Jump to content
Hundesonen.no

Når blander du deg ?

Recommended Posts

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har ikke sett så mye hardhendt behandling av vond vilje, men jeg har sett noen tilfeller med barn som napper og rykker. Da kommenterer jeg alltid, og forklarer at slikt må de ikke gjøre.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Egentlig alt for sjeldent.. At folk trener annerledes og hardere enn meg har jeg ikke nødvendigvis noe problem med, selv om det er over min grense for hva jeg ville gjort mot en hund, men så har jeg jo selvsagt en grense over det igjen også på hva jeg synes er ok å se andre gjøre og. Jeg orker ikke å snakke til døve ører, fordi jeg vet at det bare går innpå meg mer om jeg lar meg engasjere og det uansett ikke nytter så med tid og erfaring har jeg lært meg å holde kjeft for det meste. Synd, men.. Er det noe skikkelig ille som jeg føler kvalifiserer til å ringe mt eller politiet så gjør jeg selvsagt det. 

Ellers blander jeg meg stort sett bare om folk spør om tips/råd. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det skal mye til før jeg velger å gå inn i en konfrontasjon, men jeg er ikke fremmed for å snakke veldig høyt til de jeg er sammen med sånn at hundeeieren i alle fall får med seg hva jeg synes om den type behandling av levende vesener.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
2 hours ago, JulieJ said:

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Jeg blander meg inn når jeg mener hunden utsettes for smertefull eller urettferdig behandling.

Jeg har feks blandet meg og kommentert ganske skarpt en gang jeg møtte en som tok tak i schæferen sin fordi den laget lyd og fillerista hunden samtidig som hunden ble pressa ned mot bakken.
Og jeg har "gått inn i dialog" på en hyggelig måte -feks ved bruk av natoløkke. Flere ganger det siste - der jeg har spurt HVORFOR de bruker natoløkke, med tanke på så smertefullt det er. Og svaret hver gang har vært mangel på kontroll over hunden. Da har jeg feks anbefalt hundeskoler eller kurs som hjelp i vegen videre mtp å få hjelp til trening og dressur av hunden på en hyggeligere måte.

Grensen mellom ulike treningssyn går for meg på det å utsette hunden for en type behandling som tydelig øker hundens stressnivå på en negativ måte (feks ved at fører kronisk lar sitt dårlige humør gå utover hunden sin), ev påfører hunden direkte vold, ulovlige dressurmidler, eller annet som jeg mener kan skade hunden.
Og jeg viser til loven (lov om dyrevelferd) der det er hensiktsmessig å vise til den.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg kjefter aldri på folk, for jeg er redd de bare tar det ut på hunden enda mer om de blir sure eller flaue. Men det hender jeg spør hvorfor de gjør som de gjør eller forteller hvordan vi har løst det problemet de bruker vold for å løse om settingen gjør det naturlig. Samboeren min er ikke så redd for å kjefte, og kan finne på å skrike "Hei!! Det der er vel ikke nødvendig!!" om hun ser stygg behandling.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest
4 hours ago, Raksha said:

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

Jeg tenker følgende: selv om man kanskje ikke oppnår all verden, så får de det gjelder oppleve at omgivelsene reagerer negativt på oppførselen deres. Og om mange nok reagerer tvinges de til å tenke seg om - etterhvert. Men om ingen reagerer, så kan de vandre gjennom livet i god tro om at det de gjør er helt stuerent.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest *Kat84*

Jeg har skjelt ut en eier en gang. 
Da var det en hund som hadde kommet seg ut av huste eller hagen og løp etter eieren. Straffen til hunden ble at eier tok hardt i nakkeskinnet og ristet i hunden og dro den med seg tilbake til huset. Fortsatt med hardt grep i nakkeskinnet. 
Da ble jeg rasende og stoppet bilen midt i veien og spurte hva f*** som feilte hun, og gav klar beskjed om hva jeg mente. 
Svaret jeg fikk var "det er min hund så det skal du drite i!". 

