simira

Jeg ville ventet til han slutter å bjeffe før du fløyter, ja. Så bra at du fikk det til! Jeg vurderte det da Odin ble døv, men orket ikke arbeidet med det.

Hva skal du teste, og hvorfor? Hvis det er snakk om rasetest så avhenger resultatet av hvilke data som ligger i systemet fra før. Bruker du da et amerikansk selskap så skal det mye til for at de ikke finner et snev av pitbull i hunden din, f.eks. Fordi pit er blandet inn i ALT der. Jeg tenker det kan være hensiktsmessig å teste to hunder mot hverandre, av helsemessige eller genetiske årsaker, men disse rasetestene kan du få ganske billig av meg.

Så synd. Og litt rart. Det er definitivt ikke likt overalt, de jeg kjenner har ihvertfall godt miljø og positive treningsmetoder, og de kjenner jeg fra jeg var mest aktiv for 10-15 år siden. Men at det kan være forskjeller tror jeg nok.

Jeg ville gått for standard heller enn jaktvariantene, med mindre du har store ambisjoner om høyt nivå og mye aktivitet. En standard labrador kan helt fint komme seg til elite i lp. Særlig med rundt en times fysisk aktivitet hver dag så er det i knappeste laget for en aktiv brukshundrase, litt avhengig av hvor mye trening det kommer i tillegg. Jeg ville generelt sett på retrieverene, gjeterhund eller spaniels. Belgerne (groenendaler og tervueren) kan kanskje være alternativer, selv om jeg tenker at retrieverene er et tryggere valg mtp. mentalitet som familiehund. Border collie og aussie kan også funke, selv om særlig bc er nærmere jaktvariantene igjen når det gjelder aktivitetsbehov.

Kan du massebelønne hunden til å ta kontakt og se på deg når dere møter henne? Gjøre noen triks kanskje? Her er det tøft med minus-hundeliv om dagen. Siden vi mistet begge til alderdom i fjor har jeg vært veldig fram og tilbake på om det er aktuelt for oss å ha hund igjen. Alt for ofte lander det på at jeg er for syk. Jeg er kronisk syk og har blitt gradvis dårligere over tid. De siste årene var det et ork å gå korte turer med hundene, og jeg greier kanskje en km et par-tre dager i uka. Kanskje fire dager hvis jeg må. Nå er jo gubben frisk og kan gjøre mye, men totalbelastningen med hund i hverdagen tror jeg blir for mye. Det jeg egentlig sørger mest over er tapet over der jeg var for 8-10 år siden, da jeg var frisk nok til å drive aktivt med hund, gikk kurs, konkurrerte litt, fikk gått turer i skogen. Jeg savner så utrolig selskapet og kontakten med å ha en egen hund, men det blir jo bare ødeleggende når jeg ikke kan følge den opp.

For å være helt ærlig så blinker det røde lys hos meg allerede. En oppdretter som ikke forsikrer valpene sine er ikke særlig seriøs. Har du fått veterinærattest og stamtavle? Er hunden registrert i NKK og dyreidentitet? Hvis ikke dette er på plass håper jeg du ikke har betalt full pris for hunden, jeg ville gått så langt som å vurdere å levere den tilbake. Chihuahua er disponert for bittfeil, og det som er en "skjønnhetsfeil" nå kan utvikle seg til et problem når tannfellingen er over og hunden får voksentenner. Det er også en del som ikke dekkes dersom hunden ikke har vært forsikret fra valpestadiet, så om du i utgangspunktet ikke har råd til risikoen for helsekostnader så har du allerede et problem.

