Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpe med labrador retriever?


Holli
 Share

Recommended Posts

Hei, noen her som har labrador retriever? Vi vurdere en labrador som neste hund, men vi er usikre på om de egner seg som treningskamerat for flere ukentlige løpeturer? Vi har hatt springer spaniel som har vært veldig sprek og ivrig til å løpe med oss, men ønsker nå en hund med mindre pelsstell. Noen som har erfaring med hvor spreke labbisene er? Noen av dem ser veldig tunge ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan helt fint løpe med en standard labrador. Jeg anbefaler ikke å skaffe jaktlabrador hvis dere ikke skal bruke den til jakt eller aktiv hundesport på høyt nivå.

Det er fint mulig å holde en standard labrador slank og i god form. Dessverre er det en del som synes de skal være litt "tunge/kraftige" og tror at det betyr å gi de litt mye mat. Ellers som ikke greier å la være å gi de mat når de "ser sulten ut" (hele tiden!). Det er trist.

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Simira. Jaktvarianter er avlet spesifikt som brukshund, og blir de ikke brukt til noe, så får hverken hunden eller eierne det bra.

Jeg skjønner godt hva du mener om at mange labradorer ser veldig tunge ut, for jeg kan ikke huske sist jeg så en normalvektig labrador. Overvekt er et stort problem hos hunder, og labrador er spesielt utsatt. Mange skylder på at de elsker mat, men det er bare tull. Vi eiere styrer hundens matinntak 100%, så dersom de blir tykke er det vår feil (eller sykdom). Dessverre har hundens image forandret seg, og mange har feil oppfatning av hva som er normalvekt og hva som er overvekt.

Sjekk om din hund er overvektig - Hundehelse.no

En normalvektig labrador med friske ledd vil ikke ha problemer med å bevege seg. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt i tvil om en labrador faktisk er en god jogge-hund.

Så nettopp en som la ut bilde av sin 10 mnd gammel labrador som veide 40 kg. Og større blir han nok. Å løpe langt med en så tung hund, vil gjerne medføre belastningsskader. Og så hormonelle disse labradorene kan være… Ikke lett å jogge med en 40-50 kg (?) labrador som heller vi snuse og tisse overalt.

Men det er mine tanker om  labradoren…

Kanskje en dalmatiner kan være et bedre valg. De har også lettstelt kort pels, og er «laget» for å løpe ?

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vekt er langt mindre viktig enn kroppsbygning. Så lenge ledd og helse ellers er bra er det ingenting i veien for å bruke labrador som løpehund, selv om den faktisk er kraftig bygget heller enn tykk.

Når det er sagt er det mange gode alternativer å velge mellom, det kommer helt an på preferanser når det gjelder førbarhet, aktivitetsnivå, røyting, lyd, jakt osv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett flere labradorer på skiløp (nordisk snørekjøring) som løp som bare ****. Og det var både "jaktlabrador" og de litt tykkere. Jeg vet ikke om de eierne her drev med andre aktiviteter i tillegg til å konkurrere i canicross/nordisk. 

Jeg ville tatt kontakt med forskjellige oppdrettere og hørt hva de sier om din plan og mål med hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes slankere Labradorer uten at de nødvendigvis er jaktlabrador. Noen avler tungt, andre avler lett. En jaktlabrador vil ikke trives med kun masse fysisk aktivitet. Den trenger å brukes. 

Ville tro at en "vanlig" labbetispe, med en oppdretter som fokuserer på helse og litt mindre individer (dvs normale iht standard) vil kunne trives godt som familie, tur-og løpepartner. Så er det opp til eier å kontrollere deler av vekta. Ja de er sultne, men synd for dem. ? Min hadde spist sikkert det tredobbelte hvis hun fikk muligheter.

Nesten alle Labradorer rundtom er overvektige, spesielt på utstilling. Og mange blir avlet store. Noe som er leit, de skal ikke veie 50kg. 

Uansett så kan de fleste normaltbygde hunder være med på joggetur noen ganger i uka. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

Jeg har også vurdert dalmatiner, men så leser jeg flere steder at den røyter helt vilt hele året, så da ble jeg skeptisk ;o) Settere tenker jeg er uaktuelt siden vi ikke skal jakte. Har også vært innom storpuddel, men vil ikke ha mer pelsstell enn det er på springeren. Kjenner også til en aussie som er veldig fin, men det er jo veldig mye hund, tror det blir for krevende. Og det samme gjelder vel for border collie.

