten mer enn utseende, er gemyttet. Det er mange år siden jeg har møtt på en hyggelig staffe. Jeg husker jeg gikk på valpekurs med Stitch og der var det ei med en staffevalp som var helt super. Vi møtte dem flere ganger senere og det var en riktig hyggelig hund. Ei annen jeg kjenner har to staffer. Den ene er seks år og en veldig fin hund. Den andre er snart to år og en skikkelig dritbikkje. Naboen har en staffetispe, som nærmer seg året. Den var veldig sky og redd som liten valp. Gjemte seg bak føttene til eier når vi traff dem på tur. Når vi treffer dem nå, hiver hun seg fremover og brøler og er riktig utrivelig. Jeg møter stadig en dame på tur, som har to staffer. Disse er skikkelig utagerende - eller den ene er, men den drar jo med seg den andre. De brøler og utagerer som et lite h_e_l_v_t_e. Hver onsdag er det en staffeklubb (tror jeg - de er hvertfall mange) som går tur i Greveskogen i Tønsberg. Du kan si det sånn at jeg har sluttet å gå der på onsdager, etter at Supra to ganger har blitt angrepet, helt umotivert. Jeg føler at staffen har blitt en veldig populær hund og avlet på den har blitt litt sånn (pardon my french) goldenalv. Det er synd og det er noe oppdrettere av rasen bør begynne og tenke på. Etter mitt syn er de i ferd med å ødelegge en i utgangspunktet fin rase.

Så lenge jeg ser livslyst og glede i mine hunders øyne så tar jeg ikke livet fra dem. Så enkelt - men så vanskelig, for da kan man ikke være kategorisk på hva som skal få lov å leve og ikke. Jeg har ikke tenkt å gjøre meg til dommer over hva som er greit leve med, det får hunden avgjøre selv (jeg kjenner hundene mine såpass at jeg vet hvordan de har det). Så jeg kan ikke svare på spørsmålet, og hundene svarer ikke. Jeg får krysse den broa når jeg kommer til den.

holy macarony...

65 bernere, akkurat passe antall! Ikke for mange konkurransemessig, men nok til at man får litt ut av en så lang kjøretur. Jeg stiller 4 hannhunder, en i unghund, en i åpen og to i champion + Bella i åpen tispe

Å planlegge treningsøktene er kjempelurt! Det trenger ikke å bety at man bruker treningsdagbok og setter opp en kjempestrukturert plan, men at man ofrer noen tanker til hva man sliter med og ikke. Ofte trener man bare på det man allerede kan, og man trener ustruktuert. Tenker man at "I DAG skal jeg gjøre noe med den stygge innkallingen ved å få en medhjelper til å holde hunden", så får man som oftest en mye mer effektiv trening enn om man går ut på treningsbanen og trener litt fri ved fot, litt dekk, litt raske innkallinger osv. For eksempel slet jeg med ruten på labradoren min. Når jeg kom på trening så hadde jeg kanskje husket å ta med en rute, og kom alltid så uforberedt at jeg måtte sette opp ruten mens hunden så på, prøvde å sende henne dit noen ganger uten hell og så tenkte jeg ut en løsning der og da. Så begynte jeg å skrive ukesmål i bloggen min hvor jeg sa at jeg skulle få fikset ruten til Cita, og dette skulle jeg dokumentere med film. Planen var å 1) selvfølgelig huske å ta med ruten på trening, 2) sette ut ruten uten at Cita så det. Enten ved å sette den ut og så gå hjem og hente hunden, binde henne bak en bygning eller få en medhjelper til å sette opp ruten for meg, 3) trene ruten aller først når hundens intensitet var høy, 4) tenke gjennom hva den gjennomgående feilen pleide å være. Ofte er det vanskelig å se et mønster i hvorfor hunden gjør feil om man ikke setter seg ned og tenker litt, 5) legge opp den første økten slik at hunden lykkes på første forsøk. Det blir fort en trend at hunden for eksempel reiser seg på fellesdekk "ved første forsøk" på hver eneste trening. Når man da går tilbake og tar fellesdekken på nytt så ligger hunden tiden ut, og som eier er man overlykkelig, men klarer ikke å se mønsteret. Jeg har fått mindre tid til å trene hund i det siste og derfor er det kjempeviktig at jeg får utnyttet den tiden best mulig. Jeg må også tvinge meg til å pause hundene oftere (det er greit når man trener tre stykker). Når jeg har vært på fellestrening kommer jeg dessuten ofte hjem og tenker at søren heller, jeg glemte å spørre om noen kunne kommandere oss og om vi kunne trene fellesdekk. Derfor skriver jeg stikkord på mobiltelefonen når jeg skal på fellestrening for å være sikker på at jeg ikke glemmer noe. Om jeg ikke planlegger treningen så er jeg spesielt dårlig til å gripe fatt i ting jeg ikke liker å trene på. Det kan for eksempel være å øke lengden på fellesdekk eller å trene på at hunden skal gå lengre uten belønning. Det er veeeldig fristende å belønne hunden når den har ligget i 30 sekunder, men noen ganger må jeg bare si at jeg ikke går tilbake til hunden før det har gått 120 sekunder på klokken. Da har man tydelige mål som er lette å følge, og det er lettere å se hvor i fellesdekken ting går galt. Legger hunden seg alltid på skinken etter 50 sekunder? Setter den seg alltid opp etter 1 1/2 minutt? Trener man utholdenhet så kan det være greit å legge opp treningen slik at man først tar en krevende øvelse (og da er det kjempefristende å belønne hunden etterpå, noe man ofte gjør om man ikke planlegger at man ikke skal det ) og så tar en kjempelett en som man er sikker på at hunden mestrer. Da får man belønnet den vanskelige øvelsen ved at den nå får gjøre en enkel, og deretter får hunden en belønning. Hadde hunden tatt en vanskelig til slutt og mislykket så hadde man jo ikke kunne ha gitt den belønningen.

