Jump to content
Hundesonen.no

Forsikring


Maddis
 Share

Recommended Posts

Hei. Vi skal kjøpe welsh corgi pembroke tispe og lurer på hva som er best av forsikring, og dekker mest? Er det f.eks nødvendig med høy dekning på en rase med få kjente helseutfordringer? Oppdretter mener det holder med dekning på 30.000. Ser man kan få mer også, men da blir det selvfølgelig dyrere i mnd. 

 

Og hva må man regne med å bruke på en hund i mnd sånn ca? Maten er fra royal canin (?) så jeg. 

Link to comment
Share on other sites

30.000,- er alt for lite mener jeg, med mindre an har en solid buffer i tillegg. Det hjelper ikke at rasen generelt sett er frisk dersom hunden blir utsatt for en ulykke eller pådrar seg noe smittsomt, da ryker tusenlappene raskt.

Nå er jo corgi kjent for HD så det ville jeg også tatt med i budsjettet, at det kan bli nødvendig med relativt dyr behandling hele hundens liv. Hva sier oppdretter om hoftestatus på linjene?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke detaljene men hun er en seriøs oppdretter tilbake fra 1977, NKK registrerte valper. Regner med det er en viss standard man må ha for å få lov å drive opprett. Har en egen side på Facebook også med andre kjøpere fra tidligere med fornøyde "kunder" og friske hunder :) så akkurat det regner jeg med hun har full kontroll. Og ja, det skal selvfølgelig sjekkes ut grundigere av meg før kjøp ? for noe buffer har jeg ikke nå

Link to comment
Share on other sites

Ang forsikring må du se at det er en forsikring som dekker rasetypiske helseplager med høy grad av plager. Det vil jeg tro de fleste gjør, men greit å sjekke.

Ang  årlig dekningssum har jeg tenkt på hva jeg "har råd til" uten forsikring, og vurdere ut i fra det, ikke ut i fra hva jeg tror hunden kan ende opp å koste i vet.utgifter.  For meg er forsikringen der som et sikkerhetsnett hvis det skjer noe alvorlig som gjør at jeg må ut med mange tusenlapper på kort tid. Jeg velger forsikring som ligger over det jeg selv kan klare, også tenker jeg litt slik, at dersom det skjer noe alvorlig som krever komplisert kirurgi og oppfølging, på kveld eller helg, så blir 30 000 fort oppbrukt. 

Link to comment
Share on other sites

Fremmedlegeme som fører til akuttoperasjon når raskt 60 000,- i helg/natt/helligdag. Hunder som ble lagt inn med den mageinfeksjonen for et par år siden bikket 60 000,- og noen over 100 000. Forsikringssummene har stått i ro lenge, mens veterinærbehandling blir dyrere og dyrere. Så da må man gjøre en vurdering på hvor mye penger man selv vil klare å skaffe til veie når det verste inntreffer. Jeg har ikke forsikring for å slippe billig unna om hunden skulle trenge behandling. Jeg har den å være så sikker som jeg kan på at hunden i det hele tatt skal få behandling når den trenger det som mest. 30 000,- skal jeg klare å karre sammen på et vis selv … 90 000,- er heller tvilsomt. Men med 60 000,- i forsikringssum er jeg i praksis relativt parat helt opp til 90 000,-.

Er jo populært med «spleis» i slike situasjoner. Det synes jeg er helt greit, men mon givervilje er i alle fall betraktelig større når jeg ser at hundeeier faktisk har tatt ansvar med en skikkelig forsikring på forhånd.

Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, tillien said:

Forsikringssummene har stått i ro lenge, mens veterinærbehandling blir dyrere og dyrere. 

Det er jeg uenig i. Jeg sjekket for 7 år siden, og i tillegg til basenji, så kikket jeg på en rase med mange rase-spesifikke lidelser, nemlig mops. Begge forsikringene har doblet seg i pris på 7 år. Jeg har ikke opplevd like stor prisendring hos veterinær i samme tidsperiode.
 

17 hours ago, Maddis said:

Hei. Vi skal kjøpe welsh corgi pembroke tispe og lurer på hva som er best av forsikring, og dekker mest? Er det f.eks nødvendig med høy dekning på en rase med få kjente helseutfordringer? Oppdretter mener det holder med dekning på 30.000. Ser man kan få mer også, men da blir det selvfølgelig dyrere i mnd. 

 

Og hva må man regne med å bruke på en hund i mnd sånn ca? Maten er fra royal canin (?) så jeg. 

Som andre sier så kan det bli dyrt dersom uhellet virkelig er ute. Jeg skiller meg ut fra resten her, for jeg har bufferkonto og mulighet til å låne penger fra familie dersom uhellet først er ute.

Forsikringen vil aldri lønne seg for "små" lidelser eller sykdommer som tannpleie, ørebetennelser, øyeskader og den slags. Din rase er relativt billig å forsikre, på 3.684 på den laveste forsikringen til Agria. Det betyr at en opersjon på under ca. 7.000 i løpet av et år ikke lønner seg. Dersom du har middels forsikringen deres som koster  6.780 på et år, så må det overstige 10.000. Dersom det er snakk om små sykdommer og skader spredt utover året, så skal det enda mer til.

