Gå til innhold
Hundesonen.no

Mislykket hundekurs


Rufs
 Share

Recommended Posts

Har du noen gang gått kurs som har vært skikkelig dårlig? Som virkelig var bortkastet tid og penger?

Jeg har gått masse kurs med mine hunder, noen bedre enn andre. Og heldigvis ikke så mange som var totalt bortkastet.

Men ett par har vært det

- Gikk på grunnkurs i lydighet med min første hund. Instruktøren var flink, tålmodig og kunnskapsrik. Men så ble hun syk og de 2 siste kveldene skulle en annen ha. Han nye hadde jeg hørt mye bra om. Han var en anerkjent instruktør, som hadde bruks-schæfere og drev på med IPO. Men han var helt forferdelig i mine øyne. Det viktigste hjelpemiddelet var å rykke hardt i halsbåndet. Da ville vi få en oppmerksom og lydig hund. En dame hadde en hund som ikke likte en BC som satt og stirret på han. Istedenfor å be henne holde avstand, så skulle han løse problemet en gang for alle. Tok den hunden som bjeffet mot BC som stirret, og hver gang den lagde lyd, fikk den er hardt rykk i båndet. Hardt! Hunden ble mer og mer stresset, lagde mer og mer lyd, og instruktøren rykket hardere og hardere i halsbåndet. Det var jeg som avbrøt seansen. Hverken jeg eller hun som eide bjeffe-hunden gikk tilbake til kurset.

- Et annet kurs som var helt bortkastet, var med en fantastisk instruktør, men andre deltagere tok så mye plass ? De snakket hele tiden om seg selv, sine hunder (og tidligere hunder), og tok MASSE tid fra oss andre kursdeltagere. Så selv om hver deltager fikk sine tildelte minutter, så brøt andre inn og spurte og snakket og snakket, til alle andres store irritasjon. NEI! Vi vil ikke ha tips, råd og annen pissprat fra andre enn instruktøren! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Vi gikk et grunnkurs/hverdagslydighetskurs som viste seg å være mer "effektiv bruk av helstrup". Vi var én av to (av ca. 10) deltakere som insisterte på å bruke sele. Det hendte jeg gråt da vi dro hjem. Vi kunne såklart droppet kurset, men vi trengte treningen sårt, så vi benyttet anledningen til å jobbe med egne utfordringer og gå foran med et godt eksempel.

Utover det har jeg nok gått mange kurs vi ikke har hatt veldig mye utbytte av, men noe plukker man alltids med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekurset jeg var på med min første hund føltes nesten bortkastet. Jeg hadde en krevende, sta, stor valp, som hadde noen uvaner. Instruktøren ga meg et par alternativer til hva jeg kunne gjøre, men når det absolutt ikke funka for oss så ga hun liksom bare opp. ? Fikk bare forbi oss og videre til neste valp et par ganger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpekurset jeg gikk på var lagt frem på helt nybegynnernivå (det er ikke vi når det kommer til hund), og instruktøren hadde aldri hørt om kamping som var den eneste utfordringen vi hadde med valpen, så det var helt bortkastet for oss. Var nøye på å dra til noen som var oppdatert angående treningsmetoder, men synes det var litt vel drøyt i den retningen igjen med at man f.eks bokstavelig talt aldri måtte finne på at linen ble stram for valpen (i sele forøvrig), begrunnet at valpen bl.a skal få utfolde seg fritt og i eget tempo til enhver tid, det er lite gjennomførbart i praksis (og hadde jo resultert i hund som overhodet ikke kan det å gå i bånd).


Tror nok ikke jeg kommer til å bruke tid og penger på valpekurs med neste, men heller bli med på private sosialiseringstreff og bruke penger på kurs jeg vil ha mer nytte av.

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har vært heldig på de få kursene jeg har vært på. Ikke så mange kurs tilgjengelig her jeg bor, så det har bare blitt noen valpekurs. Men det kom et oppdragelsestips jeg reagerte på, nemlig at valper ikke skal ha leker tilgjengelig. At de kun skal få leke når eier tar initiativ.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på et helgekurs hos Norsk Hundehvisker i regi av en tidligere arbeidsplass. Jeg har ikke tatt med meg en eneste ting videre fra dette kurset. Det var konstant napping med struphalsbånd og kursets største begivenhet: en gæren schæfer som "lærte" å gå pent i bånd på bare 15 minutter!! (wow..). Jeg satte hunden min i bilen etter den første timen. 

