simira

Gratulerer! Kult med de norske rasene!

Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.

Igjen, det kommer helt an på hvilke konkrete planer og tiltak du har. 6 mnd er heller ikke ideelt, men nok forskjell til at du likevel får et annet grunnlag for å knytte bånd til hundene.

Hvorfor vil du ha to hunder fra samme kull? Hva er planene for hundene med tanke på bruk? Hvilke konkrete planer har du for å håndtere trening av hverdagslydighet, håndtering og alene trening, og ikke minst få et sterkt nok bånd til hver av hundene individuelt? Har du familie rundt deg som vil hjelpe til, avlaste og ikke minst passe to (fire?) hunder som er mer knyttet til hverandre enn mennesker? Jeg har hatt hund i 17 år og gått mange kurs innen hundesport, språk og adferd, og det ville aldri falle meg inn å ha to valper fra samme kull. Hvis jeg hadde holdt på aktivt med bruks eller hundesport kunne jeg nok hatt to unge hunder samtidig, men jeg ser ingen fordeler med å ha to valper fra samme kull, med mindre det er en rase/kombinasjon som er veldig spesiell, vanskelig å få tak i, og spesielt god.

Hvis det er gjennomtenkt og du kan argumentere godt for det, så kan det jo være greit. Men du skulle vært ganske erfaren med hund og hatt bruk og konkrete planer å vise til hvis jeg skulle vurdert det som oppdretter.

Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.

Dette ville jeg nok spurt en advokat om. Men i prinsippet tror jeg kontrakten er ugyldig fordi den gir dårligere vilkår enn loven, når du har betalt full pris. Den er litt tricky. Det kommer også an på ordleggingen i kontrakten. Når det er sagt så har du betalt full pris, du eier hunden, og du bestemmer hva som skal skje med den. Om du skal operere noe, kastrere, avlive osv. er til syvende og sist opp til deg. Jeg tror ikke oppdretter har noen rettigheter om du skulle kastrere hunden. Men igjen, dobbeltsjekk med advokat (noen medlemskap i f.eks. fagforening gir deg god pris på konsultasjon med advokat, selv om det ikke er jobbrelatert).

Som @maysofie er inne på, jeg vil vite at en person med utdanning innen hund og adferd er til stede og ansvarlig til enhver tid. Jeg hører om kenneler som stort sett har studenter og utenlandske ansatte uten noe særlig erfaring. Selvfølgelig kan de alltids fint mate og lufte hunder, men om man skal ha ansvaret for de rundt andre, fremmede hunder, og ikke minst sørge for at de har det bra i fremmede omgivelser, så må man ha litt mer erfaring og kunnskap. Personlig foretrekker jeg privat pass der ikke fremmede skal avgjøre om hundene mine skal omgåes andre eller ikke.

Personlig er jeg fortsatt litt skeptisk til miniaussie. Selv om det er blitt en mer etablert og godkjent rase så har det vært mye rusk på dem (dårlig mentalitet, og jeg aner ikke hvordan det er med leddproblematikken), og jeg aner ikke hvordan de er bruksmessig. Jeg ville ikke hengt meg så veldig opp i det med førstegangshund, så lenge dere er innstilte på å sette dere inn i hundehold og trening, og prioritere det hunden trenger. Om lydighet og agility er målet ville jeg valgt sheltie av de alternativene du nevner. De kan bjeffe en del, og krever litt pelsstell (børsting regelmessig), men er fine familiehunder, aktive og som oftest ganske lette å trene. Selv er jeg ganske svak for kooikeren, men den er litt særere og mer krevende å trene. Anbefaler dere å lese rasestandarden og RAS-dokumentet på NKK eller raseklubb-sidene, og dra gjerne på noen treff eller arrangement der dere møter flere hunder av rasen og får se hvordan de er. Snakk med eiere og oppdrettere og få ulike erfaringer, så blir det kanskje litt lettere å velge.

5 mnd og en stund er det fint. Og så kommer puberteten. Da er det ikke fred å få på et par år.

@maysofieer vel for tiden vår lokale gjeter-ekspert. Jeg synes det høres ut som dere har greit aktivitetsnivå, og så lenge hunden får brukt seg utenom sesongen så bør det ikke være noe stort problem.

Jeg ser ikke noe problem med å nevne for oppdretter at man har fargeønsker. Det er forskjell på å si "jeg vil kun ha en svart", og si "hvis det kommer svarte valper så har jeg en preferanse for det".

Skrev en masse om god erfaring med Berlingo Multispace her, men den oppfyller ikke kravene etter at jeg leste innlegget ditt en gang til. Nå ser jeg det er mange tråder om hundebiler på forumet, men om du ikke har sett den allerede så ta en titt på denne, som tar for seg litt med ulike løsninger og innredninger:

Det ville jeg spurt oppdretter om. Når jeg ser på nettet så ser jeg veldig forskjellig informasjon om kanindachsene, så avhengig av oppdretter og linjer tipper jeg du kan få mye forskjellig.