Hvis noen har noen forslag så kom GJERNE med dem! :) Vi skal ha en stor/middels stor familiehund med mindre/lite pelsstell og som vil være med oss på en aktiv hverdag ute i skauen, løpe, langrenn, og også litt lydighet, agility etc. Må akseptere store barn i 6-10 års alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt at det også er mye røyting med labrador ? korte fine hårstrå som er over alt ?

De fleste hunder kan løpe på tur. Noen hunder vil gjøre det naturlig og andre må lære det på samme måte som å lære sitt. Det er en pomiranian (?) I gata her jeg bor som er med på joggetur 3-4 ganger i uka og den elsker det ?

Ønsker du at hunden skal trekke (canicross) eller vil du at den skal jogge ved siden av?

Endret av O1234
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Holli said:

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

 

Det som er så vanskelig med jogging/sykling med hund er at de rett og slett ikke er skapt til det, og at det derfor handler mye om flaks. De færreste hunder er avlet for å løpe lange strekninger rett frem uten snusing og utforsking, og må trenes. Dessverre er det også mange hunder som synes det er kjedelig selv med trening, og kan daffe bak eier eller gjemme seg for å slippe å bli med. De jeg kjenner som var veldig opptatt av at hunden skulle være sykle/joggepartner valgte husky for å sikre seg.

Raser som mynder og basenjier som er kjent for å løpe skulle man tro var supre joggepartnere, men de vil enten løpe FORT eller daffe rundt å snuse. Joggetempo passer dem dårlig. Vet en del whippet-eiere som har blitt veldig skuffet over dette. Min søster ville lære min første basenji å jogge, og nå nekter hunden å bli med henne på tur. ? Men det finnes selvfølgelig individer som elsker det!

Når det gjelder røyting så er det gjerne sånn at man må velge: pelsstell eller røyting hele året. Jeg har alltid hatt korthårshund, og noen individer røyter mer enn andre (også innen samme rase/fargekombinasjon). Etter jeg fikk robotstøvsuger så er røyteproblematikken minimert, bortsett fra når hundene sitter på fanget og i sofaen. Da kan man ha en hundeseng eller pledd i sofaen, og forbud på andre siden av sofaen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Holli said:

Her var det mange fine svar, tusen takk! Vi har ikke tenkt på jaktlabrador, kun standard. Jeg har erfaring med å løpe med golden, og det fungerer IKKE, selv om den er sprek og ikke overvektig. Det virker ikke som den er så fokusert og ivrig på å løpe, rett og slett, hun vil heller snuse og lunte. I og med at labradorene ser noe like ut i bygningen er jeg redd den også vil være litt laber til løping.

Jeg har også vurdert dalmatiner, men så leser jeg flere steder at den røyter helt vilt hele året, så da ble jeg skeptisk ;o) Settere tenker jeg er uaktuelt siden vi ikke skal jakte. Har også vært innom storpuddel, men vil ikke ha mer pelsstell enn det er på springeren. Kjenner også til en aussie som er veldig fin, men det er jo veldig mye hund, tror det blir for krevende. Og det samme gjelder vel for border collie.

Hvis noen har noen forslag så kom GJERNE med dem! :) Vi skal ha en stor/middels stor familiehund med mindre/lite pelsstell og som vil være med oss på en aktiv hverdag ute i skauen, løpe, langrenn, og også litt lydighet, agility etc. Må akseptere store barn i 6-10 års alderen.

Nei, det er nok litt individavhengig (og til dels tilvenning/trening) om hunder som ikke er avlet for det trives med den type løping.

Når det er sagt tror jeg ikke dalmatiner røyter så mye mer enn labrador, så hvis det er det som stopper dere så ville jeg revurdert. Huskyer er jo veldig fine og greie hunder, men kanskje ikke så veldig på lydighet/agility-delen. Det samme med whippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 10/24/2022 at 12:36 PM, Rufs skrev:

Jeg er litt i tvil om en labrador faktisk er en god jogge-hund.