Ellers har jeg vært på et par jaktrelaterte fuglehundkurs i regi av diverse hvor jeg har hoppet over endel øvelser (presse hunden ned i bakken for å få de til å sovne inntil andre hunder slik at de skal roe seg ned før kurset starter f.eks). Men de kursene har jeg stort sett fått noe ut av bare jeg har tilpasset til mine egne treningsmetoder. Med et skråblikk på godbitposen min fra instruktørene selvsagt ? 

Endret av bie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer på hvor de har tatt utdannelsen sin, den skogen av mennesker som nå kaller seg instruktør, hundevisker, hundetrener, hundepsykolog og så bortetter? Og alle de private hndskolene som popper opp overalt, med det ene fancy navnet etter det andre? Hvordan skal nye , uerfarne hundeeiere kunne manøvrere trygt i dette farvannet? Jeg har selv gått massevis av kurs oppgjennom årene, forskjellige typer kurs, og har fått god hjelp noen steder, og brukt mye penger forgjeves andre steder. De beste erfaringene har jeg gjort i diverse  hundeklubber, der prisen har vært sympatisk, og mange av instruktørene har vært skikkelig flinke og engasjerende. For å kalle seg NKKgodkjent instr., må man oppfylle visse krav til resultater med egen hund (uten at det behøver å være et sikkert kvalitetsstempel, men det viser ihvertfall litt personlig erfaring.) Jeg har hørt nok av virkelighetsfjernt pjatt fra noen av de nye hundeskolene, tror jeg heller slår et slag for veletablerte hundeklubber.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av det opprinner vel i folk so har hatt utfordringer og/eller kommet langt med egen hund, og fått det til, og vil dele visdommen sin med resten av verden.

Noe opprinner i læringsteori og studier av hunder og andre dyr, og metoder som har blitt brukt og utviklet seg gjennom trening og bruk av ulike dyr i ulike sammenhenger.

Noen instruktørutdannelser og godkjenninger har krav til resultater med egen hund. Det er bra, og viser til et minimum av erfaring, men det gjør ikke folk automatisk til gode instruktører. At man er god i noe betyr ikke at man er god til å lære det bort, noe jeg har erfart mange ganger både i hundesport og andre sammenhenger.

Jeg vil ha en hundeinstruktør med noenlunde samme holdninger som meg rundt bruk av korreksjon, grenser, mestring og belønning, som har egenerfaring med trening av ulike typer hunder, og som har opplæring i å lære bort til andre, altså noen form for pedagogisk utdanning og erfaring. Jeg forventer at en aktiv instruktør holder seg oppdatert på læringsteori og metoder, og selv går kurs for å holde kunnskapene oppdatert og ved like. Jeg ser veldig fort på en instruktør-CV (for de som har det tilgjengelig...) om jeg vil gå kurs hos en instruktør eller ikke.

En ting jeg synes er veldig synd er at de ferskeste instruktørene ofte blir satt til å holde valpekurs. Veldig mye av det som skjer på valpekurs er selvfølgelig ganske typiske og vanlige problemstillinger som de burde kunne løse, men for de som virkelig har utfordringer som bør tas tak i tidlig (enten hos hund eller eier) så er det de som mest trenger en erfaren instruktør som kan litt mer enn det mest grunnleggende.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

I dag satt jeg i nærheten av to personer på bussen som begynte å snakke om hund. Han (mann i slutten av 20-årene) hadde en 1/2 gammel hund som fremdeles tisset inne. Men han mente at det var for å irritere dem, for det var en intelligent rase... :cry: Hun (en dame i 50 årene) fortalte at hun hadde hørt at en metode for å få slutt på dette var å presse hunden ned i tisset. Hun viste ikke om det var en god metode, men noen brukte den metoden... :wacko: 

Og denne metoden brukte han faktisk; Presset hunden i tisset og sa "FY!" og "Slem hund!" . Og så kom det mer vissvass; Han hadde lært at man skulle knipe hunden i tungen/munnviken når den beit dem i fingrene. For da skjønte hunden at hvis den påførte eierne smerte, så fikk den smerte tilbake... :|

Disse to hadde tydeligvis aldri gått kurs, verken et dårlig eller et bra kurs. For jeg nekter å tro at dette er noe man lærer i dag.

kanskje lærte man det i gamle dager, men at noen tror at dette er gode løsninger enda får meg neste til å brøle "KOM DERE PÅ KURS!!!!"

