Gå til innhold
Hundesonen.no

Øre/hale kupering i POLEN


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Vil bare minne om at det ikke er ønskelig med dobbel posting ( lage to innlegg rett etterhverandre) Redigeringsknappen er fin å ha. Da kan man redigere inn tillegsopplysinger og rettelser. :D

§1.6

Dobbelposting skal ikke forekomme, hverken doble innlegg eller doble tråder. En tråd skal aldri postes i flere underforum. Har du siste innlegg i en tråd, redigerer du heller dette enn å legge inn et nytt innlegg.

De nye retningslinjene finner du her

Er det noen her som har for lite å ta seg til?

  • Svar 369
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

EGENTLIG så kan man vel finne regler som forbyr ekstensiv burbruk også, det var den gode Trendy som fant frem til disse forskriftene og siterte dem iallfall på Canis, muligens også her inne? i en av de evigvarende burdiskusjonene.

(der jeg forøvrig er helt sikker på at mange av dem som er kuperingsmotstandere, også har sterke meninger mot burbruk på den måten som mange gjør bruk av det i dag....)

For her er det heller ikke noe enten-eller. Jeg anser bur som et onde som i blant kan være nødvendig, kanskje som en treningsmetode i en periode, men noe man i så fall ønsker å trene BORT. Og der utgangspunktet bør være at "nei, hunder har ikke godt av å sitte i bur" - og så tar man det derfra.

Også der er "burtilhengerne" veldig så imot at noen plukker ved deres ÅRSAKER til å ha hundene mye i bur - "de liker det så godt, fordi de går inn der selv".

Akkurat som kuperingstilhengere hevder at "å nei da, de har slettes ikke vondt av å bli kupert og det har intet å si for språket" og dessuten vet JEG bedre enn ekspertene. Enten det da er Anders Hallgren (som har gått svært sterkt ut mot burbruk) eller det er veterinærer i mange vestlige land.

Disse diskusjonene blir til forveksling lik denne i måten de foregår på. Man blir jo ikke "enige", men litt mer ærlighet er altså det jeg etterlyser. Det er i mine øyne nesten greiere at noen sier "ja, eneste grunnen til at jeg gjør det er fordi det er pent, og jeg aksepterer at det kan være vondt for valpen" - alternativt "ja, bur er mest praktisk for meg fordi jeg aldri fikk brukt nok tid til å lære hunden å være alene hjemme uten bur".

Men å sette en lidelse opp mot en annen.... det er som å si at det er meningsløst for noen å bedrive dyrevern, så lenge det er mennesker i verden som lider. Det beste er å bry seg med NOE, uansett hva, for lidelse er lidelse - noe er mye verre enn andre ting, men et sted må man begynne. Og den som først engasjerer seg for bedre forhold for en art eller en ting, vil ofte være engasjert i mange flere ting også.

Skrevet

*klippe vekk masse jeg er helt enig i*

Disse diskusjonene blir til forveksling lik denne i måten de foregår på. Man blir jo ikke "enige", men litt mer ærlighet er altså det jeg etterlyser. Det er i mine øyne nesten greiere at noen sier "ja, eneste grunnen til at jeg gjør det er fordi det er pent, og jeg aksepterer at det kan være vondt for valpen" - alternativt "ja, bur er mest praktisk for meg fordi jeg aldri fikk brukt nok tid til å lære hunden å være alene hjemme uten bur".

Men å sette en lidelse opp mot en annen.... det er som å si at det er meningsløst for noen å bedrive dyrevern, så lenge det er mennesker i verden som lider. Det beste er å bry seg med NOE, uansett hva, for lidelse er lidelse - noe er mye verre enn andre ting, men et sted må man begynne. Og den som først engasjerer seg for bedre forhold for en art eller en ting, vil ofte være engasjert i mange flere ting også.

