Jump to content
Hundesonen.no

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 05/26/18 in all areas

  1. 34 points
    Altså seriøst? 😍😍
  2. 33 points
    Nå har galskapen vært her i snart to uker og jeg tror jeg elsker alt ved henne! For det første er hun ekstremt stødig og trygg i møte med absolutt alle miljøer, mennesker, hunder, etc. Første dagen måtte hun rusle gjennom Oslo sentrum og gardermoen, alt med halen logrende i været. Hun har hilst på hester, kuer, mennesker i rullestol, barn på rulleskøyter, trillekofferter i alle retninger, lydprøver på konsert, etc. Absolutt alt har hun tatt på strak labb og ikke en eneste gang har hun vært redd. Samtidig hilste hun feks på politihunden Whiskey i går og han var svæææææær og syntes det var rart å leke med en så liten sak som Flee, men hun taklet det strålende, gikk rett i lek, litt ydmyk om han brumlet men bød gjerne opp til mer. Hentet jeg dralegen ville hun forøvrig heller trene og kampe selv om eieren til Whiskey gjorde alt for å distrahere. Ellers er hun ekstremt glad i mat og helt vanvittig på kamping og jaktlek, denne blir morsom å trene - og tror det er trygt å konkludere med at hun er en skikkelig råtass! Så tisser hun bare ute, sover fra 22 til 07 og har en helt magisk fin avknapp inne. For en hund, denne var verdt å vente i evigheter på Flee 9 uker:
  3. 30 points
    Etter to år uten hund var det på tide å starte på nytt. Sonen, hils på besteste Arkin
  4. 29 points
    Poe flyttet hjem til oss for 5 dager siden og er allerede en selvfølgelig del av familien. Hun ble født i Sverige hos Kennel Yildiz og heter Yildiz Ophelia One på fjongt. Poe er ei trygg lita jente som ramper seg mer og mer til, og som tar det meste på strak labb. Hun er noe av det søteste vi noen sinne har sett og vi er hodestups forelsket i henne. Litt bilder fra de siste dagene På flyplassen i Stockholm Får fått kjøttbein for første gang. Kyllinghals var nam! På oppdagelsestur i fjæra Guttungen er kjempestolt av den lille jenta vår Sjarmerer ungene Andre hunder er en salig blanding av skummelt og spennende Bitteliten sak på to kilo Sliten og søt
  5. 29 points
    Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt
  6. 26 points
    Endelig! Da er denne lille frøkena hjmme ^^ Hun har fått navnet Cyan
  7. 24 points
    Jeg sitter ved gaten på flyplassen i Stockholm med en veldig sliten liten Poe på fanget 😍
  8. 23 points
    La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!
  9. 23 points
    Hun har fått navn! Presenterer prinsesse Poppy, bare 6 dager igjen nå!
  10. 22 points
    Nå som jeg har blitt sonis på fulltid igjen, tar jeg på meg ansvaret for å legge ut en knallbra EFIT! Ser aktiviteten har blitt litt sløv rundt dette, og det kan vi ikke ha noe av. Så her er alle alarmaene på hver time, I ET DØGN, så dette skal bli på ordentlig! Jeg skriver også "mens jeg går", sånn at det blir supernært og fint. Kunst. Dette blir også verdens beste EFIT, fordi dette er et ganske spennende døgn! La oss starte: 00:00 Når klokken blir Juli har jeg vært på jobb i en time, og skal være det i syv til. I dag har det vært Pride OG Eminemkonsert i Oslo, så her er det rett og slett bare stille før stormen. 01:00 Min store helt er her! Dette er vekteren som kommer innom tre ganer hver natt for å passe på at jeg har det bra. Han er også den som dukker opp på tre sekunder hvis jeg trykker på sikkerhetsalarmen jeg har i lommen. Han ville være med på bildet hvis han fikk se proff og litt streng ut, og det nailet han. Men vi har det egentlig veldig gøy når han kommer innom! 