Grunnen til at jeg nevner dette er at jeg har hørt mange si "Åh, jeg måtte til dyrlegen med han, og det kostet 10.000! Heldigvis har vi forsikring."

Forsikring er i all hovedsak for å dekke store uhell, så dersom man først velger å ha det, så kan 60.000 være lurt. Det er også greit å tenke på hvor du bor. Dersom du ikke har klinikker i nærheten som kan ta de kostbare akutt-situasjonene, så hjelper det lite med forsikring.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Er enig i at forsikring hovedsaklig er for å dekke store kostbare operasjoner og akutt behandling etter stengetid ol. og da vil 30 000,- kunne bli litt knapt i disse dager. Bor du avsides til der det er en rimelig kudoktor som holder til og det gjelder akutte ting er det kanskje nok for en så liten hund, men bor du mer sentralt med blodpriser, du må til spesialist eller f.eks operere to bein er det mulig det ikke vil holde.

Det meste av medisiner og små-behandling, i alle fall på så små hunder rundt 10kg, utgjør som regel mange små summer som det ikke lønner seg å ha forsikring for.

Kan man spare opp en solid buffer øremerket veterinærutgifter, vil det som regel alltid lønne seg over å ha forsikring. Forsikringspremiene står definitivt ikke stille, vær også forberedt på at premieprisen vil gå opp for hvert år. I tillegg må du lese vilkårene nøye slik at du er sikker på at selskapet ikke har reservert seg mot enkelte lidelser på din spesifikke rase.
 

6 hours ago, Maddis said:

Jeg har ikke detaljene men hun er en seriøs oppdretter tilbake fra 1977, NKK registrerte valper. Regner med det er en viss standard man må ha for å få lov å drive opprett. Har en egen side på Facebook også med andre kjøpere fra tidligere med fornøyde "kunder" og friske hunder :) så akkurat det regner jeg med hun har full kontroll. Og ja, det skal selvfølgelig sjekkes ut grundigere av meg før kjøp ? for noe buffer har jeg ikke nå

Det er fullt mulig å avle på syke dyr, drette hunder i fjøs uten sosialisering og drive valpefabrikk innenfor NKKs rammer, så aldri ta det for gitt at et oppdrett er bra bare fordi de opererer innenfor NKK. Vær også obs på at ufornøyde kunder sjeldent får delta eller ikke ønsker å delta, på oppdretters sider eller kullgrupper. Sier ikke at oppdrettet du er i kontakt med er dårlig, men ber deg være kritisk og på vakt når du handler hund.

Hvis du undersøker HD-status i den Finske Kennelklubben vil du se at det er svært mange corgis som har HD, stikk i strid med det norske oppdrettere påstår. Det er ikke slik at norske corgier er helt ubeslektet med alle finske corgis, i realiteten er alle hunder i en rase nært beslektet. Utgifter i forbindelse med HD er dermed noe som er en stor risiko for å få når man kjøper corgi.

Edited by Tyttebæra
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Er enig i at forsikring hovedsaklig er for å dekke store kostbare operasjoner og akutt behandling etter stengetid ol. og da vil 30 000,- kunne bli litt knapt i disse dager. Bor du avsides til der det er en rimelig kudoktor som holder til og det gjelder akutte ting er det kanskje nok for en så liten hund, men bor du mer sentralt med blodpriser, du må til spesialist eller f.eks operere to bein er det mulig det ikke vil holde.

Det meste av medisiner og små-behandling, i alle fall på så små hunder rundt 10kg, utgjør som regel mange små summer som det ikke lønner seg å ha forsikring for.

Kan man spare opp en solid buffer øremerket veterinærutgifter, vil det som regel alltid lønne seg over å ha forsikring. Forsikringspremiene står definitivt ikke stille, vær også forberedt på at premieprisen vil gå opp for hvert år. I tillegg må du lese vilkårene nøye slik at du er sikker på at selskapet ikke har reservert seg mot enkelte lidelser på din spesifikke rase.
 

Det er fullt mulig å avle på syke dyr, drette hunder i fjøs uten sosialisering og drive valpefabrikk innenfor NKKs rammer, så aldri ta det for gitt at et oppdrett er bra bare fordi de opererer innenfor NKK. Vær også obs på at ufornøyde kunder sjeldent får delta eller ikke ønsker å delta, på oppdretters sider eller kullgrupper. Sier ikke at oppdrettet du er i kontakt med er dårlig, men ber deg være kritisk og på vakt når du handler hund.

Hvis du undersøker HD-status i den Finske Kennelklubben vil du se at det er svært mange corgis som har HD, stikk i strid med det norske oppdrettere påstår. Det er ikke slik at norske corgier er helt ubeslektet med alle finske corgis, i realiteten er alle hunder i en rase nært beslektet. Utgifter i forbindelse med HD er dermed noe som er en stor risiko for å få når man kjøper corgi.

