Jump to content
Hundesonen.no

Uetisk å kjøpe ekstreme raser?

Recommended Posts

Ikke kaste ut og forby, men stille krav om at de tar problemet på alvor før de får komme inn i varmen igjen. Det må da være brudd på dyrevernslovene å avle på hunder som med svært høy sannsynlighet har chiari malformation, og med stor sannsynlighet vil produsere opptil flere valper som utvikler syringomyeli?

Det kan ikke være valpekjøpernes ansvar at cavalieroppdretterne bagatelliserer og snakker det bort for å få solgt valper. Klubben må kreve av oppdretterne at de scanner for å få registrert valpene i NKK. Et kjapt og enkelt vedtak på et årsmøte. Verre er det ikke. Problemet er at majoriteten av aktive medlemmer er oppdrettere og utstillere med oppdrettsambisjoner. Derfor må NKK (alle vi andre, som ikke lider av raseblindhet pga dollartegn i øynene) stille kravet.

Cavalierklubben sier forøvrig selv at problemet stammer fra avl på utstillingsvinnerne. Derfor har NKK også en del av ansvaret. Rasestandarden de dømmer etter etterspør hunder med deformert kranium, og sånn kan det ikke fortsette.

La en ting være helt klart - ansvaret hviler IKKE på NKK eller de andre raseklubbene. Ansvaret ligger hos oppdretterne av rasen, og at valpekjøperne ikke leser seg opp og stiller krav gjør det mulig for oppdretterne å fortsette som før.

  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ikke kaste ut og forby, men stille krav om at de tar problemet på alvor før de får komme inn i varmen igjen. Det må da være brudd på dyrevernslovene å avle på hunder som med svært høy sannsynlighet har chiari malformation, og med stor sannsynlighet vil produsere opptil flere valper som utvikler syringomyeli?

Det kan ikke være valpekjøpernes ansvar at cavalieroppdretterne bagatelliserer og snakker det bort for å få solgt valper. Klubben må kreve av oppdretterne at de scanner for å få registrert valpene i NKK. Et kjapt og enkelt vedtak på et årsmøte. Verre er det ikke. Problemet er at majoriteten av aktive medlemmer er oppdrettere og utstillere med oppdrettsambisjoner. Derfor må NKK (alle vi andre, som ikke lider av raseblindhet pga dollartegn i øynene) stille kravet.

Cavalierklubben sier forøvrig selv at problemet stammer fra avl på utstillingsvinnerne. Derfor har NKK også en del av ansvaret. Rasestandarden de dømmer etter etterspør hunder med deformert kranium, og sånn kan det ikke fortsette.

NKK har da ikke ansvaret for hvilke hunder som vinner på utstilling? Hvis det å være en perfekt cavalier medfører at man har deformert skalle som medfører at man utvikler SM, så må det jo gjøres noe med rasestandard i første omgang (ikke med utstilling i seg selv). Og det er ikke NKK som er ansvarlig for rasestandarden til cavalier, lite like som de er ansvarlig for rasestandard hos schäfer.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

NKK har da ikke ansvaret for hvilke hunder som vinner på utstilling? Hvis det å være en perfekt cavalier medfører at man har deformert skalle som medfører at man utvikler SM, så må det jo gjøres noe med rasestandard i første omgang (ikke med utstilling i seg selv). Og det er ikke NKK som er ansvarlig for rasestandarden til cavalier, lite like som de er ansvarlig for rasestandard hos schäfer.

NKK burde nekte å bedømme hunder etter en rasestandard som etterspør et deformert kranium.

Share this post


Link to post
Share on other sites

NKK burde nekte å bedømme hunder etter en rasestandard som etterspør et deformert kranium.

Que?

"Nesten flat mellom ørene med lett markert stopp" er en standard som etterspør et deformert kranium? Da er det rart at ikke schnauzerrasene har et deformert kranium..

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så lenge man ikke kan se på en cavalier om den har eller ikke har cm/sm så er det lite poeng i å skylde på at syke hunder vinner. Cm/sm har svært sammensatte årsaker og spesielt en dose gener, det er ikke utseende i seg selv som er hovedproblemet. Hovedproblemet er genetisk. Hadde det vært så enkelt at man kunne sett det utenpå, så er jeg 110% enig i at utstilling ville vært et fint virkemiddel for å få has på det. Men slik er det ikke.