:icon_redface:

Sånn skulle jeg ha sagt det hvis jeg bare visste å formulere meg... Bare si det som det er, istedet for å komme med masse tullball om at man ikke vet for sikkert at det gjør vondt og at det er sånn rasen har vært i 130 år... Så? Verden utvikler seg, vi vet bedre nå ( før så var det usikkert om hunder følte smerte overhodet), vi har et annet hundehold nå og det finnes ingen praktisk grunn til å kupere hverken ører eller haler.

Og nei, jeg er ikke begeistret for overdreven burbruk...Loke bruker bur i bil og noen ganger på utstilling når det blir veldig lange dager.(livredd for at noen skal stjele bilen med han i så der får han bare være i korte perioder :))

Skrevet

Hei

Loke og akela:

For det første vil det med all mulig sannsynlighet ikke bli lovlig å kupere igjen i Norge. Er ikke det nok for dere ? At hunden føler smerte eller ei, har jeg ikke noe grunnlag for å hevde noe sikkert om. Det jeg vet er at kuperte hunder får anestesi, og at de tilsynelatende ikke lider noe mer enn enn i en hvilken som helst annen postoperativ fase.

At dette er lovlig i mange land betyr ikke at disse ikke er opptatt av dyrevelferd.

Mitt poeng er at de fleste argumentene mot kupering er av følelsesladet art. Akkurat som de fleste argumentene mot burbruk.

Jeg er mot burbruk, men samtidig for kupering. Det å vurdere hva som er akseptabelt er også kulturelt betinget.

Jeg har lest (uten å huske hvem) at det finnes grupperinger som mener at hunder som må gå i bånd, lider. For disse er det å holde hund i et miljø hvor hunden ikke får bevege seg fritt dyreplageri.

Hva jeg mener er akseptabelt og hva som burde vært lovlig og hva som burde vært forbudt er ikke bestandig sammenfallende.

Hadde det vært lovlig å kupere, ville det uansett vært opp til vetrinæren å vurdere om h*n ville utføre inngrepet. Dersom du akela har rett, ville det i praksis vært umulig å få kupert i Norge, gitt dine argumenter tidligere.

Jeg innrømmer at jeg synes de gamle kuperingsrasene er penest kupert. Og ja, postoperative smerter ville jeg latt hunden gjennomgå ( i den grad de har smerter da)

Men når det gjelder kastrering av hanhunder er jeg steil. Dette er også et følelsesladd argument. Jeg mener man skjuler dårlig avl, ved å akseptere unormal kjønnsdrift som argument for kastrering.

Dessuten er det som hankjønn forferdelig å vite at så mange har en så grenseløs hunger på kastrasjonsmenyen.... Er dette er rasjonelt og faglig argument mot kastering. Nope. Nærmest et irrasjonelt argument. Men jeg mener det lell.

Oppsummert kan jeg si at jeg aksepterer og forholder meg til reglene mot kupering. Men jeg skulle gjerne sett dem anderledes. Mine argument mot de andre forholdene, er slik jeg ser det like mye/lite faglige og rasjonelle som kuperingsmotstandernes. (Hvertfall slik de framkommer her inne) Vi får vel bare leve med at vi er uenige.

Til slutt: At man ikke skal sette opp en type "overgrep" mot andre fordi det tilslører en debatt om dyrevelferd finner jeg merkelig. Poenget for meg i allefall er at jeg ikke ser på kupering som et overgrep. Derfor argumenterer jeg for det synet. At jeg for lengst har tapt realpolitisk, har vært klart siden slutten av 80 tallet. Loven er der. Og den skal følges. At andre store europeiske nasjoner mener noe annet, tilsier dog at mitt syn iallefall deles av noen få sjeler til i Europa...

mh

cl

Skrevet

Åh bor du i i Spania? Se da stiller saken for min del seg helt annerledes. For om du bor i Norge omgår du loven, ved å reise. Og du ikke skrik til meg er du snill, liker ikke slik jeg

Ja jøss, klart du kan. At du er villig til å reise land og strand rund for å stille er jo helt klart opp til deg.