Så på dogweb på HD for begge corgirasene fra 010122 og der var det for det meste HD. På den ene var det røntget 26 og 3 hadde B, resten for det meste D og E, den andre var 13 røntget og 2 hadde B, resten for det meste D og E. Dette sies å ikke påvirke den enkelte hund.

Kikket på enkelte kull fra den siste tiden og der fant jeg ingen røntgede foreldre.

Link to comment
Share on other sites

3 hours ago, MollyC said:

Så på dogweb på HD for begge corgirasene fra 010122 og der var det for det meste HD. På den ene var det røntget 26 og 3 hadde B, resten for det meste D og E, den andre var 13 røntget og 2 hadde B, resten for det meste D og E. Dette sies å ikke påvirke den enkelte hund.

Kikket på enkelte kull fra den siste tiden og der fant jeg ingen røntgede foreldre.

Statistikken er lite pen, ja.

Jeg forstår ikke helt hvorfor HD på mirakuløst vis ikke skulle påvirke corgi, hofter som dingler kan umulig være behagelig for noen hund? Så når det sies at hundene ikke påvirkes, tror jeg det egentlig handler om at mange ikke klarer å (eller ikke vil) se de subtile tegnene på smerte, stivhet og ubehag som HD ofte gir.

Link to comment
Share on other sites

9 hours ago, Pingeling said:

Det er jeg uenig i. Jeg sjekket for 7 år siden, og i tillegg til basenji, så kikket jeg på en rase med mange rase-spesifikke lidelser, nemlig mops. Begge forsikringene har doblet seg i pris på 7 år. Jeg har ikke opplevd like stor prisendring hos veterinær i samme tidsperiode.

Jeg tenker ikke på prisen for forsikringen, men forsikringssummen, det du kan få utbetalt. Makstaket er fremdeles stort sett 30, 50 eller 60 tusen hos de vanligste selskapene - det har det vært i minst 7 år. Mulig det finnes noe nå altså, men i hovedsak …

Prisnivået hos veterinærer er ikke bare bestemt av om en gitt behandling stiger i pris eller ikke, men også hvilke tjenester som tilbys. Feks blir CT mer og mer vanlig - det er ikke mange årene siden det ikke var tilgjengelig i store deler av Norge.

Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, tillien said:

Jeg tenker ikke på prisen for forsikringen, men forsikringssummen, det du kan få utbetalt. Makstaket er fremdeles stort sett 30, 50 eller 60 tusen hos de vanligste selskapene - det har det vært i minst 7 år. Mulig det finnes noe nå altså, men i hovedsak …

Prisnivået hos veterinærer er ikke bare bestemt av om en gitt behandling stiger i pris eller ikke, men også hvilke tjenester som tilbys. Feks blir CT mer og mer vanlig - det er ikke mange årene siden det ikke var tilgjengelig i store deler av Norge.

Ahh, da misforsto jeg, takk for forklaringen! Du har helt rett i at utbetalingene var samme for 7 år siden, samtidig som det har blitt dobbelt så dyrt å ha forsikring.
 

Link to comment
Share on other sites

7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Tror ingen kan måles med Agria og 60 burde være et must.

Vi hadde Agria på forrige hunden min som var født med åpen gane og fikk noe hjertefeil etterhvert slik at han måtte gå på medisiner. Hadde klippekort på den bikkja hos dyrlegen omtrent ? "heldigvis" for meg så bodde denne hunden mest hos besteforeldrene mine den gangen (han ble litt sjalu når jeg fikk baby, og jeg var i tillegg ung og dun når jeg kjøpte han litt på impuls)?‍♀️ men hadde det ikke vært for dem hadde jeg antagelig ikke hatt råd til å la den leve engang ? og Agria var bare en eneste stor utgift og vanskelige. Tror ikke bestefar fikk igjen noe derfra noen gang ?‍♀️

Link to comment
Share on other sites

Jeg forsøker å Google "best i test" hundeforsikring osv men "alle" sier de er det ??‍♀️ tenker jeg får mannen til å sjekke hva som gjelder på jobben hans (staten). Vi har forsikret alt og alle ellers der da de ofte har bedre vilkår enn hvermannsen. Men akkurat på dyr er vi usikre da vi ikke har hatt det før og vil kun ha det beste (og de minst "vanskelige") hvis det skulle skje noe da vi ikke har noen buffer?‍♀️ 

Skremmer meg litt at noen mener jeg burde ha en buffer på omtrent 100K ??‍♀️?? hvem har det liksom? 

Link to comment
Share on other sites

3 hours ago, Maddis said:

Skremmer meg litt at noen mener jeg burde ha en buffer på omtrent 100K ??‍♀️?? hvem har det liksom? 

Jeg har ikke 100.000,- i madrassen liksom, men jeg har 60.000,- i veterinærforsikring, og 40.000,- skulle jeg alltids klart å skrape sammen hvis det skulle bli nødvendig. Veterinærbehandling har blitt helt hinsides dyrt, og skjer det noe med min hund skal det i alle fall ikke stå på pengene.

