Gå til innhold
Hundesonen.no

Når gir du opp og aksepterer at hunden ikke kan gå løs?

Recommended Posts

Ja, hvor gammel var hunden da du innså realitetene, at denne hunden "aldri" vil bli til å stole på løs? :P Og hva skyldes det? Lever dere fint med det? :) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det lurer jeg også på. Jeg har med alle andre hunder hatt en dønn solid innkalling, men med denne jeg har nå er jeg usikker altså. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har en hund som aldri går løs! Jeg har prøvd et par ganger å slippe henne og hun har stukket av noen ganger selv. Alle gangene har det resultert i at hun får los/så ferten av vilt og stikker. Hun løper langt før hun mister sporet og blir redd fordi hun ikke vet hvor jeg er. Dermed står hun stille og venter på meg til jeg kommer... Jeg må fysisk finne igjen hunden og dette kan ta timesvis med gåing igjennom tykk skog. Knepper jeg av båndet for at hun skal leke med en annen hund tar det ca 10-20 sekunder før hun finner noe mer spennende og stikker. 

Jeg fikk hunden som ett-åring og da var hun knapt sosialisert noenting med mennesker. Hun hadde ingen kontakt med mennesker før hun var 8 uker og begge foreldrene var "ville". Jeg tror dette samt et sterkt jaktinstinkt er det som fører til at hun ikke kan være løs. Om det hadde endret seg hvis oppveksten var annerledes er umulig å si. 

Jeg synes ikke det er noe problem å ha henne i bånd. I skogen er hun alltid festet i magebelte for å garantere at hun ikke stikker. Hun er glad, fornøyd og elsker å gå tur. Vi jogger og går lange turer i skogen. Jeg tror ikke hundens liv er noe dårligere eller tristere fordi hun ikke kan gå løs. Det eneste jeg kunne ønske er at hun kunne ha blitt sluppet på et jorde for å løpe litt fra seg, men det er umulig. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Snusmumrikk

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Å kunne gå løs er for meg relativt. Nei, ingen av hundene kan gå løse oppover Karl Johan eller gjennom Frognerparken, de ville hatt fest med all mat innen rekkevidde og laget bråk med de fleste hundene der.

Det avhenger også av dagsform. De aller fleste dager kan jeg ha de løse enkeltvis, så lenge jeg har oversikt i ca 50 meters radius. På en god dag begge. Går jeg bare med Odin kan jeg ha ham løs med en del mindre synsrekkevidde, og han går løs på treninger og i konkurranser, såklart. Men noen dager må jeg bare knipse båndet på ham også.

Jeg ønsker meg veldig en "løs overalt"-hund, samtidig så tenker jeg at det er verre problemer å ha i hundeholdet. De går som oftest i en 5 meters lang line, og selv når de er løse er de sjelden mer enn 10 meter unna meg med mindre de oppdager noe spennende eller har en raptus.

Jeg tror nok aldri jeg vil gi helt opp, men innse at hunden min aldri kommer til å kunne være løs overalt gjorde jeg nok da han var 7-8. Samtidig så har han endret seg gjennom livet og i perioder vært enklere å ha løs enn andre, så aldri godt å vite.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Da jeg flyttet til saueland. Nå går mine mye løs på vintern og sånt da. Men ikke i skogen uansett årstid. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Min kunne gå løs og kom på innkalling 99,99% av gangene, null interesse for dyr og var stort sett veldig grei. Så ble hun hva, 3-4 år kanskje? Og fikk opp øynene for både sau og rein og andre godsaker. Så da var det totalt slutt på den moroa.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Den ene 12 uker... Han hadde flaks og fant et rådyr etter å ha fulgt spor et stykke. Verdens belønning. Hun jeg har nå : 3 år. Jeg har hatt "trygge" steder jeg har kunnet ha henne løs men så stakk hun og hadde flaks, fant en elg etter å ha fulgt ferske spor et stykke. Så nå kan hun ikke være løs . Det går greit. Jeg har et stort friområde med stier, sjø og skogsterreng + en øy jeg vasser til ( hundene må svømme) og stor hage. Kjipt å ikke kunne slippe dem i lek i myrene men sånn er det. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Lola Pagola said:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase 😊

Ja, jeg tenkte på det da jeg var ute og gikk nettopp. Rase spiller helt klart en rolle her. Hadde jeg hatt en husky eller mynde hadde jeg jobbet hardt de første par årene, men nok gitt opp ganske fort om hunden ikke viste tegn til å være pålitelig som voksen. En labrador eller border collie hadde jeg nok jobbet en stund lengre med.