Øh? V&H halvflytende gørr? Hva slags V&H er det du kjøper? Det jeg har gitt har alltid vært som fet kjøttdeig. Altså litt seigere, men aldri noe i nærheten av flytende? Eller tenker du på kjøttsafta som renner litt når den tiner? Av de to der ville jeg valgt V&H any day. Den ser iallfall fersk ut.

Nå syns jeg du går noget langt utenfor temaet her. Glemte en "jeg tenkte" i den setningen, men mulig den hadde blitt ennå mer forvirrende utav det - jeg tenke? - da har man hørt det å I forbindelse med rullestol. Har jo sett hunder som har mistet begge bakben og/eller har ryggskade der de bruker vogn/rullestol. Tilsynelatende fornøyde? Hva syns dere om det? Lufter bare tanker og etter at vår hund kappet senen, så fikk jeg en 'f... plutselig kan ting altså skje sånn helt plutselig' - ikke så hyggelig å tenke på, men greit at man har tenkt litt mens man er mentalt i balanse og ikke bare når man er oppi det (kryss fingre og tær for at ting ikke skal skje, men ...)

Hundene mine vil bli avlivet om de mister synet på begge øynene, eller må amputere et bein. Rullestol vil aldri være alternativ her heller. Jeg hadde heller ikke prøvd å redde noen valp som hadde mangler på antall bein eller syn. Hørsel på en gammel hund blir litt anderledes, men synet og beina sine skal mine få beholde. Om jeg hadde vært oppdretter og fått en valp med slike mangler, hadde jeg fått den avlivet med en gang. Hadde en valpekjøper beholdt en hund som hadde mistet et bein i en ulykke, hadde vedkommende aldri fått ny hund hos meg. Når det kommer til hunder, så skal man være glad i hundene sine, og ikke følelsene ovenfor de. En del mennesker går nok i siste kategori, fordi at det å miste hundene overskygger totalt om hunden ikke har det helt bra eller ikke. Man skal være menneske nok til å si at nok er nok, og at nå skal denne hunden slippe.

Hei hei! Nydelig hund. Du får bli sonens "husveterinær" etterhvert, du, da.

Casper sin utstråling holder i massevis for meg men sukk, for noen hunder!!

Fortsatt kan de bare se langt etter å være i nærheten av en god pit bull. Soleil er helt perfekt. Og jeg må nevne for ørtende gang at raseforbud er udemokratisk og urettferdig. Det er en skal at jeg blir fratatt muligheten til å ha drømmehunden min. Soleil Solomon Angus

Ja, mulig at jeg tar med Pippi, bare så hun får vært med i hallen, men stiller henne ikke, folk kan få klå på henne utenfor ringen. Hun får testet seg i Kongsberghallen Og takk for at du syns vesle bøllefrøken er skjønn

Full retrett! Pippi mister nå jevnt og trutt masse pels, og jeg tviler på at den er skikkelig tilbake innen utstillinga, så hun blir ikke med... Men Lexi skal stilles da (lørdag), på sitt første valpeshow

Doh! Lurt å sjekke klubbenes hjemmesider ja. Takk. Hadde det nå enda vært det, men forbryteren denne gangen er faktisk unghunden. Sånn i ettertid kan man jo le, men når man kommer hjem og finner startnumre og hundesport (!) fullstendig makulert (det blir j*vla mye papirbiter det), så må man bite i seg en glose eller to fordi man ikke har vært flink nok til å rydde vekk.