Link to comment
Share on other sites

4 hours ago, Maddis said:

Vi hadde Agria på forrige hunden min som var født med åpen gane og fikk noe hjertefeil etterhvert slik at han måtte gå på medisiner. Hadde klippekort på den bikkja hos dyrlegen omtrent ? "heldigvis" for meg så bodde denne hunden mest hos besteforeldrene mine den gangen (han ble litt sjalu når jeg fikk baby, og jeg var i tillegg ung og dun når jeg kjøpte han litt på impuls)?‍♀️ men hadde det ikke vært for dem hadde jeg antagelig ikke hatt råd til å la den leve engang ? og Agria var bare en eneste stor utgift og vanskelige. Tror ikke bestefar fikk igjen noe derfra noen gang ?‍♀️

Det var leit, vi har uheldigvis brukt forsikringen mye og har veldig god erfaring med de, flere ganger har vi ikke rukket å komme hjem fra vet en gang før jeg har fått Mail fra Agria om at det har gått gjennom.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

3 hours ago, Maddis said:

Skremmer meg litt at noen mener jeg burde ha en buffer på omtrent 100K ??‍♀️?? hvem har det liksom? 

Jeg har 40.000 på dedikert hundekonto fordi jeg har satt av på konto hver måned i stedet for å ha hundeforikring. Jeg har satt av samme beløp det ville kostet meg å ha forsikring. I tillegg har jeg sparekontoen min til boligformål, og mange har store summer der.

Når det er sagt så bor jeg på et sted hvor behandlingstilbudet ikke er likt storbyene, også ville jeg ikke latt hunden min gjennomgå en del av de store operasjonene pga. mitt syn på dyrevelferd.

Men standard-kostadene rundt hundehold er mye høyere enn mange tror når de kjøper hund. Vaksiner og ormekurer er garanterte kostnader i første leveår. I tillegg er det ikke uvanlig at de får en liten skade, ørebetennelse eller UVI. Så kostnader til dyrlege vil veldig raskt bli 5000 første året selv hvis man er heldig å får en frisk og rask hund! Brukte 1.500 her om dagen fordi valpen har klødd sånn i tannfellingen at hun har kloret opp øret sitt, og jeg har bare hatt henne i 2 mnd. Det er nok mange som ikke er forberedt på sånne ting.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

6 timer siden, Pingeling skrev:

Jeg har 40.000 på dedikert hundekonto fordi jeg har satt av på konto hver måned i stedet for å ha hundeforikring. Jeg har satt av samme beløp det ville kostet meg å ha forsikring. I tillegg har jeg sparekontoen min til boligformål, og mange har store summer der.

Når det er sagt så bor jeg på et sted hvor behandlingstilbudet ikke er likt storbyene, også ville jeg ikke latt hunden min gjennomgå en del av de store operasjonene pga. mitt syn på dyrevelferd.

Men standard-kostadene rundt hundehold er mye høyere enn mange tror når de kjøper hund. Vaksiner og ormekurer er garanterte kostnader i første leveår. I tillegg er det ikke uvanlig at de får en liten skade, ørebetennelse eller UVI. Så kostnader til dyrlege vil veldig raskt bli 5000 første året selv hvis man er heldig å får en frisk og rask hund! Brukte 1.500 her om dagen fordi valpen har klødd sånn i tannfellingen at hun har kloret opp øret sitt, og jeg har bare hatt henne i 2 mnd. Det er nok mange som ikke er forberedt på sånne ting.

 

Men vaksiner og ormkurer er vel bare en 500-700 kr ish pr gang?

Link to comment
Share on other sites

5 minutes ago, Maddis said:

Men vaksiner og ormkurer er vel bare en 500-700 kr ish pr gang?

Kommer an hvor du er det sikkert. Jeg betalte 1000 kr sist. Synes prisen har gått markant opp de siste to årene.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Maddis said:

Men vaksiner og ormkurer er vel bare en 500-700 kr ish pr gang?

Man kommer stortsett ikke inn døra til dyrlegen uten at det koster 800-1000 kr, avhengig av klinikkens priser.

Når jeg sier at man bør være forberedt på 5000 første året, så mente jeg at man bør være forberedt på at valper gjerne pådrar seg småting som fører til 2000-3000 ekstra, i tillegg til 2000kr til vaksine/ormekur. Det er selvfølgelig mange valper som slipper skader og "barnesykdommer" også, men poenget mitt var at dette er helt vanlige kostnader som mange undervurderer når de kjøper hund.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

9 hours ago, Maddis said:

Men vaksiner og ormkurer er vel bare en 500-700 kr ish pr gang?

Her koster vaksine fra 1000,- til 1300,- avhengig av hvilken type du skal ha. Konsultasjon starter på 1300,- for 15 minutter, pluss eventuelt utstyr som må brukes, resepter osv. Akutte situasjoner utenfor åpningstid starter på 5600,- bare for å komme inn døra (og det er hvis man er så heldig at at det i det hele tatt finnes akuttvakt i nærheten).

