Jump to content
Hundesonen.no

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 01/18/20 in all areas

  1. 19 points
    Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil! Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier. I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode. Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning. Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her. Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig. Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. 😂 Jaja. Mye kan skje på to år. Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså. Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren. Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:
  2. 19 points
    Har en nabo med 7, SJU barn. Da jeg fikk hund nr 3 "oii skal si de formerer seg de hundene dine". Nå har jeg fire og fått stadig denne "4!! Får du aldri nok??" En litt små irritabel dag førte til at jeg bare svarte "sier du som har sju barn, på tide å kutte strengen?" Det har vært stille siden, skulle gjort det før 😁
  3. 16 points
    Jeg tviler ikke på at utelukkende positiv trening fungerer for mange hunder. Jeg tror derimot også at det finnes tilfeller der men trenger litt hardere skyts. Det er denne holdningen til at det kun finnes en måte å trene hund på, 100% positivt, som provoserer meg litt. Mange positive trenere er så fanatiske at positiv trening oppfattes litt som en tvangstrøye de forsøker å tre over huet på alle, alt som ikke er positivt klassifiseres konsekvent som vold og mishandling. Det er en svart-hvit argumentasjon uten noen form for nyanser. Å si "nei", klappe eller trampe i bakken er ikke positiv trening, men å kalle det vold er å dra det litt vel langt. Jeg tenker det verste som skjer pga. dette programmet er at folk fortsetter å si "nei" og lærer seg å trampe i bakken. Altså, hvor farlig er egentlig det? Vi ser ikke et bifall av kjefting, rykking i båndet, nakkeskinnsrøsk eller å gripe truende tak i hunden som jeg tror er de vanligste, instinktive måtene å håndtere utagering på. Måten matmor til Nicko reagerer på i episode 4 er et godt eksempel på hva jeg ser på tur, og her veileder Maren matmor og viser til en bedre måte å håndtere dette på. Jeg ser i alle fall at Maren bruker mange fine metoder i programmet og synes det er synd at det kun fokuseres på de få metodene hun bruker som ikke er helt i tråd med positive treneres verdier.
  4. 16 points
    Jeg er paff... Jeg synes oppriktig synd på Maren og blir ikke sjokkert om hun aldri tar på seg noe på tv igjen. For meg blir dette for dumt... Mon tro om tvnorge fikk lignende brev når hundehviskeren surret på kanalen...
  5. 14 points
    Du kommer nok neppe til å få særlig respons på det spørsmålet her inne, i alle fall ikke på den måten du ønsker. Det er ikke personlig ment, bare en følge av at det er veldig mange her inne som er opptatt av god avl. Og blandingsavl av denne typen er ikke ansett som god avl av noen egentlig. Og det er ikke snakk om en rase på noen som helst måte. Det er en blandingshund. Hvorfor? Fordi det er ikke slik at når man blander to raser så (fra siden du refererer til): "The Staffie Bullweiler inherits all of the best traits of both breeds." Det er dessverre ikke slik det fungerer. Du kan overhodet ikke vite hvilke egenskaper som føres videre fra hver rase eller individ. Du kan få noe som ligner mest på staff eller mest på rottweiler, en rottweiler med staffmentalitet, motsatt eller hva som helst i mellom. Du kan få de mest uønskede egenskapene fra hver eller de beste. Eller hva som helst i mellom. Det tar generasjoner med god, systematisk avl på avkom av avkom av avkom osv av en slik mix før man får noe som ligner en stabil og noen lunde forutsigbar "rase". I tillegg kommer det at siden slik avl er uglesett så er det oftest ikke de mest seriøse oppdrettere som holder på med slikt. Det kan gi seg utslag i at det avles på dårlige individer mentalt eller helsemessig, at man ikke har noen som helst oversikt over linjene med tanke på det samme og at det loves mye mer enn noen kan gjøre med slik blandingsavl (som i sitatet over). Og da blir situasjonen enda verre. For akkurat den blandingen du nevner kan det bokstavelig talt få fatale følger. Det er to raser med stort skadepotensial, og bare tanken på en litt dårlig staffmentalitet i en diger rottweilerkropp, som kan være et resultat, gir meg dårlig nattesøvn. Hvis du liker disse rasene så ville jeg heller undersøkt nøye etter gode oppdrettere av disse og valgt en av dem. Det er et mye tryggere valg først og fremst for deg og et hyggelig liv med hund, men muligens også for hundene og kanskje til og med omgivelsene. Om du likevel skulle ende opp med en slik blanding, så ikke bli skremt vekk herfra selv om mottakelsen kanskje ikke blir slik du håper på akkurat nå. Folk er glade i hunder uansett rase eller type blanding og vil gjerne hjelpe om det skulle være noe.
