Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpe med labrador retriever?


Holli
 Share

Recommended Posts

Hei, noen her som har labrador retriever? Vi vurdere en labrador som neste hund, men vi er usikre på om de egner seg som treningskamerat for flere ukentlige løpeturer? Vi har hatt springer spaniel som har vært veldig sprek og ivrig til å løpe med oss, men ønsker nå en hund med mindre pelsstell. Noen som har erfaring med hvor spreke labbisene er? Noen av dem ser veldig tunge ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan helt fint løpe med en standard labrador. Jeg anbefaler ikke å skaffe jaktlabrador hvis dere ikke skal bruke den til jakt eller aktiv hundesport på høyt nivå.

Det er fint mulig å holde en standard labrador slank og i god form. Dessverre er det en del som synes de skal være litt "tunge/kraftige" og tror at det betyr å gi de litt mye mat. Ellers som ikke greier å la være å gi de mat når de "ser sulten ut" (hele tiden!). Det er trist.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira. Jaktvarianter er avlet spesifikt som brukshund, og blir de ikke brukt til noe, så får hverken hunden eller eierne det bra.

Jeg skjønner godt hva du mener om at mange labradorer ser veldig tunge ut, for jeg kan ikke huske sist jeg så en normalvektig labrador. Overvekt er et stort problem hos hunder, og labrador er spesielt utsatt. Mange skylder på at de elsker mat, men det er bare tull. Vi eiere styrer hundens matinntak 100%, så dersom de blir tykke er det vår feil (eller sykdom). Dessverre har hundens image forandret seg, og mange har feil oppfatning av hva som er normalvekt og hva som er overvekt.

Sjekk om din hund er overvektig - Hundehelse.no

En normalvektig labrador med friske ledd vil ikke ha problemer med å bevege seg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt i tvil om en labrador faktisk er en god jogge-hund.

Så nettopp en som la ut bilde av sin 10 mnd gammel labrador som veide 40 kg. Og større blir han nok. Å løpe langt med en så tung hund, vil gjerne medføre belastningsskader. Og så hormonelle disse labradorene kan være… Ikke lett å jogge med en 40-50 kg (?) labrador som heller vi snuse og tisse overalt.

Men det er mine tanker om  labradoren…

Kanskje en dalmatiner kan være et bedre valg. De har også lettstelt kort pels, og er «laget» for å løpe ?

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekt er langt mindre viktig enn kroppsbygning. Så lenge ledd og helse ellers er bra er det ingenting i veien for å bruke labrador som løpehund, selv om den faktisk er kraftig bygget heller enn tykk.

Når det er sagt er det mange gode alternativer å velge mellom, det kommer helt an på preferanser når det gjelder førbarhet, aktivitetsnivå, røyting, lyd, jakt osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere labradorer på skiløp (nordisk snørekjøring) som løp som bare ****. Og det var både "jaktlabrador" og de litt tykkere. Jeg vet ikke om de eierne her drev med andre aktiviteter i tillegg til å konkurrere i canicross/nordisk. 

Jeg ville tatt kontakt med forskjellige oppdrettere og hørt hva de sier om din plan og mål med hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes slankere Labradorer uten at de nødvendigvis er jaktlabrador. Noen avler tungt, andre avler lett. En jaktlabrador vil ikke trives med kun masse fysisk aktivitet. Den trenger å brukes. 

Ville tro at en "vanlig" labbetispe, med en oppdretter som fokuserer på helse og litt mindre individer (dvs normale iht standard) vil kunne trives godt som familie, tur-og løpepartner. Så er det opp til eier å kontrollere deler av vekta. Ja de er sultne, men synd for dem. ? Min hadde spist sikkert det tredobbelte hvis hun fikk muligheter.

Nesten alle Labradorer rundtom er overvektige, spesielt på utstilling. Og mange blir avlet store. Noe som er leit, de skal ikke veie 50kg. 