Link to comment
Share on other sites

6 hours ago, Wilhelmina said:

Her koster vaksine fra 1000,- til 1300,- avhengig av hvilken type du skal ha. Konsultasjon starter på 1300,- for 15 minutter, pluss eventuelt utstyr som må brukes, resepter osv. Akutte situasjoner utenfor åpningstid starter på 5600,- bare for å komme inn døra (og det er hvis man er så heldig at at det i det hele tatt finnes akuttvakt i nærheten).

Damn! Og jeg som synes 900kr for 20 minutter er dyrt! 

Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, Pingeling said:

Damn! Og jeg som synes 900kr for 20 minutter er dyrt! 

Ja det er helt perverst. Jeg har aldri vært noe glad i å "se ting an" og drar heller en gang for mye til veterinæren, men nå merker jeg at jeg kvier meg litt for å få sjekket ut småting og heller venter en dag ekstra for å se om det går over :fear: Å få sjekket ut en potensiell øyebetennelse f.eks. koster fort et par tusenlapper i undersøkelse, resept og medisin :fear: 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei,  Jeg fikk en omplasseringshund hos meg forrige søndag. Hun er en tispe på 6 år på 35 kg. Hun er en blanding av presa og engelsk staff. Hun er glad og fornøyd med et godt temperament. Kontaktsøkende, kosete, rolig inne og hører på de fleste kommandoer (litt sta til tider). Hun går godt overens med alle, og reagerer kun på hunder.  Utfordringen min ligger i passering av andre hunder. Jeg fikk beskjed fra forrige eier at hun strever litt med andre tisper. Hun har også løpetid nå, noe som ikke gjør det lettere. Hun kan stirre, låse seg og plutselig bykse mot de. Det er ingen knurring, bjeffing, flekking med tenner eller noe annet. Hun har aldri bitt, men det blir litt voldsomt når en stor hund bykser mot en Mittelspitz, eller chihuahua. Den bjeffingen deres virker å være noe hun reagerer på. Hun hadde en lignende reaksjon mot en katt. Kan det være at det trigger noe jaktinstinkt i henne? Det er ganske flaut på tur. Nå har det skjedd to ganger denne uka. Vi passerte forøvrig en boxer bak et gjerde også som bjeffet heftig på henne. Da var hun helt rolig og ignorerte han.  Slik det er nå tenker jeg bare at jeg får holde henne nære meg, og kanskje få henne til å fokusere på meg med godbit. Hun har vist at hun kan holde konsentrasjonen over lenger tid. Kunne passeringskurs vært noe?  På forhånd takk for tips. 
    • Sliten fra å ha busset, gått flere hundre meter for egen maskin blant masse folk, unger og hunder mellom bygninger og åpne plasser og langs veien og besøkt den kjempespennende dyrebutikken med lukter og pipepeleker og blide folk. Super spennende, og veldig fornøyd med at muttern ikke var så gnien med godisen at hun krevde selvbeherskelse før servering i dag. — Pick your battles, senk krav og forventninger, det er et konsept Ede setter pris på at muttern forstår å applisere når det er mye som skjer. Hun hadde planlagt holde godt igjen på godisen. Pakket 1.5 måltider med Mush og prøvde tyne så mange meter som mulig fra så lite som mulig uten at Ede skulle føle seg snytt og bli furten, hvilket han selvsagt ble, og protesterte mot det ved å flytte oppmerksomheten over på andre ting, som å sniffe grøft, true med å sniffe fremmede hender og rumper og hoppe opp på forbipasserende og sånt, og den typen trusler var veldig effektivt - fikk trent muttern til å belønne oftere og mer for å ikke gjøre alvor av det. Den tilmålte mengden niste gikk derfor selvsagt nesten tomt mye fortere enn planlagt, og ved å deplete resources med den trusselstrategien der, så vant Ede også en retur fra butikken i tronen i bæreslynga, hvilket han var strålende fornøyd med. Stadige fremskritt i treningen av henne, altså. Neste gang får hun ganske enkelt pakke mer mat om hun skal få trent på å gå pent sammen blant folk.  Fornøyd med fangsten også. Å true med å ødelegge møblene hennes fordi hun har vært gnien på leker er en god strategi. 
    • Ede blir så ivrig hver gang muttern tar frem et måltid etter en pause, han trenger påminnes at matbitene kommer når han sitter pent og rolig, behersker seg, ser på muttern og venter på markør. Husker det heldigvis resten av økten, men trenger påminnes igjen etter en lengre pause.  Han har begynt knekke koden på leave it i stå og fri ved foten også. Den satt mye lenger inne enn i sitt. Mye. To hele dager med øvelser til hvert av fire måltider, for å være helt presis. Somehow var sitt og stå to fullstendig ulike situasjoner fra Ede sin synsvinkel, på tross av den stadige vekslingen mellom bare de to. Ligg har vi satt på vent inntil videre fordi slikkingen på lukkede never i stå har vært så manisk og intens, det måtte fikses først, før noe annet.  