  6. 14 points
    Jeg sliter med å være konstruktiv for jeg blir så flau på vegne av oss mennesker .. Men jeg håper Maren klarer å fortsette og se gleden i det hun gjør, og fortsetter å vise oss et tv program. At hun ikke gir opp. Vi mennesker er søren meg så hinsides slemme mot hverandre, samtidig som vi går rundt og roper "få slutt på mobbingen, hjelp hverandre opp og ikke dytt hverandre ned." Så håper jeg folk kan være åpne for at det er MANGE MANGE timers filming som er klippes ned til MINUTTER for å skape en underholdning. Med oppturer og nedturer, heldige og uheldige seanser, for det er slik det er i en hverdag, hos både mennesker og dyr. Og dette synes jeg er flott å se, at man får ett innblikk i nettopp alt.
  7. 14 points
    Dette lille nurket blir boende her hjemme, jeg som for få år siden aldri skulle ha en sort/hvit border collie. Vi har enda ikke helt bestemt oss for navn, vanskelig dette! Enn så lenge er hun Pil, men hver dag dukker det opp nye forslag i hodet mitt
  8. 12 points
    Jeg mistet min kjære Ærke i november, og to uker senere dro jeg alene fra det regnfulle Vestlandet til Drangedal. Der møtte jeg en utrolig hyggelig dame med bilen full av hunder. Vi gikk tur med hver vår hund, og vi snakket i timevis. Jeg falt skikkelig for både hundene og henne, og hun er en utrolig flott oppdretter som brenner for rasen og trening. Valpekjøperne i kullene og på tvers av kull snakker sammen og holder kontakt gjennom grupper på Facebook og Snapchat. En utrolig morsom gjeng! Når jeg først tok kontakt med oppdretteren sa jeg at kjønn spilte ingen rolle, så lenge hunden var frisk og passet inn hos oss. Det endte opp med å bli en liten gutt, noe både samboeren min og faren min var fornøyd med. Og 22.februar hentet vi, Lapras. Lapras er nå 11 uker gammel, og jeg tenkte at nå var det på tide med en egen tråd. Gullgutten er en Australian Shepherd fra kennel @Sunlily. Hans fulle navn er Sunlily's King Of The Damned. Hvis det er noen jeg kommer til å få grå hår av, så er det han. Det er full rulle hele dagen, men han bikker over som regel rundt klokken 18. Han er utrolig morsom, men også veldig irriterende. Elsker å dra i ting, som i går gikk utover håret mitt. Han dro ut en fin bunke (selv med håret i en dott på hodet). Slik at vi gleder oss til tannfellingen er over! Hen er ellers en veldig bestemt fyr og løper gjerne av sted uten oss. Tror han hadde foretrukket og vandre gatelangs alene resten av livet😂 I starten slet han litt med fremmede, men er nå der at han ser på deg en stund før han løper bort. Han er i tillegg nesten sturen, men vekker meg enda flere ganger på natta. Ellers så starer vi snart på valpekurs, samt at jeg har meldt oss på Hverdagslydighet del 2 nå i vår. Til høsten er det Trenerutviklingskurs. Jeg har et mål om å bli god til å trene hund🙌
  9. 12 points
    Gaffa (Blondietales Ladybug) begynte å for en uke siden så om litt skal vi ta oss en Karlstadtur for å trene spor og en date med Kurri. Nå klarer jeg nesten bare å tenke valpetanker, se på valpebilder (Gaffa og forrige kull) osv så da kan jeg jo legge inn dette mens jeg sitter her og venter og venter... Vi forsøkte i fjor også (og laget egen tråd på det forsøket), men det ble nok dessverre parring litt for tidlig så vi prøver igjen nå i år. Denne gangen kjører vi med progesterontester hos Sires on Ice, tok en test på mandag (veldig lavt) og ny på torsdag. Gaffa er selv fra et kull med parring sent i løpet etter prog.test (dag 21 om jeg ikke husker helt feil) så det gjenstår å se når det blir noe parring... Jeg forventer eksepsjonelt fotogene (😛), lettbelønnede hunder som vil være med på det meste. Litt copy-paste: Innavlsgrad: 0,8% HD/AD-index: 109/107 (fra SKKs avlsdata siden begges røntgenresultater er registrert der, Gaffas første kull var i Sverige) Gaffungene fra hennes første kull er nå helse- og mentaltestet og flertallet har vært ute på konkurransebanene i blant annet lydighet og nosework med gode resultater. Jeg har derfor valgt å ta et kull på henne her hjemme også. Oversikt over det første kullet finnes her: http://blondietales.se/kullar/kamikazepiloterna/ Gaffa er morsom og sosial, har høy fart og entusiasme, men kan samtidig slappe godt av inne. Hun har startet i rally klasse 3, lydighet klasse 2 og har godkjent LGT-1 i nosework, men det hun liker aller best er sporet. Gjennomført både MH (med 1 på skudd) og BPH, film på MH finnes her: https://www.youtube.com/watch?v=xt_FUowfC9E Gaffa går i en alder av 4,5 år fremdeles godt overens med andre hunder av begge kjønn. Jeg liker godt at Kurri er meritert i lydighet og en godt voksen herremann som vi tror vil komplimentere Gaffa bra. Terese beskriver ham som “en väldigt enkel o okomplicerad hane. En drömhund att både träna o leva med.” Vi håper på glade, omgjengelige staffer med futt.
