Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden denne tråden ikke kan dras opp, legger jeg den ved som link

Min hund har oftere passaktig skritt enn rent skritt-takt, og jeg lurer på om det er en mer foretrukken måte å skritte på?

Skrevet

Men her bruker dere ord og uttrykk litt om hverandre.

Jeg snakker ikke om pass som velges istedenfor trav (som da er grisepass), men en passaktig skritting, istedenfor en firtaktig skritt

(nå er jeg hestemenneske, så farges nok litt av hvordan vi betegner gangartene der)

Er sjelden min hun skritter med en ren fir-takt, han velger så og si alltid en passaktig skritt

Skrevet
Akkurat nå, julnil skrev:

Men her bruker dere ord og uttrykk litt om hverandre.

Jeg snakker ikke om pass som velges istedenfor trav (som da er grisepass), men en passaktig skritting, istedenfor en firtaktig skritt

(nå er jeg hestemenneske, så farges nok litt av hvordan vi betegner gangartene der)

Er sjelden min hun skritter med en ren fir-takt, han velger så og si alltid en passaktig skritt

Men da er vel denne tråden bare for de som har hest? Dette sier meg nada.

Skrevet
Akkurat nå, mushi skrev:

Men da er vel denne tråden bare for de som har hest? Dette sier meg nada.

Nei den er ikke for de med hest, det er for å forklare forskjellen på hva jeg mener.

Dyrene er like med et skap som har 4 bein i hvert hjørne.
Å velge pass istedenfor trav, er noe annet enn å ha en passaktig skritt, og det er greit å være dus med begrepene før man bruker de i en forklaring.

" Skritt er en firetaktig gangart. Den skal være helt taktfast, en skal kunne telle en-to-tre-fir'-en-to-tre-fir' helt jevnt og uten variasjon. Når vi ser på dyret fra siden, skal forbenet og bakbenet for hvert skritt lage en "v" akkurat idet forbenet løfter seg fra bakken, og bakbenet tar over. Hvis forbenet og bakbenet på samme side begynner å bli mer parallelle, sier vi at skrittet er passaktig"

Her ser du en passaktig skritt, det er ikke det samme som å "passe" istedenfor å trave

 

Her er en hund som velger en passaktig løpende gangart istedenfor trav

 

Skrevet (endret)
49 minutes ago, julnil said:

Nei den er ikke for de med hest, det er for å forklare forskjellen på hva jeg mener.

Dyrene er like med et skap som har 4 bein i hvert hjørne.
Å velge pass istedenfor trav, er noe annet enn å ha en passaktig skritt, og det er greit å være dus med begrepene før man bruker de i en forklaring.

" Skritt er en firetaktig gangart. Den skal være helt taktfast, en skal kunne telle en-to-tre-fir'-en-to-tre-fir' helt jevnt og uten variasjon. Når vi ser på dyret fra siden, skal forbenet og bakbenet for hvert skritt lage en "v" akkurat idet forbenet løfter seg fra bakken, og bakbenet tar over. Hvis forbenet og bakbenet på samme side begynner å bli mer parallelle, sier vi at skrittet er passaktig"

Her ser du en passaktig skritt, det er ikke det samme som å "passe" istedenfor å trave

 

Her er en hund som velger en passaktig løpende gangart istedenfor trav

 

den sorte hunden ser litt stiv ut bak da, og jobber jo heller ikke veldig godt. En sjekk hos kiro hadde jeg spandert på den.. Har selv trekkhunder som passer, og som ikke er skadet. Men den der så ikke helt ok ut. 

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet (endret)

Min passer mye mer i båndtvangstiden. Denne sommeren har jeg brukt langline mye og det har hjulpet endel, men hun bruker jo ikke kroppen sånn som hun gjør løs. Hvert år når båndtvangen er over går det ikke lang tid før hun beveger seg bedre og da går hun sjelden i passgang. 

Endret av Piglet
Skrevet

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Pasadena skrev:

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

 

Det var en fin oversikt. Ser at jeg har en hund som er innom alle gangartene.
Som ung var det lite gåing, nå har han fått mer av det.
Passgang hadde han ikke som ung, nå etter skader, går han mer i passgang. 
Har fulgt med på måten han går på, og har avdekket skader pga dette, så det er lurt å følge med på hva som er normalt for hunden, og se på evt avvik.

Skrevet (endret)
34 minutter siden, Pasadena skrev:

Min hund bruker passgang når den går i bånd, pga hundens størrelse blir trav ganske fort, da må jeg jogge/småløpe for å holde tilsvarende tempo.

Jeg syntes denne animasjonen som viser de ulike gangartene er så fin.

 

Denne viser at hunder rett og slett ikke har en ren firtaktig skritt i det hele tatt, stemmer det?

Denne viser det jeg kaller (innenfor hest) en passaktig skritt

Endret av julnil
Skrevet

Her er det definitivt passgang (som jeg kaller det da) som er foretrukket når det går for sakte for trav. Men alle mine hunder har kunnet vanlig firetakts skrittgang så vil absolutt påstå at hunder har den gangarten, men ikke sikkert det er det foretrukne valget for alle.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Wilhelmina said:

Hvordan ser en firetakts skrittgang hos hund ut?

Det er noen i denne videoen iallefall

 Er litt skrittgang i starten, også kommer det noen igjen rundt 2.34 eller noe. Noen av hundene i videoen skritter skikkelig, men noen ligger en plass i mellom skritt og pass eller noe. 

  • Thanks 1
Skrevet (endret)

Min er nesten en hundre prosent passer både sakte (skritt) og fort (før hun går over i galopp). 

Det er ikke noe galt, og hun foretrekker det helt klart. 

Setter altså høyre fremfot nedi samtidig som høyre bakfot, og omvendt. 

 

Edit: Hun kan både og trave/firkantet skrittgang, men velger det bort fremfor pass. 

Endret av Kristiin
Skrevet

Mine går i pass, og traver (de passer ikke i den hastigheten). Ingen av dem har noen feil som skulle tilsi at pass var en avlastningsform. De kan skritte også, men gjør det sjelden. Jeg oppfatter pass-skritt (eller hva jeg skal kalle det) som normalen for en hund. 

Skrevet

Midas gikk nesten alltid i pass når han gikk i bånd. Hvis han gikk løs gikk han raskere og valgte trav. Jeg tror det hadde noe med stress/aktivitet å gjøre til han. For inne passet han ikke, og heller ikke når han kunne bestemme tempo selv. 

Skrevet

Firktaktig skritt er en veldig tung gangart for hunder, og det er veldig naturlig med en passaktig gange om det går litt for fort for den firtaktige, men for sakte for ordentlig trav. Jeg brukte firtaktig skritt som muskelstykrende øvelser på en rehabhund jeg hadde. 

 

 

Skrevet

Her har begge hannhunder i hus passaktig skritt, men går over i trav. Jeg er bok også over gjennomsnittet opptatt av gangarter, å har arktisk fundert på det samme. Greit at noen laget en tråd om det:ahappy:

  • Haha 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...