Uansett så kan de fleste normaltbygde hunder være med på joggetur noen ganger i uka. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

Jeg har også vurdert dalmatiner, men så leser jeg flere steder at den røyter helt vilt hele året, så da ble jeg skeptisk ;o) Settere tenker jeg er uaktuelt siden vi ikke skal jakte. Har også vært innom storpuddel, men vil ikke ha mer pelsstell enn det er på springeren. Kjenner også til en aussie som er veldig fin, men det er jo veldig mye hund, tror det blir for krevende. Og det samme gjelder vel for border collie.

Hvis noen har noen forslag så kom GJERNE med dem! :) Vi skal ha en stor/middels stor familiehund med mindre/lite pelsstell og som vil være med oss på en aktiv hverdag ute i skauen, løpe, langrenn, og også litt lydighet, agility etc. Må akseptere store barn i 6-10 års alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at det også er mye røyting med labrador ? korte fine hårstrå som er over alt ?

De fleste hunder kan løpe på tur. Noen hunder vil gjøre det naturlig og andre må lære det på samme måte som å lære sitt. Det er en pomiranian (?) I gata her jeg bor som er med på joggetur 3-4 ganger i uka og den elsker det ?

Ønsker du at hunden skal trekke (canicross) eller vil du at den skal jogge ved siden av?

Endret av O1234
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Holli said:

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

 

Det som er så vanskelig med jogging/sykling med hund er at de rett og slett ikke er skapt til det, og at det derfor handler mye om flaks. De færreste hunder er avlet for å løpe lange strekninger rett frem uten snusing og utforsking, og må trenes. Dessverre er det også mange hunder som synes det er kjedelig selv med trening, og kan daffe bak eier eller gjemme seg for å slippe å bli med. De jeg kjenner som var veldig opptatt av at hunden skulle være sykle/joggepartner valgte husky for å sikre seg.

Raser som mynder og basenjier som er kjent for å løpe skulle man tro var supre joggepartnere, men de vil enten løpe FORT eller daffe rundt å snuse. Joggetempo passer dem dårlig. Vet en del whippet-eiere som har blitt veldig skuffet over dette. Min søster ville lære min første basenji å jogge, og nå nekter hunden å bli med henne på tur. ? Men det finnes selvfølgelig individer som elsker det!

Når det gjelder røyting så er det gjerne sånn at man må velge: pelsstell eller røyting hele året. Jeg har alltid hatt korthårshund, og noen individer røyter mer enn andre (også innen samme rase/fargekombinasjon). Etter jeg fikk robotstøvsuger så er røyteproblematikken minimert, bortsett fra når hundene sitter på fanget og i sofaen. Da kan man ha en hundeseng eller pledd i sofaen, og forbud på andre siden av sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Holli said:

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

Jeg har også vurdert dalmatiner, men så leser jeg flere steder at den røyter helt vilt hele året, så da ble jeg skeptisk ;o) Settere tenker jeg er uaktuelt siden vi ikke skal jakte. Har også vært innom storpuddel, men vil ikke ha mer pelsstell enn det er på springeren. Kjenner også til en aussie som er veldig fin, men det er jo veldig mye hund, tror det blir for krevende. Og det samme gjelder vel for border collie.

Hvis noen har noen forslag så kom GJERNE med dem! :) Vi skal ha en stor/middels stor familiehund med mindre/lite pelsstell og som vil være med oss på en aktiv hverdag ute i skauen, løpe, langrenn, og også litt lydighet, agility etc. Må akseptere store barn i 6-10 års alderen.

Nei, det er nok litt individavhengig (og til dels tilvenning/trening) om hunder som ikke er avlet for det trives med den type løping.

Når det er sagt tror jeg ikke dalmatiner røyter så mye mer enn labrador, så hvis det er det som stopper dere så ville jeg revurdert. Huskyer er jo veldig fine og greie hunder, men kanskje ikke så veldig på lydighet/agility-delen. Det samme med whippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/24/2022 at 12:36 PM, Rufs skrev:

Jeg er litt i tvil om en labrador faktisk er en god jogge-hund.

Så nettopp en som la ut bilde av sin 10 mnd gammel labrador som veide 40 kg. Og større blir han nok. Å løpe langt med en så tung hund, vil gjerne medføre belastningsskader. Og så hormonelle disse labradorene kan være… Ikke lett å jogge med en 40-50 kg (?) labrador som heller vi snuse og tisse overalt.