  10. 12 points
    Det går heldigvis bra med Eine. Han er glad og i god form og jeg merker ikke noe på ham. I kveld har han vært kvalm, men jeg vet ikke om det er pga smerter eller at han fant noe ute i skogen i dag. Jeg har så smått begynt å se meg om etter nestemann og håpet er at de kan overlappe hverandre. Det er en ganske emosjonell prosess, for det blir så tydelig at nestemann skal "erstatte" Eine. Den prosessen ville jeg jo uansett ha gått igjennom om noen år, om han hadde vært frisk, men jeg kjenner på det likevel, at det kommer for tidlig. Man er vel aldri klar uansett. Samtidig er jeg takknemlig for at han er så glad og i såpass god form at vi kan gjøre det vanlige.
  11. 11 points
    Det er en grunn til at doodleprodusentene hovedsakelig retter seg inn mot familiehund-markedet. Svært få folk som har et snev av genuin hundeinteresse er interessert i å betale 20000+ for en blandingshund, og enda færre for en blandingshund som reklameres for som allergivennlig og røytefri. Folk som har litt erfaring med hund skjønner ganske fort at det er reinspikka ljug. Dessuten skal du ikke kunne mye om genetikk for å forstå at måten rasen presenteres på av oppdretterne ikke kan være realistisk, og at resultatene av avlen vil variere enormt. Det som nok provoserer meg mest, er at doodlepopulariteten i 99% av tilfellene handler om utseende. Hvorfor kjøpte du ikke en puddel, eller en labrador, har jeg mange ganger spurt. Svaret har hittil alltid kokt ned til at de er "sååååååå mye søtere". Vel, der har du det. Folk er ikke interessert i helse, mentalitet, pelskvalitet eller bruksegenskaper, de vil ha en hund som ser ut som en liten bjørn. Du sier man alltid har avla fram nye raser, men har man alltid avla fram nye raser uten tanke for noe annet enn at de skal ser søte ut? Svaret er stort sett nei, og der svaret er ja, så har vel mange av de rasene det gjelder store helseproblemer? Ergo burde vi være i stand til å støtte oss på den empirien og svare entydig "nei" på spørsmålet om vi trenger flere raser som har som hovedfunksjon å være søte. Med at alt dette sagt føler jeg for å presisere at jeg selv er oppvokst med hauger og lass av merkelige blandingshunder med ulike utfordringer og fordeler. Jeg har ikke noe mot hunder, jeg elsker hunder, det er derfor jeg bruker mesteparten av fritida mi på dem, og jeg diskriminerer ikke på rase eller mangelen på det. Det jeg er svært skeptisk til, er uetisk avl, umoralske oppdrettere med kyniske markedsføringstaktikker, manglende informasjon til valpekjøpere, bevisst avl på bikkjer uten papirer eller helsetester og det reindyrka fokuset på at hunden skal være "søt". Jeg syns selvfølgelig at min hund er fin, og jeg ville ikke ha kjøpt en hund jeg virkelig ikke likte utseendet til, men jeg kommer aldri til å la utseendet råde over valget av "rase", det være seg blandingshund eller rasehund. Kjøp en puddel eller labrador, da vel, hvis det er de egenskapene man er ute etter. Noe annet er i mine øyne å innrømme at man velger hund etter estetikk, og da kan man like så godt kjøpe seg en kampfisk. De har veldig fine farger!