Nkk/raseklubb kan komme med krav for å få registrert valper, får man ikke registrert valper, får man heller ikke stilt valper og heller ikke kunnet reklamere med utstillingsresultater. Fåfengt å håpe på, men det hadde jo vært drømmen, at man måtte ha kjent (nylig) scan for å få registrert valper. Noen kan selge sand i Sahara og ville ikke hatt problemer med å selge uregistrerte cavalierer, men da kunne i det minste folk valgt selv.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen
Guest 2ne

Nå skal jeg sitere 3 rasestandarder, gjett hvem av dem som har et problem med SM..

  1. Flat, velskåret og middels bred, avsmalnende mot snuten. Siden smalner gradvis mot munnen og gir et stramt utseende.
  2. Flat og bred. Bredden må ikke overdrives da det påvirker kileformen. Nakkeknøl og øyehuler ikke synlige. Øyebrynsbuene går over i skallen i en flytende linje.
  3. Nesten flat mellom ørene.

Alle 3 er om skallen, 1 er fra gruppe 5, 1 er fra gruppe 1, og den siste er cavalier.

EDIT: Rettet opp gruppefordeling :P

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest 2ne

Jeg kan gjøre det enda enklere jeg, nr 1 er en basenji, nr 2 er sarloos ulvehund og nr 3 er cavalier. 3 raser som skal ha flatt hode, bare en av de sliter med SM. En urhund, en rase som skal se ut som en ulv, og selskapshunden cavalier, de skal alle ha flate hoder. Kanskje, bare kanskje, problemet ikke sitter i rasestandarden?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er mange raser i gruppe 2 som også skal ha flate skaller, uten at SM er utbredt i noen av disse såvidt meg bekjent.. Det er nok, som Raksha påpeker, andre faktorer enn den flate skallen som er beskrevet i standarden som er problemet ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er jo en kobling mellom utstilling og helse, selv om det ikke akkurat oppfattes slik:

"Hunder som utstilles, skal være i god mental og fysisk helse og ikke vise tegn på sykdom".

Slik jeg tolker den, ville jeg ikke stilt ut hund med diagnose.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest 2ne

Det er jo en kobling mellom utstilling og helse, selv om det ikke akkurat oppfattes slik:

"Hunder som utstilles, skal være i god mental og fysisk helse og ikke vise tegn på sykdom".

Slik jeg tolker den, ville jeg ikke stilt ut hund med diagnose.

Da kommer vi vel tilbake til den evige diskusjonen om hvorvidt en klinisk frisk hund er en syk hund eller ikke, da. En hund med C-hofter er jo ikke klinisk syk før den viser symptomer på at den er syk, ikke sant?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Det er jo en kobling mellom utstilling og helse, selv om det ikke akkurat oppfattes slik:

"Hunder som utstilles, skal være i god mental og fysisk helse og ikke vise tegn på sykdom".

Slik jeg tolker den, ville jeg ikke stilt ut hund med diagnose.

Men hunder som høres når de puster mens de sitter helt stille og venter utenfor ringen burde da vært utelukket. De vinner jo.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Jonna

Jeg har mer tro på denne enden. Dessverre så er mange oppdrettere kunnskapsløse og mangler informasjon og kilder som ikke samtidig prøver slå de i hel (slike angrep pleier sette de fleste på bakbeina uansett hva det gjelder)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så bra ut :) Men sånn som Boston terrier og Pekineser , de låter jo noe alldeles ... Boston er helt tragisk for de har jo egentlig ok fysikk. De to rasene HØRES ihvertfall ut til å være like ille ute når man passerer dem?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Så lenge man ikke kan se på en cavalier om den har eller ikke har cm/sm så er det lite poeng i å skylde på at syke hunder vinner. Cm/sm har svært sammensatte årsaker og spesielt en dose gener, det er ikke utseende i seg selv som er hovedproblemet. Hovedproblemet er genetisk. Hadde det vært så enkelt at man kunne sett det utenpå, så er jeg 110% enig i at utstilling ville vært et fint virkemiddel for å få has på det. ... *snip*

I følge http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_physical_examinationer hodefasongen avgjørende. en kan faktisk se det og måle det, i en eksteriørbedømning i NKKs regi.

In a 2014 study of 133 cavaliers, researchers (Thomas J. Mitchell, Susan P. Knowler, and Clare Rusbridge, and consultants in the Netherlands and Canada, Henny van den Berg and Jane Sykes) examined their skulls to determine if skull measurements could predict the presence or development of syringomyelia (SM), They found that as the dog's cranium is shortened and broadened, the risk of developing SM increases. They stated:

"The study found two aspects of conformation to be associated with the development of SM in the CKCS: the cephalic index and the distribution of cranium across the length of the head. It was found that a higher cephalic index and, separately, a lower percentage of the cranium distributed caudally were significantly associated with disease development."