Om du mener du har blitt misforstått, er det kanskje en ide å skrive det tydligere i første omgang.

Hehe. Så hunder med hengeører ser ikke våkne ut? Nei kjære deg, dette var uendlig dårlige argumenter. For det finnes jo de som gjør det bra med både hengeører og hale. De er kanskje ikke gode nok de da?

mvh

Margrete

For det første. Jeg OMGÅR ingen lover i det hele tatt. Min hund er kommet til Norge FULLSTENDIG lovlig. Jeg skriker sjelden,og hvertfall ikke for døve ører. Jeg uthever enkelte ord så du lettere får dem med deg.

Og hva du har med meg og reising å gjøre, fatter jeg ikke - for min del er det morro å reise og jeg har gjort det i hele mitt liv.

Og nei, en dobermann med hengeører får ikke like lett et våkent og oppvakt uttrykk som en med stå ører. Jeg har ikke sagt noe om andre raser.Andre raser driter jeg hundre null i her i denne diskusjonen.

Ei heller kall meg kjære. Jeg er ikke din kjære,og kommer ikke til å bli det heller.

:icon_redface:

Skrevet

At hunden føler smerte eller ei, har jeg ikke noe grunnlag for å hevde noe sikkert om. Det jeg vet er at kuperte hunder får anestesi,

Får de det igjenn nå? Tidligere i diskusjonen ble det sagt at de ikke fikk det? De ble nemlig ørekupert bare 3 dager gamle.

Kan noen være så snill og gi en utfyllende beskrivelse av hva som gjøres konkret?

Og cl: jeg forbeholder meg retten til å påstå at hunden i aller høyeste grad føler smerte slik alle vesener med et nervesystem gjør.Å føle smerte er en av de viktigste egenskapene vi har i kampen for å overleve.Smerte, sult og tørst.Jeg trenger som sagt ikke et helt kobbel med forskere for å dokumentere at akkurat valper også har denne egenskapen. For meg er det sunn fornuft.

Skrevet

Får de det igjenn nå? Tidligere i diskusjonen ble det sagt at de ikke fikk det? De ble nemlig ørekupert bare 3 dager gamle.

Kan noen være så snill og gi en utfyllende beskrivelse av hva som gjøres konkret?

Du har nok lest litt feil da. Valper blir halekuperte mellom 1 - 3 dager gamle. Når ørene så evt skal kuperes, er valpen mellom 8 - 12 uker gammel, den blir lagt i narkose,og veldig mange får da sin microchip og, så slår man flere fluer i en smekk.

Skrevet

Og cl: jeg forbeholder meg retten til å påstå at hunden i aller høyeste grad føler smerte slik alle vesener med et nervesystem gjør.Å føle smerte er en av de viktigste egenskapene vi har i kampen for å overleve.Smerte, sult og tørst.Jeg trenger som sagt ikke et helt kobbel med forskere for å dokumentere at akkurat valper også har denne egenskapen. For meg er det sunn fornuft.

Neonatale valper har ikke fult utviklet nervesystem, men valpen føler smerte alt fra de nyfødte, men ikke i noen større utstrekning. Det er først ved to ukers alder at smerte reaksjoner er fult utviklet. (ref, Ingrid Tapper). Resulat Loke mot resten = uavgjort ;) Dyr som håndteres tidlig kan ha større evne til å motstå stress senere i livet. Det vil si korte opphold borte fra de andre; løftes opp og lagt ned igjen. Så kan man diskutere hvorvidt kupering er for mye stress, eller akkurat passe. Så når det er sagt er det faktisk ingen som kan si med sikkerhet hvorvidt kupering er skadlig for valpen i tidlig alder. (ref Gry Løberg mf, det er flere som har kommet frem til dette, jeg husker bare ikke hvem i farten. Gry?)

Du har nok lest litt feil da. Valper blir halekuperte mellom 1 - 3 dager gamle. Når ørene så evt skal kuperes, er valpen mellom 8 - 12 uker gammel, den blir lagt i narkose,og veldig mange får da sin microchip og, så slår man flere fluer i en smekk.

