simira

"Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.

Det er helt riktig, det er masse dyreliv som lider under at folk ikke har kontroll på hundene sine. Det gjelder om de er 5 eller 500 meter unna. Hvis hunden skal være ute uten tilsyn skal den være forsvarlig bundet eller inngjerdet, dette er spesifisert in hundeloven. Selvfølgelig går det "stort sett bra", og noen ganger går det veldig galt. Hvis du overhodet bryr deg om omgivelsene og hunden din så vil du følge loven også. Den er der av en grunn. Så lenge du ikke er der og ser hva som skjer kan hunden din skyldes for naboenes høns som dør, jaging av vilt eller bitt av folk, og krevet avlivet. Så lenge du ikke har kontroll på hunden din er det ditt ansvar.

Da må du gjerde inn rundt huset ditt. På et jorde kan det fort ligge rådyrkalver eller andre ville dyr, både i og utenfor båndtvang. Hvis hunden skal være ute av huset så skal den være under kontroll, uansett tid på året - enten i bånd, eller under oppsikt med tilstrekkelig båndtvang. Hvis du ikke kan kalle ham inn fra 200 meter fra huset utenfor båndtvangen så er det like fullt brudd på hundeloven. Det holder ikke å ha kontroll på hvor hunden ER, du skal ha mulighet til å stoppe hunden fra å løpe bort til folk eller dyr, og som du selv sier, du har en ganske selvstendig rase med mye jaktinstinkt.

1. Er dette i bånd, eller løs i lek med andre hunder? Etter min mening skal hunder ikke hilse/leke med andre hunder i bånd, det blir lett konflikter av det. Hvis de er løse har hundene bedre forutsetninger for å bruke språket sitt og unngå konflikt. Hvis denne småbitingen skjer løs i lek/hilsing med andre kan det være smisking eller lek. Det er vanskelig å si uten å se situasjonen. Om dette er noe andre hunder reagerer på så ville jeg unngått å la ham komme inn på hunder på den måten i det hele tatt. 3. Det er båndtvang. Hunden skal være i bånd eller forsvarlig inngjerdet, og ikke være løs utenfor båndtvangen uten at den er under kontroll. Det vil si at du rimelig skal kunne kalle inn hunden under de fleste forhånd. Også utenfor båndtvangen skal du ha kontroll, det er ikke bare å slippe ut hunden for å lufte seg selv, den kan gjøre stor skade om den møter på feil hund, person, bil eller vilt dyr. Eller bli skadet selv. Når det er snakk om å trene innkalling så er det for å lære hunden en respons på innkallingskommandoen som er å komme til deg, uansett hva som skjer. Det handler om å venne hunden til å alltid lytte til deg, og alltid respondere på kommandoen. Langlinen gir deg mulighet til å holde igjen hunden og stoppe den fra å f.eks. løpe etter folk eller dyr, uten å måtte bruke en innkallingskommando som ikke virker. Jo oftere du bruker innkallingskommandoen der hunden IKKE responderer, jo dårligere blir den. Jeg kan anbefale opplegget Really Reliable Recall, som du kan kjøpe på DVD eller bokform:https://www.dogwise.com/really-reliable-recall-train-your-dog-to-come-when-called-no-matter-what-dvd/

Ikke som jeg kan se. Du vil få beskjed hvis en tråd fjernes, med mindre du åpenbart er en spam-bot. Simira med Moderatorhatt

Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.

Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.

Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.

Trenger han faktisk lyden? Jeg vil tippe han får pulsen godt nok fra et headset på deg.

Hvorfor ikke bare bruke et headset? Det blir fort irriterende for omgivelsene hvis du skal prøve å overdøve trafikken med musikk...

Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.

Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.

En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.

Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.

Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.

Det er... råfôr uten kylling?

Det kommer litt an på økonomien din også. Hvis du har råd til å greie 50 000 i uforutsette utgifter en måned uten alt for store problemer, så ville jeg heller satt de 1000 kr/mnd inn på en hundesparekonto nettopp for det tilfellet. Etter noen år sitter du da forhåpentligvis igjen med pengene selv. På en annen side er det godt å ha forsikring som dekker en god del når uhellet først er ute. Med de prisene som er nå ville jeg nok hatt en dekning på nærmere 50 000 kr.

Jeg liker å bruke fôr produsert i Norgen, både med tanke på matsikkerhet og transportbelastning på miljøet. Har brukt svenske Robur i mange år til mine to hunder og vært veldig fornøyd med det. Har også kombinert det med VOM, og det er jo flere gode leverandører på råfôrmarkedet i Norge.

Dra i skogen! Mye mindre stuff der.

Hvis hun reagerer på "æsj" så er du heldig (min ene lærte også det etterhvert, men aldri den andre). Det skal godt gjøres, og jeg tror nok du må ta til takke med å være litt obs, og jobbe med slipp.

Det er litt opp til deg hvor mye du synes er greit. Jeg synes "munning" er både naturlig og greit, men forstår at noen ikke vil ha det. Det er ikke sikkert det funker, men innlæring av alternativ adferd kan også være en mulighet, "gå og hent bamsen din" f.eks. eller gjøre noe aktivt. Men jeg tror virkelig den beste måten er å avbryte før han kommer så langt at han begynner å bite.

Det er litt vanskelig å si uten å se hunden og situasjonene. Hva skjer når du fjerner deg selv (eller ham?) fra situasjonen? Jeg antar at du gjør det slik at han ikke kan nå fram til deg, enten gjennom stengt dør, grind e.l. Det kan kanskje hjelpe å evaluere situasjonene det skjer i. Blir han for oppgiret? Er det i forbindelse med mat? Bruk av for sterk belønning i trening? Sammen med andre hunder? Prøv å forutse situasjonene, være i forkant, og roe ned før det tipper over. Det er også viktig at han får nok mental og fysisk aktivisering, men mye kan også trigge overslagshandlinger. Jeg ville satt meg ned og skrevet en oversikt over de gangene det har skjedd, se på likheter, og prøve å unngå eller forutse og forebygge situasjonene først og fremst. I selve situasjonen ville jeg tvert avbrutt og oversett hunden. Og med en så intens rase er det viktig å være konsekvent, for hver gang han opplever at han oppnår noe med biting så blir det vanskeligere å trene det bort.

Alder. Han er rett og slett tenåring, og begynner å finne ut av hvordan han skal bli når han blir voksen, og teste ut "verden" litt. Er det en rase som kanskje også har typisk varsling eller vokteregenskaper så er det veldig typisk at det begynner å dukke opp nå. Hvis det er uansett avstand og når det kommer brått på kan det være litt vanskelig, men prøv å avbryte, og prøv å lære inn en supergod kontaktkommando som du kan bruke hvis du oppdager folk før ham, og avlede allerede før det skjer.

"I det siste", er det konsekvent de siste dagene, eller av og på i en periode? Uansett, aking kan tyde på problemer med analkjertlene, og det er ikke uvanlig at de går tette om avføringen er løs, så det kan være greit å ta en tur til dyrlegen for å sjekke og evt. tømme.

Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.