Gå til innhold
Hundesonen.no

Mislykket hundekurs


Rufs
 Share

Recommended Posts

Har du noen gang gått kurs som har vært skikkelig dårlig? Som virkelig var bortkastet tid og penger?

Jeg har gått masse kurs med mine hunder, noen bedre enn andre. Og heldigvis ikke så mange som var totalt bortkastet.

Men ett par har vært det

- Gikk på grunnkurs i lydighet med min første hund. Instruktøren var flink, tålmodig og kunnskapsrik. Men så ble hun syk og de 2 siste kveldene skulle en annen ha. Han nye hadde jeg hørt mye bra om. Han var en anerkjent instruktør, som hadde bruks-schæfere og drev på med IPO. Men han var helt forferdelig i mine øyne. Det viktigste hjelpemiddelet var å rykke hardt i halsbåndet. Da ville vi få en oppmerksom og lydig hund. En dame hadde en hund som ikke likte en BC som satt og stirret på han. Istedenfor å be henne holde avstand, så skulle han løse problemet en gang for alle. Tok den hunden som bjeffet mot BC som stirret, og hver gang den lagde lyd, fikk den er hardt rykk i båndet. Hardt! Hunden ble mer og mer stresset, lagde mer og mer lyd, og instruktøren rykket hardere og hardere i halsbåndet. Det var jeg som avbrøt seansen. Hverken jeg eller hun som eide bjeffe-hunden gikk tilbake til kurset.

- Et annet kurs som var helt bortkastet, var med en fantastisk instruktør, men andre deltagere tok så mye plass ? De snakket hele tiden om seg selv, sine hunder (og tidligere hunder), og tok MASSE tid fra oss andre kursdeltagere. Så selv om hver deltager fikk sine tildelte minutter, så brøt andre inn og spurte og snakket og snakket, til alle andres store irritasjon. NEI! Vi vil ikke ha tips, råd og annen pissprat fra andre enn instruktøren! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Vi gikk et grunnkurs/hverdagslydighetskurs som viste seg å være mer "effektiv bruk av helstrup". Vi var én av to (av ca. 10) deltakere som insisterte på å bruke sele. Det hendte jeg gråt da vi dro hjem. Vi kunne såklart droppet kurset, men vi trengte treningen sårt, så vi benyttet anledningen til å jobbe med egne utfordringer og gå foran med et godt eksempel.

Utover det har jeg nok gått mange kurs vi ikke har hatt veldig mye utbytte av, men noe plukker man alltids med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekurset jeg var på med min første hund føltes nesten bortkastet. Jeg hadde en krevende, sta, stor valp, som hadde noen uvaner. Instruktøren ga meg et par alternativer til hva jeg kunne gjøre, men når det absolutt ikke funka for oss så ga hun liksom bare opp. ? Fikk bare forbi oss og videre til neste valp et par ganger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekurset jeg gikk på var lagt frem på helt nybegynnernivå (det er ikke vi når det kommer til hund), og instruktøren hadde aldri hørt om kamping som var den eneste utfordringen vi hadde med valpen, så det var helt bortkastet for oss. Var nøye på å dra til noen som var oppdatert angående treningsmetoder, men synes det var litt vel drøyt i den retningen igjen med at man f.eks bokstavelig talt aldri måtte finne på at linen ble stram for valpen (i sele forøvrig), begrunnet at valpen bl.a skal få utfolde seg fritt og i eget tempo til enhver tid, det er lite gjennomførbart i praksis (og hadde jo resultert i hund som overhodet ikke kan det å gå i bånd).


Tror nok ikke jeg kommer til å bruke tid og penger på valpekurs med neste, men heller bli med på private sosialiseringstreff og bruke penger på kurs jeg vil ha mer nytte av.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har vært heldig på de få kursene jeg har vært på. Ikke så mange kurs tilgjengelig her jeg bor, så det har bare blitt noen valpekurs. Men det kom et oppdragelsestips jeg reagerte på, nemlig at valper ikke skal ha leker tilgjengelig. At de kun skal få leke når eier tar initiativ.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et helgekurs hos Norsk Hundehvisker i regi av en tidligere arbeidsplass. Jeg har ikke tatt med meg en eneste ting videre fra dette kurset. Det var konstant napping med struphalsbånd og kursets største begivenhet: en gæren schæfer som "lærte" å gå pent i bånd på bare 15 minutter!! (wow..). Jeg satte hunden min i bilen etter den første timen. 