(mine to er for ordens skyld en dsg med ganske god innkalling og en ridgeback med ganske variabel innkalling)

Endret av simira
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Omtrent da jeg fikk han 3-4 mnd gammel. Når en så ung valp har så intenst jaktinstinkt, så er det ganske klart at det ikke er noe han vil vokse av seg. Jaktinstinkt blir sterkere, ikke svakere når de blir voksne. Og når det er så sterkt som hans var så ung, så visste jeg at jeg aldri vil kunne finne noen belønning som var sterkere (eller straff som var hard nok om jeg hadde villet gå den veien). Han kan gå løs i form av at han ikke stikker av for å lete opp vilt, men jeg må være 100% sikker på at det ikke finnes noe å jage i området. For får han ferten kan jeg rope så mye jeg vil. Tror jeg. Jeg har aldri prøvd, men jeg ser jo reaksjonen i bånd. Jeg ser egentlig ikke noe problem med å alltid gå med han i bånd. Det gjør ingen ting. Men det hadde nok vært en stor begrensning om han hadde vært en sånn hund som prøver å stikke av, åpner dører, forsvinner med en gang man mister båndet osv. Det har han aldri vært. Han stikker ikke av for å stikke av. Han har bare ingen brems når det kommer til jakt om noe dukker opp.

 

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Hadde vært interessant om folk også oppga rase 😊

Han jeg skrev om er en alaska husky. Men de 5 andre alaska huskyene min kan jeg gå tur med løs på utvalgte steder. De kan jeg heller ikke stole på om jeg møter vilt, så jeg er ikke ukritisk til hvor jeg slipper dem, men de har ikke på noen måte samme grad av jaktinstinkt. De går ikke i total blokkering når de lukter vilt sånn som han ene. Eneste som kan trumfe viltlukt er trekking. Han passerer uten problemer, og med godt fokus på jobben sin, både rein, elg og småvilt langs løypa når han er på jobb. Er han ikke på jobb derimot... da er han et sabla spetakkel å få med seg videre. Jeg er sikker på at jeg kunne slått han med en stokk uten at han hadde snudd hodet bort fra dyret.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Endret av yurij
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg gav opp å ha huskyen løs da hun var 8 måneder og ble borte i nesten 2 timer. Da var det slutt på friheten.

De andre hundene jeg har hatt og har kan å løs på tur. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

De fleste av mine ville faktisk ikke stukket av, men jeg har de bånd fordi de har IKKE enn dønn solid innkalling og de har IKKE en stopp som fungerer om det kommer vilt, katt eller sau i nærheten.  De holdes i bånd fra de er selvstendige nok og har jaktinteresse nok, til å stikke på egen hånd. Det varierer når dette er 3 mnd - 1,5 år så langt. 
Kan ha alle løse på tomta når jeg er ute med dem uten problemer. Det er gjerde rundt (ca 122 cm), men ikke et gjerde som de ikke kommer over hvis de absolutt vil. 
Rasen er siberian husky og jeg anbefaler ingen å ha sine løse uansett hvor lydhøre de måtte virke. Unntaket er de som har plasser å slippe dem hvor de VET det ikke er vilt eller beitedyr/rein. F.eks. på en øy eller midt på vidda vinterstid hvor man kan se reinflokker på stor avstand om de er i området. 