Ellers så blander jeg meg svært lite. Eneste hvis det er noen uten kontroll som ikke korter inn båndet og jeg ser at det kan skape negative situasjoner. Da sier jeg i fra at jeg synes ikke de bør ha så langt bånd, og at de bør trene bort atferden i stedet for å godta og gi opp ved å gi større frihet. 

Hadde jeg ikke måttet stoppe Sjef den gangen en BC fløy på ham når hun som var livredd for å treffe andre hanner valgte å stoppe rett ved siden av meg hadde jeg gitt henne en tydelig innføring i både kroppsspråk og respekt for andre hun møter på. 
Men der og da var det viktigere for meg å stoppe Sjef i å blokkere BC'en fra å komme til meg. BC'en stod å knurret og flekket tenner rett ved siden av meg. Da tente Sjef overraskende nok og gikk etter. BC'en angrep, Sjef brukte myndighet og var ikke borti den andre. 
Hadde hun ikke gått kjapt og hadde jeg ikke måttet roe Sjef ned etterpå hadde jeg forklart henne litt av hvert der ja. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Yellow

Jeg har blitt trua av en stor og sterk mann som stod helt oppi meg til jeg fikk klump i halsen og tårer i øya (skal sies at dette også er en god del år siden, men han var såpass aggressiv at jeg sikkert hadde reagert helt likt i dag), men for å si det sånn har jeg kun angret ganger jeg ikke har sagt ifra når jeg har reagert på behandling av dyr. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

Det som skjedde var at jeg syklet med to hunder festet til sykkelen. Brått finner ene hunden ut at den skal løpe bak sykkelen - da i line. For de som har opplevd en gang å få linen inn bak sykkel dekket bak og den bråstoppen som kommer da så tror jeg mange kanskje forstår min spontane reaksjon ved å få bråstoppet, og sugde tak i hunden og lempet den tilbake fysisk på den venstre siden. De som bare så den siste delen så så det stygt og meningsløst ut. Men jeg tviler på at de har kjent smerten i kroppen av en sånn tryning i fart på grus...

Jeg tok i mot kjeften. Nikket og syklet videre. 

Og jeg må helt ærlig si at oppstår en slik situasjon igjen, som er direkte farlig, så kommer jeg til å reagere på samme måten. (forøvrig har den hunden aldri prøvd det igjen og holder seg på venstre side av sykkelen eller foran.)

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Belgerpia

Jeg oppdaget at jeg faktisk KAN snakke FLYTENDE tysk om jeg bare blir forbanna nok.
Vi var i Danmark på utstilling (DKK), vi var ferdig med belgerne, gikk ut for å se på norsk buhund - rett ved buhundringen var det bobilparkering, 20 meter fra ringen står en bobil med x antall eurasiere, ei dame tusler rundt. Plutselig så bulker to av eurasierne sammen, dama løper og redder den som ble bulket, og flytter den. Et kvarter senere kommer en mann, jeg er fasinsert av eurasierne til disse folka, de var utrolig pene. Den litt sure står bundet bak i bobilen, rett mot oss. Mannen og damen snakker sammen, og så plutselig hiver gubben seg rundt og masjer bort til hunden som stod bundet nærmest oss, og begynner å sparke, og denge løs på hunden, den skriker for livet og forsøker å komme unna, men han grabber båndet, heiser den opp og fortsetter å sparke og slå.
Da fyra jeg noe så inn i galskapen, jeg raser bort, brøler til gubben at han skal slutte, på engelsk, det forstod han ikke - bilskiltene var tyske, og du verden hvilken prikkfri tysk jeg snakket. Han fikk så hatten passet, deretter hentet jeg utstillingens leder, forklarte situasjonen - pekte på buhundringen og sa "der er alle vitnene". Tyskerne ble bortvist fra plassen og fikk ikke gå i gruppefinalen. Jeg aner ikke om de mistet premieringene også - men jeg håper det.

DET er den styggeste hendelsen jeg har sett noen gang.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest *Kat84*
1 time siden, JeanetteH skrev:

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

 

Ja, jeg har fått kjeft av et par stykker i løpet av året nå jeg også. Og for dem så det nok ikke bra ut. 