Så hyggelig at dere også kommer hit! De røde farer tar over verden! Har sett meldinga di på shibainfo, tenker jeg svarer deg via PM her i stedet, litt bedre system. Velkommen, velkommen.

Kanskje litt rart å like dette, men jeg kunne ikke annet enn å le og tenke " ohhh, valpelykke" Ble litt OT, men...

http://www.mattilsynet.no/varsle

Hva med å spørre tispeeier? De må da ha oversikt over hvem de solgte til?

Skulle jeg valgt hva jeg skulle se på av papp og hjerne, er det svært liten tvil om hva jeg hadde valgt Og, ja, jeg snakker bare om meg selv akkurat nå. Bikkja driter vel ganske bra i hvordan det ser ut.

Hunden krever sitt selvom du har vært på jobb lenge.. SPESIELT de dagene du skal være borte i 9 timer trenger hun en skikkelig tur FØR du drar. Om du ikke vil at hun skal kjede seg og ødelegge

Og så kommer jeg og er litt partypooper, da. Man får kun tillatelse på landskilpadder, og ikke terrapiner/vannskilpadder. Dette er pga at terrapiner er en av de veldig få eksotiske reptiler som faktisk vil overleve i norsk fauna, samtidig som det er stor smittefare for salmonella fordi disse da svømmer i sin egen bæsj. Skilpadder er søte, men er mye jobb og krever særegen interesse fra eier for at dyret skal ha det bra. Skilpadder er dessverre en av de dyrene som ofte faller under "ååå såå søt" kategorien, og eier overhode ikke setter seg inn i stellet eller kunnskapen... Terrapiner spesielt er en landeplage uten like fordi folk henter dem søte og knøttsmå i dyrebutikken i Sverige, og blir overrasket over at de krever faktisk flere hundre liter akvarium, STERK filterpumpe og vokser seg på størrelsen med en middagstallerken på rekordtid. Terrapiner er nesten kasteballer i reptilmiljøet, og det er mange folk hvert år som plutselig sitter med skilpadder de overhode ikke vil ha og mange blir satt ut i dammer eller satt på døren utenfor reptilparker. Så om man vurderer terrapin - IKKE kjøp det, for guds skyld, med mindre du virkelig er dedikert til å ha en... Får du tatt et nærmere bilde av hodet? Ser ut som nebbet på den er litt overvokst? Kanskje det bare er vinkelen. Ellers ser skallet på den veldig friskt og bra ut.

*flir* Marie: jeg elsker det gjørmebildet! Man kan til og med se at hun har fått litt større brystkasse!

Så fint for deg! - Du tror og får merke det i etterkant. Så lenge man føler man blir hjulpet, så er det greit syns jeg - selv om det ikke fins noen riktige. Det er deg selv som sier til deg selv at du er bedre - du tror. Det er maaaaaange som sier de er blitt hjulpet av norges mest kjente - snåsakallen. Det hjalp ikke meg, selv om han behandlet. Det hjalp ikke dama, selv om hun ble behandlet og selv trodde hun ble bedre bare for at hun trodde det. Snåsakallen er noe av det mest riktige(ekte) man får av slike(han har hjulpet tusenvis), så da skulle jeg ha blitt bedre - han sa både jeg og dama skulle bli bedre i etterkant, men det kunne ta noen dager. Det stemte altså ikke. Hadde jeg gått til din 'riktige', så vedder jeg på at samme har skjedd - absolutt ingenting Å spille på følelser hos damer er et ganske så godt tips - det er ganske så velkjent det da

Film av Opsis som vant sonenmesterskapet:

Det tror jeg også. For de visste jo også hvilket kjønn de skulle få. Så familiene er nok ikke filmet før etter valpene ble født tenker jeg. Men jeg skal følge spent med på fortsettelsen Har gledet meg lenge til dette programmet jeg, hehe )

Noen som har link til pm? Fikk i posten, og den har en viss firbeint spist i fillebiter.