Jeg tror det kan bli vanskelig å finne en forsikring som dekker tannproblemer når det er medfødt feil. Hvilken forsikring har valpen i dag? Det viktigste du gjør er ihvertfall å videreføre forsikringen fra oppdretter slik at det ikke blir opphold. Jeg vil også uansett anbefale deg å sette av litt penger hver måned til "krisetilfelle". Det er mange ting som ikke dekkes av forsikringen som dukker opp, og alle forsikringer har egenandel. Agria har direkteoppgjør og er kåret til beste dyreforsikring flere ganger, men de har høy egenandel og/eller dyr forsikringspremie. Andre jeg har sett anbefalt er If og Gjensidige, men jeg kjenner ikke vilkårene deres godt. Sjekk der du har andre forsikringer, eventuelt om du har forsikringsrabatter gjennom medlemskap og fagforening.

Selv om de er gjeterhunder kan de ha en del jaktinstinkt, og jeg ville ikke regnet med å kunne ha en lapphund løs uten videre. Jeg har selv vurdert LV tidligere, og en av forskjellene på den og de andre er at den er langt mer krevende når det gjelder aktivitet og mental stimulering enn de to andre. Den røyter ikke noe mindre enn de andre, den har bare litt kortere pels. Og det med førerorientert vet jeg ikke heller om er noe bedre enn på de to andre, det er nok litt mer en arbeidshund, men det er langt fra noen labrador eller border collie. Alle tre har en god del lyd, det har forøvrig også islandsk fårehund. De jeg har mest erfaring med er finsk lapphund, også fordi de er størst i antall. Dermed har de nok også mer variasjon i gemytt og helse, men jeg synes det er mange gode finske lapphunder. Det er nok lettere å finne en god finsk lapphund enn en svensk, bare pga. tilgangen på rasen. Det er en del svakheter hos de svenske også. Jeg vil anbefale deg å dra på et rasetreff eller utstilling og snakke med eiere og møte flere hunder av hver av rasene og bli litt bedre kjent med de. Du nevner belgisk fårehund, og de er i en helt annen klasse når det gjelder førerorientert, men krever også mer aktivisering. Jeg ville ikke anbefalt det til tur- og kosehund. Hva med sheltie? De kan nok også ha litt jaktinstinkt, men er kanskje mer førerorientert enn lapphunden og enklere. En utfordring er gjerne at jo mer førerorientert en rase er, jo mer krever de av mental stimulering og bruk i hverdagen. Hvis du ikke tenker å bruke hunden aktivt i hundesport eller til noe arbeid så vil det likevel kunne bli utfordrende å ha en slik hund. Da er nok de mindre selskapshundene kanskje det enkleste å se på, bichon-rasene for eksempel, eller noen av spanielene. Ellers ville jeg vurdert å få tomten inngjerdet, selv om du får deg en hund som ikke stikker av på jakt. Båndtvangen gjelder også privat eiendom, og det skal rimelig god kontroll til for at en hund ikke skal ta seg en liten tur ut om det er vilt i nærheten.

Jeg synes det er en veldig fornuftig vurdering du gjør, og det er åpenbart at dere har jobbet mye med dette, og fått god hjelp. Jeg regner med dere har vært gjennom ting som at mengden aktivisering både fysisk og mentalt er passe, riktig mat, oppførsel rundt måltider, sosialisering med folk og hunder, osv. Når det gjelder omplassering eller avliving så tenker jeg at det avhenger veldig av hunden, alvorligheten, og rase/type/størrelse på hunden. Hvis hunden kan kommer til et hjem der den ikke trenger å omgåes barn hos noen som har erfaring med å jobbe med utrygge hunder så kan hunden få bedre tid og oppfølging til å bli trygg nok til å ikke være en risiko for et tilfeldig barn der ute. For å ta min egen hund som eksempel, han var fryktaggressiv mot andre hunder. Over en to års periode omgikkes vi kun noen få kjente hunder, og holdt oss langt unna alle andre, gikk tur på ukurante tider, god avstand på kurs, osv. Min hund ble veldig mye tryggere av dette, å lære at han slapp å forholde seg til andre hunder i hverdagen. Denne muligheten har dere jo ikke selv nå som dere har barn i huset. Men hvis det er snakk om en større hund, som har en adferd slik at den kan prøve å komme seg løs for å jage/skade fremmede, så tenker jeg at risikoen er for stor. Da skal det mye omhu og tilrettelegging til, og fort gjort at det skjer et uhell. Ja, man kan alltids oppleve at et fremmed barn kommer løpende bort for å hilse, men når man vet at hunden er vàr for det så er man som oftest på vakt og klar til å avverge slike situasjoner. Men såklart, det kan være krevende å finne et godt hjem hos noen som har både kapasiteten og kompetansen for en slik hund, så jeg tenker at avliving er et bedre alternativ enn et hjem som ikke er tilstrekkelig. Lykke til med treningen, håper dere ser effekt!

