Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som avfeier langline of flexi som latmannsløsning


Recommended Posts

Skrevet

Løs eller kort kobbel er det som gjelder, og langline/flexi er en lettvint løsning for de som ikke gidder å legge nok arbeid i båndtrening og innkalling. Jeg har kommet over versjoner av denne holdningen i flere kommentartråder. Jeg tenker det må være folk som ikke helt evner å se at hundehold kan gjøres på andre måter enn sin egen.

Hunden min er relativt godt båndtrent. Faktisk kunne jeg ikke tenke meg å erstatte båndtrening med flexi. En som trekker mye er jo et mareritt i flexi. Hun har solid innkalling, og er mye løs høst og vinter. Men vi har absolutt båndtvang 4 måneder. De 4 fineste månedene for lange turer. Helårs båndtvang og flere steder.

De inngjerede områdene jeg har tilgang på er små hundeparker. Min hund har lite glede av å leke med en stor flokk ukjente hunder, så vi dropper disse. Det er noen friområder i marka. Men jeg vil heller gå lengre og mer varierte turer i mark og langs sjø med lang bånd, enn å oppsøke de samme friområdene gjentatte ganger i sommerhalvåret for å la henne strekke på beina.  Derfor kommer langline på 15 m frem fra dvale for disse turene. Jeg kan se på hele hunden at hun får mer glede av turen med den friheten langlina gir henne kontra kort kobbel. Det gir også mulighet til å leke, trene, søke og svømme.

Med kort kobbel kan jeg trene lineføring og rally trinn 1 øvelser. Ellers trekke kickbike, men nærområdet er dårlig egnet dsv. Trener løs på agilitybane og en liten plass i nærheten. Likevell, muligheten flexi og langline gir til å gi hunden større frihet overalt hvor det passer mht omgivelsene er uvurderlig for meg. Andre velger magebelte, trekksele og strikk for fjelltur. Jeg kan ikke fordra det selv, men jeg tenker jo ikke disse er late eiere som har droppet båndtrening for det om.

  • Thanks 2
Skrevet

Hehe, før i tiden var jeg ikke noe fan av det man kalte kjerringjojo, men da flexi kom på markedet var dyrevelferd heller ikke noe stort tema slik det er i dag. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang tenkte på hva hundene egentlig hadde glede av, det var opplest og vedtatt at veien til et godt hundeliv kom gjennom å gå pent i kort bånd, god dressur og målrettet aktivisering (bruks, lydighet, gjeting, jaktdressur, sykling osv.). Gleden av å få lukte, få vimse rundt i eget tempo og der de selv ville var aldri noe som var et tema en gang, faktisk var slik adferd sett på som noe negativt de ikke burde få lov til. Jeg lurer på om det var noe jeg leste av Hallgren eller Svartberg, som gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde et rævva syn på dette.

I dag bruker både langline og flexi, og kun det på turene våre. Kommer aldri til å gå tilbake til kort bånd annet enn der de er nødvendig, som hos veterinær, på hundearrangementer, sykkeltur ol. Jeg mener det er god dyrevelferd å gi dem den friheten som et langt bånd gir, selvfølgelig innenfor forsvarlige rammer og under en slik kontroll at de ikke er til sjenanse for andre eller en fare for seg selv. At noen mener det er latskap, vel ... dem om det, bikkjene mine er nå lykkeligere uansett i flexi enn i kort bånd.

  • Like 3
  • Thanks 1
Skrevet
2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Hehe, før i tiden var jeg ikke noe fan av det man kalte kjerringjojo, men da flexi kom på markedet var dyrevelferd heller ikke noe stort tema slik det er i dag. Jeg kan ikke huske at jeg en eneste gang tenkte på hva hundene egentlig hadde glede av, det var opplest og vedtatt at veien til et godt hundeliv kom gjennom å gå pent i kort bånd, god dressur og målrettet aktivisering (bruks, lydighet, gjeting, jaktdressur, sykling osv.). Gleden av å få lukte, få vimse rundt i eget tempo og der de selv ville var aldri noe som var et tema en gang, faktisk var slik adferd sett på som noe negativt de ikke burde få lov til. Jeg lurer på om det var noe jeg leste av Hallgren eller Svartberg, som gjorde meg oppmerksom på at jeg hadde et rævva syn på dette.

