Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpe med labrador retriever?


Holli
 Share

Recommended Posts

Hei, noen her som har labrador retriever? Vi vurdere en labrador som neste hund, men vi er usikre på om de egner seg som treningskamerat for flere ukentlige løpeturer? Vi har hatt springer spaniel som har vært veldig sprek og ivrig til å løpe med oss, men ønsker nå en hund med mindre pelsstell. Noen som har erfaring med hvor spreke labbisene er? Noen av dem ser veldig tunge ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan helt fint løpe med en standard labrador. Jeg anbefaler ikke å skaffe jaktlabrador hvis dere ikke skal bruke den til jakt eller aktiv hundesport på høyt nivå.

Det er fint mulig å holde en standard labrador slank og i god form. Dessverre er det en del som synes de skal være litt "tunge/kraftige" og tror at det betyr å gi de litt mye mat. Ellers som ikke greier å la være å gi de mat når de "ser sulten ut" (hele tiden!). Det er trist.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira. Jaktvarianter er avlet spesifikt som brukshund, og blir de ikke brukt til noe, så får hverken hunden eller eierne det bra.

Jeg skjønner godt hva du mener om at mange labradorer ser veldig tunge ut, for jeg kan ikke huske sist jeg så en normalvektig labrador. Overvekt er et stort problem hos hunder, og labrador er spesielt utsatt. Mange skylder på at de elsker mat, men det er bare tull. Vi eiere styrer hundens matinntak 100%, så dersom de blir tykke er det vår feil (eller sykdom). Dessverre har hundens image forandret seg, og mange har feil oppfatning av hva som er normalvekt og hva som er overvekt.

Sjekk om din hund er overvektig - Hundehelse.no

En normalvektig labrador med friske ledd vil ikke ha problemer med å bevege seg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt i tvil om en labrador faktisk er en god jogge-hund.

Så nettopp en som la ut bilde av sin 10 mnd gammel labrador som veide 40 kg. Og større blir han nok. Å løpe langt med en så tung hund, vil gjerne medføre belastningsskader. Og så hormonelle disse labradorene kan være… Ikke lett å jogge med en 40-50 kg (?) labrador som heller vi snuse og tisse overalt.

Men det er mine tanker om  labradoren…

Kanskje en dalmatiner kan være et bedre valg. De har også lettstelt kort pels, og er «laget» for å løpe ?

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekt er langt mindre viktig enn kroppsbygning. Så lenge ledd og helse ellers er bra er det ingenting i veien for å bruke labrador som løpehund, selv om den faktisk er kraftig bygget heller enn tykk.

Når det er sagt er det mange gode alternativer å velge mellom, det kommer helt an på preferanser når det gjelder førbarhet, aktivitetsnivå, røyting, lyd, jakt osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere labradorer på skiløp (nordisk snørekjøring) som løp som bare ****. Og det var både "jaktlabrador" og de litt tykkere. Jeg vet ikke om de eierne her drev med andre aktiviteter i tillegg til å konkurrere i canicross/nordisk. 

Jeg ville tatt kontakt med forskjellige oppdrettere og hørt hva de sier om din plan og mål med hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes slankere Labradorer uten at de nødvendigvis er jaktlabrador. Noen avler tungt, andre avler lett. En jaktlabrador vil ikke trives med kun masse fysisk aktivitet. Den trenger å brukes. 

Ville tro at en "vanlig" labbetispe, med en oppdretter som fokuserer på helse og litt mindre individer (dvs normale iht standard) vil kunne trives godt som familie, tur-og løpepartner. Så er det opp til eier å kontrollere deler av vekta. Ja de er sultne, men synd for dem. ? Min hadde spist sikkert det tredobbelte hvis hun fikk muligheter.

Nesten alle Labradorer rundtom er overvektige, spesielt på utstilling. Og mange blir avlet store. Noe som er leit, de skal ikke veie 50kg. 