 

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Rufs said:

I dag satt jeg i nærheten av to personer på bussen som begynte å snakke om hund. Han (mann i slutten av 20-årene) hadde en 1/2 gammel hund som fremdeles tisset inne. Men han mente at det var for å irritere dem, for det var en intelligent rase... :cry: Hun (en dame i 50 årene) fortalte at hun hadde hørt at en metode for å få slutt på dette var å presse hunden ned i tisset. Hun viste ikke om det var en god metode, men noen brukte den metoden... :wacko: 

Og denne metoden brukte han faktisk; Presset hunden i tisset og sa "FY!" og "Slem hund!" . Og så kom det mer vissvass; Han hadde lært at man skulle knipe hunden i tungen/munnviken når den beit dem i fingrene. For da skjønte hunden at hvis den påførte eierne smerte, så fikk den smerte tilbake... :|

Disse to hadde tydeligvis aldri gått kurs, verken et dårlig eller et bra kurs. For jeg nekter å tro at dette er noe man lærer i dag.

kanskje lærte man det i gamle dager, men at noen tror at dette er gode løsninger enda får meg neste til å brøle "KOM DERE PÅ KURS!!!!"

 

Jeg skjønner ikke at folk kan være så ufattelig dumme. Er man i 20 årene så har man vokst opp på internett og bruker det til alt. Nupp på tunga? Google. Hørte noe om verdensrommet fra en venn? Google. Skaffe seg valp? Gidder ikke. 

Men ja, kurs er bedre enn google, men disse folkene klarer tydeligvis ikke det engang. Skjønner ikke hvorfor de skaffer seg hund når de tydeligvis gjør mindre research da enn når de kjøper seg mobil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg møtte nylig en utdannet hundeinstruktør som visstnok skal ha drevet med redningshund og holdt kurs for en av de største hundeskolene i Norge. Jeg er fortsatt i sjokk. Jeg vet at akkurat den utdanningen der har et normalt og oppdatert pensum, og kvalifiserte folk bak, men så var det den biten hvor kunnskapen skal sitte igjen i den uteksaminerte, gjerne på en slik måte at det har medført en adferdsendring. Det er hva læring er.

Vedkommende fungerer visstnok fint med hunden i typiske settinger med andre hundefolk, hvor han oppfører seg som om han har lært hva han har lært, men jeg så vedkommendes adferd med hunden privat, hvor ingen av "foreldrene" og "lærerne" som hadde lært ham opp kunne se ham. 

Av et såkalt årskurs på deltid, tilsvarende ca 30 studiepoeng, så hadde INGENTING festet seg og medført adferdsendringer i hverdagssituasjoner. Han opptrådte som han gjorde med sin første hund før han hadde lært noe, slik faren hans hadde gjort det før han, og faren hans før han igjen. Som en lavpannet primat på bare impulser og instinkter. 

Det er det verste tilfellet av alvorlige lærevansker jeg har sett. Den komplett fraværende evnen til å integrere teoretisk kunnskap og overføre den fra en konkret situasjon til en annen situasjon som ikke umiddelbart likner på det som spesifikt ble brukt som eksempler på kurset.

"Hundeinstruktøren" jeg møtte privat var en lavpannet primat som kjeftet og skrek lange setninger med flere motstridende beskjeder i, fordi hunden ikke forstod tiradene av fyllord imellom kommandoordene, som ble skreket i ansiktet på en deprimert og resignert hund som verken fikk de emosjonelle behovene sine møtt eller aktivitetsbehovene sine dekket. Kort oppsummert, uten å skrive en halv bok full av detaljerte situasjoner, så ble det nesten utelukkende brukt aversiver (aggressiv og forvirrende kjefting og smelling fra et sinna tryne oppå et tyrannisk og emosjonelt avvisende kroppspråk), negativ forsterkning for å til slutt høre etter og akseptere å ta en negativ straff (ligge stille og rolig og stirre ut i lufta mesteparten av dagen, eller dilte alene bak ham på tur) uten å ha gjort noe galt.

Jeg kunne ha skrevet en halv bok om det. Jeg er sjokkert. Hunden fikk INGEN positiv forsterkning. Not even once. Den fikk selvsagt kos og hyggelige sosiale interaksjoner med fyren også, men det var ingen logiske sammenhenger mellom når han var sint og når han var blid og hundens adferd. Det var uforutsigbart og fullstendig forvirrende for hunden. Alt dreide seg om hans humør, aldri om hundens adferd. Han ga den f.eks. godbiter for å på eget initiativ be om dem ved å peke på skapet de var i, når han var blid eller i nøytralt humør, men de godbitene hadde ingen pedagogisk funksjon det store bildet tatt i betraktning. ..og han forble frustrert og sint fordi hunden ikke adlød ham.