Økten med kveldsmaten endte nå med nydelige strekker og snu, kontinuerlig uten avbrudd i pen, tett og rett fri ved foten uten lure i hånden og muttern er super happy av utsiktene til å kanskje snart få healet huden på hendene, som er slikket så sår og tørr at den kjennes ut som sandpapir og gjør vondt og skriker etter Barrier Repair Cream fra Dermalogica for å fikse skadene fra den våte tungen til ivrig matglad valp som har forsøkt slikke seg gjennom dem. Ubeskrivelig god følelse at han begynner forstå hvordan han får tak i innholdet. Tør ikke legge på krav om kontakt i stå ennå, selv om den er persistent i sitt nå. Priser meg bare lykkelig av at han evner se på både neve og åpen hånd med mat uten å prøve ta den med makt. Ede synes det går fremover med treningen av muttern han også, men hun er litt tett i pappen iblant. Skjønneste lille søtnosen satte opp det søteste kosemose ansiktet med "I wow you so much!" ører og dumme muttern trodde den blikkontakten handlet om kjærlighet og vennskap. Ede stirret og stirret inn i de dumme øynene til muttern som trodde han var glad for kos og reciprocal luv, før tålmodigheten hans sprakk, nesen og leppene krøllet seg i irritasjon og han måtte servere et skikkelig korreksjonsbjeff til dumme muttern som ikke husket kommandoen for å gi godbiter. Ikke hørte hun etter heller, bare reiste seg og gikk uten å servere. Makan!  Så skapte hun seg enda mer. Begynte prøve seg og teste ham. Godbitdispenseren ville ikke virke igjen uten at han snuste på noen bokser. Ikke nok med det, det måtte snuses på riktig boks, og hva var i den? Samme godbiten som ble servert for å snuse på den. Idioti! Kunne vel bare ha servert den uten alt det fjaset. Ufattelig frustrerende med sånn problematferd på disse menneskene. Hun skulle nemlig være trent til å kunne flere kommandoer for å gi godbiter nå, men tester grenser. Vi får se hvor lenge dette papprøret med tomme tomatpurebokser utenpå aluminiumsfolie skåler får leve før hun skjønner at en herremann hvis navn betyr vokter av rikdom (ifølge internettet) fortjener noe mer staselig enn dette pinlige grunnskole formingsprosjektet her.  Men muttern prøver da, det skal hun ha. Hun blir antagelig en veloppdragen matmor med tiden 🐾
    • Da har vi endelig vært på første bytur. Ga opp å vente på den sekken en selger på Finn ikke engang har orket sende avgårde en uke etter handel. Vi har ikke tid til å vente, ukene flyr, så vi lagde oss i nøden en bæreslynge av et gammelt fleecepledd, og den ble faktisk god å bære i, og tydelig også god å sitte i. Anbefales. Første busstur var no stress utover min forfjamselse over hvor tidlig den kom. Trodde vi hadde MYE bedre tid. Bar Ede ombord i bussen fordi første gangen og bratte trappetrinn. Han var litt nysgjerrig, mest nonchalant. Litt kos. Litt utforskende. Ingen tegn til discomfort. Så omgivelsene skifte gjennom vinduet. Spisset oppmerksomheten litt mot noe som beveget seg gjennom en park mens vi ventet på grønt lys, ellers uinteressert. Nonchalant. ..men han ble varm. Hadde plukket ham opp fra gulvet og satt ham i slynga i god tid før avstigning, for å slippe stress og kav. Han var helt rolig og bedagelig til det ble varmt. Første gang jeg har sett ham pese, og første gang han ikke har kunnet regulere temperaturen ved å legge seg på kaldt gulv. Det stresset meg mer enn ham. To holdeplasser igjen og jeg fryktet jeg hadde ødelagt hans forhold til buss og bæring og livet og universet og alt.  Temperaturen var heldigvis ok igjen tvert vi var ute av bussen. Det fristet lite å sette en valp ned på bakken akkurat der på holdeplassen. Så på klokka ifht om jeg skulle beholde ham i slynga og haste avgårde eller sette ham ned et sted og ta turen i hans tempo. Tallene på displayet var bare feil. Bussen kom uventet tidlig til holdeplassen fordi det var den forrige bussen som var litt forsinket. Nå stod vi i sentrum 45 minutter før vi skulle være der. 45 minutter ekstra er lenge. Valgte bære Ede til et renere og roligere sted for avstigning, ved Stiftsgården, hvor fortauet fra visuelt inntrykk å dømme blir vasket med jevne mellomrom, fordi kanskje kommer kongen igjen. Det er hans sted og han har jo vært der før, en gang på 90-tallet, tror jeg. Kongens eiendom er noe annet enn bussholdeplassen til røkla, som tydeligvis ikke er verdt å bruke skattepengene til på holde bakken ren for. Med temperaturen regulert ned igjen ville ikke lille Ede lenger ut av slynga. Han ble bare sittende i den på bakken, naturlig nok, da han var trøtt og avslappet og hadde glemt det halvminuttet han var for varm oppi der. Så ingen grunn til å presse ham ut fra et komfortabelt hvilested for å gi ham opplevelsen av at det var kjipt å bli drasset med rundt i byen når han heller ville