 

Jeg har hørt idiotkasse, men kjerringjojo var ny. Flexilinen min er herved omdøpt til Kjerringjojoen ? Kjekt å få det "historiske" perspektivet inn, da jeg ikke har fulgt med på hva som er norm og anbefalning ifht til hundehold i så mange år. Det gir god mening at svart hvitt holdning til kort kobbel stammer fra den gamle skolen. Passer inn med andre utsagn jeg har hørt fra dominansteori som "hunden tror den er leder når den går foran eier i båndet" o.l. Det er gøy å høre fra noen som har gjort en helomvending i mening og praksis. Slike bør det jo være, at man tilpasser hundeholdet ettersom ny og bedre kunnskap blir kjent. 

Skrevet

Har brukt langline litt i det siste og merket at hunden min virket mye mer glad når han fikk svinse rundt som han ville. Vi bruker helst langline når vi leker ute, men på turstier hvor det er ganske åpent ser jeg ikke problem med det i det hele tatt. Turene våre er først og fremst for at hunden min skal kose seg ?

Skrevet
37 minutes ago, tm10080 said:

Jeg har hørt idiotkasse, men kjerringjojo var ny. Flexilinen min er herved omdøpt til Kjerringjojoen ? Kjekt å få det "historiske" perspektivet inn, da jeg ikke har fulgt med på hva som er norm og anbefalning ifht til hundehold i så mange år. Det gir god mening at svart hvitt holdning til kort kobbel stammer fra den gamle skolen. Passer inn med andre utsagn jeg har hørt fra dominansteori som "hunden tror den er leder når den går foran eier i båndet" o.l. Det er gøy å høre fra noen som har gjort en helomvending i mening og praksis. Slike bør det jo være, at man tilpasser hundeholdet ettersom ny og bedre kunnskap blir kjent. 


Da vi fikk vår første hund for 20+ år siden, så var det uaktuelt å ha hund i sofaen. Alle som hadde det var udugelige eiere som enten var late eller så dårlige på å trene opp dyret at det til og med lå i sofaen! Makan til slubberter. ?

Det er mye rare "regler" i hundeverdenen. Jeg tror vi må bli flinkere til å huske at forskjellige mennesker (og hunder!) har forskjellige behov.

  • Like 1
Skrevet
23 minutter siden, Miv skrev:

Har brukt langline litt i det siste og merket at hunden min virket mye mer glad når han fikk svinse rundt som han ville. Vi bruker helst langline når vi leker ute, men på turstier hvor det er ganske åpent ser jeg ikke problem med det i det hele tatt. Turene våre er først og fremst for at hunden min skal kose seg ?

Ja, superkjekt så lenge man har oversikt og ikke er til bry for andre to og firbente. Fikk en fulgehund i langline nærmest i fanget for knapt en time siden når jeg satt ute i sola. Men påloggete eiere med langline er bare fint. 

Skrevet

Det var mye rare holdninger rundt omkring selv for bare 10 år siden, da jeg fikk min hund. Jeg fikk for eksempel beskjed om at man ikke måtte finne på å leke med hunden, for da trodde den at man var på samme steg i rangstigen :fear: 

  • Haha 2
Skrevet
22 minutter siden, Pingeling skrev:


Da vi fikk vår første hund for 20+ år siden, så var det uaktuelt å ha hund i sofaen. Alle som hadde det var udugelige eiere som enten var late eller så dårlige på å trene opp dyret at det til og med lå i sofaen! Makan til slubberter. ?

Det er mye rare "regler" i hundeverdenen. Jeg tror vi må bli flinkere til å huske at forskjellige mennesker (og hunder!) har forskjellige behov.

Har hørt teorier om at hunden føler seg som sjef når den er på samme høyde eller høyere enn eier, som den gjerne er viss den er i møblene. Noen har tatt begrepet rangstige litt vell bokstavlig ?

Jeg har til og med leker tilgjengelig inne. Et par vil automatisk tenke at jeg har en hund som ikke roer seg inne siden jeg bryter en av disse "reglene", men lekene er urørt mesteparten av tiden. Så skriver under på dette om ulike behov! 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det var mye rare holdninger rundt omkring selv for bare 10 år siden, da jeg fikk min hund. Jeg fikk for eksempel beskjed om at man ikke måtte finne på å leke med hunden, for da trodde den at man var på samme steg i rangstigen :fear: 

Ja, der snakker du firkantet. Kjenner en saubone som for 10-15 år siden var standhaftig imot å leke med hundene sine for da ødela man for gjetingen. I dag både leker han med dem, lar en komme opp i sofaen og har dempet stemmen mangfoldige desibel. Gjør det nå utrolig godt både i konkurranser og som instruktør, noe som ikke var tilfellet tidligere. Kunne sikkert fått det til uten leking og sofakos og, men det er nok et eksempel på noen som har fått mye bedre relasjon med hundene ved å bli litt mykere i stilen.