Hei mange fine navneforslag her. Brimi var en flott hund med et flott navn, men det navnet blir det ikke. Tror jeg har bestemt meg for Bayer, et litt tøft navn til en tøff liten gutt :-)

Takk igjen for kloke innspill Da har jeg vært å sett på hundene. Jeg møtte dem først enkeltvis ute, der de også fikk hilse på en av mine hunder. Begge hundene oppførte seg eksemplarisk, og hadde et godt språk. Rottisen virket sikker men noe konfliksky, med et godt og tydelig språk. Mastiffen var litt mer dominant i holdningen og veldig på vakt rundt eieren. De er sånn passe hverdagslydige, men her er det likevel en del å hente. Mastiffeieren hadde noe bedre kontroll på hunden sin enn rottiseieren. Når man så de enkeltvis, var det nesten vanskelig å skulle se for seg at disse hundene skulle ha så mye aggresjon i seg når de var sammen. Jeg ville se hundene når de var som verst, så vi ble enige om å gå inn. Rottweileren kom inn sammen med oss, og mastiffen lå i buret. Begge hundene var helt avslappet og rolige. Jeg tok med rottweileren helt bort til buret til mastiffen. Fremdeles ingen reaksjoner på noen av dem. Ikke engang når begge menneskene kom bort og koste rottisen, reagerte noen av hundene. Eierne sa at slik var det samme hvem av dem som lå i buret. Det var nesten så jeg begynte å tvile på om dette kunne være så ille som jeg var blitt forespeilet. Så da var det på tide å få på dem munnkurvene og slippe dem sammen. Jeg bestemte meg for at jeg ville håndtere dette alene, men med dem som backup på mastiffen om jeg ikke klarte begge på en gang. Det første jeg observerte var at munnkurvene i seg selv, økte spenningen voldsomt. (mastiffen fremdeles i buret og rottisen et stykke unna) Rottisen virket plutselig noe engstelig og klengete, og unngikk å se mot buret der mastiffen var. Mastiffen ble også mer urolig, men samtidig fokusert på rottisen. Jeg ville helst ikke slippe dem sammen når der var så mye spenning, og forsøkte å roe ned rottisen først. Jeg hadde dessverre ikke så god tid som jeg skulle hatt, og jeg ville gjerne se hvordan de oppførte seg når begge var utenfor buret. Vi åpnet derfor buret og slapp ut mastiffen før det egentlig var "ro i luften". Om det hadde blitt bedre hvis vi hadde ventet, er jeg likevel ikke sikker på. Jeg fokuserte på mastiffen da han kom ut, men skulle kanskje holdt litt mer av fokusen min på rottisen. Mastiffen fikk så vidt tid til å sende et blikk mot rottisen, før rottisen mye raskere enn jeg klarte å reagere, fløy rett i ham. De hadde jo munnkurv, så de fikk ikke gjort noen skade. Jeg måtte likevel bruke mye krefter på å skille dem. Dette hadde vært et alvorlig slagsmål om de hadde kunnet bite hverandre. Mastiffen lystret dekk kommando og ble liggende, når jeg tok meg av rottisen. Han var nemlig hinsides all fornuft, og det var vanskelig å nå frem til ham. Han var helt låst i sin modus og det skulle mye til å få ham ned igjen. Kort fortalt gjentok i hovedtrekk dette seg noen ganger, men uten at de faktisk fikk sloss. (masiffen måtte også ha noen korrigeringer under veis) Etter litt over en time gikk det helt greit. Jeg tok dem med og gikk en liten runde rundt huset med dem i bånd, for deretter å gå inn igjen hvor de var løse og til slutt gikk og la seg (på hver sin plass) og slappet av. Dette var en god avslutning for både hundene og menneskenene. Jeg avtalte at jeg skal hjelpe dem videre, og at de i mellomtiden ikke forsøker å ha hundene sammen. De må jobbe mer med lydighet på hundene (begge må jobbe med begge hundene, og ikke bare "sin egen" ) og de må vie kroppsspråk og blikk hos mastiffen litt oppmerksomhet. Ressursforsvar rundt eier er også noe de må være oppmerksomme på og ikke godta. Slik det var nå oppfattet jeg rottisen som livredd, og på nåværende tidspunkt kommer angrepet uavhengig av provokasjon fra mastiffen. Om hundene hadde blitt sluppet løs igjen i morgen, ser jeg for meg at de umiddelbart ville begynne å sloss igjen. Jeg ser likevel for meg at problemet lar seg løses. Jeg har sett mye verre tilfeller enn dette som har løst seg, men det kreves mye av eierne. De er villige til å legge mye arbeid i dette, og det lover bra. Om det ikke skulle løse seg, har de god plass til å få til en løsning der hundene er helt separerte fra hverandre. De har ikke barn, og heller ikke planer om det med det første. Til de som lurte på det: Hundene hadde ikke hilst på hverandre før de flyttet sammen. Paret bodde opprinnelig langt fra hverandre, og de hadde av praktiske årsaker ikke hatt med hundene når de besøkte hverandre. (flyreiser) Begge hadde også gode erfaringer med sine hunder og andre hunder, og det falt dem ikke inn at dette ikke skulle gå bra. Hundene møttes første gang i hagen til mastiffeieren. De ser jo også tydelig nå at ting burde vært gjort annenledes, men gjort er gjort og kan ikke omattgjortes. Vi må bare konstatere at slik er det, og at det ikke hjelper noen å være etterpåklok.