De blir nok neppe lagt i full narkose, men en dyp bedøvelse, siden narkose er en risikabel prosedyre.

Mvh

Margrete

ps: orker ikke å krangle mer med deg Calina, blir litt for dumt, ikke sant? ;)

Skrevet

Men er det ikke slik at de rett og slett ikke klarer å lokalisere smerten og derfor ikke har de riktige reaksjonene? Mener det var det jeg lærte når jeg måtte pugge barnepsykologi.(jada, jeg vet barn er barn og valper er valper, men vi er alle pattedyr og vi har de samme overlevelsesmekanismene)

Men hvis de blir ørekuperte 8-12 uker gamle, hvorfor ble det brukt om et argument at det var 3 dager gamle og derfor ikke lekte? Blir helt forvirret jeg...

Nei,Margrete, tror neppe de legger så små valper i narkose. Det ville vært for hårreisende.Selv i Polen.

Skrevet

Neonatale valper har ikke fult utviklet nervesystem, men valpen føler smerte alt fra de nyfødte, men ikke i noen større utstrekning. Det er først ved to ukers alder at smerte reaksjoner er fult utviklet. (ref, Ingrid Tapper).

Det er ikke så fryktelig lenge siden det samme ble hevdet om menneskebarn.

Da ble nyfødte babyer utsatt for store operasjoner uten narkose/bedøvelse også...

Til CL,

(Jeg beklager, sitatfunkjonen er "gresk for meg").

Å påstå at kastrering utelukkende gjøres pga dårlig avl (høy kjønnsdrift) er oppsiktsvekkende dårlig gjennomtenkt...

Bl a har samfunnet vårt forandret seg i urovekkende fart og vi holder hund på steder og under omstendigheter som ikke ville vært akseptabelt for bare 50 år siden (ref utallige burdebatter, f eks), vi bor tett sammen, har dårlig tid og lite kunnskap og forventer at hundene skal "tåle" det stresset som bare for få generasjoner siden ikke var aktuelt overhode.

Det går selvsagt ikke an å diskutere med folk som ikke ser forskjell på hunders seksualitet og sin egen...

Men jeg hadde kanskje forsøkt å tenke meg grundig om før jeg utbasunerte akkurat DET særlig høyt?

Skrevet

For det første. Jeg OMGÅR ingen lover i det hele tatt. Min hund er kommet til Norge FULLSTENDIG lovlig. Jeg skriker sjelden,og hvertfall ikke for døve ører.

Hm... ser ut for meg som om du foretrekker å skrike for så lite ører som mulig... ;)

Skrevet

Hei

En strålende morgen, og man er igjen klar for debatt. ;)

Lotta: (den sitatfunksjonen har heller ikke jeg fått med meg)

Det med kjønnsdrift var tatt fram som eksempel på aksepterte årsaker for kastrering av hanhunder. Dessverre brukes nok dette argumentet også på mange hanhunder som ikke har spesielt høyt testosteronproduksjon. Svært mange kastrerer for at hunden er "vill" veldig agressiv... osv. Kastrering brukes som oppdragende kirurgisk inngrep av eiere uten den minste forstand på hundedressur og evner til å lese hund.

Det gjør kastreringslysten enda mer uspiselig for meg. Dersom forholdene og nærmiljøet ikke er tilrettelagt for normal (han)hundadferd, eller dennes er uspiselig, så får man jaggu la være å kjøpe seg en hanne. Kastrering i slike tilfelle er for meg eksempler på det totale havari i hunderiet.

Loke. Jeg forbeholder deg selvfølgelig retten til å mene både det ene og andre om hva du tror/vet hunden føler. Jeg sier blott bare hva jeg selv mener om samme tema. Skulle tatt seg ut om jeg forsøkte på noe sånt.

OT: Som produktiv mann i "beste" alder ;) (+ 40) må jeg få si at det med ballekutting gjerne blir diskutert i en kjølig, analytisk nærmest kirurgiskmekanisk tilnærming av KVINNER...