Den første var hu gamle dama som kjeftet på meg hele veien til parkeringsplassen når jeg tok tak i Sjef og kjefta på ham. Midt på stien på et turområde. Jeg aner ikke om hun så hvorfor eller ikke, men han fikk altså et innfall av unghund-tulling og bykset plutselig ut mot venstre og skulle løpe etter både ender og unger. 
Med en unghund som lett kan overmanne deg så stopper man ikke å prøver å snakke fornuft. Da tok jeg tak, holdt ham fast, og snakket veldig strengt. Han har ikke bykset etter ender etterpå. Og han stod og logret etterpå også når han fikk ros for å roe seg ned og sette seg på plass og være oppmerksom. 

En annen gang var det en som så at jeg satte foten kjapt foran snuta på Sjef når han skulle til å spise en snuspakke på bakken. Det var det jeg gjorde, men for han som kom kjørende bak meg så så det nok helt annerledes ut. 
Plutselig så stopper han og begynner å skjelle meg ut fordi jeg har sparka den stakkars hunden midt i hodet bare fordi han skulle snuse litt. 
Prøvde å si hva det egentlig var, men han så veldig godt hva jeg gjorde. Javel, da så du det du så, og jeg så det jeg så; Nemlig at den snuspakken var i ferd med å bli smakt på, og det var kortere tid for å skyte frem foten og sette den over der enn det var å ta godbit ut av lomma og bøye meg ned for å avlede. 

Alle kan bli mistenkt for å være stygg med hunden. Det er derfor jeg er litt forsiktig med hvem jeg snakker til. Men i tilfeller som med denne tyskeren på utstillingen og den hunden som ble fillerista etter nakkeskinnet av eieren og dratt med etter nakkeskinnet etterpå er det ikke noe tvil om hva som faktisk skjer. 

Selv om jeg og mange fler får ufortjent kjeft så synes jeg egentlig det bare er bra at folk faktisk tør å si i fra når de ser noe de reagerer på. Det er bedre å si i fra for noe som er misforstått enn å ikke gi beskjed i det hele tatt til en eier som kanskje trenger en oppvåkning og en forståelse for hvordan omgivelsene oppfatter dem. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har aldri sagt fra til noen, tror jeg. Bortsett fra da jeg var jentunge og var ute sammen med ei venninne da det passerte en mann med en rottis som sparka hunden i låret så det small. Da snudde vi oss og ropte "dyremishandler!" :P 

Jeg håper at i en setting hvor det er null tvil om at en hund blir stygt behandlet at jeg vil tørre å si i fra. Det er så feil å bare overse at noen behandler levende vesener ufint, selv om det kan være veldig vanskelig å si noe. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg blander meg, haha! Selvfølgelig ikke om det bare er snakk om annen måte å trene på enn det jeg selv praktiserer, men når det utøves vold mot hunder eller barn i skumle situasjoner med hund, "blander" jeg meg rett som det er. Selv om det ikke er min hund, har jeg også et ansvar når jeg ser at den blir mishandlet (og ja, jeg syns at det å slenge en hund i bakken fordi den bjeffer er mishandling - og kan skape skumle situasjoner senere om den lærer seg at man må gå rett til angrep, for bjeffing/knurring ikke er lov), eller som sagt barn i skumle situasjoner. Det er ikke greit å sette en hund i en slik posisjon, og det tar jeg ikke en krone for å si ifra om, heller. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det plager meg fremdeles at jeg ikke turte å si ifra når jeg var vitne til ufin trening av flatdekk for noen år siden. Hundens hode ble trykket hardt gjentatte ganger ned i bakken kombinert med kjeft hver gang den løftet hodet - noe den konstant gjorde fordi situasjonen var ubehagelig. Unghund attpåtil. Et menneske som var rimelig høy på seg selv, i samarbeid med en som var dommer - og min lave rang fordi jeg trente positivt og ikke hadde bc, gjorde at jeg ikke turte å gjøre annet enn å glo stygt på dem. Jeg tviler på at jeg hadde oppnådd noe annet enn å få kjeft og blitt fryst ut, men da hadde jeg hvert fall fått markert meg. I dag er jeg mye tøffere, og hadde sagt ifra.