LØJ har "Sånn hvit" i profilen sin under hunderase, og det viser til amerikansk bulldog.

Du får ha tiltro til at folk flest besitter både litt sunn fornuft og empati, da.

Selvfølgelig er en mer troverdig hvis man er åpen om hvem man er, og ikke minst hvis man kan vise til en relevant kompetanse og bakgrunn. Selv om de fleste bruker alias her inne er det også mange flinke og erfarne brukere som er dyrepleiere, oppdrettere, instruktører og andre som det ikke er vanskelig å identifisere. Selvutnevnte eksperter er det overalt, og dessverre er det prisgitt hver enkelt å greie å skille mellom de som faktisk gir gode råd, og de som mener de vet best og at deres måte er den eneste riktige.

Du sier det selv, man vet ikke hvem som er hvem på diverse fora, og det gjelder begge veier. Man bør ikke ta råd og meninger fra anonyme folk på tilfeldige nettsteder for god fisk heller.

Litt sunn fornuft på toppen av gode råd, så ordner det meste seg. Folk har forskjellige måter å ha hund på, og det er ikke nødvendigvis noe rett eller galt, så lenge hunden har det bra.

Du kan lage en egen tråd under "Min hund" hvor du presenterer hunden og poster bilder og greier underveis.

Det ER vanvittig slitsomt med valp. Fire år etter første hund var jeg fortsatt ikke klar for valp igjen, vi fikk det likevel, og nå blir det garantert omplassering om vi skal ha hund igjen. Du vil lære deg å se tegnene og tidene der hunden må gjøre fra seg. Pass på å gå ut ofte nok. Jeg pleier å gå ut minimum annenhver time med valp, kanskje oftere hvis de drikker mye rett etter å ha kommer inn osv. La ham undersøke i eget tempo ute, det er ikke viktig å gå tur i denne alderen. Lek og belønn med godbiter ute, all kontakt og interesse, for deg eller andre ting. Det er viktig å ikke gi hunden oppmerksomhet hele tiden også, så den greier å legge seg ned og slappe av. Han kan godt ligge sammen med deg på fanget, i sofaen, sengen eller hvor det nå er, men pass på at det ikke skjer noe hele tiden. Det blir bedre, og det blir verre. Han vil lære å gjøre fra seg ute, og trenger ikke å følges med hele tiden. Men med alderen kommer nye utfordringer, hormoner, bjeffing, passeringer, innlæring av hverdagslydighet, og alt de finner på. Det tar noen år før du har en formet voksen hund og kan lene deg tilbake. Og jeg kan garantere deg at du vil lære mye på veien. Anbefaler at dere kommer dere på valpekurs så snart som mulig, der kan du også stille spørsmål og få hjelp og støtte til det som er vanskeligst. Lykke til!

Vri opp en vaskefille eller tyggeknute i vann og legg den i fryseren. Kulden lindrer kløen i tennene.

Det kan ta litt tid fra bytte av hjem til hunden reagerer på det og forstår at det ikke er midlertidig. Med løpetid i tillegg kan det godt spille inn. Det kan godt henne at hun opplever løpetiden annerledes på et nytt sted enn der hun har bodd hele livet. Jeg har dessverre ikke så mye innspill utover det.