  • Like 1
Skrevet
3 hours ago, Wilhelmina said:

Det var mye rare holdninger rundt omkring selv for bare 10 år siden, da jeg fikk min hund. Jeg fikk for eksempel beskjed om at man ikke måtte finne på å leke med hunden, for da trodde den at man var på samme steg i rangstigen :fear: 

Den har jeg ikke hørt før! ?

Men jeg har hørt at du skal være veldig forsiktig med å mate hunden før du selv spiser middag. Leder'n spiser først, så dersom du ikke har spist middag så må du i allefall late som du spiser av hundens skål før du setter den på gulvet. Og du må absolutt ikke la hunden gå før deg gjennom en dør! Da er du helt på bunnen, og hunden kommer til å være din sjef resten av livet. Sorry, sånn er reglene. ?




 

  • Haha 1
Skrevet

Det er stor forskjell på flexi og langline, og bruk. At hunden skal få bevegelsesfrihet er en selvfølge for de fleste som er over snittet interessert i hundehold, og jeg kan ikke si at jeg har sett mye til holdningen "kort bånd eller løs", langline er ihvertfall et gjennomgående råd her på forumet.

Flexi derimot... Lettvint lufting kort ut av hyttedøra en vinternatt, helt greit. For tur? Hunden har et konstant drag i selen (eller halsbåndet!) som ihvertfall min hund åpenbart er ukomfortabel med, når han er vant til slakt bånd/line. Når hunden er ytterst i båndet er det et pes å få den inn til deg hvis du ikke har stemmekontroll. Du kan ikke slippe båndet i en krisesituasjon eller om noe kommer mellom deg og hunden, hunden vikler seg inn, eller f.eks. en løs hund kommer bort (eller naboen insisterer på at deres flexihund skal hilse).

Langline har sine ulemper det også, men den MÅ ikke være 20 meter til enhver tid, og gir sannsynligvis hunden langt mer følelse av frihet, hvis det er målet.

Når det er sagt er det fullt mulig å gi hunden god fysisk aktivitet og utfoldelse i kort bånd også, så folk som ikke liker flexi eller langline kan fint aktivisere hundene sine nok de også, om de vil.

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
28 minutes ago, simira said:

Hunden har et konstant drag i selen (eller halsbåndet!)

Dette er et utsagn jeg har sett folk si om flexi flere ganger, samtidig som de fremmer bruk av langline, og jeg må si at jeg ikke helt forstår forskjellen? Langlina til min hund gir et da et mye tyngre drag i selen når han trekker den etter seg enn det flexilina gjør?

  • Like 2
Skrevet

Vi bor i et land det bånd er påbudt halve året, og flexi eller langline er et fantastisk redskap for å gi hunden mer frihet når bånd er nødvendig (grunnet loven eller fordi hunden ikke er pålitelig nok til å gå helt løs).

Kunne ønske ekstremt mange flere brukte dette istedenfor å ha hunden helt løs, for erfaringsmessig har de fleste hunder løse uten å ha god nok kontroll til det. 
 

Når man skal bruke dette er det som å ha løs hund og man må trene hunden og ha fokus på sin hund til enhver tid  i motsetning til når man bruker vanlig kobbel (så det er mer en egnet latmannsløsning og jeg bruker selv vanlig kobbel når jeg er lat).

  • Like 2
Skrevet
5 hours ago, simira said:

Det er stor forskjell på flexi og langline, og bruk. At hunden skal få bevegelsesfrihet er en selvfølge for de fleste som er over snittet interessert i hundehold, og jeg kan ikke si at jeg har sett mye til holdningen "kort bånd eller løs", langline er ihvertfall et gjennomgående råd her på forumet.

Flexi derimot... Lettvint lufting kort ut av hyttedøra en vinternatt, helt greit. For tur? Hunden har et konstant drag i selen (eller halsbåndet!) som ihvertfall min hund åpenbart er ukomfortabel med, når han er vant til slakt bånd/line. Når hunden er ytterst i båndet er det et pes å få den inn til deg hvis du ikke har stemmekontroll. Du kan ikke slippe båndet i en krisesituasjon eller om noe kommer mellom deg og hunden, hunden vikler seg inn, eller f.eks. en løs hund kommer bort (eller naboen insisterer på at deres flexihund skal hilse).