slappe av og kose, så han fikk bli sittende oppi slynga og ta inn det nye miljøet mens vi spaserte til Torget. Første lykketreff for miljøtrening var en grafittifjerner i full sving med høytrykkspyler. Det var lyd og synsinntrykk og litt vanndråper i luften og no stress. Nonchalant. Vi så på folk bevege seg i ulike retninger over den store, åpne plassen, og fikk straks nytt lykketreff med to stk som kom bærende på skiutstyr i fargerike bager, virkelig rare silhuetter, og vi fikk passert dem på mindre enn fem meters avstand, nær en fargerik pølsebod som luktet deilig. Lydene fra en gatemusikant med trekkspill bak pølseboden synes ikke Ede noe særlig om, han var ukomfortabel med de lydene, så vi fortsatte bortover gaten og fikk øye på mer gull: En samling rus(mis)brukere utenfor Vår Frue Kirke. Stoppet og snakket med de, fikk oppmerksomhet og kos og matbiter. Ede våknet til liv, ville ut av slynga og ned på bakken, hvor han koste seg med å ta inn omgivelsene og de nye menneskene. Til min skuffelse var ingen av dem synlig rusa. Håper på å få møte noen tydelig ruspåvirkede (og trivelige) nå i pregningsperioden, så vi slipper få første møte med stressa speedfreaks eller innpåslitne kjevegnikkere med øyne så store som tinntallerkener høye på MDMA i en såkalt fryktfase av utviklingen, men vi får vel en ny sjanse på lørdag kveld når vi skal gomle kjøttboller mens vi ser på og antakelig blir hilst på av (blide og glade) fulle folk på tur fra vorspiel til utesteder. Drar hjem igjen før de blir overstadige og potensielt begynner krangle med hverandre. Det handler om GODE opplevelser. Treffer vi noen vi stoler på mens vi har nok kjøttbolle igjen, så tar muttern også en kjapp øl på en uteservering for å bli brisen. Her tar vi nemlig sosialisering alvorlig. Det er viktig for en valp å bli eksponert for fulle folk innen pregningsvinduet, dersom den skal måtte tåle det siden. De fleste har jo festlig besøk iblant, så Maskot er sitt ansvar bevisst og forbedrer Ede på det🍻 Regner med det blir en god opplevelse, for Ede liker barnslige tullemuttern bedre enn seriøs voksenmuttern.  ... En bitteliten miniatyrhund tilhørende en av de som hadde noen business med å være på plassen begynte skjelle frenetisk på oss, så vi beveget oss litt bort fra området. Gatemusikanten på skrå over gata begynte da å spille Kalinka, og lyden av trekkspill ble plutselig meget bedre. Vi beveget oss bort til ham, løp litt heelwork posisjoner, litt slalom og litt glade hopp og sprett med logring og glede og så var trekkspillyder kewlt istedenfor litt ekkelt. Det som ble ekkelt var å bruke musikken gratis, så Vippset ham pliktskyldigst en femtilapp som thank you for the music før jeg så at glad valp tydeligvis var bra business for ham også. Fra å ha blitt passert av alle var det flere som nå smilende stoppet opp for å se på Ede og kommentere hvor søt han var, og så vippset de også musikanten i samme slengen. Kanskje vi kan bli partners in crime. Live musikk til å trene heelwork i distraherende miljø er ikke å forakte. Mulig påvirket av de såkalte rusmisbrukerne utenfor kirken - fordi vi har kultur for å sette merkelapper og sortere fremmede mennesker i kategorier, sant - så lokket muttern Ede med seg for å kjøpe kaffe. Ideen om og de sensoriske minnene av en caramel frappuccino er antakelig av samme sorten som driver kokainsniffere fra helg til helg. Gikk fortvilet forbi flere kaffebarer uten å finne noen med luke mot gata, og lille Ede måtte bare være med på jakten. Heldigvis for han, som ikke drikker kaffe, så fikk vi møte en blid dame i elektrisk rullestol og det dro muttern ut av rusmisbruker modus, glemte hele frappuccinoen.  Kirkens Bymisjon hadde nå fått på en bålpanne på foran kirken, så vi beveget oss tilbake dit for å se og høre bål og lukte røyken av både tobakk og bjørk. Vi pratet med et par mørkebrune som smilte khatsmil og var trivelige. Hele tiden refilling the snack tray i passende intervaller og ved riktige anledninger.  Å få så hyggelige første møter med både mørkebrune og handikappede var en stor lettelse for meg, for det var sykt pinlig å ha en mangelfullt sosialisert hund hvis første møte med brun hud var å bli urettmessig skreket til i hysterisk panikk, på en meters avstand i en trang gang. Han meldte seg straks inn i høyreekstreme miljøer og la ingen skjul på sine holdninger. Kjeftet alle mørkhudede og synlig handikappede huden full: "Kom dere til ******* bort herfra! Dra hjem! Creepy freaks! Feilvarer! Gå bort og forbli borte! DØ!" ..fra han så dem til de var ute av syne igjen. Virkelig pinlig. Håper derfor Ede får flere hyggelige møter NÅ og gjerne også får møte noen med CP og Downs før pregningsvinduet lukker seg.  