Gå til innhold
Hundesonen.no

Tenker du over dyrevelferd når du handler for/utstyr?


Luma
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk nettopp reklame fra NKK om håndlagde halsbånd av kenyansk kuskinn, og med diskusjonen om bønder og dyrevelferd ferskt i minne kom jeg til å tenke på, mange(alle?) ønsker bedre dyrevelferd for produksjonsdyr, men tenker folk over hvor produktene de kjøper til sine hunder kommer fra?

Det er jo blant annet blitt populært med for som TOTW, som er produsert i usa, et land som ikke er videre kjent for den supre dyrevelferden. Og jeg tviler sterkt på at Kenya er videre gode de heller. 

Velger du å ta hensyn til dyrevelferd når du handler utstyr/for til din hund?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke egentlig. Dessverre. Jeg er opptatt av pris og kvalitet, og velger nok heller mer lokale produsenter/håndlaget om det er tilgjengelig for en pris jeg vil betale, men det er ikke noe jeg bevisst ser etter.

Når det gjelder fôr så bruker vi Robur som er produsert i Sverige, og der er det bevisst at jeg bruker det framfor en del andre, men nå er det mulig vi må bytte igjen, så får se hva det blir. Der er jeg litt mer bevisst og ser både på innhold, pris og reisevei, men dyrevelferden står nok heller ikke øverst her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker over det. Men jeg klarer ikke helt å velge like strengt ovenfor hundene som jeg gjør ovenfor meg selv. 

Jeg foret på Robur før, som var kortreist og dermed bra for miljøet. Dessverre var vel hovedingrediensen i foret kylling, og produksjonskylling i Norge er ikke akkurat kjent for å ha et god liv, jeg tenker det ikke er særlig annerledes i Sverige. Men så sluttet de å ta inn Robur der jeg handlet fôr, så nå forer jeg på Eukanuba, som igjen har kylling som jeg ikke liker å støtte. Akkurat hvor foret blir produsert har jeg heller ikke satt meg inn i, noe jeg sikkert burde.

Det er liksom litt mindre valgmuligheter når det kommer til hundefor enn for oss mennesker. Som @simira sier så spiller jo kvalitet og pris inn her også. 

Den andre hunden min spiser apetitt, rett og slett fordi det er det eneste foret hun sålangt har fungert på. Kortreist igjen, så godt for miljøet. Men alt annet er nødvendigvis ikke så spesielt bra, jeg vet rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, borderen skrev:

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

Vet du om det finnes nyrefor i de merkene? Jeg har prøvd å google uten å bli særlig klok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må vel medgi at jeg tenker mer på hva som er bra for bikkja enn hvordan foret er produsert. Men jeg kjøper jo kvalitetsfor (Canagan, Orijen, Acana, Bozita Robur), som inneholder kvalitetsingredienser, som forhåpentligvis stammer fra greie kilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forer på appetit, det skal være norskprodusert med norske råvarer, så jeg har ikke spesielt dårlig samvittighet for det. Supplerer med egenoppdrettet kanin i tillegg. Men må nok inrømme at forvalg er fordi hundene funker på det, mer enn noe annet. Ene går nå på spesific spesialfor, som jeg ikke aner noe som helst om.

 

Utstyr kjøper jeg minimalt av, så der tenker jeg ikke videre over det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hundemat, så får de mat de fungerer bra på - da er jeg ikke så opptatt av hvordan det er produsert dessverre. Men jeg forsøker å unngå fôr som er basert på kylling pga at jeg ikke helt liker produksjonsmåten (men det er kylling i  V&H, så helt 100% konsekvent er jeg jo ikke).

Jeg tenker nok mer over at jeg IKKE må kjøpe 15 seler, 10 halsbånd og annet utstyr vi faktisk ikke trenger. Det har jo ikke så mye med dyrevelferd å gjøre, men forbruk generelt. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:


Jeg tenker nok mer over at jeg IKKE må kjøpe 15 seler, 10 halsbånd og annet utstyr vi faktisk ikke trenger. Det har jo ikke så mye med dyrevelferd å gjøre, men forbruk generelt. 

 

Med billig labrador som leker bedre med søppel funnet i grøfta enn fancy-smancy leker til 220kr, så støtter jeg opp om dette. Det er ganske fascinerende hvor mye "man trenger" - som man ikke trenger. Og særlig som man ikke trenger å kjøpe fra f.eks petworld som eies av samme familie som driver valpefabrikk i Norge, f.eks. Det er jo også et element å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Ja. Som med alt annet tenker jeg over slikt også når det kommer til hund. Har ikke kjøpt hundefôr siste året, fôrer kun på selvoppdrettede dyr, men blir nødt til å finne noe innkjøpt når jeg får valp, for å være sikker på at hun får alt hun trenger. Så da skal jeg finne fiskeolje fra villfanget fisk, kanskje et tørrfôr fra god kilde (kun supplement, hovedfôr er råfôr) osv. Kjøper svært lite utstyr. Er ikke stort de trenger. Et halsbånd, en line, et dekken, mulig en regndress (er puddel, regndress er kjekt i striregn rett før leggetid!) osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Med billig labrador som leker bedre med søppel funnet i grøfta enn fancy-smancy leker til 220kr, så støtter jeg opp om dette. Det er ganske fascinerende hvor mye "man trenger" - som man ikke trenger. Og særlig som man ikke trenger å kjøpe fra f.eks petworld som eies av samme familie som driver valpefabrikk i Norge, f.eks. Det er jo også et element å tenke på.