  12. 11 points
    Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.
  13. 11 points
    Straff = noe som skjer i etterkant av en hendelse som reduserer frekvensen av en atferd. Det kan være alt fra et lite kremt til banking av bikkja, eller inndragelse av goder. Hvor ubehagelig det er for hunden er vel det som avgjør om det er etisk eller ikke, tenker jeg. Jeg mener jeg trener positivt, men jeg sier nei til hundene mine, de har en "ikke"-kommando, og de ser ikke ut til å plages av det. Som sagt tidligere, positiv trening er ikke uten grenser. Iris kan feks oppleve trampet som en "hva skjedde nå" (eller hun kan bli livredd og synes det er superubehagelig), og så kommer forsterkeren når hun ikke fokuserer på det hun ikke skal fokusere på. Hva som er straff kommer ikke an på intensjonen, men effekten det har. Jeg mener også det grenser til hysteri denne diskusjonen, for jeg klarer ikke å se at Maren er få forferdelig som mange i ulike medier skal ha det til. Og jeg er soft som person altså.
  14. 11 points
    Enig, dette er sjokkerende og flaut. Og hunden jeg synes blir mest mishandlet i dette programmet her er uten tvil Anton! Pippilotta som en god nr to. Håper Maren har tjukt skinn, og god støtte rundt seg. Det er ***** enkelt å trene hund i teori, og på nett. Det virkelig liv er noe helt annet.
  15. 11 points
    https://grosaugerud.wordpress.com/2020/01/21/du-skal-ikke-tale-sa-inderlig-vel/?fbclid=IwAR3Oto0x7d597T09yScwvqPzx53x5k-U39NBs6bECTDJCk0GEc2H8UE1e9M
  16. 10 points
    Hei, Ny på siden, så tenkte å legge ut bilde av hundene. Har da én Shiba Inu tispe på 7 år og én Alapaha Blue Blood Bulldog på snart 6mnd.
  17. 10 points
    Takhøyden er nok høy nok, men det du sa stemmer jo bare ikke. Meningene er nok forbausende lite «delt» her inne i alle fall. Og blant de fleste som er over middels interessert i hund. Og det eneste som normalt virkelig provoserer folk er at det avles på disse hundene, at det ofte er snakk om ikke altfor seriøs avl (type «hei, jeg fant en puddel - hva kan vi blande den med slik at vi kan ta dobbel valpepris av normal avl?») og useriøse valpeselgere (løgnen om allergivennlig hund, at hundene på magisk vis får kun det beste fra begge rasene som blandes ... ). Og da har man ikke begynt å stille spørsmålet: Hva er poenget? Hva får du i en labradoodle som du ikke får i en puddel eller en labrador? Jeg nevnte det i forrige svar, men det kan ikke sies klart nok, Det gir INGEN som helst mening å ta en puddel og en labrador og parre dem med den hensikt å selge valper. INGEN. Du vet ikke hvilken pels den får - puddelpels, labbepels eller en hybrid som blir omtrent som filt - du vet ikke om det blir mest puddel eller mest retriever mentalt sett (nå er disse rasene relativt like, så da går det stort sett greit - puddelen er opprinnelig en vannapportør). Alternativet er å hjelpe til å utvikle og forvalte en av rasene på skikkelig vis - noe som trengs. Alt dette betyr ikke at folk misliker labradoodler eller andre doodler. De jeg har møtt har utelukkende vært trivelige hunder de, og når de har kommet til verden så fortjener de like mye som alle andre hunder. Og eiere fortjener å få hjelp til ting de lurer på, feks her inne, uansett «rase». Og det får de. Det er oppdretterne folk ønsker skal slutte. Man har jo et håp om at folk flest skal få med seg hvor meningsløs den typa avl er slik at de velger seg en god puddel eller en god labrador heller, men der føler jeg at takhøyder er relativt stor.
