Jump to content
Hundesonen.no

Den store tråden for rare spørsmål og funderinger - hunderelatert

Recommended Posts

Just now, Tonje said:

Du ser at det kan være forskjell på en hund på feks 10 år som virkelig er oppegående og en 16(!) år gammel hund? Den har ikke lenge igjen, det er en stor omveltning, mest sannsynlig er både syn og hørsel veldig svekket og bare det gjør det verre å takle så store forandringer. Jeg tror også det er stor sannsynlighet for at hunden har muskelvondter og/eller andre plager, det slipper man liksom ikke unna i den alderen. 

Men vi vet jo ingenting om denne 16 år gamle hunden. For alt vi vet er den i helt grei form? Jeg synes bare det er drøyt å gi et levende vesen en dødsdom på så tynt grunnlag som dette. Har hunden store helseplager blir det selvsagt en helt annen sak, men det vet jo ikke vi noe om.

Jeg omplasserte selv en katt i godt voksen alder. I oktober fylte hun 19 år og lever fremdeles i beste velgående. Ikke et brøkdels sekund vurderte jeg å heller avlive henne bare fordi hun var gammel.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
26 minutter siden, simira skrev:

Nok en hvis-dersom, men jeg kunne fint tatt til meg en hund som dette hvis jeg ikke hadde to fra før. Jeg er på jobb 3-5 timer i uken og ellers hjemme. Det er ganske mange her på forumet bare som er uføre... svigermor kunne nok også funnet på å ta til seg denne hunden.

Det er alltid vanskelig å finne gode hjem til omplasseringshunder som ikke er unge og lovende konkurransehunder eller familehunder uten diller, men jeg tenker at så fremt denne hunden er frisk fortjener den en sjanse.

Mener du virkelig at jeg ikke skal bry meg om at jeg jobber fullt, og ta til meg en hund som er vant til å ha noen hos seg hele dagen? Selv om den hos meg vil være alene 9 timer om gangen og tidsrommet varierer hver uke?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Pixie said:

Mener du virkelig at jeg ikke skal bry meg om at jeg jobber fullt, og ta til meg en hund som er vant til å ha noen hos seg hele dagen? Selv om den hos meg vil være alene 9 timer om gangen og tidsrommet varierer hver uke?

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier ikke at DU skal ta til deg hunden, men at jeg ikke ser noen grunn til å avlive den framfor å gi den en sjanse hos noen som har tid og mulighet til å ha den.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, simira skrev:

Hvor ser du at jeg skriver det? Jeg sier ikke at DU skal ta til deg hunden, men at jeg ikke ser noen grunn til å avlive den framfor å gi den en sjanse hos noen som har tid og mulighet til å ha den.

Når du kaller det hvis-dersom-unnskyldninger antyder du at det ikke er gyldige grunner men bortforklaringer

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Pixie said:

Når du kaller det hvis-dersom-unnskyldninger antyder du at det ikke er gyldige grunner men bortforklaringer

Nå var det ikke jeg som startet med å kalle det hvis-dersom, og den henvisningen var til min egen "ville gjerne, men kan ikke/har ikke mulighet". Ikke anser jeg det som noen ugyldig grunn å ikke ha mulighet heller, så den tolkningen får være opp til deg.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Jeg nevnte økonomi, fordi det for meg ville vært en faktor. 
Har hatt min andel syke hunder, så hadde ikke sjansa på å fått en til (herunder også en som er så gammel at man må regne med at den kanskje koster en del mer bare derfor). 
Er man sikker på at forsikringer vil dekke ting? 
Hadde hunden vært frisk ville jeg fremdeles ikke hatt den pga alderen. 
Fordi jeg ønsker meg hunder som lever en stund (noe mine syke ikke gjorde). 
Men det er jo supert om mange gjerne tar til seg disse (i teorien, om ikke annet). 
Jeg tror bare helt ærlig ikke at det er så mange som gjør det i praksis. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Men vi vet jo ingenting om denne 16 år gamle hunden. For alt vi vet er den i helt grei form? Jeg synes bare det er drøyt å gi et levende vesen en dødsdom på så tynt grunnlag som dette. Har hunden store helseplager blir det selvsagt en helt annen sak, men det vet jo ikke vi noe om.

Jeg omplasserte selv en katt i godt voksen alder. I oktober fylte hun 19 år og lever fremdeles i beste velgående. Ikke et brøkdels sekund vurderte jeg å heller avlive henne bare fordi hun var gammel.

Jeg synes ikke det er tynt grunnlag å avlive på, ikke i det hele tatt. 

Katter kan ikke helt sammenlignes synes jeg, det er en annen art med andre behov, feks mindre behov for flokken sin og mye mer selvstendig. Det er vel også vanligere at katter blir godt oppi åra ( sånn over 15 ) enn at hunder blir det.

