Kan australian shepherd fungere i en byleilighet?

[xx_Mona]

Hei!
Jeg er ei dame på 25 som sammen med min samboer har begynt å tenke på anskaffelse av hund. 
Litt om situasjonen vår: Vi bor i Trondheim sentrum, i en leilighet. Skal vi skaffe hund, tenker vi først å flytte - men det vi har råd til (og fortsatt ha råd til en komfortabel livsstil og sparing) er en leilighet på omtrent 50 kvadrat. På grunn av jobbene våre kommer vi til å bli i sentrumsområdet. Jobbmessig vil det bli få dager hvor hunden er alene mer enn fem timer da vi som regel jobber til forskjellige tider, og jeg har hundepass i nærheten dersom det skulle bli noen lange dager. Jeg skriver dette fordi jeg ønsker best mulig råd til valg av rase.

Fra jeg var lita jente har jeg ønsket meg en australian shepherd, men jeg er redd for at å bo i en leilighet uten hage vil være et problem. Hunden vil få gode turer og masse oppmerksomhet, men jeg vil gjerne høre om hvordan det vil fungere fra andre med mer erfaring. Andre raser vi har tenkt på er malteser og dachs. Jeg er allikevel ganske formet av å ha vokst opp med en større hund (schæfer-golden retriever-blanding), og det er en australian shepherd i alle fall jeg har mest lyst på. 

Legger også til at jeg har lest at rasen røyter en del, og det gjør ingenting. Men en faktor som spiller inn her fordi vi bor i leilighet er jo at vi ikke skaffer en overdrevent bjeffete hund. Litt må jo være greit, det er jo en hund - men det hadde vært ubehagelig å få naboer på nakken.

Har dere noen tips? Både til rasevalg, og eventuelle ting vi burde være forberedt på? Som det sikkert har kommet frem, er jeg veldig godt vant med hund - men dette blir den første jeg kommer til å ha selv. Det samme gjelder samboeren min.

Håper på råd fra dere ?

 

 

Endret 11. Januar 2023 av xx_Mona
Tilleggsinfo om ønsker

[simira]

Det skal gå helt fint, så lenge hunden får det den trenger. Og en aussie trenger mer enn turer og oppmerksomhet. Hvis en brukshund skal trives i byen så er det viktig at den får brukt både kroppen og hodet, og de egenskapene den er avlet for. Du trenger ikke å konkurrere, men å drive aktivt med noen form for hundesport er å anbefale.

Jeg tror ikke det er mindre lyd i dachs eller malteser, men jeg vil gjerne vite hva det er som gjør at dere vurderer disse rasene sammen med aussie. Hvorfor vil du ha aussie? Hvorfor vil du ha en av de andre rasene? De er veldig forskjellige. Hva slags hundehold ser dere for dere? Hva slags og ca. hvor mye aktivitet i hverdagen? Hundesport, jakt, bruks?

Og ikke minst, hvor er dere om 10 år? Er det tanker om barn? Hvordan vil det påvirke hundeholdet? Vil dere være i samme situasjon i jobb?

[Tilly]

Jeg er samme alder som deg og fikk min første egne hund for snart to år siden. Valgte en mellomstor hund og selv om jeg ikke direkte angrer, vil nok neste hund være en liten pga. de er ofte er lettere å håndtere, billigere i drift, kan være med på flyet osv. 

Jeg var også godt vant til hund, i min egen forstand, før jeg fikk min egen. Vær forberedt på at det kan være ekstremt slitsomt å ha valp (jeg var alene om det, så det tok også på). Ofte gleder man seg så mye at man tenker at alt skal gå bra. Jeg gikk gjennom noe som ofte blir omtalt som "puppy blues" som varte i flere måneder, om ikke hele det første året. 

Noen ting jeg ville gjort annerledes:
1. Melde meg inn i rasegrupper på fb og snakke med de som er godt kjent med rasen og stille masse spørsmål. Fortelle hva jeg forventer av en hund, og hva hunden kan forvente av meg.
2. Bruke tid på å finne og være kritisk til oppdrettere. Om mulig, møte foreldrene til valpen (spør masse spørsmål om atferd, personlighet, om de er redd/reservert for noe, om de varsler etc.) og snakke med eiere av tidligere kull.
3. Stå mer opp for valpen, si klart nei til folk/folk med hunder som skal hilse når vi trener.
4. Unngå hundepark og tilfeldige hilsinger og heller avtale treff med valper/hunder hvor vi har snakket om lekestil/personlighet på forhånd (mange facebook grupper for dette).