Endret av Snøfrost
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Her får vi nok se hvordan det utvikler seg, det er mye jaktinnstinkt, hun går også etter spor, men da går hun å stoppe. Har jeg med leke og jobber med henne hele turen så stikker hun ikke, men det blir ikke så veldig avslappende eller kos da, og det sitter ikke når den leken ikke er med en gang. Jeg må dog innrømme atjeg slipper henne uansett, men litt mer kritisk på hvor jeg slipper og ikke minst når jeg slipper, altså en hund som alltid går i bånd når vilter har smått, I nærheten av beitedyr eller det er vanskelig pga mye snø eller lignende, men ellers så aksepterer jeg at hun kan jage, men hun er ikke en type som blir borte lenge eller ikke kommer tilbake. Med alderen så kommer det nok til å bli flittig bruk av relativt tung kløv for å gi henne et handicap ifht viltet som hun evt måtte finne. Også jobber jeg selvsagt for å unngå at hun stikker da, og det er vell bare en gang på ett år der har skjedd. Hvor grensen går får vi se, tar hun noe er det slutt, går hun langt eller blir borte så er det slutt. Å jage et lite stykke under normale forhold og utenfor hekkesessong tenker jeg er akseptabelt, selv om jeg ikke er helt komfortabel med det. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har ikke gitt opp. Jeg legger et grundig treningsgrunnlag fra de er små. Jeg slipper de ikke hvor som helst selvfølgelig, for jeg kan jo aldri garantere at de ikke stikker, og jeg stoler på langt nær like mye på de som jeg har gjort på tidligere gjeterhunder. Men pr. dags dato har de kommet på innkalling etter både rådyr og katt. Nå er eldste bare i underkant av 3 år, så jaktinstinktet kan enda kicke inn for fullt, da må jeg ta den vurderingen da. Men pr. nå viser de lite interesse for vilt. De sporer ikke opp vilt og de går ikke etter selv om jeg kan se at de har vilt i nesa. Sau er det mer interesse for, litt skrekkblanda fryd virker det som. Så jeg er veldig obs i nærheten av beiteområder. Der får de ikke gå løs.  Eldste har bedre innkalling enn yngste(fordi hun har mer treningserfaring), så eldste får gå mer løs enn yngste. 

Jeg har whippet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
4 minutes ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

Det er ganske mange som mener at hunders behov og "rett" til å gå løse er viktigere enn å ha kontroll. Og siden de jo er så snille så er det ikke så farlig. Av og til skulle jeg ønske jeg var der selv...

Mine er nok mindre løse enn de kunne ha vært strengt tatt, fordi jeg nettopp ikke tar noen sjanser på møtesituasjoner der de ikke kommer. Selv om faren for at de lager bråk løse er svært liten.

Endret av simira
  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, yurij said:

Det som er litt interessant er hvor få som faktisk får kalt inn / får stopp på sin løse lydige snille hund. Mine går alltid i bånd selv om jeg har kunnet slippe dem i lek.  Men de gangene jeg møter løs hund som er på tur (delvis) sammen med eier har jeg faktisk aldri opplevd at eier har klart å kalle inn eller få stopp på hunden sin...

enig! Derfor slipper jeg kun på utvalgte plasser. Lupin kan jeg kalle inn fra det aller aller meste så lenge det kun er han (saluki) men basenjien er mye mer selektiv. 

Jeg håper at min neste hund skal ha en bunnsolid inkalling i "alle" situasjoner, men uansett så er jeg selektiv når jeg slipper. Og jeg er langt mer streng på bånd når jeg har to/tre enn en. Flokkmentaliteten skal ikke undervurderes. 

 

  • Like 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Just now, Pringlen said:

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg :lol:

Jeg hadde SÅ herpa en harehund... :lol: !!

Basenjien min stod og snusa på en kanin her i går... Slipper begge to løse og de VET det er løse kaniner, og løper likevel dit de skal. :lol: 

 

  • Haha 2

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest
Just now, Pringlen said:

Jeg jobber mest med å få dem vekk fra meg :lol:

Jeg også.... slitsomt å snuble i hundene på tur :P 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes min er blitt verre med åra.. og jeg nekter å ikke ha løs hund. Så blir ho sånn så ryker ho rett og slett.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
17 minutter siden, Debbie skrev:

Synes min er blitt verre med åra.. og jeg nekter å ikke ha løs hund. Så blir ho sånn så ryker ho rett og slett.

Ryker, hva mener du med det? At hun blir avlivet? Omplassert? Om hun ikke kan gå løs?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Schæferen kunne gå løs hvor som helst, når som helst. Kunne stoppe henne i jakt også. Sankt bernhard nr 1 kan gå løs-ish, har ikke trent nok innkalling til det, siden vi bor et sted hvor det er praktisk talt umulig å trene på sånt. Sankt bernhard nr 2 kan ikke gå løs, ikke har vi trent nok og ikke har jeg anledning til å trene heller. Han stikker ikke av, men han gidder heller ikke å komme når jeg roper, og det må han nesten gjøre for å få den friheten. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Forumet fortsetter under annonsen

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Uff ja, 15 år er lang tid sammen med en firbent venn Og så skilsmisse på toppen i tillegg da! 