02:00 Plutselig roet det seg litt, og jeg måtte tisse. Mørkredd som jeg er tok jeg med noen venninner på facetime 03:00 Halvveis i vakten, og det begynner å bli lyst! <3 04:00 Bare en time senere har det blitt heeelt lyst ute, og solen titter over takene i bakgården. De fleste gjestene har kommet seg trygt inn, og nattoppgjøret er ferdig fikset. Frokostpersonalet har laget mat de vet jeg liker og lagt i kjøleskapet, så jeg tar en liten YouTube (og sonen)-pause før resten av rutinene må gjøres. 05:00 Som vanlig er jeg lys våken etter litt mat (og to-tre redbull), og jeg gjør rutiner og vasker resepsjon, bare fordi det er koselig! 06:00 Morgenstemning i fiiine bakgården. Noen har begynt å sjekke ut, noen kommer fremdeles hjem, men stort sett er det rolig. Jeg putler rundt og gjør det fint for neste vakt. 07:00 Jeg er ferdig, og hotellfrokosten er åpen! Må innrømme at bildet er tatt litt for sent. Måtte skravle, skifte og forsyne meg 08:00 Jeg har omsider revet meg løs fra hyggelige kollegaer, og god og mett rusler jeg gjennom byen min med sorte ringer under øynene. 09:00 Alarmen ringer akkurat i det jeg har kommet hjem til mamma. Der møter jeg han her, som en del av dere kjenner godt! 10:00 Jeg samler datterpoeng og lufter lillebroren min. 11:00 Lillebror er levert hos barnevakten, jeg er dusjet og skiftet, og nå er jeg endelig på vei til det denne dagen eeeeegentlig handler om. Jeg fyller også på med koffein! 12:00 Jeg er på Grünerløkka, ved min egen leilighet, og min FANTASTISKE venninne Marte har kommet kjørende med TVen hun og samboeren syntes jeg kunne få av dem når de nå fikk seg ny!! Hadde ikke tid til å bære den lenger enn til boden, for nå skal vi på eventyr, men tenk å ha så gode venner! Trillekoffert for size 13:00 Vi er i bilen, noen få minutter unna... 14:00 Han heeeeeeeer!!! Æææææææ! 15:00 Koser på verdens tryggeste Chihuahuaflokk. Her er mamma Bella sammen med det jeg tror blir lille Marvin! 16:00 Vi er på vei ut, etter å ha klådd i et par timer. Valpen sovnet i hendene mine. Dette er verdens fineste plass, verdens fineste oppdretter, og verdens fineste minihunder! Jeg er helt målløs av at alt gikk så langt over forventning. Jeg skjelver og gråter og stammer og gjør sånt man gjør når man er fullstendig overveldet. Skal skrive mer om det senere, men jeg hadde ikke forventet å bli så emosjonell. Så her er et bilde av Marte og Mocca, som jeg får låne med hjem når jeg henter valpen! 17:00 Nærmer oss hjemme. Spiser vaffel og roer pulsen. Tror jeg har fått det motsatte av et illebefinnende. 18:00 Hjemme hos mamma igjen. Tenker på valp, og angriper sjokoladen jeg har hatt i vesken som en slags IQ-test. Jeg klarte å spise den til slutt. Resten av kvelden er sykt antiklimaks! Haha. 19:00 Shopper - drømmer, iallefall! 20:00 Drikker kaffe på balkongen, prøver å få litt sol når jeg først er våken på dagtid! 21:00 Ser på chihuahuavalper og How I Met Your Mother. 22:00 Surfer fortsatt, med denne på fanget. Marvinbamse. 23:00 Snart, Scilos, snart. 00:00 Jeg har EFIT-et i 24 timer! Yes! Jeg har fri i natt, men skal på igjen klokken 7 i morgen tidlig. Så jeg camper her, med Scilos og Marvinbamse i sengen. Uniformen henger på tørk på balkongen, og jeg stuuuper til sengs. Nå har jeg vært våken i 35 timer. Men for noen fine 35 timer det har vært! Takk for at dere ble med meg på sommerjobb, roadtrip, valpebesøk og en kveld som ikke levde helt opp til resten av dagen, haha. Hvis dere har bladd gjennom hele gratulerer jeg med å ha hengt med på verden lengste EFIT! Jeg synes når det ble verdens beste, som lovet. For meg ble det iallefall det Nå klarer jeg ikke holde øynene åpne lenger, hahah. God juli, folkens!
  11. 22 points
    Idag er det fire uker siden vi dro inn til sykehuset, og fikk litt starthjelp med fødselen. Trengte heldigvis kun å ta vannet, og det hele var raskt unnagjort. 4.5 time fra vannet ble tatt til lille Johannes var ute. Kjennes ut som han har vært her bestandig.