Ellers har jeg vært på et par jaktrelaterte fuglehundkurs i regi av diverse hvor jeg har hoppet over endel øvelser (presse hunden ned i bakken for å få de til å sovne inntil andre hunder slik at de skal roe seg ned før kurset starter f.eks). Men de kursene har jeg stort sett fått noe ut av bare jeg har tilpasset til mine egne treningsmetoder. Med et skråblikk på godbitposen min fra instruktørene selvsagt ? 

Endret av bie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på hvor de har tatt utdannelsen sin, den skogen av mennesker som nå kaller seg instruktør, hundevisker, hundetrener, hundepsykolog og så bortetter? Og alle de private hndskolene som popper opp overalt, med det ene fancy navnet etter det andre? Hvordan skal nye , uerfarne hundeeiere kunne manøvrere trygt i dette farvannet? Jeg har selv gått massevis av kurs oppgjennom årene, forskjellige typer kurs, og har fått god hjelp noen steder, og brukt mye penger forgjeves andre steder. De beste erfaringene har jeg gjort i diverse  hundeklubber, der prisen har vært sympatisk, og mange av instruktørene har vært skikkelig flinke og engasjerende. For å kalle seg NKKgodkjent instr., må man oppfylle visse krav til resultater med egen hund (uten at det behøver å være et sikkert kvalitetsstempel, men det viser ihvertfall litt personlig erfaring.) Jeg har hørt nok av virkelighetsfjernt pjatt fra noen av de nye hundeskolene, tror jeg heller slår et slag for veletablerte hundeklubber.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av det opprinner vel i folk so har hatt utfordringer og/eller kommet langt med egen hund, og fått det til, og vil dele visdommen sin med resten av verden.

Noe opprinner i læringsteori og studier av hunder og andre dyr, og metoder som har blitt brukt og utviklet seg gjennom trening og bruk av ulike dyr i ulike sammenhenger.

Noen instruktørutdannelser og godkjenninger har krav til resultater med egen hund. Det er bra, og viser til et minimum av erfaring, men det gjør ikke folk automatisk til gode instruktører. At man er god i noe betyr ikke at man er god til å lære det bort, noe jeg har erfart mange ganger både i hundesport og andre sammenhenger.

Jeg vil ha en hundeinstruktør med noenlunde samme holdninger som meg rundt bruk av korreksjon, grenser, mestring og belønning, som har egenerfaring med trening av ulike typer hunder, og som har opplæring i å lære bort til andre, altså noen form for pedagogisk utdanning og erfaring. Jeg forventer at en aktiv instruktør holder seg oppdatert på læringsteori og metoder, og selv går kurs for å holde kunnskapene oppdatert og ved like. Jeg ser veldig fort på en instruktør-CV (for de som har det tilgjengelig...) om jeg vil gå kurs hos en instruktør eller ikke.

En ting jeg synes er veldig synd er at de ferskeste instruktørene ofte blir satt til å holde valpekurs. Veldig mye av det som skjer på valpekurs er selvfølgelig ganske typiske og vanlige problemstillinger som de burde kunne løse, men for de som virkelig har utfordringer som bør tas tak i tidlig (enten hos hund eller eier) så er det de som mest trenger en erfaren instruktør som kan litt mer enn det mest grunnleggende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag satt jeg i nærheten av to personer på bussen som begynte å snakke om hund. Han (mann i slutten av 20-årene) hadde en 1/2 gammel hund som fremdeles tisset inne. Men han mente at det var for å irritere dem, for det var en intelligent rase... :cry: Hun (en dame i 50 årene) fortalte at hun hadde hørt at en metode for å få slutt på dette var å presse hunden ned i tisset. Hun viste ikke om det var en god metode, men noen brukte den metoden... :wacko: 

Og denne metoden brukte han faktisk; Presset hunden i tisset og sa "FY!" og "Slem hund!" . Og så kom det mer vissvass; Han hadde lært at man skulle knipe hunden i tungen/munnviken når den beit dem i fingrene. For da skjønte hunden at hvis den påførte eierne smerte, så fikk den smerte tilbake... :|

Disse to hadde tydeligvis aldri gått kurs, verken et dårlig eller et bra kurs. For jeg nekter å tro at dette er noe man lærer i dag.

kanskje lærte man det i gamle dager, men at noen tror at dette er gode løsninger enda får meg neste til å brøle "KOM DERE PÅ KURS!!!!"

