simira

Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?

Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.

Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.

Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.

Er det ingen i nærheten som har en hund du kan låne? En oppdretter med flere hunder, eller noe? Nå var jo det for min og Odins del, men når jeg ikke orket å konkurrere med ham mer så gikk jo Lisa her på forumet konkurranser med ham. Men ja, livet som hundeeier er jo veldig i faser. Fra valpestadiet og få dem til velfungerende hunder i hverdagen, til å kunne ha dem med på aktiviteter og konkurranser, og så når de ikke er med på alt lengre igjen, og trenger mer oppfølging helsemessig.

Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.

Det er helt vanlig at hunden trigges når eier kommer fram til dem. Det mest sannsynlige er at eier tolkes som "backup" og hunden får mer mot av det. Hvis man er rimelig sikker på at hunden ikke vil skade den andre så er ofte en bedre løsning faktisk å gå motsatt vei og rope, men det kommer selvfølgelig helt an på situasjonen om det er trygt eller ikke. Det er mange gode instruktører i Innlandet, bare sjekk at de har formelle kurs innen adferd og språk hos hund, og gjerne innen passering, og ikke bare har "20 års erfaring med hunder". Det er noe med å forstå den teoretiske bakgrunnen for hvordan hunden oppfører seg slik den gjør.

Det finnes mange gode passeringskurs uten at man må på TV. Hvis du er i nærheten av Oslo vil jeg anbefale Hund i Fokus eller Lundqvist hundeskole, men det finnes helt sikkert flere jeg ikke er oppdatert på. Når det gjelder bøker så kan jeg på det sterkeste anbefale Control Unleashed av Leslie McDevitt og BAT 2.0 av Grisha Stewart. Treningen på noen av de beste passeringskursene jeg har gått har vært mye basert på disse. For å illustrere effekten så hadde jeg en hund som hang i båndet og brølte på 100 meters avstand som unghund, og etterhvert gikk løs i konkurranse på stevnested med flere hundre hunder. Her er det også viktig å tenke helhetlig, og ikke bare trene i passeringer eller "økter" med kontakt og innkalling, men å jobbe med samarbeid og kontakt i alt dere gjør. Jeg vil anbefale et godt kurs eller privattimer med instruktør for å få hjelp til et treningsopplegg som er best for dere. Du finner mange gode instruktører i hele landet på denne siden:https://www.atferdskonsulenter.no/

Nei, du kan nok ikke få championat (med mindre de registreres som renraset slik det er snakk om over), men du kan få mellomtitler vet jeg ihvertfall.

Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.

Det går an å jobbe med. Det er noe det sies for alle raser med mye lyd. Men man kan ikke trene bort noe som hunden er genetisk disponert for og avlet for over generasjoner. En kombinasjon av heldig med individ og målrettet trening fra start kan nok kontrollere og begrense bjeffingen, men jeg ville aldri kjøpt en bjefferase med det som forutsetning. Generelt sett bør man ikke anskaffe raser med egenskaper man ikke kan/vil leve med og satse på å "trene de bort" eller "jobbe med", selv om det i noen tilfeller er mulig.

Korthårscollie? Røyter like mye som labrador dog.

Du finner litt info om snorpels hvis du søker på nett. Det er litt jobb å vedlikeholde, og krever jevnlig og riktig stell for at det ikke skal bli er flokemareritt for både hund og eier.

Sjekk vedtektene for borettslaget, og faktiske forhold. Snakk med folk som bor der. Er det andre som har hund? Hvordan er toleransen i borettslaget? Det er ganske vanlig å ha punkter om at man kan bli kastet ut dersom hunden er til sjenanse. Og da kommer det an på hva naboene synes er "sjenanse". Det skal nok litt til, men det kan bli utrivelig om man havner i "feil" borettslag.

Det er skummelt med godt voksne hunder. Hva er filleting og hva er viktig å legge merke til, liksom. God bedring, håper dette bare var en filleting!

Jeg tenker at hvis du må velge mellom de ulempene, og heller få en mindre risiko for de senere, så ville jeg ventet. Ja, tidsmessig er det optimalt, men det er snakk om litt tilrettelegging bare. Jeg vet ihvertfall at om jeg hadde stått der med en 4 år gammel hund enten skuddredd eller med HD, og hadde hatt disse valgene, så ville jeg angret på å ikke bare ha ventet noen måneder. Noen garanti er det såklart aldri. Om du kan leve med en skuddredd hund som ikke kan brukes til det den er tenkt til, så ville jeg gått for det. HD går utover helsa og hverdagen til hunden i mye større grad.

Du kan sikkert litt om massasje og sånt allerede? Vi hadde regelmessig fysioterapeut på våre, en gang i mnd. Lakseolje, og etterhvert Cartrophen (lite effekt) og Librela (heller ikke mye effekt, men startet antageligvis for sent). Greia med disse smertebehandlingene for artroser er visst at man skal begynne å bruke dem før det har fått utviklet seg noe særlig. Pass på at hunden er varm såklart, back on track kan hjelpe (tantes gamle hunder har hatt det over natten, med opptrening). 6 tenner! Au!

Det er jo ikke en veldig vanlig rase, og meg bekjent ingen på forumet som har hatt det noen gang. Jeg møtte én i mitt gamle nabolag. Jeg ville prøvd raseklubb (enten om det finnes i Norge, eller fra hjemlandet) eller rasegrupper på facebook.

Det er nok det det ikke gjør. Jeg er kronisk syk og blir bare dårligere, så sjansen for ny hund blir stadig mindre. Men kanskje jeg blir bra nok til å overta en pent brukt kortis en gang. Kanskje.

Jeg er på en måte glad for at jeg ikke er frisk nok til hund akkurat nå. Korthårs er en av mine svakheter, og hannhund er jo best. Nydelige!

For Odin var det omvendt. Han ble blind, døv og engstelig, mens kroppen var nesten like like sprek som før. Klart han var litt roligere, hoppet litt lavere, og hadde litt mindre blærekontroll og sånt. Det var utrolig vanskelig å avlive en fysisk ganske frisk hund, men han hadde det ikke noe bra.

Nå har ikke jeg hatt tisper, men personlig er jeg skeptisk til å få tispe, jeg trives veldig godt med hannhund. Så det er nok smak og behag (for noen, andre spiller det ingen rolle for).

Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.

Det er umulig å si uten å se og kjenne på hunden. Du skal kunne såvidt kjenne konturene av ribbeina på siden, av en voksen hund. Valper kan godt være litt rundere. Med puddel er det jo også vanskelig å si fordi de kan variere veldig i størrelse. Du kan eventuelt spørre oppdretter om hvor mye søsknene veier, og hvor mye foreldrene veier som voksne. Dyrlegen vil hjelpe deg å se om han er overvektig eller ikke.

Jeg møtte en gårdshund på tur i dag, som jeg hilste på. Jeg er i ferd med å bli hun gærne nabodama som nærmest løper etter hunder for å hilse på. Jeg gråt etter at vi gikk videre, hver vår vei. I morgen er det ett år siden jeg tok farvel med Odin. Bakgrunnen på mobilen min er et av de siste bildene jeg tok av ham.