Langline har sine ulemper det også, men den MÅ ikke være 20 meter til enhver tid, og gir sannsynligvis hunden langt mer følelse av frihet, hvis det er målet.

Når det er sagt er det fullt mulig å gi hunden god fysisk aktivitet og utfoldelse i kort bånd også, så folk som ikke liker flexi eller langline kan fint aktivisere hundene sine nok de også, om de vil.


Ja, det er stor forskjell på de to. Når du skal spasere ved nabolagets trafikkerte vei, videre inn på en gangvei, ut på trafikkert vei, og så igjennom parken, da er ikke langline det ultimate valget. Og dersom du vil gi hunden frihet i skogen under båndtvangen, så er langline det ultimate.

Utover forskjellige bruksområder, så deler flexi og langline de fleste ulemper. Begge gir drag i selen (flexi MYE mindre enn line, i allefall for raser under 10 kg). Ingen av delene trenger å være i maks lengde hele tiden, og når hunden er ytterst i flexi eller line er det pes å få inn hunden uten stemmekontroll. Det vil jeg forøvrig påstå er værre å få til raskt med line enn flexi.

Men jeg skjønner ikke helt hva du mener med at man ikke kan slippe flexien i en krisesituasjon? Det har jeg gjort mange ganger. 

 

  • Like 1
Skrevet

Hvis man slipper eller mister flexien er det fare for at den suser i stor fart tilbake og treffer hunden. Vet at det ikke er lov med flexibånd på hundekurs i hvert fall i mitt område, tror det er delvis pga. dette. 

Må innrømme at jeg kan bli litt skeptisk når jeg ser en person som har flexibånd på veldig store hunder. Hadde en situasjon for ikke lenge siden hvor ei ikke klarte å holde igjen hunden sin som var på vei mot min (vil tro det er lettere å holde i et tykt, solid bånd), heldigvis kom det en person og hjalp henne å holde den igjen. 

Er litt hykler, for jeg foretrekker flexibånd på den lille familiehunden. På min egen bruker jeg et 280cm bånd og har langlina i sekken som jeg bruker hvor det egner seg. 

 

Skrevet (endret)

Jeg bruker flexiline og halsbånd når jeg lufter min trekktrente samojed på morgentur. Turen går igjennom nabolag og langs gardsgutuer (30 minutters tur).

Jeg har dog stemmekontroll på hunden da (stå, høyre venstre)

På lengre lufteturer som ikke er trening bruker jeg halsbånd og 3 meter kobbel.

Endret av o1337
Skrevet (endret)
On 4/21/2022 at 5:52 PM, tm10080 said:

Jeg har hørt idiotkasse, men kjerringjojo var ny. Flexilinen min er herved omdøpt til Kjerringjojoen ? Kjekt å få det "historiske" perspektivet inn, da jeg ikke har fulgt med på hva som er norm og anbefalning ifht til hundehold i så mange år. Det gir god mening at svart hvitt holdning til kort kobbel stammer fra den gamle skolen. Passer inn med andre utsagn jeg har hørt fra dominansteori som "hunden tror den er leder når den går foran eier i båndet" o.l. Det er gøy å høre fra noen som har gjort en helomvending i mening og praksis. Slike bør det jo være, at man tilpasser hundeholdet ettersom ny og bedre kunnskap blir kjent. 