Share this post


Link to post
Share on other sites

I følge dopingreglementet så er jo en klinisk frisk hund en frisk hund - ellers hadde det ikke vært mulig å søke dispensasjon for å konkurrere om hunden går på noen form for medisiner.

Jeg har også større tro på insentiver og opplysning enn tvang. Skal det innføres noen form for tvang må det komme fra mattilsynet - med klarere regler iforhold til hva som regnes som å avle på syk hund

Share this post


Link to post
Share on other sites

I følge http://cavalierhealth.org/syringomyelia.htm#--_physical_examinationer hodefasongen avgjørende. en kan faktisk se det og måle det, i en eksteriørbedømning i NKKs regi.

In a 2014 study of 133 cavaliers, researchers (Thomas J. Mitchell, Susan P. Knowler, and Clare Rusbridge, and consultants in the Netherlands and Canada, Henny van den Berg and Jane Sykes) examined their skulls to determine if skull measurements could predict the presence or development of syringomyelia (SM), They found that as the dog's cranium is shortened and broadened, the risk of developing SM increases. They stated:

"The study found two aspects of conformation to be associated with the development of SM in the CKCS: the cephalic index and the distribution of cranium across the length of the head. It was found that a higher cephalic index and, separately, a lower percentage of the cranium distributed caudally were significantly associated with disease development."

Samme side sier at mri er eneste sikre måten å diagnostisere. De ser en sammenheng med bredde/lenge osv. Det betyr ikke at man kan si med sikkerhet bare ved å se på skallen. Og står det noe om bredde /lengderatio i rasestandard? Eller kun flat skalle?

Misforstå meg riktig her, jeg vil også endre cavalieren til det bedre, men et registreingskrav med scanning ville vært mye mer effektivt og "riktig " enn krav for utstilling.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Etter å ha sett den "Pedigree dogs tre år etter" idag (vet den er "gammel" nå), så er jeg egentlig bare mer enig med meg selv om at helsa ER. SÅ. VIKTIG. og at jeg ikke kan forstå de som kjøper ødelagte hunder - både utenpå og inni.. men det bør jo ringe en bjelle når hunden ikke kan løpe eller puste normalt.

  • Like 5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Etter å ha sett den "Pedigree dogs tre år etter" idag (vet den er "gammel" nå), så er jeg egentlig bare mer enig med meg selv om at helsa ER. SÅ. VIKTIG. og at jeg ikke kan forstå de som kjøper ødelagte hunder - både utenpå og inni.. men det bør jo ringe en bjelle når hunden ikke kan løpe eller puste normalt. 

Jeg blir så sint og lei meg når jeg ser hvordan de stakkars dyrene sliter og lider, bare fordi noen av oss mennesker syntes det er pent... Får vondt i magen bare jeg treffer noen av disse rasene på gata.

Flatnesehunder kan vi ikke hilse på engang, for alle de syke gryntelydene deres oppfatter Koda som knurring. Han klarer rett og slett ikke å kommunisere med dem, det blir bare bråk. Og han er en hund som går overens med de aller, aller fleste. Jeg tenker at det sier sitt, bare det...

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Denne tråden var ikke særlig oppløftende lesning for en blivende Chow Chow-eier. Det er mannen i huset som vil ha den rasen siden han har vokst opp med den, min erfaring er begrenset til noen få individer. At de ikke trives i solsteika midt på sommeren er vel naturlig med all den pelsen, jeg ville ikke tatt på meg termodress i juli jeg heller. At noen får problemer med beina visste jeg, at de snorker litt og peser litt har jeg jo lagt merke til. Men jeg visste ikke at de som rase ble regnet som så syke, at de ville bli trukket frem i en tråd om ekstremraser. Men så er min erfaring med dem som sagt begrenset til noen individer som er lekne og ivrige på tur selv om de er godt oppi åra, litt stivbeint er det lov å være når man er 10 år. Selvsagt må man velge oppdretter med omhu, men noen ganger høres det ut som at om man velger Chow Chow kommer man aldri til å få en velfungerende hund.

Share this post


Link to post
Share on other sites

@Pixie Du kan velge den sykeste kombinasjonen innen den sykeste rasen og fortsatt få en vellfungerende hund. Men denne tråden handler egentlig ikke om en hundeeiers sannsynlighet for å få en frisk hund, men om hundenes vellferd. Om 30-40-50% av individene i en rase er syke eller har plager pga dårlig avl så er det et stort problem. Og veldig uetisk, selv om man kan få en frisk hund fra denne rasen. Om 50% er syke (noe som er ganske ille) så vil jo fortsatt 50% være friske, men lidelsen blir ikke noe mindre for de som lider under fysiske, mentale eller genetiske skavanker.

