Gå til innhold
Hundesonen.no

Engelsk Setter / Engelsk Springer Spaniel (W)


Guest
 Share

Recommended Posts

vi er en aktiv og sporty familie på 4 med tanke på hund/valp i 2022/23. har kommet relativt lenge i prosessen og tror at engelsk springer spaniel (working/JT) kan være en god match. vi har også sett og vurdert engelsk setter. Men vi mangler erfaring og lurer på om noen her deler erfaringer / hovedforskjeller / behov mellom disse to (bare lest Internet osv). Jakt er ikke på boret men vi er glad i natur, fjel ++ og relativ aktiv gjeng 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor jakthundrase når dere ikke skal jakte? :)

For fjellturer, jogging og generelt friluftsliv er det mye kjekkere med hunder som enten løper/går rett fram (husky, polarhunder ol.) eller hunder som kan gå løse (retrievere, gjeterhunder). Settere, spaniels og andre jakthunder vingler over alt for å finne spor etter vilt som gjør at de hekter seg mye oftere fast i trær, busker og stein, de kan ha sterke instinkter på vilt som gjør at man må holde dem mye igjen (som er tungt i armer og kropp) og de stikker raskt av om man slipper dem løs. Sutrer og pistrer gjør mange av dem også hvis de syns fisking eller telting blir for kjedelig når det er masse fugl rett i nærheten. Det er mye unødvendig bry å ha raser med jaktinstinkt dersom man ikke skal bruke det på jakt.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt nysgjerrig på hvorfor dere har sett dere ut akkurat disse rasene? :) 

Engelsk setter har mye jaktinstinkt, og jeg ville styrt unna denne rasen når dere ikke tenker jakt.

Når det gjelder engelsk springer spaniel - hvorfor working/JT når dere ikke skal jakte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen som kjøpte engelsk setter på akkurat samme grunnlag, og de hadde nok ikke kjøpt rasen igjen. Kjempe snill og god hund, men han stikker av etter fugl eller dyr så fort han får sjansen ? og kommer ikke tilbake med det første. Har man en såpass aktiv rase så må man sørge for at dem får ordentlig utløp for energien gjevnlig og ofte, som med sykling, jogging osv, i tillegg til at man må ha kontroll rundt jaktinstinktet, noe som krever mye trening. 

Jeg hadde sett på en annen type rase som kan være med på mye, men ikke krever mye ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen engelske settere blir solgt når de er 1-2-3 år fordi de kanskje ikke hadde så mye jaktinnstinkt som man hadde håpet på og man kan få en grei, aktiv hund med liten radius. Forutenom det kan jeg ikke anbefale en jakthund til turgåing. Har selv en pointer, og er den løs så er den på jakt, noe som innebærer stor radius, og da kan man liksågodt gå tur uten hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3/6/2022 at 8:23 AM, Guest skrev:

 har kommet relativt lenge i prosessen og tror at engelsk springer spaniel (working/JT) kan være en god match. vi har også sett og vurdert engelsk setter. 

Kan du utdype litt hvorfor dere vurderer de to rasene? Hva er det dere er ute etter i en hund, sånn foruten om at den skal være med på tur (størrelse, pelstype, skal den kunne trekke folk/pulk, gå løs, ikke ønskelig som jakt-vokt-lyd etc)?

 

Har ikke så mye kjennskap til working spaniel (men de er vel på lik linje med jakt-utgaven av retriever, sånn arbeidsmessig/kapasitet?), men tenker at så fremst en ikke skal drive aktivt med en type sport el jakt så er vel en vanlig utgave mer enn nok hund. 

Setter og andre stående fuglehunder vil jeg ikke anbefale som 'vanlig turhund'.  De avles aktivt som jakthund. Som flere har nevnt så har de fleste jaktinstinktet i behold, og vil gå ut i søk på egenhånd (og noen har veldig stor radius, så de går langt ut), selv om den ikke er jakt-trent. De vimser mye, på godt og vondt. Vorsteh har vel egne løpslinjer? Men selv de, og typen Greyster kan likevel stikke av for å jakte på egen hånd. 

Som @Smartingennevner, så kan en overta en fuglehund som ikke egner seg til jakt (det betyr ikke nødvendigvis at den kan gå løs eller ikke har instinkt, kan være at den ikke er trenbar til det arbeidet den skulle gjøre eller er skuddredd etc). Skulle jeg blitt eier av fuglehund igjen, så hadde det vært eneste option tenker jeg. Blir liksom feil å kjøpe valp av aktive jaktlinjer og så ikke bruke den til det. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at om man ikke liker vimsingen, aktivitetsnivået og viltinteressen til stående fuglehunder, er ikke jakt(eller working) type av en støtende rase noe godt alternativ. Jaktspaniel er mer jakthunder enn sportshunder, de går gjerne med nesa i bakken og "vimser" (søker systematisk etter vilt), akkurat som en hver annen fuglehund i grunn, - og ganske ulikt retrievere.

On 3/6/2022 at 7:10 PM, Grønn said:

Vi har en vanlig springer spaniel, og den går stort sett løs på tur (i naturen, når det ikke er båndtvang) 

Hva står "JT" for ? Regner med W er for Working, er JT = jakt?

Riktig.

Dual ESS og working/jakt typen er veldig ulike hunder, sistnevnte har mye høyere aktivitetsnivå, søksinteresse og viltinteresse blant annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...