 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rufs said:

I dag satt jeg i nærheten av to personer på bussen som begynte å snakke om hund. Han (mann i slutten av 20-årene) hadde en 1/2 gammel hund som fremdeles tisset inne. Men han mente at det var for å irritere dem, for det var en intelligent rase... :cry: Hun (en dame i 50 årene) fortalte at hun hadde hørt at en metode for å få slutt på dette var å presse hunden ned i tisset. Hun viste ikke om det var en god metode, men noen brukte den metoden... :wacko: 

Og denne metoden brukte han faktisk; Presset hunden i tisset og sa "FY!" og "Slem hund!" . Og så kom det mer vissvass; Han hadde lært at man skulle knipe hunden i tungen/munnviken når den beit dem i fingrene. For da skjønte hunden at hvis den påførte eierne smerte, så fikk den smerte tilbake... :|

Disse to hadde tydeligvis aldri gått kurs, verken et dårlig eller et bra kurs. For jeg nekter å tro at dette er noe man lærer i dag.

kanskje lærte man det i gamle dager, men at noen tror at dette er gode løsninger enda får meg neste til å brøle "KOM DERE PÅ KURS!!!!"

 

Jeg skjønner ikke at folk kan være så ufattelig dumme. Er man i 20 årene så har man vokst opp på internett og bruker det til alt. Nupp på tunga? Google. Hørte noe om verdensrommet fra en venn? Google. Skaffe seg valp? Gidder ikke. 

Men ja, kurs er bedre enn google, men disse folkene klarer tydeligvis ikke det engang. Skjønner ikke hvorfor de skaffer seg hund når de tydeligvis gjør mindre research da enn når de kjøper seg mobil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg møtte nylig en utdannet hundeinstruktør som visstnok skal ha drevet med redningshund og holdt kurs for en av de største hundeskolene i Norge. Jeg er fortsatt i sjokk. Jeg vet at akkurat den utdanningen der har et normalt og oppdatert pensum, og kvalifiserte folk bak, men så var det den biten hvor kunnskapen skal sitte igjen i den uteksaminerte, gjerne på en slik måte at det har medført en adferdsendring. Det er hva læring er.

Vedkommende fungerer visstnok fint med hunden i typiske settinger med andre hundefolk, hvor han oppfører seg som om han har lært hva han har lært, men jeg så vedkommendes adferd med hunden privat, hvor ingen av "foreldrene" og "lærerne" som hadde lært ham opp kunne se ham. 

Av et såkalt årskurs på deltid, tilsvarende ca 30 studiepoeng, så hadde INGENTING festet seg og medført adferdsendringer i hverdagssituasjoner. Han opptrådte som han gjorde med sin første hund før han hadde lært noe, slik faren hans hadde gjort det før han, og faren hans før han igjen. Som en lavpannet primat på bare impulser og instinkter. 

Det er det verste tilfellet av alvorlige lærevansker jeg har sett. Den komplett fraværende evnen til å integrere teoretisk kunnskap og overføre den fra en konkret situasjon til en annen situasjon som ikke umiddelbart likner på det som spesifikt ble brukt som eksempler på kurset.

"Hundeinstruktøren" jeg møtte privat var en lavpannet primat som kjeftet og skrek lange setninger med flere motstridende beskjeder i, fordi hunden ikke forstod tiradene av fyllord imellom kommandoordene, som ble skreket i ansiktet på en deprimert og resignert hund som verken fikk de emosjonelle behovene sine møtt eller aktivitetsbehovene sine dekket. Kort oppsummert, uten å skrive en halv bok full av detaljerte situasjoner, så ble det nesten utelukkende brukt aversiver (aggressiv og forvirrende kjefting og smelling fra et sinna tryne oppå et tyrannisk og emosjonelt avvisende kroppspråk), negativ forsterkning for å til slutt høre etter og akseptere å ta en negativ straff (ligge stille og rolig og stirre ut i lufta mesteparten av dagen, eller dilte alene bak ham på tur) uten å ha gjort noe galt.

Jeg kunne ha skrevet en halv bok om det. Jeg er sjokkert. Hunden fikk INGEN positiv forsterkning. Not even once. Den fikk selvsagt kos og hyggelige sosiale interaksjoner med fyren også, men det var ingen logiske sammenhenger mellom når han var sint og når han var blid og hundens adferd. Det var uforutsigbart og fullstendig forvirrende for hunden. Alt dreide seg om hans humør, aldri om hundens adferd. Han ga den f.eks. godbiter for å på eget initiativ be om dem ved å peke på skapet de var i, når han var blid eller i nøytralt humør, men de godbitene hadde ingen pedagogisk funksjon det store bildet tatt i betraktning. ..og han forble frustrert og sint fordi hunden ikke adlød ham.