Vi var tidlig på valpekurs og hverdagslydighetskurs som jeg er veldig glad for.

[xx_Mona]

4 timer siden, simira skrev:

Det skal gå helt fint, så lenge hunden får det den trenger. Og en aussie trenger mer enn turer og oppmerksomhet. Hvis en brukshund skal trives i byen så er det viktig at den får brukt både kroppen og hodet, og de egenskapene den er avlet for. Du trenger ikke å konkurrere, men å drive aktivt med noen form for hundesport er å anbefale.

Jeg tror ikke det er mindre lyd i dachs eller malteser, men jeg vil gjerne vite hva det er som gjør at dere vurderer disse rasene sammen med aussie. Hvorfor vil du ha aussie? Hvorfor vil du ha en av de andre rasene? De er veldig forskjellige. Hva slags hundehold ser dere for dere? Hva slags og ca. hvor mye aktivitet i hverdagen? Hundesport, jakt, bruks?

Og ikke minst, hvor er dere om 10 år? Er det tanker om barn? Hvordan vil det påvirke hundeholdet? Vil dere være i samme situasjon i jobb?

Jeg skjønner. Største grunnen til at jeg har ønsket meg en aussie er at den er smart. Jeg vil lære den triks, jeg vil ikke konkurrere men har lyst til at den skal trene med meg. (Da tenker jeg mest mentalt, altså lære den ulike ting). Om dette er et grunt svar, så er det bare å si i fra. Jeg spør tross alt for å få best mulig råd ?

Grunnen til at vi har snakket om malteser er at den står overalt som en god førstegangshund, den skal være forholdsvis enkel å oppdra og den er enkel å ha med seg gjennom dagen. En fordel med en liten hund vil være at arbeidsplassen min tillater små hunder der. Dachs vurderer vi egentlig mest fordi samboer forelsket seg litt i en, fordi de er smarte og ønsker seg gode gåturer. (Jeg er vel å merke skeptisk til dachs på grunn av ryggene deres).

Vi ser for oss hundehold hvor vi går turer verdt minst 2 timer til dagen i snitt (mer på godværsdager), og som jeg nevnte tidligere ønsker spesielt jeg å lære den alt mulig. Dette er hovedtrekkplasteret for en aussie - det å være ute og leke og trene på ting.

Samboeren kommer nok til å ha byttet jobb om 10 år, kanskje jeg også - men på grunn av bransjene vi er i kommer ikke for eksempel reise til å være et problem. Ei heller timeplan da vi er i forskjellige felt som krever forskjellige ting. Vi vil ha barn, men har ingen konkrete planer, kanskje om ca 5 års tid. Jeg skjønner hva du mener her, og det er ting vi har snakket om. Fordelen tenker jeg, med å skaffe en hund nå er at den hunden vil være voksen innen vi eventuelt får barn. Jeg forstår at det ikke er automatikk i at en voksen hund er tålmodig med barn, men hvis den er vel vant til all slags mennesker burde det vel være en god start.

[simira]

Maltesere er  ikke noe lettere å trene enn aussie, men de er mye mindre og enklere å håndtere sånn sett. Og aussien krever mye mer mental aktivisering for å trives. Triksetrening tror jeg blir knapt, jeg synes en normal ausse bør få brukt seg en time eller to et par ganger i uka minimum, pluss litt daglig.

En malteser henger fint med på det du skisserer. Om du reellt sett tror at dere greier to timer tur daglig (i tilllegg til trening og tisseturer?) så kan en ausse også fungere. Jeg ville møtt og snakket med forskjellige oppdrettere om det.

Dachs er mer krevende og ganske mer sta å trene, men morsomme hunder. Og så er det ryggen da, som du sier. Det kommer såklart også veldig an på type dags, de som er avlet for jakt før brukes til det.

[Tyttebæra]

En stødig aussie i sentrum er nok ikke et problem, men å få tak i en stødig aussie kan være et problem. Jeg tenker kanskje det er den største utfordringen med aussie, at en del hunder har dårlig mentalitet. Det er en del stressproblematikk og nervøse hunder, - utagering mot andre hunder, redsler for folk og annet, sliter med å finne ro osv. Deretter har rasen også litt utfordrende egenskaper som vokt, altså at de passer på ting og ikke slipper folk i nærheten, og gjeting, som ofte er vanskeligere for ferske eiere å håndtere enn en del andre egenskaper. Slike egenskaper, og spesielt om man er uheldig og får en hund med mentale problemer som nevnt først, blir ekstra belastende å leve med i urbane strøk der det skjer svært mye og hunden trigges ofte.