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bonita er 15 år og 8 mnd. Greit hun har litt vondter i ryggen som litt smertestillende hjelper på og en litt sart mage. Men om noe skjedde meg håper jeg inderlig at noen ville tatt over henne, og ikke avlivet henne. For hun er i veldig god form i forhold til alder og hun er så glad i alt av mennesker. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Ser ut som man skal kjøpe nytt da. Med mindre man kan begynne å fylle ut under "annet".
https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrehelsepersonell/veileder_for_utfylling_av_kjaeledyrpass.22741/binary/Veileder for utfylling av kjæledyrpass

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Skal man føre ormekurer inn i passet? Trodde det bare var vaksiner!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Just now, Sunnivamb said:

Skal man føre ormekurer inn i passet? Trodde det bare var vaksiner!

Når man skal over landegrenser skal de inn i passet, og det må signeres og stemples av veterinær :) 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Når det ikke er plass til flere ormekurer i passet, må vi ha nytt pass da eller kan de skrives på en annen side?

Jeg har brukt sidene for andre attestasjoner ganske lenge på Hampus, , og et par reiser på Gåttfred.

Sjekket hos Mattilsynet, fikk beskjed om at det var ok.

Dette var i den tiden de nye passene kom, og det var problemer med å skaffe pass, mulig Mattilsynet mener noe annet nå.

Når vi begynte å reise jevnlig til Spania, ble siden for helsetest i forkant av flyreiser fort brukt opp.

Så i sommer måte jeg bare skaffe nye pass til alle 3, da de krever at dette skal fylles ut for å vise at hunden er skikket til å fly.

Ellers hadde jeg nok bare fortsatt å bruke sidene for andre attestasjoner

  • Like 2

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg følger med på veldig mange oppdrett etterhvert og har alltid sett at man lister foreldre på kull med far x mor. Men ser at med flere små oppdrett/ i startgropa så lister de mor x far - hvorfor det? Er det fordi man eier tispa som er mor eller spiller det rett og slett ingen rolle? På toppen av dette virker det som at der er noen oppdrett som lister far x mor hvis de eier hannhund, men hvis de har brukt noen andre sin hannhund så er det mor x far. 

Jeg blir jo forvirret, spess hvis jeg ikke kjenner hundene så godt at jeg har styr på kennel navnet til den og den hunden, er det bare fritt spillerom på det eller er det slik at man bare skriver far x mor hvis man eier begge foreldrene?

Share this post


Link to post
Share on other sites
53 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg følger med på veldig mange oppdrett etterhvert og har alltid sett at man lister foreldre på kull med far x mor. Men ser at med flere små oppdrett/ i startgropa så lister de mor x far - hvorfor det? Er det fordi man eier tispa som er mor eller spiller det rett og slett ingen rolle? På toppen av dette virker det som at der er noen oppdrett som lister far x mor hvis de eier hannhund, men hvis de har brukt noen andre sin hannhund så er det mor x far. 

Jeg blir jo forvirret, spess hvis jeg ikke kjenner hundene så godt at jeg har styr på kennel navnet til den og den hunden, er det bare fritt spillerom på det eller er det slik at man bare skriver far x mor hvis man eier begge foreldrene?

Dette er bare oppdretters preferanser, ingen norm, av og til ingen tanke bak heller :) 

For min egen del så lister jeg på eget oppdrett tispa først, så hannen, fordi at folk enklere kan koble på hvilket kull etter hvilke av mine hunder. Eks. Lyn x Geirr, Lyn x Fido.

Ellers så skriver jeg gjerne hannen først, ettersom de gjerne er den mest kjente, iallefall i min rase. Iom. at få har kennelnavn slenger man gjerne på navnet på eieren også. For Lyns foreldre er feks. faren landslagshund og matadorhanne, men tispa er relativt ukjent og vanskelig søke opp, dermed bruker jeg gjerne A. Sands Shep x Lotte.

Hadde jeg dog eid en hanne som ble utlånt, så hadde jeg ført han først, av samme årsak som første eksempel :) 

  • Thanks 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Joda, på BC er det jo nesten alltid greit, de fleste hundene heter det samme på tavla si som i daglig livet og er lettere å holde styr på, annet enn at alle virker å ha en hund som heter Ben eller Lad da :D. Men når hundene heter Mars Stopper og Lucky on the Run eller noe slikt så blir man litt forvirra, da er det lett å vite hann x hunn, men det går jo ikke når noen lister tispa først mens de fleste virker å liste hannen først. 