Veie opp med et dl mål på en bakevekt? Hvis du ikke har fått med fôrkopp med mål fra forhandler. Det kan du spørre om å få, de har det ofte til utdeling.

Jeg er usikker på om dyrlegen er lovpålagt å sjekke eierskap ved avliving av hund. Dersom hunden lider tilstrekkelig og det ikke er mulig å behandle så kan de avlive av hensyn til dyret, er jeg ganske sikker på, men ifølge deg er det jo ikke tilfelle her. Du kan kontakte Mattilsynet for å få klarhet i reglene rundt det. Men å avlive noen andres hund vil muligens gå under tyveri og ødeleggelse av andres eiendom. Dessverre kan jeg ikke se at du vil komme noen vei med å anmelde det, kanskje en erstatning dersom de innrømmer det, men jeg ser for meg en typisk henlagt sak. Skaden er jo uansett uopprettelig.

Det er offentlig toalett på Oslo S (med betaling), hvor du nok kan ta med hunden inn. Men du kommer jo ikke inn på butikker eller spisesteder.

Litt må man nok regne med å erstatte. Og så kommer det veldig an på valpen. Men jeg tenker jo at jeg ville hatt et trygt og regelmessig bosted ved anskaffelse av hund, med tanke på nettopp det. Det er ikke gitt at det er greit å finne et sted å leie med valp eller unghund på slep. Sånn ødeleggelsesmessig kan unghund være verre enn valp, egentlig. Det kommer jo litt an på sånne ting som om hunden skal være alene eller med deg på jobb også, for eksempel.

Det er en grunn til at det er ulovlig, og det er jo at det regnes som uetisk å operere en frisk hund. Når det gjelder økt fare for kreft så er det klart at man ikke kan få kreft i en kroppsdel man ikke har. Det er ganske omdiskutert om det øker kreftfaren eller ikke. Og mange tisper opplever livmorbetennelse i løpet av livet, som det jo vil forebygge. I stedet er de utsatt for overvekt og inkontinens. Det er gode argumenter for og mot, men jeg ville fortsatt ikke operert en hund som er frisk og uten plager med løpetid, tenker jeg.

Det er veldig enkelt, ihvertfall hvis du bor i Norge. Det er ikke lov å sterilisere eller kastrere hund uten medisinsk årsak. Det er et inngrep og heller ikke uten risiko for følger. Det er hverken lovlig eller grunn til å operere en frisk hund! Så lenge brokken ikke er til plage kan den bare være der. Men du må selvfølgelig passe godt på og ikke la henne pare seg, alltid ha henne i bånd og under oppsyn når hun har løpetid.

En eldre, eventuelt voksen omplasseringshund gjør det lettere å finne en som ikke sliter med f.eks. passeringer, som jo er ganske vanlig. Ulempen er at det kan være vanskelig å få en hund som er vant til katt. Ellers så er generelt sett de fleste hunder rolig inne så lenge de får nok aktivitet. Har de energi til overs går det gjerne ut over noe. Du sier du ikke trenger en førerorientert hund, men vil ha god innkalling. Jo mer førerorientert hunden er, jo enklere er det å få god innkalling. Det er også enklere med innlæring av alt fra passeringer til hverdagslydighet. Er du åpen for pelsstell? Whippet er en relativt enkel hund men som trenger å løpe, og har mye jaktinstinkt og dermed ikke den enkleste å ha løs. Og kanskje ikke det beste med katter heller, men kanskje hvis den er vant til det fra valpestadiet. Jeg tenker litt på engelsk springer spaniel, hvis de går under definisjonen din av kort pels, men de må klippes og stelles. Enkle, greie hunder som er veldig førerorienterte. Labrador er jo en klassisk enkel hund. De trenger nok litt mental aktivisering i tillegg til turene du nevner. Sikkert flere her som har andre eller bedre forslag, men det er jo et sted å begynne.