Ellers er jo et liv med aussie, og lignende hunder som ble avlet for å samarbeide med fører og utføre en jobb, og raser som dachs, veldig ulikt. Aussie er en mer krevende hund, de krever at du bruker mer tid på å trene med dem og å aktivisere dem. De har en annen væremåte og andre egenskaper som gjør dem til vesentlig mer hund å håndtere i hverdagen. Dachs (utstillingstypen) og malteser er selskapshunder. Så lenge de får turer er de rolige og enkle hunder som er fornøyde med å bare henge rundt deg. De er gjerne med på lange turer og å trene enkle triks selvfølgelig, men de trenger det ikke slik en aussie gjør.

Endret 11. Januar 2023 av Tyttebæra

[Pingeling]

Når det gjelder hvor smart en rase/hund er, så er ikke det noe jeg ville lagt vekt på. Smarteste/dummeste hund kåringer handler ikke om intelligens, det handler om førerfokus kombinert med arbeidsvilje. Det høres enkelt ut med en hund som er så smart som en BC, men det man ofte glemmer er at disse hundene krever mye mer fra eier enn tur.

Når det gjelder innlæring av triks, så vil de mest intelligente hundene lære ting fort, men de kan også lære feil mye raskere. Personlig synes jeg disse er vanskeligere å jobbe med fordi jeg ikke er så flink til timing, også må man drive med mental trening resten av livet. Det er behov som må dekkes på lik linje med tur, ellers har de det ikke bra, og noen kan utvikle problemadferd.

Sta/trege hunder er enklere for meg personlig. Ja, innlæring tar mer tid, men dersom jeg bommer på timingen noen ganger, så gjør det ingenting. Og når hverdagslydigheten er på plass, så sitter den. Da er hunden "ferdig" trena, også kan jeg lære den triks når/hvis jeg føler for det. Tur, kos og lek vil dekke behovene og gi hunden det livet den ønsker og fortjener.

Alle raser kan lære triks, til og med min (som er regnest som verdens nest "dummeste" rase). Jeg ville lagt mye mer vekt på andre ting, som pelsstell, størrelse, bjeffing, jaktinstinkt (om det er viktig å kunne lære den å gå løs), hvor egnet de er i barnefamilier, energinivå og mosjonskrav. Dersom rasen krever 2 timer tur + mentaltrening, så krever den det når man har baby og småbarn også, eller bytter jobb hvor det blir mer pendling og mindre tid. 
 

[xx_Mona]

Tusen takk for alle svar! ?

Jeg tror kanskje at det beste for oss (og hunden vi planlegger å anskaffe) er om vi skaffer en litt mindre hund. Selv om jeg er oppvokst med hund, er det første gangen vi har ansvar selv - så jeg tipper både vi og hunden er bedre tjent med en litt mindre en, som er fornøyd med kos, lek og tur.  

Om noen har andre raseanbefalinger tas de imot med takk! ? 

 

[Pingeling]

2 hours ago, xx_Mona said:

Tusen takk for alle svar! ?

Jeg tror kanskje at det beste for oss (og hunden vi planlegger å anskaffe) er om vi skaffer en litt mindre hund. Selv om jeg er oppvokst med hund, er det første gangen vi har ansvar selv - så jeg tipper både vi og hunden er bedre tjent med en litt mindre en, som er fornøyd med kos, lek og tur.  

Om noen har andre raseanbefalinger tas de imot med takk! ? 

 

Har dere noen preferanser? Kort eller langhår? Røyting eller klipp? Er det viktig at den skal kunne trenes til å være løs? Viktig at den går godt overens med andre hunder eller andre dyr? Hvor mye tur liker dere å gå om dagene, og er det mest turer på vei, eller stikker dere på fjellturer hver helg? Bjeffing ønsker dere kanskje at holdes på relativt lavt nivå når dere bor i leilighet, tipper jeg? Liker dere at hunden elsker fremmede, eller at den er litt mer tilbakeholden til de blir kjent?