Så nettopp en som la ut bilde av sin 10 mnd gammel labrador som veide 40 kg. Og større blir han nok. Å løpe langt med en så tung hund, vil gjerne medføre belastningsskader. Og så hormonelle disse labradorene kan være… Ikke lett å jogge med en 40-50 kg (?) labrador som heller vi snuse og tisse overalt.

Men det er mine tanker om  labradoren…

Kanskje en dalmatiner kan være et bedre valg. De har også lettstelt kort pels, og er «laget» for å løpe ?

De fleste hunder vil snuse og tisse om de får lov. Anbefaler å starte turen med tissing og snuse først. Og så jogge/sykle. etterhvert skjønner de fleste at nå er de "på jobb" og da får de ikke lov å snuse etc. Jeg tenker at lange turer på asfalt ikke er bra for noen hunder, så anbefaler mest mulig gress og terreng, skogstier etc. Det er ikke skadelig å løpe litt på asfalt, men jeg ville kombinert det med andre mykere underlag som de faktisk er skapt for. Og de aller fleste hunder store og små kan gjøre dette:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du skriver "skauen, løpe, langrenn og litt agility og LP", i hvilken grad holder dere på med disse aktivitetene? Dersom man løper mila, tilbringer helgene på langtur og går langt og fort på ski, stiller det litt andre krav til hunden enn om man er av det slaget som i hovedsak jogger 20-30 min noen dager i uka og tar fotturer og skiturer i rolig tempo. Til førstnevnte bruk ville jeg anbefalt en type som er avlet for å løpe, til sistnevnte fungerer en labrador som de fleste andre raser.

Fordelen med noen gjetere, retrievere og spaniels f.eks, er at de ofte er enklere å overtale til å lide seg gjennom en løpetur, selv om de synes det er gørr kjedelig, enn en del andre mer egenrådige raser. At de ofte kan gå løse er også en fordel, da noen hunder liker det bedre om de kan få løpe fritt. Men at man får en hund som ikke liker å løpe kan man nok aldri gardere seg mot når man ser på raser som ikke er avlet for nettopp løping. Monoton løping rett fram er noe svært mange hunder har lite glede av.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husky tror jeg er uaktuelt for oss, da vi vil vil ha hunden løs i skogen når det ikke er båndtvang. Jeg tenker at vi skal se litt mer på dalmatiner, jeg synes også den virker som en passende hund for oss. Vi har som sagt springer nå og er vant til en del røyting, men man kan jo bli skremt når man leser på enkelte forum om hvor mye dalmatineren røyter. Men kanskje er det ikke mer enn en labrador. Tusen takk for svar alle sammen! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu det andre veien - om dere tror/synes dalmatineren røyter for mye så ville jeg revurdert labrador også.

Ta en titt på korthåret collie? Litt avhengig av mengde og nivå på trening og fysisk aktivitet så kunne kanskje belger/tervueren (krever mer mental aktivisering) eller vorsteh (mer fysisk aktivitet) være alternativer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er ikke labrador kjent for å røyte mye? Jeg tenkte jeg blandet den med golden, for den er jo ganske ekstrem. Har hørt at labrador har en del hundelukt.

Jeg vet ikke om dalmatineren røyter så mye mer enn andre korthårshunder på samme størrelse? Hårene vil jo så klart vises bedre på svarte klær, men pelsen er halvparten så lang som labrador-pels, så det kan ha litt å si. De vises mindre på gulvet, setter seg ikke fast i støvsugerhjul, og man slipper å tømme støvsugeren like ofte. 

Pelsmessig sett ville i jeg valgt dalmatiner fremfor labrador, også har jeg inntrykk av at dalmatiner-gemyttet passer meg bedre. Kjenner ingen da, så kan hende jeg tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tallyho skrev:

Vorsteher fra løpslinjer?

Tenkte det samme, men er jo ikke noe å løpe mange kilometer med. De jeg kjenner som har KV løper kun bakkeintervall pga høy belastning på knær og hofter fra rå trekkraft og for i det hele tatt klare å slite ut hunden ?

Men det er jo en allsidig hund som kan løpe løs når det ikke er båndtvang. Men tenker man bør ville drive med trekkhundtrening for å anskaffe seg en KV fra løpslinjer. Du klarer vel å trene den til å løpe ved siden av, men er det fair for hunden? :P

 

 

Endret av O1234
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...