  12. 22 points
    Små tøffinger trenger også litt pause ❤
  13. 21 points
    Vi endte til slutt på 6 valper 2 svarte tricolor tisper (med lange stumper) 2 blue merle tisper (fulle haler) 2 svarte tricolor hanner (fulle haler) Alt står bra til med både mor og barn
  14. 21 points
  15. 20 points
    Takk for så mange koselige svar! Jeg har ikke jobbet natt på en stund, og har kommet helt ut av oppdaterings-bobla her, så her kommer den siste uken sammenhengende. Vi besøkte igjen på tirsdag, og sååå mye har skjedd. For det første endrer fargene hans seg så mye (joda, det er samme valp). Han har fått "øyenbryn" og mye mer hvitt på brystet. Det hvite skjegget har han fortsatt, men det er også det eneste avtegnet som har vært der hele veien. Da jeg besøkte den første gangen, søndag uken før, gjorde de ikke så mye. Han gikk litt, tisset litt, og sovnet i hånden. Nå, derimot, er det løping, tryning, leking, smaking og massemasse logring. Han logrer aller mest av alle, og synes livet generelt er helt herlig. Altså. Nå er det rundt 10 dager til jeg henter ham (8-10, avhengig av min kjære sjåfør), og hjertet mitt hopper snart ut av brystet. Valp er ALT jeg tenker på. I går kveld klarte jeg endelig å ta det inn over meg nok til å shoppe litt på nett. Tissematter og andre valpeting, samt hundeseng og sånne helt vanlige greier man plutselig må kjøpe på nytt. Altså, jeg trodde jeg hadde alt, før jeg møtte han sist og smertefullt var vitne til at han nesten skadet seg i et forsøk på å gå helt vanlig ned fra fanget mitt, og skjønte at alt må kjøpes på nytt i miniatyrformat. Han er jo for det første ekstremt ukoordinert, akkurat slik de skal være, og i tillegg er han omtrent på størrelse med hodet til Tinka. Så for han ville hennes helt vanlige "liten hund-seng" hatt en fallhøyde tilsvarende et middels stort stup. Oppdretter har også satt meg inn i alle de skumle tingene man må tenke på. Sko, for eksempel, kan han sette seg fast i og dø. Vanlige møbler kan han ikke være på på mååånedsvis, fordi han kommer til å falle ned. Og dø. (Hun la det ikke frem helt slik, altså.) Så jeg har innsett at jeg må sove på gulvet en liten stund. Jeg er bare så redd for å rulle over han. Eller at han skal falle ned fra lliggeunderlaget og dø. Men, nå får han seg en liten biabed, fordi de minste faktisk ikke er så innmari dyre. Han får tepper og små leker, og VERDENS minste matskåler. Reisebur får jeg av snilleste @Margrete, og da tror jeg startpakken min er ganske komplett. Det er veldig enkelt å handle til han, da. Da jeg kjøpte sele, for eksempel, var det jo bare å be om det minste som finnes. Den ble forresten slik: Bamsen hans, som han vel ikke kan få på en stund på grunn av knappeøynene, kjøpte jeg leeenge før jeg var sikker på at det ble noen valp. Det var en sånn rar, symbolsk greie da jeg hadde fått høre om kullet og tenkte at kaaanskje. Den første ordentlige leken kom selvfølgelig fra @Ganzie, og er en miniversjon av den nydelige draleken hun lager. Ville ha noe solid og ordentlig til han, med lang nok løkke til at den kan brukes som belønning uten at jeg ødelegger ryggen! Og HER, ladies and gentlemen, er vi over på det alle egentlig bryr seg om. Valpebilder!! Disse er fra da vi besøkte på tirsdag, når han var 6 uker og to dager gammel. Og så sammen med kjæresten, som mot alle odds har begynt å smelte! Alle de andre valpene løper rundt og leker med hverandre. Marvin vil helst ha kos og oppmerksomhet, og smaker på absolutt alt han kommer over. Så min kosete, matglade mann kjente seg godt igjen. Han var selvfølgelig den fineste og kuleste valpen i kullet, og jeg tror de to skal bli gode kompiser! SNART, ALLE SAMMEN, SNART!!! Jeg er sååå klar!