Ja, det er noe med det altså... det er ikke mye "man trenger" sånn til syvende og sist. Her i huset er det mye gjenbruk av utstyr så fremt det passer.. har f eks et valpehalsbånd som mine 4 siste briarder alle har hatt som valper :lol: 

... og jeg trykker meg aldri inn på Petworld... ALDRI !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det er vanskelig å få det 100% med hundefôr. Riktignok er alt av råvarer Norske i både tørrfôret og kjøttmat. Men jeg bruker en del kylling, selv om det også blir endel reinsdyr, samt snart vom fra storfe. Tørrfôret inneholder mest villfisk, men det er også laks i det. 

Hundeutstyr og leker kjøper jeg svært lite av, uansett. Til hest kjøper jeg aldri produkter av Indisk lær feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker på det, men synes det er veldig vanskelig med tanke på foret. Det er veldig få produsenter som kan garantere hvor alle ingrediensene kommer fra og jeg vil gjerne ha både god dyrevelferd og kortreist mat og at det skal fungere for hunden. Akkurat nå har jeg gitt litt opp og gått for det han fungerer på... 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg gjorde det, men kanskje mest: hadde råd til å fôre på sånne merker.. En gang i framtiden, når jeg bare har små hunder som spiser 10 knotter hver, så blir det andre "boller" her, ja!

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SusanneL skrev:

Skulle ønske jeg gjorde det, men kanskje mest: hadde råd til å fôre på sånne merker.. En gang i framtiden, når jeg bare har små hunder som spiser 10 knotter hver, så blir det andre "boller" her, ja!

:-)

Magnussons meat and biscuit work er kornfritt og har bare storfe og svin fra svenske gårder i seg. Det er også et ganske billig for, kortreist og tar hensyn til dyrevelferd - bare synd min hund ikke fungerer optimalt på det, men kanskje dine kan? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SusanneL skrev:

Takk for tipset! Magnussons er et fôr jeg ikke engang har sjekket ut de siste 20 årene - for på den tiden ble det bare "sørpe" hvis man helte vann på..

:-)

Ja det var veldig dårlig en stund, men det er agronomer fra SLU som har tatt over utviklingen av det foret og nå er det et veldig godt for. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På fôr og godis, nei. Desverre. Fôrer på Standhardt (svenskt), og vogh. 

På alt annet - ja. Kjøper ikke fra forhandlere jeg ikke vil støtte, og kjøper ikke produkter med skinn/pels/dun osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, borderen said:

På fòr har jeg gjort en bråvenning og har blitt veldig bevisst på dyrevelferd. Jeg fòrer på fòr som har:

  • Frittgående dyr fra store beitemarksområder
  • Bruker beitemark fremfor kraftfòr
  • All produksjon skjer uten bruk av sprøytemidler, hormoner, GMO, kunstgjødsel
  • Vill fisk fra dokumentert bærekraftige bestander
  • Alle ingredienser er sporbare tilbake til opprinnelsessted. 

Det er snakk om Orijen og acana i mitt tilfelle :) 

ulempen med disse fôrene er jo at det jo brukes råvarer som kunne vært brukt til menneskemat og jeg tenker at det er litt feil ressursutnyttelse. Dessuten må de fraktes halve kloden rundt, og da kommer miljøaspektet inn. Det er jammen ikke lett å være opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft... 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med fôr synes jeg er "vanskelig".. Man vil såklart at de skal ha det beste, en det er ikke alltid at det er mulig når man skal finne noe som flere tåler, liker og funker på. Og med tildels mange hunder så er det dessverre også et prisspørsmål -  en tusenlapp ekstra i måneden for "bedre" fôr er ille nok - men det skal funke på hundene også, OG være relativt enkelt å få tak i (så man slipper å kjøpe inn 100 kg av gangen), etc..

Jeg fôrer alle mine 5 på det samme fôret - kun valper får eget fôr den tid de trenger det. Jeg vil såklart at alle skal være friske og raske, ha pelsene i behold (dog blir det mindre og mindre viktig), ikke øke/minke dramatisk i vekt, like maten og for all del ikke ha diarrè eller bli følsomme i magen.

Ikke så enkelt å finne den ideelle balansen mellom slike krav, da..

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Meg skrev:

ulempen med disse fôrene er jo at det jo brukes råvarer som kunne vært brukt til menneskemat og jeg tenker at det er litt feil ressursutnyttelse. Dessuten må de fraktes halve kloden rundt, og da kommer miljøaspektet inn. Det er jammen ikke lett å være opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft... 

Hvor kommer råvarene i orijen/acana fra? Og foret i seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

 

Men hvordan vet vi 100% at *hvis* det ikke hadde vært i hundematen, så ville et sultent barn i afrika fått denne maten? Altså, skjønner du hvor jeg vil? Jeg tviler på at noen i Canada/USA lider noen nød av kjøttmangel fordi disse kjøttstykkene brukes som hundemat.

(Og bare for å presisere det, jeg spør utelukkende fordi jeg er nysgjerrig og lurer. Aner ingen ting og har ingen agenda).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...