Dette er på ingen måte en uttalelse om deres rasevalg, bare en kommentar til innlegget ditt :)

  • Like 3

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ingen god tanke at vi er på god vei til å bli eiere av en rase andre hundefolk anser det som uetisk å kjøpe.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ingen god tanke at vi er på god vei til å bli eiere av en rase andre hundefolk anser det som uetisk å kjøpe.

Jeg er enig i den, men for å snu litt på det: disse rasene TRENGER flinke, engasjerte folk, både oppdrettere og valpekjøpere. Det er de avhengige av for å få endring. Hvis en rase bare har valpekjøpere som ikke stiller krav til helse og gemytt, så blir det ikke endring, og dere har muligheten til å velge selv hvilket oppdrett dere ønsker å støtte.

Jeg har boxer, og jeg går tur med et par franske bulldoger. Disse har jo virkelig fått fokus på seg i media, men dersom noen ser oss og dømmer meg, så sier det mer om dem enn meg. De vet ingenting om meg, de vet ingenting om hundene, og dersom de dømmer uten i det hele tatt snakke med meg så er det en type folk som ikke er verdt en tanke fra meg uansett.

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

Denne tråden var ikke særlig oppløftende lesning for en blivende Chow Chow-eier. Det er mannen i huset som vil ha den rasen siden han har vokst opp med den, min erfaring er begrenset til noen få individer. At de ikke trives i solsteika midt på sommeren er vel naturlig med all den pelsen, jeg ville ikke tatt på meg termodress i juli jeg heller. At noen får problemer med beina visste jeg, at de snorker litt og peser litt har jeg jo lagt merke til. Men jeg visste ikke at de som rase ble regnet som så syke, at de ville bli trukket frem i en tråd om ekstremraser. Men så er min erfaring med dem som sagt begrenset til noen individer som er lekne og ivrige på tur selv om de er godt oppi åra, litt stivbeint er det lov å være når man er 10 år. Selvsagt må man velge oppdretter med omhu, men noen ganger høres det ut som at om man velger Chow Chow kommer man aldri til å få en velfungerende hund.

Det er ikke nødvendigvis utseendet til rasen som er problemet, dog blir det avlet litt for ekstremt i forhold til hvordan rasen originalt så ut. Vil man ha en Chow som fungerer i all slags vær og som turhund, så kjøper man ikke etter foreldre som har overdrevent mye pels, overdrevent store hoder, overdrevent steile bakben, altfor flat i ansiktet etc. Man bruker sunn fornuft og finner moderate hunder, hvor helsen blir lagt vekt på.

Det er ikke til å feie under et teppe at de fleste Chows har en grad av AD, og at det er fullt tillatt å avle på dette. Du kan jo også tenke deg hvor belastende det er å ha AD grad D for en så pass fremtung rase.

Ut ifra RAS så var 35% av rasen AD fri. Det sier egentlig ganske mye syns jeg.

Avhengig av land så har 66-70% av rasen en grad av AD.

Så har man HD, hvor 20-30% av rasen har en grad av HD, og 24% av rasen har hatt korsbåndsskader.

"Även försäkringsstatistik visar på att knä- och korsbandsproblem är utbrett i rasen"

49% har entropion.

"Andningsproblem hos Chow chow förekommer, och kan till stor del bero på att rasen har vissa exemplar som har för trång luftstrupe eller förstorat gomsegel."

49% av rasen har hatt en form for hudproblemer (inkl gjentagende våteksem)

Så kan du selv bedømme om dette kan regnes som en frisk rase? Syns du fortsatt rasen ikke hører til i denne tråden?

Nå skal det sies at jeg syns det er SUPERT at raseklubben i Sverige har laget en RAS, og at de er klar over problemene på rasen og tydeligvis har et mål med avlen.

Rasen er mitt hjerte nær, og jeg syns rasen er fantastisk, jeg savner virkelig å ha en Chow. Men sånn som helsen står til i dag, så tørr jeg ikke få meg en Chow. :hmm:

Dog vet jeg om oppdrettere som vektlegger helse, og det er der jeg hadde gått for å få meg en Chow isåfall.

Så mitt tips til deg!

Sjekk at begge foreldre er HD fri, AD fri (eller bare har en svak grad), patella sjekket fri, ikke er korsbåndsoperert, ikke har hudproblemer og ikke har entropion.