Når jeg leser disse 'morsomme uttalelsene' fra diverse dyr som står på den hjemmesiden mister jeg helt troen.. Et par eksempler.. Hund, 1 år: Flått er ikke flott! Hest: Jeg er ingen asfaltbabe. Jeg liker meg i naturen. Katt, som heter Pussi: Pussi, jeg er vel ikke pussig! Katt, 2 år: Mor vil æ ska snakk nynorsk. Men æ kan trøndersk å sjø! Rasekatt, 10 år: Jeg er et vakkert resultat av innavl! Yeah, right... Katter pugger selvfølgelig stamtavle si, og hunder driver med ordspill...

ei venninne av meg var hos dyretolk med hunden sin. der fikk hun beskjed om at han drømte om og bli politihund, likte og se på nyhetene og at favorittfargen hans var gul...

Først og fremst, jeg er ikke enig i hvordan han behandler hunden, bare så det er sagt. Hvor ofte hører vi ikke om folk på tur som møter noen som behandler hunden sin forferdelig her på forumet? Hvor er alle sammen da som vil finne ut av hvem dette mennesket er og så anmelde personen? Hvorfor anmelder ikke/sender ikke folk her på forumet bekymringsmeldinger etter å ha sett stygge episoder på utstilling eller lydighetskonkurranse?

Bare tull at fuglehunder er verre å trene enn andre hunder - min erfaring er at alle setterne er svært myke hunder, og MÅ trenes positivt! Vi trente våre hunder til å dekke på skuddet, og dermed var det ikke noe problem med å reise fuglen; de løp frem, fuglen fløy opp, jeg skjøt og hunden dekket! Jeg har hatt ES og IS, dalmatinere, boxere og dobermann, og av alle disse rasene var fuglehundene DEFINITIVT det enkleste å trene!

Til info, så har politiet bestemt at de ikke komme til å kreve denne hunden avlivet, men de har bestemt at den ikke skal tilbake til eier! Hunden blir hentet av oppdretter. Jeg føler ingen plikt til å utdype detaljer på et slik forum.

Vi hadde tispe, hanne og valper. Døra til valperommet var alltid åpen og pappan var såvidt innom mens de bare lå i kassa. Tispa lot ham snuse og sjekke at alt var vel. Fra de var en fire - fem uker og begynte å bli med ut, tok pappan en mer aktiv rolle. Da de små begynte å bli med på turer, så det slik ut: Først gikk pappa, så valpene og til slutt mamman som samlet opp de som lekte seg bort litt. Det var alltid en harmoni i samspillet mellom hundene og de ordnet nå opp i akkurat dette uten min innblanding. Det kunne bli litt anspent hvis vi møtte andre hunder, men ikke værre enn at vi forklarte at det var en svært ung pappa, med et nyoppdaget beskytterinnstinkt for sine seks små, så det var fint om de kunne la oss passere uten å hilse.

Også har ikke _jeg_ postet bilde? Her er'n i all sin prakt.

Navn: Amorandi's Estrella Bonita, Elwira til vanlig Kjønn: Tispe Alder: 3 1/2 Høyde: ca 57 cm Kg: 30 Avtegn: krem Fra hvilken Kennel: Kennel Amorandi Har dere noen bra resultater (utstilling, agility, lydighet, spor osv)? Vi har kun vært på utstilling. Det beste vi har fått er BIM, BIR, 1 BIG Vi trener også andre hundesporter, men Elwira vil ikke konkurrere, så da får vi bare trene utenom konkurranse. Vi trener aktivt lydighet, litt agility og spor og apportering.

Elwira er flott Syns Billy er kjempe flott golden retriever