Grim ble også utsatt for ufin behandling en gang. Det startet som lek, men utviklet seg og gikk over grensa. Det er sikkert 7 år siden, men det har plaget meg at jeg ikke greide å håndtere situasjonen. Heldigvis var det noen andre tilstede som grep inn. Det var også et resultat av min lave selvtillit. I dag hadde det aldri skjedd. 

Ellers har jeg heldigvis ikke vært vitne til noe på flere år. Jeg hadde helt klart tilta om det hadde vært berettiget, men da skulle det vært soleklart. Det var garantert folk som trodde jeg mishandlet Grim, når jeg la han i bakken f.eks, og de ikke hadde fått med seg hans rabiate atferd i forkant. Men jeg fikk aldri noen negativ kommentar på det (selv om noen sikkert tenkte det), tvert imot. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg glemmer aldri hylet til Rocky når han var liten valp. *grøss* Jeg var i kjelleren for å finne noe, valpen var oppe i etasjen over med besøkende. Plutselig hører jeg DET hylet, spurtet opp og lurer på hva i alle dager som skjer. Nei da har ene hundemannen (som var sammen med min tante) giret opp Rocky som da igjen hadde hoppet opp med framlabbene på bena hans. Og dermed hadde han knødd ham i bakken med et godt nakkegrep. Rocky var vel max 3mnd gammel da, jeg husker ærlig talt ikke hvordan jeg reagerte, men er rimelig sikker på at fyren fikk høre hva jeg synes om behandlingen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så stygg behandling senest på fredag faktisk, på RL-trening med hundeklubben. Fyren trente med en unghund, som fikk grisekjeft og ble knøvla ned i bakken fordi den mista fokus. Hvilke unghunder mister ikke fokus når de trener i gruppe med andre hunder, spesielt når det løper ei lita whippet-frøken rundt med kaninleke rett ved siden av? Jeg turte ikke si noe, det gjorde ingen andre heller...

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har selv blitt nistirret med et stygt blikk etter noe som kan ha sett feil ut. Jeg satte fingeren min fast i ringen der jeg fester kobbelet. Bikkja tok plutselig springfart etter en fugl, mens fingeren ble vridd. Jeg ropte i smerte. Bikkja skvetter til og hopper bak, så sikkert ut som jeg røsket henne i nakken. Så jeg er forsiktig med å anta/si noe, og er generelt konfliktsky, men hvis noen utfører åpenbar/unødvendig skade på en hund så sier jeg ifra. 

Jeg fant en hund som hadde stukket av. Hunden virket usikker, men jeg fikk lokket henne til meg med godbit og godsnakk. Hun var så strålende fornøyd og fulgte etter. Straks eier kom endret sinnstemningen helt. Eieren hunden løftet hunden etter nakkeskinnet og kjeftet så det smalt. Jeg ga først råd om at han måtte være blid og skryte masse, aldri kjefte på hund som kommer tilbake etter en luftetur, og sa at neste gang var det slettes ikke sikkert at hun kom tilbake. Han sa vel noe om at hun var trass og måtte settes på plass når hun ikke oppførte seg, ikke belønnes.  Svarte at han ikke vinner en dritt på at bikkja er redd han.