Jeg er glad i tja... "vedhenget" mitt jeg. Ville ikke vært foruten....

Får sånn medfølelse også til andre hankjønn også om de er av andre arter, og særlig hunder, når kastrering bringes på bane. Er det noe feil med meg ? B)

mh

cl - uten hale og med ståører ;)

Skrevet

Vi diskuterte i utgangspungtet ørekupering,men så ble halekupering også tatt med ;) Etter hvert sporer/bur osv. Slik er det med diskusjoner...Det tar liksom litt av fordi man engasjerer seg ;)

Halekupering blir fåretatt når de er ca 3 dager,og 3 dager gamle valper leker ikke.

Ørekuperte valper leker sammen da de er eldre. Mange valper leveres til nye eiere rett etter ørekupering.

Mine hadde ingen problemer med lek/samvær med andre valper/hunder etter ørekupering. Jeg kan selvfølgelig ikke uttale meg på alles vegne. Jeg snakker kun ut fra egne erfaringer.

Skrevet

Hei

En strålende morgen, og man er igjen klar for debatt. ;)

Lotta: (den sitatfunksjonen har heller ikke jeg fått med meg)

Det med kjønnsdrift var tatt fram som eksempel på aksepterte årsaker for kastrering av hanhunder. Dessverre brukes nok dette argumentet også på mange hanhunder som ikke har spesielt høyt testosteronproduksjon. Svært mange kastrerer for at hunden er "vill" veldig agressiv... osv. Kastrering brukes som oppdragende kirurgisk inngrep av eiere uten den minste forstand på hundedressur og evner til å lese hund.

Det gjør kastreringslysten enda mer uspiselig for meg. Dersom forholdene og nærmiljøet ikke er tilrettelagt for normal (han)hundadferd, eller dennes er uspiselig, så får man jaggu la være å kjøpe seg en hanne. Kastrering i slike tilfelle er for meg eksempler på det totale havari i hunderiet.

Loke. Jeg forbeholder deg selvfølgelig retten til å mene både det ene og andre om hva du tror/vet hunden føler. Jeg sier blott bare hva jeg selv mener om samme tema. Skulle tatt seg ut om jeg forsøkte på noe sånt.

OT: Som produktiv mann i "beste" alder ;) (+ 40) må jeg få si at det med ballekutting gjerne blir diskutert i en kjølig, analytisk nærmest kirurgiskmekanisk tilnærming av KVINNER...

Jeg er glad i tja... "vedhenget" mitt jeg. Ville ikke vært foruten....

Får sånn medfølelse også til andre hankjønn også om de er av andre arter, og særlig hunder, når kastrering bringes på bane. Er det noe feil med meg ? B)

mh

cl - uten hale og med ståører ;)

Morn cl ;)

Klart det er noe feil med deg, du er jo mann! Når vi har klargjort det, så er jeg rede til å fortsette ;)

Jeg er enig med deg i at det er alt for mange som holder hund uten å kunne/ville/makte å ta de grep som er nødvendige for et godt dyrehold, og jeg er enig med deg i at kastraksjon og burbruk ikke skal frita eierne for sitt ansvar...

Når det er sagt vil jeg dog få påpeke at det finnes gode grunner for å kastrere både hannhunder og tisper (f eks kreftfare ved chryptorcisme, jurkreft/livmorbetennelse for tisper, store, belastende humørsvingninger ved løpetid og NORMALT stress hannhunder opplever i tettbygd strøk når flere tisper nødvendigvis har løpetid "hele tiden"...)