Rasen trenger flere helsebevisste eiere! :flowers:

  • Like 4

Share this post


Link to post
Share on other sites

Taz, jeg blir veldig glad om du sender meg en pm med navn på de oppdretterne som tar helse på alvor!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Sitter i eksakt samme båt, tok over en alaska husky for fire dager siden. Vi har jo en husky og en annen liten hund fra før, så den utfordringen i forhold til andre hunder osv har vi i grunn ikke, han er godt vant der. Men det er vel omtrent det eneste, ellers kan han ingenting. Ikke vært inne før han kom til oss, den overgangen har jo gått knirkefritt. Men jeg forstår ikke hvordan jeg skal gå frem for å lære han nye ting, da han ikke forstår å jobbe for godbiter. Det å trene hunder som har det grunnleggende innlært, slik som det å jobbe for godbiten er jo null problem.. Men dette her, helt håpløst 😆 står bare å ser dumt på meg når jeg kommer med godbit, og blir irritert og går unna om han ikke får dem. 🤦🏼‍♀️ Stakkars, ikke så greit. 😂 Si gjerne i fra når dere knekker koden og fortell hvordan. 😉 Men hittil tar jeg bare tiden til hjelp, og tenker som så at han lærer etterhvert når han blir tryggere på omgivelsene og på oss som eiere. Alt er nytt og skummelt i starten. 
    • Ja valper er mye mindre nøtter å knekke har jeg merka. 🤭 godt vi er flere i samme båt, tid skal han få. Skal strekke tålmodigheten min så langt den går. 😉
    • Hei, jeg slenger meg på de vanlige spørsmålene om omplasseringshund. Siden turismen er nede med brukket rygg har jeg fått overtatt en gammel sledehund. Alaskan husky. Jeg er klar over at det ikke er den enkleste rasen å ha med å gjøre.  Hunden er en seks år gammel hannhund som har blitt kastrert for mange år siden. Han er veldig underdanig, og redd det meste. Det går etter hvert greit å være innendørs, men han sliter litt med å være alene. Dette trener vi på.  Jeg tenkte det kunne være lurt å bygge litt selvtillit med mental trening (for han kan absolutt ingenting). Problemet mitt her er at han virker ikke interessert i godbiter i det hele tatt. Jeg blir dermed litt i beitet for hvordan jeg skal trene han når jeg ikke har noe å motivere med. Har dere noen tips?  Han er jo som nevnt redd for alt og alle ikke minst folk og hunder. Tror dere det er håp om å få han litt mer trygg mot andre hunder etter hvert, når han er såpass gammel? Jeg kommer etter hvert til å må ha han sammen med andre hunder...  Andre tips? 
    • Jeg merker egentlig ikke noe annet enn at hundetreningene er avlyst. Ellers er vi stort sett hjemme uansett, og turene går som normalt. Men jeg er fortsatt i jobb, så hverdagene er stort sett de samme. Må dog forberede meg på å måtte jobbe mer etter hvert, det arbeides med ny turnus nå. Men det vil nok ikke påvirke hunden noe særlig, siden hun enten er hjemme med samboeren min, eller så passer foreldrene mine henne mens jeg er på jobb.  På jobb merkes det godt, da. Men hjemme merkes det minimalt. 
    • Positivt for meg er mer tid hjemme og mer tid til turer i skogen på dagtid. Har hjemmekontor og kan tilpasse litt når på dagen jeg jobber, så det er lettere å komme seg ut på skikkelige turer. Tror Mio setter pris på selskap på dagtid også, selv om han stort sett velger å ligge for seg selv. Også syns jeg faktisk at man får bedre tid til og kanskje fokus på å sette pris på de små tingene. Jeg har bestilt blomster hjem, skal begynne på langvarig brettspill med samboer og har begynt på genser i mønsterstrikk på pinne 3 - ting jeg sjelden tar meg tid til i "den hektiske hverdagen" til vanlig. Skal prøve å ta det med meg videre selv når dagene går tilbake til det mer normale! Det tyngste for meg personlig er at all idrettsaktivitet er avlyst, som innebærer at NM ikke ble gjennomført. Det var en skikkelig knekk etter å ha forberedt seg gjennom en hel sesong, fire - seks dager i uka siden slutten av august sammen med laget, og påvirket humøret og motivasjon til å drive med noe som helst en liten stund. En god nummer to at alle kurs og treningsgrupper er avlyst, jeg hadde meldt oss på flere kurs i vår som jeg gledet meg veldig til. Har heldigvis funnet noen alternativer online, men det er jo ikke det samme som å treffe andre hundefolk både for trening og sosialt.  Sporet litt av fra bare hundehold, men det påvirker jo hele hverdagen dette. 
  • Nylig opprettede emner

×