Siden dere har hatt hunder i familien før så kan dere jo tenke på personlighetstrekk, fordeler og ulemper dere hadde med dem. Var det ting dere irriterte dere over, eller som dere likte ekstra godt med noen av dem?

[xx_Mona]

11 timer siden, Pingeling skrev:

Har dere noen preferanser? Kort eller langhår? Røyting eller klipp? Er det viktig at den skal kunne trenes til å være løs? Viktig at den går godt overens med andre hunder eller andre dyr? Hvor mye tur liker dere å gå om dagene, og er det mest turer på vei, eller stikker dere på fjellturer hver helg? Bjeffing ønsker dere kanskje at holdes på relativt lavt nivå når dere bor i leilighet, tipper jeg? Liker dere at hunden elsker fremmede, eller at den er litt mer tilbakeholden til de blir kjent?

Siden dere har hatt hunder i familien før så kan dere jo tenke på personlighetstrekk, fordeler og ulemper dere hadde med dem. Var det ting dere irriterte dere over, eller som dere likte ekstra godt med noen av dem?

Vi har litt preferanser! 

Helst langt hår, om den røyter eller ikke er ikke så farlig (helst ikke skikkelig stor-røyter, men ellers går det helt fint). Jeg vil lære den opp til å kunne gå løs (dvs være lydig om jeg skulle rope på den), men det er ikke noe som kommer til å skje ofte. Vi er glade i å gå tur, men det blir mest i byområde. Det stemmer angående bjeffing, dette er vel et av noen få nøkkelpunkter. Vi foretrekker en hund som er vennlig mot fremmede, men som heller ikke "elsker alle". Dette er jo også noe man er med å påvirke når hunden fortsatt er valp. En ideell hund for oss er en som er lydig, *liker gode turer og lek, *er stille (da kan den være med meg på jobb om det skulle være nødvendig en dag + bor i leilighet), *er litt kosegris, og kan læres opp til å være med på tog. (Med stjerne på de aller viktigste punktene)

Jeg er oppvokst med en schäfer/golden retriever-blanding, og synes hans lynne var helt fantastisk. Han var veldig rolig, smart, bjeffet så å si ikke og var glad i tur, lek og kos. Ulempen her var at det ikke var så enkelt å ta han med på for eksempel en togtur på grunn av størrelse. Etter å ha lest litt her tror jeg vi vil ha en litt liten hund (mellom 5-12 kg, kanskje?). Hjemme da jeg vokste opp hadde vi også en yorkshire terrier. Hun var vel å merke et år da vi fikk henne, men fikk aldri plukket av henne bjeffinga, og generelt så var hun veldig sta og vanskelig å få til å høre etter. Skal nevnes at det var min mor som sto for oppdragelse der, og hun har hatt mest store hunder - så det kan kanskje ligge noe der også (+ hunden hadde heller ikke hatt et godt hjem før, sto innestengt i bur på kjøkken mesteparten av dagen, og var ikke stueren før hun kom til oss.) Inntrykket av og erfaringen med små hunder er for meg altså ganske farget av dette, men vi vil jo delta på valpekurs og sørge for skikkelig oppfølging.

Har lest mye om diverse puddelblandinger (feks cavapoo) mest fordi de er så søte, men er litt skeptisk til blandinger. Synes heller ikke noe om at det meste er privat og at dette er de dyreste valpene. Da har jeg mer tillit til seriøse oppdrettere. 

Etter å ha lest her, så virker kanskje malteser, bichon havanais eller papillon som noe som kan passe. Flere tips tas derimot veldig gjerne imot! 

 

 

[simira]

Så godt som alle oppdrettere i Norge driver privat. En av de få som ikke gjør det er Drøbak hundehotell som er storprodusent av puddelblandinger, og de ville jeg ligget langt unna.

Om du liker cavapoo, hvorfor ikke se på enten dvergpuddel eller cavalier? Nå ville jeg kanskje droppet sistnevnte pga. sykdom hos rasen, men eventuelt cocker spaniel kanskje. Eller springer spaniel, som er på størrelse med aussie, har pels, men krever en del mindre. En annen rase som slo meg akkurat nå er bearded collie. Ta en titt på den! Det er et par oppdrettere på forumet her også, bare jeg husker brukernavnene... @SusanneL og...?

Bichonrasene og papillon må du nok regne med noe bjeffing på uansett, men det kan kontrolleres til en viss grad. Vær også bevisst på hvor mye foreldrene bjeffer.