  16. 20 points
    En sort chiwawawawa-gutt! Barndomsdrømmen, som jeg har lagt fra meg på grunn av innavl og fordommer, men jeg trooor jeg har funnet en oppdretter med hodet på rett sted. Jeg må fremdeles researche litt mer og møte begge foreldrene før jeg bestemmer meg, men det nærmer seg! Update! Skal prøve å gjøre dette uten å utlevere for mye av privatlivet, haha. Første del var en lang samtale (for nå noen uker siden), som han tok initiativ til. Den begynte med at hund var en forferdelig dårlig idé, og endte i at dette kanskje var lurt for min psyke sin del, og at det kanskje var han som måtte finne ut hvorfor det var et problem for han. Uten så mye innblanding fra min side, men han gikk gjennom en hel del tankeprosesser på den tiden diskusjonen varte. Vi snakket om Tinka, og fortid og fremtid, og jeg tror en del av han bare trengte å føle at han var en del av diskusjonen, og at jeg lyttet til ham og virkelig ville inkludere han i disse planene. Jeg sørget også for å være hundre prosent åpen for at han flytter inn akkurat når han vil, selv om jeg ikke tror det har så mye å si frem og tilbake sånn for hundeholdet sin del. Jeg har jo min leilighet, jeg, og han er velkommen til å bo der han vil. Vi er jo "bare" hos meg uansett, og den eneste store forskjellen bli halv skapplass og halv husleie, og ingen av de tingene haster det med. Andre del var at han har fått marinert det. Han tar opp dette med hund stadig vekk, og holdningen rundt det har endret seg kraftig de siste ukene. Det har gått fra en nesten spydig tone, til at det later til at han gleder seg til å bli en slags, rar, liten kjernefamilie. Han har spurt masse om hvordan jeg jobber med hund (frem til dette trodde han Cæsar Milan var gud, så jeg måtte starte fra skrætsj), bare så han ikke skal ødelegge noe ved å gjøre noe feil. En dag satt han og strøk meg over håret, og sa helt ut av det blå at han øvet på å klappe Marvin, mens han lo litt fortumlet over sin egen kommentar. Tredje del var at han reiste bort, på en ferie jeg ikke hadde mulighet til å være med på, og etter å ha vært borte fra meg i tre dager kom han frem til at han vil flytte inn så fort som mulig - "enten vi er 2 eller 3". Han har begynt å selv latterliggjøre litt at han ville utsette det på grunn av en valp, og unnskyldt flere ganger (det har vi begge) for at staheten. Han må fremdeles finne noen til å ta over i kollektivet og alle slike trivialiteter, men datoen er jo ikke så viktig for meg. Det som er viktig for meg er at alle de to (snart tre?) medlemmene av flokken min har det fint. Så ja, haha, her har ting skjedd litt av seg selv - inni hodet til fine kjæresten min. Han har innsett mer og mer hvor mye bedre jeg hadde det da Tinka levde, og faktisk begynt å glede seg. I går sendte han meg link til en hundeseng han syntes var fin!! Så det blir selvfølgelig den sengen! Tusen takk for alle råd! Jeg er lykkelig og skremt, og dersom det blir valp gleder jeg meg masse til å spamme dere alle med bilder og historier! EDIT: Vil bare legge til at grunnen til at jeg er aktiv her mellom 23-08 er fordi jeg jobber natt, og har en helt opp-ned døgnrytme
  17. 20 points
    Min 2018-valp har endelig kommet hjem! Hun er bare helt perfekt
  18. 20 points
    I går fikk jeg hilse på den utvalgte! Hun heter foreløbig Wirr Wapp's Action, så får vi se om jeg finner på noe lurere på sikt. Søt som sukkert og ramp så det suser etter er hun hvert fall!