  18. 10 points
    Denne her ble tatt for å være rottweiler mer enn én gang
  19. 10 points
    Nei, du må ikke være flinkere enn Maren for å uttale deg, og nei hun har ikke monopol på hundetrening. Men, har man baller til å åpne kjeften til noen som lever av dette, som har hjulpet hundrevis av mennesker og hunder, så bør man ha de ballene som kan fortelle HVA hun skulle gjort annerledes, også. Og ha selvinnsikt til at ikke bare dine/mine metoder fungerer. At det er mange veier til rom, som ikke behøver å være noe dårligere enn dine/mine. For de som ofte roper høyest, er de som skriker dyremishandling om det er noen der ute som sier "nei" til dyret sitt. Som egentlig ikke har satt seg inn i hva det kreves av oss mennesker, og dyr, å få de på rett kjør når noe har eskalert i det vide og brede. Som Maren sier flere ganger; det er direkte farlig at Iris utagerer mot kjøretøy. En dag kan hun komme seg løs, eller eierne trenger ikke å rekke og reagere før Iris har hoppet foran bilen eller inni hjulet på bilen. Og Iris blir hardt skadet, i verste fall død. Det er sikkert tusenvis av måter hun kunne gjort det annerledes på, men som de også sier har de forsøkt med Iris hos mange. Det skulle kanskje også kommet bedre frem hva som er prøvd tidligere, men det regner jeg med eierne av Iris og Maren har stål kontroll på. Jeg ser for meg at de metodene som er forsøkt før er "dikke dikke", og da må jeg også legge til at jeg er FOR POSITIV TRENING. Men når det går ned ei rullegardin så sterk som Iris', så er det VELDIG enkelt å stå utenfor å si "de skulle gjort det sånn og sånn, gjort ditt og datt, det funket på min". Uten å ANE hva det egentlig dreier seg om. Hvor skummelt dette faktisk er. Har man hatt panikkangst hvor man stenger omverdenen ute kan man sette seg inn i Iris. Det er en transe hun må vekkes ut av. Derav trampet, flytte fokuset ett annet sted. Dette ble litt utblåsning. Budskapet var egentlig noe som; det er kjærlighet i det å være streng, også. Det er ofte en trygghet for dyret at vi kan være den som setter ned foten og sier "nei, dette er ikke okei, det er farlig", for å si etterpå belønne "så flink, dette gikk bra" - som OGSÅ blir gjort. Men som de aller fleste ikke ser ut til å merke. For det viktigste er å fokusere på det negative, sant? 😃
  20. 10 points
    Da har vi endelig flyttet inn 😀 Litt småting igjen på kjøkkenet enda, men vi nærmer oss. Mangler takforinger, sokkellister og gulvlister. Og et par skapdører (om en skuff som manglet, så må få tak i en ny). Og ellers gardiner og trekk på benken under vinduene. Men er storfornøyd med hvordan det har blitt 😀 Legger inn et par før-bilder også.
  21. 9 points
    Vel, jeg har blandingshund og har aldri opplevd "hets" på det her inne. Snarere tvert imot, så har jeg fått fine kommentarer på min hund 😊 Han er riktignok ikke en doodle, men i mine øyne er blandingshunder like fine som rasehunder(jeg har hatt det også). Så hvor du har fått det fra at blandingshunder blir sett ned på, skjønner jeg ikke 🤔 Jeg kan dog være enig med at å kjøpe doodle kan være litt risikosport. Det er jo fordi oppdrettere påstår i det store og hele at de er allergivennlig og helt fantastiske hunder. Og jeg tviler ikke på at man også blir glad i doodlene sine, men å påstå så hardnakket at de er allergivennlig synes jeg blir helt feil. Det er det vel egentlig ingen hunder som er 😊 Noen reagerer på pelsen og andre reagerer på andre ting ved hunden... Det jeg heller ikke skjønner er prisen på disse doodlene... Det er da helt på trynet å ta oppimot 30 000,- - 40 000,- for en blandingshund 🙄 Spesielt når man kan få en rase hund til omtrent halve prisen. Da vet man i tillegg hva man får. Ikke et eneste sted har jeg lest noen som kan forklare og forsvare den høye prisen på disse doodlene... Kanskje fordi de ikke har noen god forklaring 🤔 Ikke vet jeg... Men det er ingen her inne som har noe mot blandingshunder, det er i hvert fall min erfaring 😊
  22. 9 points