Jeg vil anbefale deg å ta en tur på utstilling eller hundearrangement i nærheten og se på ulike hunder. Kanskje får dere litt mer inntrykk av hva som kan passe dere.

[Pingeling]

Helt enig om blandingsavl, spesielt moteblandinger. Dersom du liker disse blandingene så kan du jo kikke på dvergpuddel og mellompuddel. Husk at utseende til en puddel handler mest om klippen, og de kan klippes som doodler. ? Er ganske mange folk som har et mentalt bilde av puddel med barbert ansikt og/eller full løveklipp, men det er eier som velger hva de liker best. Jeg er ingen puddelekspert, men de er kjent for å være glade, lettlærte hunder som er gode all-aroundere. 

[Tyttebæra]

On 1/16/2023 at 1:28 PM, xx_Mona said:

Vi har litt preferanser! 

Helst langt hår, om den røyter eller ikke er ikke så farlig (helst ikke skikkelig stor-røyter, men ellers går det helt fint). Jeg vil lære den opp til å kunne gå løs (dvs være lydig om jeg skulle rope på den), men det er ikke noe som kommer til å skje ofte. Vi er glade i å gå tur, men det blir mest i byområde. Det stemmer angående bjeffing, dette er vel et av noen få nøkkelpunkter. Vi foretrekker en hund som er vennlig mot fremmede, men som heller ikke "elsker alle". Dette er jo også noe man er med å påvirke når hunden fortsatt er valp. En ideell hund for oss er en som er lydig, *liker gode turer og lek, *er stille (da kan den være med meg på jobb om det skulle være nødvendig en dag + bor i leilighet), *er litt kosegris, og kan læres opp til å være med på tog. (Med stjerne på de aller viktigste punktene)

Jeg er oppvokst med en schäfer/golden retriever-blanding, og synes hans lynne var helt fantastisk. Han var veldig rolig, smart, bjeffet så å si ikke og var glad i tur, lek og kos. Ulempen her var at det ikke var så enkelt å ta han med på for eksempel en togtur på grunn av størrelse. Etter å ha lest litt her tror jeg vi vil ha en litt liten hund (mellom 5-12 kg, kanskje?). Hjemme da jeg vokste opp hadde vi også en yorkshire terrier. Hun var vel å merke et år da vi fikk henne, men fikk aldri plukket av henne bjeffinga, og generelt så var hun veldig sta og vanskelig å få til å høre etter. Skal nevnes at det var min mor som sto for oppdragelse der, og hun har hatt mest store hunder - så det kan kanskje ligge noe der også (+ hunden hadde heller ikke hatt et godt hjem før, sto innestengt i bur på kjøkken mesteparten av dagen, og var ikke stueren før hun kom til oss.) Inntrykket av og erfaringen med små hunder er for meg altså ganske farget av dette, men vi vil jo delta på valpekurs og sørge for skikkelig oppfølging.

Har lest mye om diverse puddelblandinger (feks cavapoo) mest fordi de er så søte, men er litt skeptisk til blandinger. Synes heller ikke noe om at det meste er privat og at dette er de dyreste valpene. Da har jeg mer tillit til seriøse oppdrettere. 

Etter å ha lest her, så virker kanskje malteser, bichon havanais eller papillon som noe som kan passe. Flere tips tas derimot veldig gjerne imot!

Omgjengelighet handler mye om arv, særlig fordi redsler har høy grad av arvelighet. Ønsker dere en hund som er sosial med folk og dyr, er det viktig at dere sjekker at foreldrene også er dette og at valpen virker trygg og tillitsfull. Dette er altså ikke noe man bør satse på at man kan løse med sosialisering. Jeg vil også si at i urbane miljø er det alltid en fordel at hundene "elsker alle", så velg heller den type valp, sammenlignet med å velge en mer tilbakeholden valp. Dessverre er mange hunder som går i avl som "reserverte" egentlig sosialt usikre (altså redde), og på raser som er kjent for å bjeffe blir usikkerheter raskt et problem som høres godt.

Jeg tenker også at dere bør være bevisste på at de fleste småhunder er det en vesentlig del mer lyd i enn de fleste mellomstore hunder. Cocker spaniels er vel de eneste som er ganske så stille generelt sett, både bichon-rasene, dvergpuddel og papillon kan det være noe mer lyd i. Siden dere ønsker en medgjørlig hund, tenker jeg at disse rasene antakelig er de som passer best det dere ser etter.