Uansett så kan de fleste normaltbygde hunder være med på joggetur noen ganger i uka. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

Jeg har også vurdert dalmatiner, men så leser jeg flere steder at den røyter helt vilt hele året, så da ble jeg skeptisk ;o) Settere tenker jeg er uaktuelt siden vi ikke skal jakte. Har også vært innom storpuddel, men vil ikke ha mer pelsstell enn det er på springeren. Kjenner også til en aussie som er veldig fin, men det er jo veldig mye hund, tror det blir for krevende. Og det samme gjelder vel for border collie.

Hvis noen har noen forslag så kom GJERNE med dem! :) Vi skal ha en stor/middels stor familiehund med mindre/lite pelsstell og som vil være med oss på en aktiv hverdag ute i skauen, løpe, langrenn, og også litt lydighet, agility etc. Må akseptere store barn i 6-10 års alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at det også er mye røyting med labrador ? korte fine hårstrå som er over alt ?

De fleste hunder kan løpe på tur. Noen hunder vil gjøre det naturlig og andre må lære det på samme måte som å lære sitt. Det er en pomiranian (?) I gata her jeg bor som er med på joggetur 3-4 ganger i uka og den elsker det ?

Ønsker du at hunden skal trekke (canicross) eller vil du at den skal jogge ved siden av?

Endret av O1234
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Holli said:

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

 

Det som er så vanskelig med jogging/sykling med hund er at de rett og slett ikke er skapt til det, og at det derfor handler mye om flaks. De færreste hunder er avlet for å løpe lange strekninger rett frem uten snusing og utforsking, og må trenes. Dessverre er det også mange hunder som synes det er kjedelig selv med trening, og kan daffe bak eier eller gjemme seg for å slippe å bli med. De jeg kjenner som var veldig opptatt av at hunden skulle være sykle/joggepartner valgte husky for å sikre seg.

Raser som mynder og basenjier som er kjent for å løpe skulle man tro var supre joggepartnere, men de vil enten løpe FORT eller daffe rundt å snuse. Joggetempo passer dem dårlig. Vet en del whippet-eiere som har blitt veldig skuffet over dette. Min søster ville lære min første basenji å jogge, og nå nekter hunden å bli med henne på tur. ? Men det finnes selvfølgelig individer som elsker det!

Når det gjelder røyting så er det gjerne sånn at man må velge: pelsstell eller røyting hele året. Jeg har alltid hatt korthårshund, og noen individer røyter mer enn andre (også innen samme rase/fargekombinasjon). Etter jeg fikk robotstøvsuger så er røyteproblematikken minimert, bortsett fra når hundene sitter på fanget og i sofaen. Da kan man ha en hundeseng eller pledd i sofaen, og forbud på andre siden av sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Holli said:

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

Jeg har også vurdert dalmatiner, men så leser jeg flere steder at den røyter helt vilt hele året, så da ble jeg skeptisk ;o) Settere tenker jeg er uaktuelt siden vi ikke skal jakte. Har også vært innom storpuddel, men vil ikke ha mer pelsstell enn det er på springeren. Kjenner også til en aussie som er veldig fin, men det er jo veldig mye hund, tror det blir for krevende. Og det samme gjelder vel for border collie.

Hvis noen har noen forslag så kom GJERNE med dem! :) Vi skal ha en stor/middels stor familiehund med mindre/lite pelsstell og som vil være med oss på en aktiv hverdag ute i skauen, løpe, langrenn, og også litt lydighet, agility etc. Må akseptere store barn i 6-10 års alderen.

Nei, det er nok litt individavhengig (og til dels tilvenning/trening) om hunder som ikke er avlet for det trives med den type løping.

Når det er sagt tror jeg ikke dalmatiner røyter så mye mer enn labrador, så hvis det er det som stopper dere så ville jeg revurdert. Huskyer er jo veldig fine og greie hunder, men kanskje ikke så veldig på lydighet/agility-delen. Det samme med whippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/24/2022 at 12:36 PM, Rufs skrev:

Jeg er litt i tvil om en labrador faktisk er en god jogge-hund.

Så nettopp en som la ut bilde av sin 10 mnd gammel labrador som veide 40 kg. Og større blir han nok. Å løpe langt med en så tung hund, vil gjerne medføre belastningsskader. Og så hormonelle disse labradorene kan være… Ikke lett å jogge med en 40-50 kg (?) labrador som heller vi snuse og tisse overalt.