    Fredag 24. kom det 5 små tasser, 4 hanner og 1 tispe. Førstemann ut trengte litt hjelp med å rette seg opp og komme seg ut, men etter det kom de jevnt og trutt. Enn så lenge vokser de fint og ligger an til å doble fødselsvekta ca rundt 1 ukes alder om de fortsetter på dette viset. Alle har nå fått midlertidige kallenavn, Gulliver og Obelix er ganske likt tegnet (helrøde med hvite tær). Fra venstre: Gulliver, Obelix, Polka (tispa), Ministripa og Stjerna
  23. 9 points
    Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg anser som helt trygge (naturlig begrensede områder med stor oversikt over evt folk og ikke minst fe) og med en hund som er ekstremt førerorientert. Når hekkingen starter og sauen slippes blir antall plasser færre - men pr nå er det full vinter. Rein, elg, rype, rev, oter og mink går vi på hele året - så må alltid være forsiktig, og det er jeg. Har fått mye pepper for denne praksisen (når jeg har fortalt om den i ymse fora - har aldri blitt «fersket»), utrolig hva jeg har blitt kalt, men det lever jeg greit med - hadde folk sett hunden og plassene vi velger og ikke minst alt jeg gjør for at mitt hundehold ikke skal plage hverken folk eller andre dyr, så hadde de kanskje skjønt. Argumentet deres er at «sånn er loven» - og det er sant. Blir jeg «tatt» tar jeg boten uten å klage, men jeg vil fremdeles hevde at jeg ikke handler uansvarlig med tanke på lovens intensjon. Skulle hunden vise tegn på å endre adferd (mer viltinteresse, stikker av eller lignende) så må selvsagt jeg også endre praksis, og det er slettes ikke gitt at jeg kan gjøre det samme med en evt ny hund i framtiden. Både i forgårs og i dag så vi både elg og rein på tur. Ingenting har endret seg annet enn datoen. I forgårs kunne jeg lovlig ha henne løs, i dag kunne jeg ikke det. Jeg skjønner at loven er til fordi det er en stor andel bevisstløse eiere, men det blir likevel så sort/hvitt at den burde omskrives. Og heller håndheve og innføre strengere straffer ved brudd på aktsomhetskravet. Da snakker jeg om den generelle båndtvangen. Kommunal båndtvang - også i form av akutte tiltak ved spesielle vær og føreforhold som påvirker vilt - er en annen sak og i de kommunene jeg har vært med hunden så har de vært rimelige (utfartsområder, turstier, fuglereservat, tettbebygd strøk).
  24. 9 points
    Igår ble Wuna 1 år! Veier nå 27 kg. Siden sist har hun begynt sin lavinehundkarriere med å bli C-godkjent lavine! Ser meget lovende ut! Hun har en energi ut av en annen verden 😂 Elsker å jobbe. Stor jakt og kamplyst, lydig, snill, gal.
  25. 9 points
    Drøbak HH er en valpefabrikk. Jeg teller 3 kull bare siste 3 uker. Og et par til om du legger på en måned. Du finner få her inne som noen sinne vil mene at slik åpenbar avl for profitt er etisk riktig. Det betyr ikke at det nødvendigvis blir drittbikkjer. Ja, Drøbak bruker MDBA for det det er verdt. Høres fancy ut. MDBA er en mikroorganisasjon i Australia, hvor Australian National Kennel Club (ANKC) er den store organisasjonen tilsvarende NKK her. I tillegg finnes det en rekke andre organisasjoner som også registrerer hunder. Så av alle organisasjonene i Australia er det en liten en som har funnet det for godt å «godkjenne» cobberdog som «en rase under utvikling». For resten av verden er den en blandingshund. Det betyr heller ikke at det er snakk om drittbikkjer, men i en verden med flere hundre raser - hvorav mange innehar samme egenskaper som cobberdog påstås å ha, så vil det nok for de fleste her inne være vanskelig å se hvorfor vi trenger en til. DHH har her funnet en nisje for å tjene mer penger. Vel vitende om at det alltid er noen som vil ønske noe «nytt» og lettere «eksotisk», noe få andre har, så tar de nærmest «agentur» på denne «rasen» og har laget seg en hel industri av den. Ny, spennende rase fra Australia, godkjent av MBDA, kun hos oss! Løp og kjøp!. Du kommer ikke til å finne mye kjærlighet for det heller her inne. Igjen, uten at det betyr at det er snakk om drittbikkjer. Det blir bare veldig spesielt å komme her som ny bruker og relativt aggressivt gå til verks mot brukere som sist diskuterte dette i 2016. Og forvente at de svarer/forsvarer seg. I stedet for å feks post en hyggelig, oppklarende post som adresserte de misforståelsene du mente figurerte for 4 år siden. Blir ikke så mye kjærlighet av slikt heller.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00


×