Mtp. lyd er det greit å vite at de fleste småhunder som er kjent for å bjeffe er varslere, dvs. de sier i fra om "uvanlige" ting. Varsling er et instinkt, så det kan ikke trenes helt bort, men det er tiltak man kan gjøre: 1) man reduserer bjeffingen svært mye dersom man unngår å la dem stå i hage / vinduer med utsyn til trafikk. Slike synsintrykk av folk, hunder og katter som passerer trigger bjeffing. 2) være nøye ved kjøp av valp. En stødig hund uten mentale brister fører også til mindre lyd, da de er tryggere og raskere sorterer lyder som forekommer ofte som normale hendelser man ikke trenger si i fra om.

[Lapras]

Nå har jeg ikke lest alle de andre svarene du har fått. Men jeg har aussie, og jeg bor i en kjellerleilighet der det per nå hamres og bygges mye hos han jeg leier hos. Han bjeffer med banking som kan minne om banking på dør, men gir seg med en gang jeg sier i fra. Det er vokter rase, og gir derfor beskjed når det kommer folk og ukjente lyder. Nå er ikke min et ekstremt eksemplar av rasen mtp vokt. Så aussie i en byleilighet er ingen problem så lenge de er vandt med det fra start. Moren min bor i leilighet, og han min er der en del og sover over. Han kan brumme litt når det er folk akkurat utenfor døren hennes, men er ingen problem ellers mtp lyd. Men alle hunder er forskjellige, og du kan få et eksemplar som gjerne er mer ekstrem og har lettere for lyd. 

Med alle raser er det viktig å finne en god oppdretter, og finne foreldredyr man selv liker. Helse er nummer en hos meg, men meritter, osv er også greit å se på. Jeg konkurrerer ikke med min (ulike grunner), men vi trener spor og momenter til rally + hverdagslydighet. Jeg er medhjelper i en lokal hundeskole, så vi går mange kurs i lag og han er generelt en fin hund. Min er fra @Sunlily her inne på sonen. Hvis du lurer på noe anbefaler jeg å sende henne eller @AussieAllTheWay en PM her inne, eller på Facebook/via hjemmesiden deres/mail. De har hatt aussie i årevis, samt avler gode hunder. 

 

[Gåsa]

Overhodet ingen problem! Jeg bor også i Trondheim( La’mon) leilighet på 39 kvadrat,ingen hage(men,stor vinduskarm i første etasje hvor hun tilbringer mye tid) Har gordon setter?Man har flotte turer i nærheten selv om bor sentrumsnært. Vi sykkler og er i Bymarka på 30 min og masse plasser rundt her?

[xx_Mona]

Jeg takker for alle svar! ? Må nok tenke grundig gjennom dette før anskaffelse av valp.

[jma]

Jeg stemmer for puddel ? Har ikke selv, men søstera mi har ei tispe. Mitt inntrykk er at mellom puddel og dvergpuddel er undervurderte. De er artige, sportslige og smarte hunder. Lite sykdommer på rasen så vidt jeg vet. Røyter ikke, men trenger da klipp og børsting. Kan være med på lange turer og trening, men krever ikke masse mental stimuli gjevlog sånn som feks aussie. Bjeffer ikke så mye som mange av de andre små rasene gjør. 

[Summerbee]

Jeg har riktignok storpuddel, men opplever at alle størrelser har de samme typiske puddelfaktene (ut i fra de jeg har møtt). Livlig glad hund, med god av-knapp (sett frem til at de har fått dekt behovene sine). Min lærer raskt, og kommandoer sitter bra så lenge man er flink å terpe på de jevnlig, hvis ikke putter han de rett i glemmeboksen (kan ha noe med at han er unghund).

Dusjer han hver 2. uke, og føner tørr med blåser. Opplever at han tover lettere i de periodene med mye snø - han liker å rulle/ake seg og dette skaper friksjon i pelsen. Det er ikke så mye børsting mtp tid man evt bruker på å fjerne løshår.

 

[Kaja]

Jeg syns i hvertfall, etter å stort sett hatt jakthunder, at det er vanskeligere med en hund som er førerorientert, lettlært og krever mye mentalt ? Vi har definitivt gått på noen smeller da hunden lærer mye raskere enn jeg er vant til, på godt og vondt. Så en smart/lettlært hund er ikke nødvendigvis enklere enn en "dummere" hund.