      Godt du har Eine midt oppi alt det vanskelige
    • Dårlig kjemi, kanskje hunden ikke har helt de egenskapene de ønsket så de vil ha plass til en annen hund, kanskje hverdagen er litt travel ja, hva som helst. Det finnes mange årsaker og ikke alle må bli kvitt hunden(kanskje ikke i det hele tatt, eller ihvertfall ikke med en gang). Selvsagt er verdien i hunden relevant, man kjøper jo hund fordi man vil ha hund. En ettåring eller en toåring har i de fleste tilfeller alt man vil ha og man taper ingenting på å kjøpe en hund som ikke er valp. Så hvorfor skal da prisen være viktig? Jeg har og gitt vekk to hunder, men jeg har og kjøpt en voksen hund til 15000 og jeg tenkte å kjøpe en tispe i vår som kosta 25000 pluss reise til og fra Tyskland. Hvorfor ikke? Med unntak av problemhunder så er det jo tryggere å kjøpe en ung/voksen hund kontra en valp... Positivt å bli omplassert, tja, de fleste ville sikkert ikke det om de kunne svart selv, men det gjør neppe noe skade på hunden nei om det er det du tenker på. Hvor er motsetningen? Oppdrettere vil vell og gå gode hjem til valpene sine, likevel koster de penger. Og bare fordi man tar betaling for omplasseringshunden sin så betyr ikke det at man er mindre opptatt av hvor hunden havner.. Det er vell ikke absurd å snakke om verditap? En hund har en verdi for de fleste av oss. En emosjonell verdi selvfølgelig, men også bruksverdi. Og man har kanskje lagt ned en del penger i hunden som er relevant og kjekt også for de neste eierne. Det kommer med en verdi det også. Kanskje skal man kjøpe ny hund selv og å få er det kanskje litt relevant hva man får igjen for hunden man selger og. Er det brukshund eller noe sånt så er man jo nærmere en pltenskelm start, man slipper å vente på at valpen blir voksen. Og ellers har jo hunden alt det en valp har. Den vil gjøre samme nytta,  så verdien burde ikke være noe mindre heller. Men det er jo uansett ikke noe problem, om folk er enig med deg så blir jo ikke hundene solgt da, da må de evt ned på pris, og blir de solgt så er det vell marked for det.
    • Ja, det er det virkelig! Han er uvurderlig! Logringen hans, de glade snøftene han lager, den varme hundekroppen, en grunn til å komme seg ut...
    • Takk for klemmene Det er rart å miste et dyr jeg har hatt i over femten år. Et familiemedlem. Der er så stille uten ham, mer tomt. Nå er det jo bare Eine og jeg igjen også, siden jeg går igjennom en skilsmisse. 
    • Du har fått mange gode grunner for hvorfor mange her ikke ser det som unaturlig å ta en del penger for en omplasseringshund. Du har selvsagt lov til å være uenig i det. Jeg skjønner bare ikke hvorfor. En rimelig mottaker av en slik hund klarer å se verdien av den jobben som er nedlagt, og synes det er verdt noen kroner om ikke annet. 10 000,- kroner vil ikke være i nærheten av å dekke kostnadene den som omplasserer har hatt i forbindelse med hunden, så det er ikke snakk om å få igjen pengene sine. Og i min bok er det ikke det som er poenget heller. Det er, foruten det som alt er nevnt, også snakk om å få tak i nye eiere som bryr seg nok til å gidde å bruke litt penger. Gratis dyr er sjelden en god idé - det er slike som havner i grøfta når eiere skal på ferie. Nei, det er ikke en sofa. Og derfor bør ikke en hund gis gratis bort heller. Det kan selvsagt finnes unntak dersom man kan omplassere til noen som man kjenner godt, men selv da mener jeg det er rimelig at ny eier ser verdien i både hund og det som er lagt ned av arbeid til å kunne betale noe penger. Målet for alle er uansett å finne et best mulig hjem - å gi den bort gratis er ikke noen sikrere vei til å oppnå det.
  • Nylig opprettede emner

×