Idiotkasse er kanskje mer i tiden nå, mer gender-neutral. :P

Det er så utrolig mye rart jeg hører fra andre hundeeiere (mange gode eksempler i denne tråden), heldigvis var det aldri slike rare påstander i mitt miljø. I mitt miljø var det heller aldri snakk om dominansteori eller Nordenstam. Nei, saken var at en hund ute av kontroll var dårlig oppdratt og ulydig, det var forventet at man hadde god skikk på hunden. Det var også forventet at hunden aksepterte alt mulig uten noe dilldall, den var nemlig ment, avlet og skapt for å gjøre det. Som alle andre domestiserte dyr var de skapt til å samarbeide med oss og å gjøre som vi ville, det var naturlig for dem å bli bestemt over og innrette seg etter oss. Hver dag, hele tiden. Man tenkte at når hunden utførte en jobb, trente LP, løp til sykkel eller lignende så fikk de stimuli. Når de gikk slakt i kort bånd og fikk snuse litt på tisseturer og under transportetapper så var dette mer enn nok av dette, for det var jo synd på de understimulerte hundene som aldri fikk noe annet enn båndturer i flexi. Dette var ikke stimuli. Og denne type holdning er fortsatt ganske utbredt. Et slikt hundehold gir klart nok fysisk og mental aktivisering, men det gir ikke mye rom eller mulighet til at hunden skal få utøve naturlig adferd. Ideer om å gi dyr mer frihet, valg og mer kontroll i livet sitt, det var svært fjernt da og er fortsatt en ganske radikal idé for mange. Heldigvis er vi mange som har skiftet holdninger og metoder i takt med at informasjon og nye ideer har blitt så mye mer tilgjengelig. :)

 

Men tilbake til flexi og langline :innocent:

Det er forskjell mellom merkene som produserer flexibånd hvor mye drag det er, selv om de er ment for samme vektklasse. Flexi fra dyrebutikk har mer drag i enn de billige du får kjøpt rundt om kring som på Europris ol. Flatt bånd er mer drag i enn de som har den tynne, runde snoren. De billige med snor har jeg brukt svært lenge og aldri hatt en som røk, så for denne vektklassen fungerer de helt topp. Det er heller ikke et så hardt drag at hunden er i fare om man mister båndet, mine glir langs bakken og blir liggende nedenfor hunden hvis jeg mister det.

Bruker man skikkelig tau som er egnet for å gi et godt grep og er tung nok til ikke å hekte seg fast i absolutt alt, gir disse mye tyngre drag enn billig-flexi for mindre hunder. Jeg vet det finnes slike hule plastliner, men disse er jo helt umulig å få et godt grep om slik at man kan bremse eller holde hunden tilbake.

Også er det sånn at lange bånd vil surre seg lett fast i ting om man slipper dem. Flexi er kanskje litt verre på akkurat det siden den har den boksen på slep, men en line skal ikke surres rundt et tre eller stein så mange ganger før hunden står fast, og jo tynnere og lettere lettere linen er (med mindre det er en sånn hul plastline), jo lettere går den seg fast.

Flexi har heller ingenting på fellestrening å gjøre, der skal hunden være under kontroll hele tiden og den ekstra lengden vil ikke bli brukt. I slike situasjoner er korte bånd helt klart mest praktisk, evt. bruker man langline om man skal trene spor ol.

Og så ser jeg den at flexiboksen ikke er ideell for å holde igjen en litt større hund. Har man en hund man ofte må holde igjen er langline et tryggere valg, men da snakker man jo også om så stor hund at ei god langline neppe føles særlig tung.

Endret av Tyttebæra
  • Like 1
Skrevet

Jeg har en vilter og ulydig hund som ikke kan gå løs. For oss er flexibånd helt supert. Da får hun litt mer frihet på tur, og hun løper mye frem og tilbake i båndets lengde. Hun blir mer sliten av disse turene, enn av de turene vi har i kort bånd. Jeg er ikke den sprekeste og raskeste, så i kort bånd blir ikke tempoet høyt nok for henne.

Bruker dog kun flexi på oversiktlige veier, og korter inn båndet før svinger og når vi møter folk

 

  • Like 1
Skrevet (endret)
På 4/22/2022 at 12:12 PM, simira skrev:

Det er stor forskjell på flexi og langline, og bruk. At hunden skal få bevegelsesfrihet er en selvfølge for de fleste som er over snittet interessert i hundehold, og jeg kan ikke si at jeg har sett mye til holdningen "kort bånd eller løs", langline er ihvertfall et gjennomgående råd her på forumet.

Flexi derimot... Lettvint lufting kort ut av hyttedøra en vinternatt, helt greit. For tur? Hunden har et konstant drag i selen (eller halsbåndet!) som ihvertfall min hund åpenbart er ukomfortabel med, når han er vant til slakt bånd/line. Når hunden er ytterst i båndet er det et pes å få den inn til deg hvis du ikke har stemmekontroll. Du kan ikke slippe båndet i en krisesituasjon eller om noe kommer mellom deg og hunden, hunden vikler seg inn, eller f.eks. en løs hund kommer bort (eller naboen insisterer på at deres flexihund skal hilse).

Langline har sine ulemper det også, men den MÅ ikke være 20 meter til enhver tid, og gir sannsynligvis hunden langt mer følelse av frihet, hvis det er målet.