Men det er mine tanker om  labradoren…

Kanskje en dalmatiner kan være et bedre valg. De har også lettstelt kort pels, og er «laget» for å løpe ?

De fleste hunder vil snuse og tisse om de får lov. Anbefaler å starte turen med tissing og snuse først. Og så jogge/sykle. etterhvert skjønner de fleste at nå er de "på jobb" og da får de ikke lov å snuse etc. Jeg tenker at lange turer på asfalt ikke er bra for noen hunder, så anbefaler mest mulig gress og terreng, skogstier etc. Det er ikke skadelig å løpe litt på asfalt, men jeg ville kombinert det med andre mykere underlag som de faktisk er skapt for. Og de aller fleste hunder store og små kan gjøre dette:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skriver "skauen, løpe, langrenn og litt agility og LP", i hvilken grad holder dere på med disse aktivitetene? Dersom man løper mila, tilbringer helgene på langtur og går langt og fort på ski, stiller det litt andre krav til hunden enn om man er av det slaget som i hovedsak jogger 20-30 min noen dager i uka og tar fotturer og skiturer i rolig tempo. Til førstnevnte bruk ville jeg anbefalt en type som er avlet for å løpe, til sistnevnte fungerer en labrador som de fleste andre raser.

Fordelen med noen gjetere, retrievere og spaniels f.eks, er at de ofte er enklere å overtale til å lide seg gjennom en løpetur, selv om de synes det er gørr kjedelig, enn en del andre mer egenrådige raser. At de ofte kan gå løse er også en fordel, da noen hunder liker det bedre om de kan få løpe fritt. Men at man får en hund som ikke liker å løpe kan man nok aldri gardere seg mot når man ser på raser som ikke er avlet for nettopp løping. Monoton løping rett fram er noe svært mange hunder har lite glede av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky tror jeg er uaktuelt for oss, da vi vil vil ha hunden løs i skogen når det ikke er båndtvang. Jeg tenker at vi skal se litt mer på dalmatiner, jeg synes også den virker som en passende hund for oss. Vi har som sagt springer nå og er vant til en del røyting, men man kan jo bli skremt når man leser på enkelte forum om hvor mye dalmatineren røyter. Men kanskje er det ikke mer enn en labrador. Tusen takk for svar alle sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det andre veien - om dere tror/synes dalmatineren røyter for mye så ville jeg revurdert labrador også.

Ta en titt på korthåret collie? Litt avhengig av mengde og nivå på trening og fysisk aktivitet så kunne kanskje belger/tervueren (krever mer mental aktivisering) eller vorsteh (mer fysisk aktivitet) være alternativer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er ikke labrador kjent for å røyte mye? Jeg tenkte jeg blandet den med golden, for den er jo ganske ekstrem. Har hørt at labrador har en del hundelukt.

Jeg vet ikke om dalmatineren røyter så mye mer enn andre korthårshunder på samme størrelse? Hårene vil jo så klart vises bedre på svarte klær, men pelsen er halvparten så lang som labrador-pels, så det kan ha litt å si. De vises mindre på gulvet, setter seg ikke fast i støvsugerhjul, og man slipper å tømme støvsugeren like ofte. 

Pelsmessig sett ville i jeg valgt dalmatiner fremfor labrador, også har jeg inntrykk av at dalmatiner-gemyttet passer meg bedre. Kjenner ingen da, så kan hende jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tallyho skrev:

Vorsteher fra løpslinjer?

Tenkte det samme, men er jo ikke noe å løpe mange kilometer med. De jeg kjenner som har KV løper kun bakkeintervall pga høy belastning på knær og hofter fra rå trekkraft og for i det hele tatt klare å slite ut hunden ?

Men det er jo en allsidig hund som kan løpe løs når det ikke er båndtvang. Men tenker man bør ville drive med trekkhundtrening for å anskaffe seg en KV fra løpslinjer. Du klarer vel å trene den til å løpe ved siden av, men er det fair for hunden? :P

 

 

Endret av O1234
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...