I land hvor kastrering av tisper er vanlig og akseptert (USA) er livmorbetennelse (naturlig nok) et minimalt problem på hund, det samme gjelder jursvulster, som vi har svært stor hyppighet av i vår hundepopulasjon. Begge sykdommene koster hunden store lidelser og eierne bekymring og masse penger... I tillegg blir tispene ofte både "utafor" og "lei seg" i lange perioder både før og etter løpetid, uten at jeg vil skylde på oppdretteren, men heller rette pekefingeren mot "moder natur"... (Ville vel heller ikke kommet på tanken å utelukke majoriteten av vestlige kvinner fra muligheten til å formere seg selv om de lider av PMS-problemer...)

Om jeg får være så frimodig: Det er hyggelig å høre at du er fornøyd med vedhenget ditt - forhåpentligvis er også dem du deler hverdagen med takknemlige for at du er intakt... I et litt større perspektiv er det likevel ikke alltid sånn, særlig ikke for dem som deler hus med en testosteronbombe av en hannHUND, og dermed ser virkeligheten annerledes ut for DEM, kanskje?

Forøvrig anbefaler jeg på det varmeste en bok som heter "HUND. Fornuft og følelser!" skrevet av Liv Emma Thorsen, den gir et strålende innblikk i de kulturelle forskjellene, tankesett og tradisjoner som finnes i Norge kontra andre land også i dette spørsmålet.

Enhver gammel hundetante/-onkel vil få seg en aha-opplevelse...

Lotta

PS: Jammen godt du har ståØRER... (det er ihvertfall fullt ut akseptert på sonen ;) )

Skrevet

Det er ikke så fryktelig lenge siden det samme ble hevdet om menneskebarn.

Da ble nyfødte babyer utsatt for store operasjoner uten narkose/bedøvelse også...

Mulig jeg har skrevet rotete, Lotta, for det ser faktisk ut som om du har lest at jeg er positiv til både kupering og narkose...

Forskjellen mellom menneskebarn og valper er ganske stor. Vanskelig å sammenligne da menneskebarn ser, hører, gjør i fra seg på eget vis og kan til en viss grad regulere varme selv. Alt dette kan vel gi oss en liten indikasjon på at hjernen ikke er fult utviklet hos valpen? Valpen hverken ser, hører eller gjør i fra seg. Når det er sagt, så har det ikke blitt hevdet noe ;) Det står at smerte reaksjon er lite utviklet, altså ikke fult utviklet, ei heller fraværende. Om du også leser det jeg har skrevet om stress i den neonatale perioden, så ser du at det blir hevdet at litt stress er bra. Hvorvidt mye stress alla smerter kan skape et stress som ikke er bra, anes ikke. Kan ikke noen ta seg bryet å ringe/maile noen som vet da?

Jeg aner ikke, men velger å stille meg på den siden som sier at valpen føler smerte, for å være på den sikre siden.

mvh

Margrete

Skrevet

Den boken til Thorsen er tankevekkende, ja, og setter virkelig hundeholdet inn i en sammenheng. Forskjellen på før og nå er at vi VET mye, der det før var mye følelser - eller manglende følelser/innlevelse. I vår kulturtradisjon var dyr noe som var til for at mennesket skulle bruke - og forbruke - dem, i dag har vi i stor grad endret syn, selv om praksis fortsetter av andre, dessverre også økonomiske sider.

Poenget med det hele, enten det er kupering, kastrering, burbruk - alt vi utsetter hundene for - er GRADEN av nødvendighet, om vi må eller ikke.

Kupering er noe som er for menneskets egen skyld, for vår forfengelighet, der kastrering kan være noe som bedrer hundens daglige situasjon - dempe stress eller usikkerhet i forhold til henholdsvis tisper og hannhunder.

En hund som får en bedre hverdag på grunn av at den blir kastrert er greiere for meg i det ENKELTTILFELLET, mens en eier som hevder å få bedre hverdag fordi hunden blir PENERE å se på... er helt meningsløst å finne noen gode argumenter for å være enig i.

Men ja, CL, det er også noe som oppdrettere bør ta ad notam - om hva de avler frem av hannhunder, hvem de selger til (som det i stor grad handler om....), og hvor rasene bør gå. Samtidig er jeg også enig i den som påpekte at vi har helt andre krav til hundehold ikke minst i de større byene idag; hunder skal "være snille med hverandre", de skal tåle å gå nærmest OPPÅ hverandre i parker og andre steder, og vi har også fått mange noe naive "Disney-eiere" som tror alle skal være venner...