  19. 19 points
    det ble frøken hvit, som forespeilet. Og det høres veldig bra ut 😊 jeg har jo ikke vært nedover selv og det kryr ikke av bilder/video, så jeg må jo ta oppdretters ord for det, men magefølelsen er god ifht henne. Og jeg vet hun sa ifra om en annen valp som var mindre selvstendig og trengte mer støtte og tid. Så da får man håpe at det er bra. 😊 og foreldrene er veldig bra da, liker spesielt mor og kullet hennes, fulgt med på henne og en søster lenge. oppdretter selv sto litt fast ifht hvem hun selv skulle beholde og det sto da mellom hvit og rosa, hun gikk for rosa og jeg fikk hvit. Det er jo neppe noen ulempe å få 2 valget til oppdretter tenker jeg. Det er hun som har oppdrettet mor, og bestemor også. Veldig gode hunder. hun beskrives som trygg, ikke utpreget hverken hard eller myk, reservert/førerorientert, rolig fast bitt, god lek, god utholdenhet/konsentrasjon, glad og nysgjerrig. Gjorde en fin valpetest, og er fin både i nye miljø og med nye mennesker uten resten av kullet å støtte seg på. Pen er hun vist også, men det er dårlig med gode oppstillingsbilder osv så bygning får være en overaskelse 😅 får vell ta det som et godt tegn at hun er aktiv og ikke har tid til å stå pent på bilder 😂 de var til dyrlegen i går for chip og vaksine, og hun hadde bare logret og lekt gjennom det hele. Ikle noe brydd av noe, ikke en gang det som var ekkelt, bare glad og leken. Og det liker vi 😊 ganske nøyaktig 7 uker gamle nå, så noen reiser vell hjemmefra neste uke, jeg må nok vente litt lengre men 2 mnd går vell fort det og 😁 Mor😍, tjenestehund og mondioringshund: Far, mondioringshund. far, mor og mormor 😍 lille hvit, Opale, som jeg ikke har noen nye bilder av og som mangler kallenavn 😍 så nå gleder vi oss 😁😁😁
  20. 19 points
    JEG HENTER MARVIN OM UNDER TRE UKER
  21. 19 points
    Jeg nekter jo å skulle leve uten hund resten av livet uansett. Og det forstår han godt, sier han, det er bare ikke "riktig tid". Men det er det da aldri, og jeg skal ha fem uker ferie rett etter at valpen er leveringsklar, så noen bedre tid finnes vel knapt i arbeidende menneskers liv. Så hvis han først skal finne seg i hund er det vel greit å gjøre med en gang - og hvis det ikke går, og blir en ordentlig utfordring for forholdet, får jeg heller ta den kneika før enn siden. Jeg skal snakke med ham igjen. Vil som sagt ikke lure eller overkjøre han, så han må få vite hva jeg bestemmer meg for. Jeg kjøpte en bamse til valpen i dag. Da har man vel egentlig bestemt seg?
  22. 19 points
    Poe er en så kul liten valp! Ja, det er skarpe tenner som hugger i alt når hun er trøtt, men så tar det bare to sekund før hun slukner. Hun er oppe og tisser en gang pr natt, ellers så sover hun gjennom. Hun er kjempeleken. Jeg trodde ikke hun skulle tenne sånn på kamplek, men hun fyrer skikkelig altså. Røsker og river og står på. Kjempegøy! Dessuten er hun tøff og nysgjerrig. Tar alt nytt med den største selvfølge, og om hun skvetter av noe så er hun rett på og undersøker med en gang. Storkoser meg med denne herlige og søte jenta, og er så glad for at jeg har fri fram til midten av august og kan ha full oppmerksomhet på henne framover. Her er hun med mannen på jobb Alle mannfolka stod bare i ring og på at hun sov.
  23. 18 points
    Må lage en kull-tråd . Vi venter valper (hvert øyeblikk, faktisk! Så da kan man lage kulltråd så lenge) etter vår amerikanske import N UCH Valeska Ambigous Smile, "Danara" og INT NORD UCH NJV-11 NV-16 Tzartaig Cool Victory, "Tony" (for de som er interessert i borzoihistorie, så er denne stamtavlen en godbit!). Vi forventer en hel haug sunne valper i alle regnbuens farger, med et mer klassisk utseende enn det man kanskje ser i ringen dag. Danara er DM fri etter foreldre, har normalt stoffskifte og hjerte u.a
  24. 18 points
    kanskje lett å si og vanskeligere å faktisk gjøre det, men jeg hadde fått meg hund.Den rette mannen vil skjønne at hund betyr mye for deg! Er denne kjæresten redd for å få mye ansvar og oppgaver ifbm hunden? Det hjelper ikke at du fritar ham fra sånt og tar all jobb selv?
