simira

Buret er veldig begrensende, og hunder bruker ulike liggestillinger og underlag for å regulere varmen i løpet av natten. Hunder ligger gjerne stille der fordi de ikke har noe valg. Hvis valpen må gjøre fra seg eller søler når han drikker så blir det fort vått og ubehagelig å ligge der også. Lykke til med kattetreningen, du har nok en jobb foran deg der. Selv om det har gått bra før så er individer forskjellige og har ulike grader av instinkter.

Visste oppdretter at du hadde katter? Har de noen råd kanskje? Dette er jo en mix av raser som har notorisk høyt jaktinstinkt, så dette kan bli en stor utfordring. Her må det i så fall systematisk trening til med rotrening rundt kattene, belønning for å ignorere dem, og trygge områder for begge. Og det er fortsatt ingen garanti for at det går bra. Har du mulighet til å skille dem i ulike rom om natten så valpen slipper å ligge i bur?

Poenget er at om hunden er vant til både rått og tørt så er det ikke problem å bare fôre tørt den tiden dere er på tur.

Vi har stort sett fôret 50/50 vått og tørt, da kan man flekse til bare tørt når det er upraktisk med rått av ulike årsaker. Litt avhengig av hva som går under "lengre overnattinger" så får man jo også greit med seg rått til de første par dagene, litt avhengig av utetemp og hva man bærer av vekt.

Jeg tipper Acana er såppas konsentrert at det bruker lengre tid gjennom systemet, rett og slett. Har du vurdert å kombinere med våtfôr eller rått?

Jeg ville kommandert den yngste til å gå på plassen/teppet sitt, slik at hun ikke kan være i nærheten av det hun forsvarer. Ellers ville jeg jobbet masse med bytting og avlevering av alt mulig rart, for så å gi det tilbake.

Det var litt dårlig forklart av meg, og det er fullt mulig det ikke har noen effekt, men jeg tenkte på å henge pledd over grindene på siden slik at han ikke ser omgivelsene så mye. Altså ikke som tak, men som skillevegg. Dette er en læringsprosess og det tar tid, det er mye jobb med en så ung valp, så det er nok bare å holde på.

Mattilsynet eller politiets dyreavdeling for de som har sånt, men det er utrolig vanskelig hvis det ikke kan bevises. Hvis person1 er villig til å filme dette for bevis så kan det hjelpe. Så lenge hundene får mat, tilstrekkelig helsehjelp og tak over hodet så er det lite de ellers kan gjøre, dessverre.

Den er vanskelig, jeg hadde også en slik hund. Jeg antar dere også trener med ham en mot en, hverdagslydighet, triks og slikt? Er et mulig å utvide valpebingen litt? Jeg skjønner at det kan være utfordrende med barn i hus også. Er det bedre eller verre om han ser dere? Kan du henge pledd over grindene? Jeg tenker også at det kan være et fint sted å begynne å trene på å gå å legge seg på teppet sitt, inne i valpebingen. Hvis du har mulighet til å ta en kort økt med det hver gang han settes der, så blir det fort en rutine.

Får han litt mental aktivisering? Pakk tørrfôrbitene inn i en avis, noen tomme doruller og sånt, så han må jobbe litt for det? At han er matvrak er en stor fordel for trening!

Jeg går ut fra at han har leker og noe å tygge/gnage på der? Hjelper det å strø litt tørrfôr utover?

Må han være der? Jeg tenker det kan være greit som en del av alenetreningen etterhvert, men så lenge dere er hjemme disse første ukene så ser jeg ingen grunn til å stenge ham inne der med mindre dere har behov for å skjerme ham for noe, unna gulvvask, støvsuging og sånt. Men selv det er også ting han bør bli vant til, strengt tatt. La valpegrinda være åpen så mye som mulig både dag og natt, så lærer han nok å finne roen etterhvert.

Har han en teppebit fra oppdretter, og et teppe/pledd å krype inn i? Ja, det blir nok tygget i stykker, men er greit om han har et lunt sted å lage seg et "rede". Husk at han antageligvis er vant til å sove i en varm haug av valper. Utviklingen går fort i denne alderen, og jeg ville gitt ham noen netter til med selskap i valpebingen. Går dere ut med ham om natten? En mulighet er å ta ham med ut når han våkner, la ham tisse, og så gå inn igjen og legge ham i valpebingen og dere utenfor.

Går nok bra. Følg med på formen, men jeg ville ikke bekymret meg så lenge allmentilstanden er ok.

Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb. Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.

Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på.

Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/, det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping. Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden.

Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det.

Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?

Kondolerer. Veldig trist selv om de får bli gamle.

Det er et råd som gjelder de fleste helsesituasjoner med hund. Så lenge de spiser og drikker normalt og virker ellers frisk så følger man med. Og ringer dyrlegen hvis det endrer seg. Spør du på nett vil du få ulike råd, men folk flest har ikke kompetanse til å gjøre vurderinger av en helsesituasjon basert på en enkel beskrivelse. Er du usikker er det best å høre på en dyrlege du stoler på eller som noen kan anbefale.

Hvis du ikke har erfaring med paring fra før, kanskje hør med din egen oppdretter? Så lenge hunden er frisk nok så er det vel uansett ikke så mye å gjøre utover å se an.

Kjekt, gratulerer! Fin klubb, jeg savner miljøet.

Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.

Avstand? Om hun kjefter, ta henne bort fra ham. Eller ham bort fra henne. Dette er en prosess som tar mye tid, så jeg tenker at det kan være hun har større behov for rom og avstand en god stund til. Å ta igjen et par år med sosialisering som skulle skjedd fra valpestadiet vil ta lang tid og mye tålmodighet tror jeg.