Men det er mine tanker om  labradoren…

Kanskje en dalmatiner kan være et bedre valg. De har også lettstelt kort pels, og er «laget» for å løpe ?

De fleste hunder vil snuse og tisse om de får lov. Anbefaler å starte turen med tissing og snuse først. Og så jogge/sykle. etterhvert skjønner de fleste at nå er de "på jobb" og da får de ikke lov å snuse etc. Jeg tenker at lange turer på asfalt ikke er bra for noen hunder, så anbefaler mest mulig gress og terreng, skogstier etc. Det er ikke skadelig å løpe litt på asfalt, men jeg ville kombinert det med andre mykere underlag som de faktisk er skapt for. Og de aller fleste hunder store og små kan gjøre dette:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skriver "skauen, løpe, langrenn og litt agility og LP", i hvilken grad holder dere på med disse aktivitetene? Dersom man løper mila, tilbringer helgene på langtur og går langt og fort på ski, stiller det litt andre krav til hunden enn om man er av det slaget som i hovedsak jogger 20-30 min noen dager i uka og tar fotturer og skiturer i rolig tempo. Til førstnevnte bruk ville jeg anbefalt en type som er avlet for å løpe, til sistnevnte fungerer en labrador som de fleste andre raser.

Fordelen med noen gjetere, retrievere og spaniels f.eks, er at de ofte er enklere å overtale til å lide seg gjennom en løpetur, selv om de synes det er gørr kjedelig, enn en del andre mer egenrådige raser. At de ofte kan gå løse er også en fordel, da noen hunder liker det bedre om de kan få løpe fritt. Men at man får en hund som ikke liker å løpe kan man nok aldri gardere seg mot når man ser på raser som ikke er avlet for nettopp løping. Monoton løping rett fram er noe svært mange hunder har lite glede av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky tror jeg er uaktuelt for oss, da vi vil vil ha hunden løs i skogen når det ikke er båndtvang. Jeg tenker at vi skal se litt mer på dalmatiner, jeg synes også den virker som en passende hund for oss. Vi har som sagt springer nå og er vant til en del røyting, men man kan jo bli skremt når man leser på enkelte forum om hvor mye dalmatineren røyter. Men kanskje er det ikke mer enn en labrador. Tusen takk for svar alle sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det andre veien - om dere tror/synes dalmatineren røyter for mye så ville jeg revurdert labrador også.

Ta en titt på korthåret collie? Litt avhengig av mengde og nivå på trening og fysisk aktivitet så kunne kanskje belger/tervueren (krever mer mental aktivisering) eller vorsteh (mer fysisk aktivitet) være alternativer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er ikke labrador kjent for å røyte mye? Jeg tenkte jeg blandet den med golden, for den er jo ganske ekstrem. Har hørt at labrador har en del hundelukt.

Jeg vet ikke om dalmatineren røyter så mye mer enn andre korthårshunder på samme størrelse? Hårene vil jo så klart vises bedre på svarte klær, men pelsen er halvparten så lang som labrador-pels, så det kan ha litt å si. De vises mindre på gulvet, setter seg ikke fast i støvsugerhjul, og man slipper å tømme støvsugeren like ofte. 

Pelsmessig sett ville i jeg valgt dalmatiner fremfor labrador, også har jeg inntrykk av at dalmatiner-gemyttet passer meg bedre. Kjenner ingen da, så kan hende jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tallyho skrev:

Vorsteher fra løpslinjer?

Tenkte det samme, men er jo ikke noe å løpe mange kilometer med. De jeg kjenner som har KV løper kun bakkeintervall pga høy belastning på knær og hofter fra rå trekkraft og for i det hele tatt klare å slite ut hunden ?

Men det er jo en allsidig hund som kan løpe løs når det ikke er båndtvang. Men tenker man bør ville drive med trekkhundtrening for å anskaffe seg en KV fra løpslinjer. Du klarer vel å trene den til å løpe ved siden av, men er det fair for hunden? :P

 

 

Endret av O1234
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...