  25. 17 points
    Jeg trives med min aktive, nysgjerrige og utforskende lille valp på 11 uker jeg da. Hun får løpe rundt og styre inne, hun er med på gåturer på 1-2 timer, hun har masse leker tilgjengelig hjemme og hun sover når hun er sliten (som regel men ikke alltid). På lørdag var vi i byen i sikkert tre timer, det gikk helt fint. Blir møtt av 20 unger som kommer stormende for å hilse når jeg henter guttungen på SFO. Jeg skåner henne i svært liten grad. Hun er liksom med overalt hun, og jeg bare stoler på at det håndterer hun glatt. Det meste går jo helst bra her i livet. Jeg skjønner ikke hvorfor målet over alle mål er at valpen skal ligge som en sekk inne og må "ro-trenes" dit. Min valp er et knurrende, bitende haimonster med skarpe tenner og forkjærlighet for hender. Hun er ei rampete lita jente som klarer å finne sikkert 20 ting hver eneste dag som hun egentlig ikke har lov til å bite i og som jeg var sikker på jeg hadde ryddet bort. Hun tisser inne når jeg ikke har fulgt med godt nok og hun ber om å få komme opp i sofaen når hun vil sove. Så da får hun det. Sånn er det å være valp. De har en helt ny og diger verden som de skal oppdage og den nysgjerrigheten, energien og utforskertrangen vil jeg ikke dempe, tvert i mot vil jeg ha masse av det. Jeg elsker disse sidene av henne, til tross for at de tidvis er litt altoppslukende. Jeg elsker det når hun børner rundt og ikke enser omverden, elsker at hun får tidenes mest rampete blikk rett før hun hopper fram og forsøker å bite av meg nesetippen, elsker at hun blir drittforbanna når jeg tørker av henne etter tur, elsker at hun har klart å skvise seg inn i skyvedørsgarderoben vår og funnet en sko som hun bærer triumferende rundt med halen som ei flaggstang. Vi har ikke noen binge eller bur som hun passifiseres i. Det kan være både upraktisk og irriterende til tider, men men, sånn er livet akkurat nå. Hun sover i senga vår for trygghet og omsorg. Etterhvert skal hun ut, kan hende det blir pes når den dagen kommer, men so be it. Det er verdt tryggheten nå som hun er baby. Hun har lært seg øyenkontakt og sitt(ish) og begynner å skjønne at hun skal se på meg når hun ser en annen hund. Tror jeg. Kanskje. Jeg tenker ikke så mye på dette. Hun får helt latterlig mange godbiter når vi er på tur, for alt mulig rart. Når hun kommer til meg, ser på meg, går forbi noen, og noen ganger bare fordi hun finnes og besitter en helt umulig grad av søthet. Jeg gidder ikke å tenke ihjel valpetiden. Det har jeg gjort før og det er mye mer stress enn å bare go with the flow og nyte tiden med valp. Seriøst, dette er den koseligste valpetiden jeg har hatt. Ikke fordi valpen er så rolig og enkel, hun er en helt vanlig valp med alt det innebærer, men fordi jeg ikke stresser med hva som er det riktige å gjøre og når. Ting kommer til å falle på plass. Alt kommer til å ordne seg. Det tar bare litt tid for en valp å finne fornuften sin og mye av veien dit er å bare få leve livet sitt som valp først. Så får hun kanskje en uvane eller to, det er heldigvis ikke noen biggie. Valpen min har blitt utstyrt med en god grunnpakke i den lille nøtta si, derfor prioriterer jeg å ha det absolutt mest mulig gøy med henne. Det tror jeg danner et mye bedre grunnlag enn å drive med rotrening og å time klikkerøkter ned til x antall minutter. Jeg orker ikke å forebygge problemer jeg. De får jeg ta om de dukker opp, i mellomtiden må jeg stå i peset som er å ha valp (med biting, tissing, bjeffing og overtrøtthet for eksempel) og ta det med mest mulig humor, mens jeg oppriktig nyter den lille, dumme og usannsynlig søte lille klumpen som lukter aldeles nydelig og har den mest fantastiske valpemagen. Det meste utvikler seg aldri til noe problem, men ordner seg av seg selv med tid og modenhet, så det framstår som litt bortkastet for meg å bruke masse tid på ting som sannsynligvis faller på plass helt uten innblanding. Jeg har en glad og lykkelig liten valp som gjør irriterende og herlige valpeting hele dagen lang, og vi ler så vi griner av dette lille dyret og nyter hvert sekund. Måtte hun aldri bli voksen!
This leaderboard is set to Oslo/GMT+02:00


×