Begrunnelsen hans for å ikke senke kravene og forventningene til hunden, ta treningen noen steg tilbake og gi hunden mer positiv feedback på et lavere nivå, den begrunnelsen var at hunden adlød ham jo ikke! Derfor ingen positiv feedback. 

*mind blown*

Jeg fikk ledet ham inn på tanken om _hvorfor_ hunden ikke adlød, og han klarte faktisk å resonnere seg frem til at det var fordi den ikke ville. "Den har ikke lyst til å høre etter." So far, so good, det der var veldig godt tenkt, men å klare tenke seg hele veien frem til neste hvorfor — hvorfor hunden ikke hadde lyst til å høre etter ham, og hvordan han kunne endre det adferdsmønsteret han hadde kjørt dem fast i, det klarte han ikke.

Jeg har trenerkurs fra NIF, og halv lærerutdanning fra universitet, kurs i retorikk, kurs i direktesalgsteknikker, arbeidserfaring fra diverse serviceyrker med mye kundekontakt — kort og godt forholdsvis god opplæring i hvordan en (ikke) skal føre kroppen, tone- og ordlegge seg for å nå inn med et (uønsket) budskap, så jeg er ganske sikker på at jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å selge budskapet inn, først som hans egen kunnskap (hvilket jeg forventet at det skulle være),, deretter som noe han var heldig og oppdaget, i stedet for å fremstå som en arrogant, nedlatende og belærende lekperson, men ble så frustrert etterhvert at jeg mistet hodet selv og rev av all innpakning rundt budskapet etterhvert, hvorpå det ble tolket som fiendtlighet, ikke vennligsinnet omsorg ment å hjelpe til en positiv forandring.

Sånt som "Gi 5-7 positive tilbakemeldinger for hver kritiske," var ikke en mulighet i lengden i det tilfellet der. Han gjorde _nesten_ bare feil med sin egen hund privat, ...og han holder kurs, nær deg ?

 

Mmm, og han er antivaxxer. Hovedvekten av utdanningen min er direkte relevant til vaksiner. Jeg har til og med 10 stp i et emne som heter immunologi, svært spesifikt. Han begynte preike antivaxx til meg, da jeg avbrøt og kort fortalte hvorfor. Han ble irritert og begynte mansplaine vaksiner til meg fra noe han hadde lest i en Facebookgruppe.

 

..en kan bli ganske matt av andre mennesker innimellom. Det er vel derfor vi foretrekker hunder. Undersøk godt før du betaler for neste kurs ?

 

  • Sad 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
On 11/7/2022 at 5:10 AM, Pingeling said:

Nei, jeg har vært heldig på de få kursene jeg har vært på. Ikke så mange kurs tilgjengelig her jeg bor, så det har bare blitt noen valpekurs. Men det kom et oppdragelsestips jeg reagerte på, nemlig at valper ikke skal ha leker tilgjengelig. At de kun skal få leke når eier tar initiativ.
 

Jeg vil ikke at mine hunder skal ha leker tilgjengelig, og leke på egenhånd. Dette er for å lære hunden at slike belønninger kommer gjennom meg, og lære at hunden skal være rolig inne. Men det betyr jo ikke at alle må gjøre det sånn... Mye generalisering, veldig få instruktører om dagen er dynamiske og legger opp til læring for den individuelle ekvipasjen, som jo er poenget med hundekurs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god erfaring med mange instruktører som er gode til å tilpasse, synes jeg.

Hvis man har en hund som er lett å belønne så er det ikke så farlig om de har leker tilgjengelig eller får en ekstra godbit, tenker jeg. Men om man har en hund som det kan være vanskelig å belønne, eller man trener bruks eller sport med krav til sterke belønninger, så er det en fordel at det er en spesiell anledning når lekene kommer ut.

Jeg har gjort en mellomting, og har ulike leker tilgjengelig hjemme og til treningsbruk. Ball og pipeleker er ALDRI tilgjengelig utenom gjennom meg.

Men uansett hva det gjelder så er det jo viktig at instruktør ser an ønske og behov både for hund og fører. Jeg har som sagt mye god erfaring med det. Kanskje fordi jeg har gått flere ganger hos instruktører jeg liker, de jeg ikke trives med blir det ikke flere kurs med.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...