Høyde vil ikke være noe problem, kravene til flykabinen går hovedsaklig på vekt, som den rasen heller ikke bør ha noe problem med å oppfylle.

Dette er typisk en reaksjon fra overstimulering eller overreagering, som er best å håndtere med forebygging. Generelt vil jeg anbefale å vurdere flere og kortere turer, og stopp innimellom på turene for å ta små, små økter med kontaktøvelser eller enkle triks. Noen korte godbitsøk i gresset eller veikanten er også fin aktivitet undeveis. Vær oppmerksom på hvor mange inntrykk valpen får underveis på tur. Er det mange folk rundt, passeringer av andre hunder osv. så er det viktigere å ta flere pauser. Hvis dere merker at hunden begynner å øse seg opp så må dere stoppe og roe ned med en gang, ikke vent til biteraptusen starter. Rykking i båndet, kjefting eller å holde fast hunden bidrar stort sett til økt konfliktnivå. Anbefaler også hele familien å gå på valpekurs, da får dere hjelp til blant annet slike utfordringer som dette.

Timingen er litt opp til dere, tenker jeg. Har dere kapasitet til å følge opp og trene en valp samtidig som dere har spedbarn som kanskje ikke sover hele natten (og kanskje ikke våkner samtidig som valpen, evt at de vekker hverandre), gå på valpekurs og være konsekvente i hverdagstreningen? Dropp beagle, det er en jakthund som bør få brukt seg. Bichon-rasene er relativt enkle, små raser som jeg selv har veldig sansen for. De kan være utsatt for patellaluksasjon, men med litt undersøkelser av oppdrettere og avl så er det ikke vanskelig å finne friske hunder. De krever regelmessig pelsstell, og kan bruke en del lyd (bjeffing) i kommunikasjonen. Cavalier king charles spanielene er søte og fine familiehunder som også krever pelsstell, og kan bjeffe en del. De har også en god del sykdommer, og hvis du søker litt så finner du en del saker om at avl på rasen har vært begrenset og diskutert forbudt i Norge pga. helsetilstanden. Her er jeg faktisk ikke sikker på status per i dag, men her finner du mer om det: https://hundesonen.no/topic/89068-avlsforbud-mot-engelsk-bulldog-og-cavalier-i-norge/ Det viktige ved valg av hunderase er å sette dere inn i hundens behov og hva dere har å tilby hunden. De fleste raser som er enkle å trene (spanieler, labrador, gjeterhunder) er også hunder som trenger med aktivisering i form av hundesport, hjernetrim osv. for å trives. Selv små hunder bør ha minimum en times tur daglig, og litt hjernetrim. Barna må selvfølgelig involveres, men også lære respekt, og det er viktig at hunden får ro og plass rundt seg til å hvile og være trygg. Barn skal ikke ha ansvar for hund alene. Ta en tur på hundeutstilling eller konkurranser i nærheten av dere (nkk har terminlister med oversikt) og se på hunder dere kan tenke dere, og snakk med eiere. Om dere har mulighet, gjerne ha en hund på lån/pass en periode for å prøve. Husk at en hund påvirker hele hverdagen, alt fra måltider, tur, lufting, trening, reiser og ferier, arbeidsdager osv. Det er en jobb å gjøre å finne riktig hunderase, så jeg anbefaler å bruke god tid på å finne den rette rasen for dere.

Nyt det mens det varer!

Jeg mener 13 mnd er alt for tidlig å bruke en hannhund i avl. Han er ikke ferdig utviklet enda. Er han sjekket for rasetypiske sykdommer, røntget og øyelyst? Og hvorfor vil du pare en renraset hund med en så ung hund av blanding eller annen rase? Det er så mange blandingshunder der ute med ulike plager på grunn av dårlig planlagt avl. Jeg vil anbefale deg å sjekke ut oppdretterskolen til NKK, den gir gode råd om avl selv om man ikke nødvendigvis skal drive stort med raseavl.

Er dette valpen du fikk for et år siden? Isåfall så er han kanskje rett og slett for ung?

Litt av problemet er at om man avler renrasede hunder så får man konsekvenser i det at man ikke får registrert valpene, mens med blandingshunder så er det litt mer "fritt frem". Dessverre. Og det er lite man kan gjøre så lenge hundene har tilgang til mat, vann og ly, og får det tilsynet de har behov for helsemessig.

Jeg ville nok tenkt over hvorvidt hundene vi omgikkes var vaksinerte og friske, og ikke la valpen hilse på tilfeldige fremmede hunder. Jeg ville definitivt ikke oppsøkt hundeparker, f.eks. Men ellers tenker jeg at det er relativt trygt her i Norge så lenge man tenker seg litt om.

Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?

Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.

Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.