Når det er sagt er det fullt mulig å gi hunden god fysisk aktivitet og utfoldelse i kort bånd også, så folk som ikke liker flexi eller langline kan fint aktivisere hundene sine nok de også, om de vil.

Har sett langline anbefalt en god del, men har også sett holdningen jeg omtalet mer enn en gang. Båndene er kjekke til hvert sitt bruk i min mening. Bruker flexi på 5 meter i f.eks park, mindre skogholt og mer trafikkerte områder. Å dra med seg 15 meter langline på tur når jeg bare kan bruke 1/3 av lengden orker jeg ikke. Samtidig er det godt å kunne la hunden snuse i grøfta og gresset uten at jeg trenger å være i hælene på hunden. 

Når det kommer til drag har ikke min hund problemer med det. Som andre poengterer er det uansett mer tyngde i langlinen jeg har sammenlignet med flexien. God stemmekontroll er et must med flexi for min del. Uheldige opplevelser med lausbikkjer og hilseeiere er plagsomt, men har ikke vært mer utfordrende å håndtere med flexi. Roper henne inn og låser båndet i en kort lengde bare. Føler godt med på omgivelsene og forebygger uønskede hendelser sånn. Å miste båndet ut av hånden er klart verre med flexi enn langline, men det har ikke skjedd enda etter flere års bruk, så er ikke så bekymret for det. 

Jeg tviler ikke på eiere som bruker bare kort bånd får aktivisert hundene sine. Jeg mente å skissere hvorfor det for meg hadde vært mindre givene og begrensene for meg og hunden min å kun bruke kort bånd. Andre har kanskje mer tilgang til inngjerede områder, sykler mer, er medlem i klubb med gode treningområder, har stor hage etc etc. 

Endret av tm10080
Skrevet

Min 8 kg svinser glatt rundt i 5m line til daglig uten problem, den ligger jo bare der når han snuser eller soser rundt i ymse retninger. Fleksien trekker i mot hele tiden. Det samme med den 20 meter lange lina, den ligger jo også stille når han ikke beveger seg framover, men fortsatt tror jeg faktisk den er lettere enn draget fra fleksien.

Jeg har ikke brukt flexibånd mye, men med over 10 års erfaring med tur med hhv. 8 og 40 kg hund som kan utagere eller jakte, så er flexi ikke spesielt nyttig når du trenger å ta kontroll på en hund som trekker i motsatt retning.

Om du har en veloppdragen hund med stemmekontroll spiller det mye mindre rolle.

Skrevet

Denne tråden booster selvtillitten min! ? 

Forøvrig bruker jeg orginalmerket, 8 meter tynn flexi i størrelse small, og den eneste måten håndtaket kan treffe hunden er dersom jeg holder det over huet hennes når jeg slipper. Ellers ramler den på bakken og holder seg der. Løper hun så blir den hengende 1-2 meter etter henne på bakken, avhengig av underlaget. Det var sånn den gang jeg brukte flexi på boxeren også.

Bonus er at mine hunder HATER følelsen/lyden av et flexihåndtak på slep, så de gangene jeg har mistet båndet så har hundene slått på nødbremsa og sett anklagende på håndtaket.

Når jeg bruker flexi er det gærne syklister som er min store skrekk.

Skrevet

Jeg kunne i grunn brukt 5 meter langline i stedet for 5 meter flexi. Kanskje det blir det den dagen flexien er utslitt ? Med hunden jeg har nå spiller det ikke noe rolle om jeg bruker det ene eller det andre som jeg ser det. 

Skrevet

Jeg synes langline er noe dritt. Henger seg fast i alt, og jeg har mye mindre kontroll enn med flexi. Men nå er hunden min ei lita flis på 6 kilo, mulig det er annerledes med større hunder.

Skrevet

Jeg har sår på ankelen etter langlina surra seg fast for tre år siden. Aldri mer den dritten.

Hunden jeg har nå kan uansett ikke bruke det da hun danser rundt og surrer inn bakbein selv med nomesele. Tråkker jeg på lina når hun har det og full fart så risikerer jeg at hun brekke benet. 

Jeg bruker flexi så lenge vi er alene eller på fjellet med god mulighet for avstand. Hiver på retriever kobbel når vi er på plasser hvor passering er litt trangt, for en ting er sant å det er at flexibånd ikke er helt greit å bruke om man skal ha full kontroll. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...