Men da vet man det, takk for svar ^^, Jeg må nok bare fortsette å irritere meg over ekstra arbeidet det lager. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Jeg tviler ikke på at utelukkende positiv trening fungerer for mange hunder. Jeg tror derimot også at det finnes tilfeller der men trenger litt hardere skyts. Det er denne holdningen til at det kun finnes en måte å trene hund på, 100% positivt, som provoserer meg litt. Mange positive trenere er så fanatiske at positiv trening oppfattes litt som en tvangstrøye de forsøker å tre over huet på alle, alt som ikke er positivt klassifiseres konsekvent som vold og mishandling. Det er en svart-hvit argumentasjon uten noen form for nyanser. Å si "nei", klappe eller trampe i bakken er ikke positiv trening, men å kalle det vold er å dra det litt vel langt. Jeg tenker det verste som skjer pga. dette programmet er at folk fortsetter å si "nei" og lærer seg å trampe i bakken. Altså, hvor farlig er egentlig det? Vi ser ikke et bifall av kjefting, rykking i båndet, nakkeskinnsrøsk eller å gripe truende tak i hunden som jeg tror er de vanligste, instinktive måtene å håndtere utagering på. Måten matmor til Nicko reagerer på i episode 4 er et godt eksempel på hva jeg ser på tur, og her veileder Maren matmor og viser til en bedre måte å håndtere dette på. Jeg ser i alle fall at Maren bruker mange fine metoder i programmet og synes det er synd at det kun fokuseres på de få metodene hun bruker som ikke er helt i tråd med positive treneres verdier.
    • Har ei 2,5 åring som kan plutselig bli redd ting/folk hun aldri har reagert på før. Noen dager er hun helt vanlig, mens andre dager er det skummelt. dette begynte for litt under en uke siden. Noen som har erfaring med dette? Kan det være løpetid som har skylda? da jeg vente løpetid om ett par uker
    • Film? Denne er fra NM i rally i 2015. Dere ser og hører forstyrrelsene rundt, det er også en ring rett ved siden av. Noen år tidligere var Odin like ille som Iris, bare på andre hunder, og reagerte på lang avstand, ofte så fort han så dem. (og ja, han er litt berørt, men det er også et sinnsykt krevende miljø)  
    • Jeg snoker ofte litt inne på denne tråden siden jeg har en 'problemhund' selv. Han sliter mye med angst og noe med utagering og vi har jobbet med atferdskonsulent i ett år nå. Endringene jeg ser i hunden min, måten jeg forstår utageringen hans på (han er ikke bøllete, han er redd), o.l. har vært helt nødvendig for at vi har kunne gjøre fremgang. Og stigma rundt problemhunder gjør at jeg ikke vil la meg filmes hvertfall.  Jeg tenker at med hunder med skikkelig atferdsproblemer så er det vanskelig å filme og vise klipp. Det er ikke gøy å følge oss i ett år hvor vi holder på med bygging av selvtillit (nesearbeid og spor), styrke ro (ligge stille på seng) eller motbetinging. Når vi jobber med motbetinging står vi langt unna andre hunder og gir godbiter. Over lengre tid har vi gått nærmere og nærmere. Det er treigt. Det er kjedelig. Men det funker. Han kan nå hilse på folk, leke med hunder og vi kan ha besøk. Jeg må ofte ta valg for han og 'holde han litt i hånda' men han er en fungerende hund. Poenget er jo at det ikke finnes noen quick fix. Jeg tenker at fra Bølle til Bestevenn er et tv-program, ja, men at det burde legges mer fokus på hvordan prosessene har blitt forenkla og at folk ikke skal prøve dette hjemme selv med hunder som Iris uten støtte fra en erfaren person! Jeg har nå masse venner som sender meg melding med tips fra Bølle til Bestevenn. Det er kjedelig og sårende når vi har kommet så langt og plutselig vet alle bedre enn meg. 
    • Gjennom all tid har mennesker oppdratt hunder. Noen brøler til hunden, noen vipper dem over på ryggen, noen rykker hardt i halsbåndet, noen slår/sparker bikkja.  Alle har vel hørt om metoden for å gjøre en valp renslig var å stappe nesa dens ned i tisset/avføringen. Naboen sin metode for å få schæferene til å slutte å klikke på andre hunder var å dra dem hardt i øra. Det virket ikke på noen av dem. Jeg har tilogmed sett folk løfte opp hunden og gi den ris på rompa.  Og slike metoder vet vi alle om. Dessverre har hunder sikkert i all tid måtte finne seg i å bli behandlet dårlig av mennesker. (Men som oftest har de til tross for det blitt bra hunder ❤️)
      Jeg håper og tror at metoder blir mer riktige, og mer velfungerende etter hvert. Vi hundeeiere ønsker å få velfungerende hunder, og det klarer ikke alle. Noen hunder blir dessverre avlivet fordi man ikke får dem til. Det gjelder også for flinke hundeeiere som bare trener positivt. Noen hunder trenger klare grenser. (akkurat som barn, så er de veldig forskjellige)
      Så hvis man er så heldig at tramping i bakken/klapping med hendene er det som skal til for å bryte transen til hunden, så Jippi! 🎉 Og ødelegger det hunden, så er det vel ikke så mye håp for den? Det er en verden der ute som kan skremme mange hunder. En bil i seg selv er nok mer stressende å møte for Iris enn ett tramp i bakken. (Og jeg tror som Maren sa, at Iris sin reaksjon på bevegelige ting er etterhvert blitt en uvane som må brytes, enn at det er redsel) Det jeg mener er at det er mange metoder for å oppdra en hund. Jeg tror ikke dette programmet lærer oss verre metoder enn det som allerede er der ute
  • Nylig opprettede emner

×