Man kastrerer jo hester over en lav sko, fordi folk flest ikke takler det krevende i å ha en hingst - men også der er det stor forskjell på ulike miljøer/hesteraser. I galoppmiljøet er det vel mer vanlig med hingster, og de forventes å oppføre seg - det er ingen "heksekunst" å omgås dem og ri dem sammen med andre hester heller, såvidt jeg har forstått på de jeg kjenner i miljøet. Kanskje et resultat av at man over mange år også har vektlagt disse egenskapene? Siden en hest som stresser seg ut på andre ting enn løp ikke er egnet, og ikke vil gå videre i avl? Slike ting blir etter det jeg har erfart sjelden lagt vekt på på hunder?

Men hund altså. Tror mange tror at kastrering "løser alt", noe jeg har truffet flere som ikke har vært helt fornøyd med. Igjen: Det jeg ser, er at endel kastrerte hannhunder blir plaget endel av andre hannhunder - som ikke tar stakkarens protester særlig alvorlig. Hvor stort problem det er? Tja, det hadde ikke vært særlig stort.... dersom de andre hannhundeierne stoppet sine hunder.

Skrevet

Den boken til Thorsen er tankevekkende, ja, og setter virkelig hundeholdet inn i en sammenheng. Forskjellen på før og nå er at vi VET mye, der det før var mye følelser - eller manglende følelser/innlevelse. I vår kulturtradisjon var dyr noe som var til for at mennesket skulle bruke - og forbruke - dem, i dag har vi i stor grad endret syn, selv om praksis fortsetter av andre, dessverre også økonomiske sider.

Poenget med det hele, enten det er kupering, kastrering, burbruk - alt vi utsetter hundene for - er GRADEN av nødvendighet, om vi må eller ikke.

Kupering er noe som er for menneskets egen skyld, for vår forfengelighet, der kastrering kan være noe som bedrer hundens daglige situasjon - dempe stress eller usikkerhet i forhold til henholdsvis tisper og hannhunder.

En hund som får en bedre hverdag på grunn av at den blir kastrert er greiere for meg i det ENKELTTILFELLET, mens en eier som hevder å få bedre hverdag fordi hunden blir PENERE å se på... er helt meningsløst å finne noen gode argumenter for å være enig i.

Ja, men der ser ut til at det er vansklig å innrømme, når vi ser argumentene. Ja det er pent å se på, det skal jeg innrømme. Jeg synes også at veskene de små blir bært rundt i er fine, halsbåndene likeså, men det er jo overhodet ikke nødvendig, men noe å flotte seg med er det.

mvh

Margrete

Skrevet

Det du skriver akela er at så lenge det er greiere for mennesket er det ok å kastrere?

Ærlig talt. La vær å kjøpe hanne hvis dere ikke kan takle at hunden skal få være hannkjønn.

Skrevet

Det du skriver akela er at så lenge det er greiere for mennesket er det ok å kastrere?

Ærlig talt. La vær å kjøpe hanne hvis dere ikke kan takle at hunden skal få være hannkjønn.

Det var jo fine argumenter Dolcevita.. :rolleyes: Det du skriver er jo at det er greiere for mennesket at hunden blir kupert..Ærlig talt. La vær å kjøpe en hund da, hvis dere ikke synes hunden er bra nok uten plastiske operasjoner..

Skrevet

Ja,men jeg har ikke dobbeltmoral .

Har jeg skrevet at det er greiere å ha de kupert? Jeg skrev at de var penere og stiligere og bedre vakthunder..tror jeg.

;) Dessuten har ikke mine hunder fåretatt noen plastisk oprasjon.

I følge andre har de fått klippet/skåret av ører og hale...... I følge meg er de kupert ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...