Skulle sagt at det var han som var en "trassunge", og at han gjorde hunden usikker, men ble satt ut av hele greia. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Det er vel ingen som påstår at det MÅ være slik for alle, men heller at det har blitt slik eller kanskje til og med må bli slik for akkurat dem. Og da blir det en del av vurderingen. Folk er forskjellige. Det kan skyldes alt fra kontaktnett (egnede/villige hundepassere), sær/vanskelig hund eller rett og slett at man ikke klarer tanken på å forlate hunden over lengre tid. For min del er det nok en blanding av det første og det siste. Kan det gjøres noe med? Mulig, men det blir jo også en del av kabalen - om det er realistisk at man faktisk kommer til å gjøre noe med det.
    • Tusen takk for gode svar!  Jeg setter stor pris på det!  Takk til @Julie123 for påminnelsen om at puddel kan ha jaktinstinkt. Det skal jeg undersøke godt når jeg ser på oppdrettere. 
    • Hei! Vi er et par som har lyst på hund av rasen border collie. Vi har erfaring med puddel, st. Bernard, svensk lapphund og corgi. Vi har passet flere, men her listet vi bare de vi har tilbrunget mer enn 1 hverdag med. Med den siste hunden vår gikk vi omtrent to timer tur tilsammen (15 min morgenen og kveld, 40 min tur, 1 t tur). For neste hund ønsker vi en som kan gå enda lenger og jeg ønsker å strekke det til omtrent 4 timer. En to timers tur fra meg, 1 halvtime kveld og morgentur og 1 t tur fra samboer (det kan være han sløyfer det noen dager) Vi ønsker også å drive med agility, spor, lydighet, kløv og kickbike. Har noen erfaringer med dette? Hvor mye vekt kan en BC bære/trekke?  Er border collie den rette rasen for oss? 
    • Man må såklart prioritere hunden, men jeg ser heller ikke at livet forsvinner av den grunn. Nå er jeg kraftig begrenset på grunn av kronisk sykdom, men selv nå har jeg greit med andre aktiviteter, og reising. Men vi har familie og kjente hundepassere som passer, og var senest i fjor to uker i USA på roadtrip, og var vel borte i en måned på det lengste da vi kjørte USA på tvers. Siden jeg har godt av varme om vinteren har vi også hatt toukers ferier til varmere strøk. Festing driver vi lite med, men det er da heller ikke noe problem å gå ut en gang iblant. Skal vi typisk i bryllup fra formiddag til langt på natt ordner vi hundepass, ellers får hundene en ytterst sjelden lang dag alene hjemme. Nå er de lite hjemme på dagtid, så det å dra ut på ettermiddagen med en sen middag (og eventuelt påfølgende fest om vi hadde holdt på med slikt) hadde ikke vært noe problem, så lenge vi kom hjem i løpet av natta. Det er klart, det er sjelden anledning til nachspiel... Det jeg savner mest er å kunne bli med mannen på jobbreiser og bare sløve rundt, fordi det sjelden føles verdt å betale hundepass for å gjøre det. Og så er det mer pes å orge pass til to hunder enn én over to uker, eventuelt dyrere. Det er klart man blir mer bundet enn uten hund, man kan ikke spontant hoppe på et fly til London om man føler for det, men selv med et aktivt hundehold går det helt fint å gjøre andre ting også.
    • Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp, men jeg mener da absolutt at man kan fortsette å være et sosialt menneske og like å reise selv om man skaffer seg hund. Jeg elsker å være sosial og treffe venner, gå ut og spise og på fest, nesten like mye som jeg elsker hundene. Og jeg ser ikke hvorfor jeg ikke kan ha begge deler. Jeg fester på ingen måte hver helg, langt i fra, nærmere annenhver mnd kanskje - men om jeg er invitert til noe, går jeg enten en god tur med hundene og bruker resten av dagen på dem, ellers så finner jeg pass. Med litt hundenettverk er det sjelden et problem - hvis det er det, så kan foreldrene mine passe. Blir litt kjøring hit og dit og mindre fleksibilitet, men jeg hadde aldri gitt opp mitt sosiale liv selv om jeg har skaffet meg to hunder. Heldigvis liker ca alle vennene mine og familie hund, så de er som regel alltid med på besøk, men en sjelden gang det er fest eller å gå ut, er de hjemme. Null problem om man har hunder som takler å være alene hjemme. Klart man ikke kan feste hele tiden og gå ut på ting hver dag etter jobb, men å si at det er SLUTT på alt av fest og reiser, blir overdrevet synes jeg. 

      Reise gjør man jo i ferier, men det er jo flest hverdager. Jeg ser ikke problemet med å la familie eller venner passe ved reising, eller til og med en god kennel kunne jeg fint vurdert. Økonomi blir jo en annen ting såklart, koster jo å ha hund og reise, så kan se om det er der prioriteringene ligger. 

       
  • Nylig opprettede emner

×