xx_Mona

Jeg takker for alle svar! ? Må nok tenke grundig gjennom dette før anskaffelse av valp.

Vi har litt preferanser! Helst langt hår, om den røyter eller ikke er ikke så farlig (helst ikke skikkelig stor-røyter, men ellers går det helt fint). Jeg vil lære den opp til å kunne gå løs (dvs være lydig om jeg skulle rope på den), men det er ikke noe som kommer til å skje ofte. Vi er glade i å gå tur, men det blir mest i byområde. Det stemmer angående bjeffing, dette er vel et av noen få nøkkelpunkter. Vi foretrekker en hund som er vennlig mot fremmede, men som heller ikke "elsker alle". Dette er jo også noe man er med å påvirke når hunden fortsatt er valp. En ideell hund for oss er en som er lydig, *liker gode turer og lek, *er stille (da kan den være med meg på jobb om det skulle være nødvendig en dag + bor i leilighet), *er litt kosegris, og kan læres opp til å være med på tog. (Med stjerne på de aller viktigste punktene) Jeg er oppvokst med en schäfer/golden retriever-blanding, og synes hans lynne var helt fantastisk. Han var veldig rolig, smart, bjeffet så å si ikke og var glad i tur, lek og kos. Ulempen her var at det ikke var så enkelt å ta han med på for eksempel en togtur på grunn av størrelse. Etter å ha lest litt her tror jeg vi vil ha en litt liten hund (mellom 5-12 kg, kanskje?). Hjemme da jeg vokste opp hadde vi også en yorkshire terrier. Hun var vel å merke et år da vi fikk henne, men fikk aldri plukket av henne bjeffinga, og generelt så var hun veldig sta og vanskelig å få til å høre etter. Skal nevnes at det var min mor som sto for oppdragelse der, og hun har hatt mest store hunder - så det kan kanskje ligge noe der også (+ hunden hadde heller ikke hatt et godt hjem før, sto innestengt i bur på kjøkken mesteparten av dagen, og var ikke stueren før hun kom til oss.) Inntrykket av og erfaringen med små hunder er for meg altså ganske farget av dette, men vi vil jo delta på valpekurs og sørge for skikkelig oppfølging. Har lest mye om diverse puddelblandinger (feks cavapoo) mest fordi de er så søte, men er litt skeptisk til blandinger. Synes heller ikke noe om at det meste er privat og at dette er de dyreste valpene. Da har jeg mer tillit til seriøse oppdrettere. Etter å ha lest her, så virker kanskje malteser, bichon havanais eller papillon som noe som kan passe. Flere tips tas derimot veldig gjerne imot!

Tusen takk for alle svar! ? Jeg tror kanskje at det beste for oss (og hunden vi planlegger å anskaffe) er om vi skaffer en litt mindre hund. Selv om jeg er oppvokst med hund, er det første gangen vi har ansvar selv - så jeg tipper både vi og hunden er bedre tjent med en litt mindre en, som er fornøyd med kos, lek og tur. Om noen har andre raseanbefalinger tas de imot med takk! ?

Jeg skjønner. Største grunnen til at jeg har ønsket meg en aussie er at den er smart. Jeg vil lære den triks, jeg vil ikke konkurrere men har lyst til at den skal trene med meg. (Da tenker jeg mest mentalt, altså lære den ulike ting). Om dette er et grunt svar, så er det bare å si i fra. Jeg spør tross alt for å få best mulig råd ? Grunnen til at vi har snakket om malteser er at den står overalt som en god førstegangshund, den skal være forholdsvis enkel å oppdra og den er enkel å ha med seg gjennom dagen. En fordel med en liten hund vil være at arbeidsplassen min tillater små hunder der. Dachs vurderer vi egentlig mest fordi samboer forelsket seg litt i en, fordi de er smarte og ønsker seg gode gåturer. (Jeg er vel å merke skeptisk til dachs på grunn av ryggene deres). Vi ser for oss hundehold hvor vi går turer verdt minst 2 timer til dagen i snitt (mer på godværsdager), og som jeg nevnte tidligere ønsker spesielt jeg å lære den alt mulig. Dette er hovedtrekkplasteret for en aussie - det å være ute og leke og trene på ting. Samboeren kommer nok til å ha byttet jobb om 10 år, kanskje jeg også - men på grunn av bransjene vi er i kommer ikke for eksempel reise til å være et problem. Ei heller timeplan da vi er i forskjellige felt som krever forskjellige ting. Vi vil ha barn, men har ingen konkrete planer, kanskje om ca 5 års tid. Jeg skjønner hva du mener her, og det er ting vi har snakket om. Fordelen tenker jeg, med å skaffe en hund nå er at den hunden vil være voksen innen vi eventuelt får barn. Jeg forstår at det ikke er automatikk i at en voksen hund er tålmodig med barn, men hvis den er vel vant til all slags mennesker burde det vel være en god start.

Hei! Jeg er ei dame på 25 som sammen med min samboer har begynt å tenke på anskaffelse av hund. Litt om situasjonen vår: Vi bor i Trondheim sentrum, i en leilighet. Skal vi skaffe hund, tenker vi først å flytte - men det vi har råd til (og fortsatt ha råd til en komfortabel livsstil og sparing) er en leilighet på omtrent 50 kvadrat. På grunn av jobbene våre kommer vi til å bli i sentrumsområdet. Jobbmessig vil det bli få dager hvor hunden er alene mer enn fem timer da vi som regel jobber til forskjellige tider, og jeg har hundepass i nærheten dersom det skulle bli noen lange dager. Jeg skriver dette fordi jeg ønsker best mulig råd til valg av rase. Fra jeg var lita jente har jeg ønsket meg en australian shepherd, men jeg er redd for at å bo i en leilighet uten hage vil være et problem. Hunden vil få gode turer og masse oppmerksomhet, men jeg vil gjerne høre om hvordan det vil fungere fra andre med mer erfaring. Andre raser vi har tenkt på er malteser og dachs. Jeg er allikevel ganske formet av å ha vokst opp med en større hund (schæfer-golden retriever-blanding), og det er en australian shepherd i alle fall jeg har mest lyst på. Legger også til at jeg har lest at rasen røyter en del, og det gjør ingenting. Men en faktor som spiller inn her fordi vi bor i leilighet er jo at vi ikke skaffer en overdrevent bjeffete hund. Litt må jo være greit, det er jo en hund - men det hadde vært ubehagelig å få naboer på nakken. Har dere noen tips? Både til rasevalg, og eventuelle ting vi burde være forberedt på? Som det sikkert har kommet frem, er jeg veldig godt vant med hund - men dette blir den første jeg kommer til å ha selv. Det samme gjelder samboeren min. Håper på råd fra dere ?