Begrunnelsen hans for å ikke senke kravene og forventningene til hunden, ta treningen noen steg tilbake og gi hunden mer positiv feedback på et lavere nivå, den begrunnelsen var at hunden adlød ham jo ikke! Derfor ingen positiv feedback. 

*mind blown*

Jeg fikk ledet ham inn på tanken om _hvorfor_ hunden ikke adlød, og han klarte faktisk å resonnere seg frem til at det var fordi den ikke ville. "Den har ikke lyst til å høre etter." So far, so good, det der var veldig godt tenkt, men å klare tenke seg hele veien frem til neste hvorfor — hvorfor hunden ikke hadde lyst til å høre etter ham, og hvordan han kunne endre det adferdsmønsteret han hadde kjørt dem fast i, det klarte han ikke.

Jeg har trenerkurs fra NIF, og halv lærerutdanning fra universitet, kurs i retorikk, kurs i direktesalgsteknikker, arbeidserfaring fra diverse serviceyrker med mye kundekontakt — kort og godt forholdsvis god opplæring i hvordan en (ikke) skal føre kroppen, tone- og ordlegge seg for å nå inn med et (uønsket) budskap, så jeg er ganske sikker på at jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å selge budskapet inn, først som hans egen kunnskap (hvilket jeg forventet at det skulle være),, deretter som noe han var heldig og oppdaget, i stedet for å fremstå som en arrogant, nedlatende og belærende lekperson, men ble så frustrert etterhvert at jeg mistet hodet selv og rev av all innpakning rundt budskapet etterhvert, hvorpå det ble tolket som fiendtlighet, ikke vennligsinnet omsorg ment å hjelpe til en positiv forandring.

Sånt som "Gi 5-7 positive tilbakemeldinger for hver kritiske," var ikke en mulighet i lengden i det tilfellet der. Han gjorde _nesten_ bare feil med sin egen hund privat, ...og han holder kurs, nær deg ?

 

Mmm, og han er antivaxxer. Hovedvekten av utdanningen min er direkte relevant til vaksiner. Jeg har til og med 10 stp i et emne som heter immunologi, svært spesifikt. Han begynte preike antivaxx til meg, da jeg avbrøt og kort fortalte hvorfor. Han ble irritert og begynte mansplaine vaksiner til meg fra noe han hadde lest i en Facebookgruppe.

 

..en kan bli ganske matt av andre mennesker innimellom. Det er vel derfor vi foretrekker hunder. Undersøk godt før du betaler for neste kurs ?

 

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 11/7/2022 at 5:10 AM, Pingeling said:

Nei, jeg har vært heldig på de få kursene jeg har vært på. Ikke så mange kurs tilgjengelig her jeg bor, så det har bare blitt noen valpekurs. Men det kom et oppdragelsestips jeg reagerte på, nemlig at valper ikke skal ha leker tilgjengelig. At de kun skal få leke når eier tar initiativ.
 

Jeg vil ikke at mine hunder skal ha leker tilgjengelig, og leke på egenhånd. Dette er for å lære hunden at slike belønninger kommer gjennom meg, og lære at hunden skal være rolig inne. Men det betyr jo ikke at alle må gjøre det sånn... Mye generalisering, veldig få instruktører om dagen er dynamiske og legger opp til læring for den individuelle ekvipasjen, som jo er poenget med hundekurs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god erfaring med mange instruktører som er gode til å tilpasse, synes jeg.

Hvis man har en hund som er lett å belønne så er det ikke så farlig om de har leker tilgjengelig eller får en ekstra godbit, tenker jeg. Men om man har en hund som det kan være vanskelig å belønne, eller man trener bruks eller sport med krav til sterke belønninger, så er det en fordel at det er en spesiell anledning når lekene kommer ut.

Jeg har gjort en mellomting, og har ulike leker tilgjengelig hjemme og til treningsbruk. Ball og pipeleker er ALDRI tilgjengelig utenom gjennom meg.

Men uansett hva det gjelder så er det jo viktig at instruktør ser an ønske og behov både for hund og fører. Jeg har som sagt mye god erfaring med det. Kanskje fordi jeg har gått flere ganger hos instruktører jeg liker, de jeg ikke trives med blir det ikke flere kurs med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...