For å presisere, btw, alle vi har hilst på har vi ikke vært i nærkontakt med. Kun en håndfull som faktisk har berørt, på en god måte, resten har vi hilst på og vekslet ord med på litt avstand. Virker som vi er et mer opplyst samfunn nå enn for noen tiår siden. Folk flest vet nå antakelig at hunder fortjener personal space og at valper ikke bør tilvennes å forvente overfalls fysisk kontakt med tilfeldige fremmede på gata. Fremskritt.  Ede begynte vise tegn til å ville hvile, så han fikk komme opp i slynga igjen og ble bært gjennom en rolig bakgate og en rolig park til en benk, hvor en dame som selv har hatt riesen kom bort og slo av en prat mens Ede lå på fanget og slappet av. Bare 10 minutter ro der fordi det virkelige livet er ikke ideelt som i teorien - hvor han sikkert burde få sove et par timer akkurat der og da - men så var det dags for å møte storebror som tok oppdraget med å handle kaffe til muttern i langfri. Ede ble bært i slynga ned en ganske travel bygate, hvor vi møtte storebror og passerte arbeidsfolk i signalklær, som bar på store gjenstander. Ingen nysgjerrige reaksjoner på noe, han synes ikke noe av det virket merkelig. Satt bare avslappet i slynga hele veien ned gata og i mange minutter utenfor travle butikken hvor vi så på folk passere. Super nonchalant og bedagelig. Ikke spaced ut av stress, bare kewl med det hele. Viste seg at det ikke er bra å sende barn for å handle dop. Det ble feil type kaffe til min maskin, og kaffe må jeg jo ha. Som en typisk anonym kaffeliker er jeg en mester på å kamuflere misbruk, her ved å forklare det som vi fikk anledning til enda mer sosialisering og miljøtrening da Ede og storebror ble forlatt alene på en benk sammen i Midtbyen. Sukrer det med at de fikk pledd og kjøttboller, mens muttern LØP rundt hjørnet og ble borte i flere minutter for å bytte kaffen til en variant hun hadde brukerutstyr til å få ruset seg gira på. Da jeg kom tilbake var Ede opptatt med å vise storebror hvor flink han er til å sitte for kjøttboller. Barn av rusmisbrukere finner ofte trøst i og utvikler nære bånd til søsken. Bare gode opplevelser.  ..men SÅ, på tur tilbake til bussen, etter at storebror gikk tilbake til norsktimen for å unngå bli som muttern, så møtte vi på en dieseldrevet lift med med noe ekstra bråk på. Den tok nesten hele fortauet, kun en smal stripe å passere den på. Den der hadde han en sunn skepsis mot. Luktet vondt og bråkte fælt. Måtte lokke ham med kjøttbolle for å få ham med på å passere en decimeter fra den der. Absolutt ikke vanskelig å be, men skeptisk, ukomfortabel, og tydelig lettet da det hinderet med de lydene og den eksosen var forsert og han kunne innkassere kjøttbolle for jobben.  Da det mindre enn 60 meter lenger frem i gata dukket opp et liknende hinder, denne gangen arbeidsfolk med betongsag og støvsky valgte jeg løfte ham opp i selen igjen og gikk rundt på utsiden av de parkerte bilene, simpelthen for å rekke bussen. Den frappuccinoen jeg ikke kjøpte tidligere hadde jeg lyst på nå. Sikkert også greit å i samme slengen glatte over min higen etter en frappuccino med at det er greit å lære valpen at vi ikke trenger oppsøke absolutt alt vi synes virker kjipt. Han tok den forrige så pent, så en sky av betongstøv og støyen fra betongsag virket unødvendig å passere gjennom.  Vel inne på bussen sovnet han på fanget innen to holdeplasser og var glad og fornøyd da han gjenkjente området vi gikk av på som veien mellom treningssenteret og hjemme.  Nå sover han selvsagt som en stein og muttern er fornøyd med en vellykket kaffejakt, sosialisering og miljøtrening.  Eneste bildet fra i dag ble tatt på bussen hjem, fordi jeg har bare to hender og en bevissthet å være oppmerksom med. Ikke verdensmester i multitasking, så bilder av valp prioriteres ikke mens han er i denne fasen.  Å pusse sko før bytur var forøvrig waste of time. Det ser ut som vi har vært i marka, men vi var altså i Trondheim sentrum. Lange perioder med rødgrønt bystyre har satt sitt preg på byen ^^
    • Jeg tror vi er on the same page om hva du mener med avknapp i hvilke settinger. Støtter forøvrig også det generelle utbruddet om hvordan mange ikke aktiviserer nok til å kunne få til en god avknapp der hensiktsmessig. Selv hadde jeg tidligere for mye hund ifht tid tilgjengelig til trening og aktivisering og endte med å la ham trekke på tur fordi han vibrerte bortover gata av uforløst energi når jeg krevde at han gikk pent og pyntelig. Han hadde BEHOV for å få ta seg ut mer mer enn tiden min strakk til i den livssituasjonen, så å la ham trekke i en god sele istedenfor å gå pent, det var et valg for hans velvære.  Berett gjerne om ting som funker
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...