Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen vi kjenner skal ha corgie til sommeren. De er førstegangseiere, så jeg hjelper dem med litt research. 

Da jeg søkte opp rasen på NKK sin database så jeg at kun 21 av 810 avkom siste ti år er rønget, og at halvparten av disse har middels/sterk grad HD.

Noen som vet om dette er fordi det ikke er vanlig å røngte før man eventuelt ser tegn på HD på rasen, eller at det er veldig mye HD på rasen, men ingen røngter? 

Andre kjente problemer på rasen som man bør være obs på? 

Skrevet
15 timer siden, jma skrev:

Noen vi kjenner skal ha corgie til sommeren. De er førstegangseiere, så jeg hjelper dem med litt research. 

Da jeg søkte opp rasen på NKK sin database så jeg at kun 21 av 810 avkom siste ti år er rønget, og at halvparten av disse har middels/sterk grad HD.

Noen som vet om dette er fordi det ikke er vanlig å røngte før man eventuelt ser tegn på HD på rasen, eller at det er veldig mye HD på rasen, men ingen røngter? 

Andre kjente problemer på rasen som man bør være obs på? 

Short ulna er heller ikke et ukjent fenomen på denne rasen.

Skrevet

Den HD statistikken der ser jo helt forferdelig ut. Og at rase klubben sier at rasen ikke er plaget selv om de har HD, hvordan kan de vite det så sikkert? Høres ut som skylapper for meg.. ? 

Men er det vanligere å røngte i Sverige? Ser jo ut som om det er umulig å finne oppdrettere som har røngtet i generasjoner i Norge? 

Skrevet
7 timer siden, jma skrev:

Den HD statistikken der ser jo helt forferdelig ut. Og at rase klubben sier at rasen ikke er plaget selv om de har HD, hvordan kan de vite det så sikkert? Høres ut som skylapper for meg.. ? 

Men er det vanligere å røngte i Sverige? Ser jo ut som om det er umulig å finne oppdrettere som har røngtet i generasjoner i Norge? 

Jeg fant hvertfall noen oppdrettere i Sverige som røntger hundene sine. I Norge tror jeg ikke det er mulig, hvertfall ikke med kjent HD-status noen linjer bakover. 

Skrevet
11 minutter siden, laikamor skrev:

Jeg fant hvertfall noen oppdrettere i Sverige som røntger hundene sine. I Norge tror jeg ikke det er mulig, hvertfall ikke med kjent HD-status noen linjer bakover. 

Jeg har sitti på nett og leita litt. Men jeg tror jeg gir opp ? Har sagt i fra til de som skal ha rasen hvordan ståa er, så da får de velge selv. 

Tusen takk for svar! Da var det som jeg var redd for ? 

Skrevet
9 hours ago, jma said:

Jeg har sitti på nett og leita litt. Men jeg tror jeg gir opp ? Har sagt i fra til de som skal ha rasen hvordan ståa er, så da får de velge selv. 

Tusen takk for svar! Da var det som jeg var redd for ? 

De er heldige som har deg til å hjelpe, i allefall. Det er vanskelig for de som ikke kan så mye om hund, avl, oppdrettere og hele systemet. Mange vet ikke engang hva de skal se etter og hva slags kilder man kan stole på, og da er det vanskelig å finne riktig informasjon.

  • Like 1
Skrevet (endret)
4 timer siden, Pingeling skrev:

De er heldige som har deg til å hjelpe, i allefall. Det er vanskelig for de som ikke kan så mye om hund, avl, oppdrettere og hele systemet. Mange vet ikke engang hva de skal se etter og hva slags kilder man kan stole på, og da er det vanskelig å finne riktig informasjon.

Og når oppdretteren sier at alle hundene dems er friske og ikke har noen kjente helseproblemer så er det ikke bare bare å forklare at det ikke nødvendigvis betyr at det er lurt å kjøpe valp av den oppdretteren. ? Jeg blir mer og mer sjokka over hvor få oppdrettere på forskjellige raser som faktisk tar helse på alvor... 

Endret av jma
  • Like 4
Skrevet (endret)

Dette er svaret jeg fikk da jeg kontakter raseklubben for å forhøre meg angående helse: 

Corgirasene er generelt friske hunder uten spesielle problemområder som vi arbeider spesielt med.
HD er ikke et problem på corgi og derfor ikke noe vi bekymrer oss spesielt mye om. Det finnes grader på corgi som på andre raser, men det blir sjeldent oppdaget fordi de ikke plages av det. Vi har en holdning om at våre hunder blir testet og sjekket dersom de har et problem, ikke fordi det finnes en test.

Corgirasene er «skrudd sammen» litt anderledes på grunn av dvergveksten i bena. I spørsmålet om avl vurderer oppdretterne hele hunden. Hunden skal være frisk, sunn og rasetypisk for å gå i avl.
Det er selvfølgelig ingen garantier noen gang. Det finnes individer som blir syke, men corgien som rase er en sunn og frisk rase.

 

 

 

Jeg tok kontakt med en oppdretter i Sverige, stenviksgarden kennel. Det virket som de har fokus på hofter i avlen, selv om det finnes HD i alle grader på hundene derfra også. Men de virker hvertfall til å røngte avlsdyrene sine. Utover det kan jeg ikke si noe om dem, da det aldri ble corgi på meg. 

Endret av laikamor
  • Like 1
  • Confused 3
Skrevet
11 minutter siden, laikamor skrev:

Dette er svaret jeg fikk da jeg kontakter raseklubben for å forhøre meg angående helse: 

Corgirasene er generelt friske hunder uten spesielle problemområder som vi arbeider spesielt med.
HD er ikke et problem på corgi og derfor ikke noe vi bekymrer oss spesielt mye om. Det finnes grader på corgi som på andre raser, men det blir sjeldent oppdaget fordi de ikke plages av det. Vi har en holdning om at våre hunder blir testet og sjekket dersom de har et problem, ikke fordi det finnes en test.

Corgirasene er «skrudd sammen» litt anderledes på grunn av dvergveksten i bena. I spørsmålet om avl vurderer oppdretterne hele hunden. Hunden skal være frisk, sunn og rasetypisk for å gå i avl.
Det er selvfølgelig ingen garantier noen gang. Det finnes individer som blir syke, men corgien som rase er en sunn og frisk rase.

 

 

 

Jeg tok kontakt med en oppdretter i Sverige, stenviksgarden kennel. Det virket som de har fokus på hofter i avlen, selv om det finnes HD i alle grader på hundene derfra også. Men de virker hvertfall til å røngte avlsdyrene sine. Utover det kan jeg ikke si noe om dem, da det aldri ble corgi på meg. 

Hvordan i alle dager kan rase klubben si at HD ikke er et problem på rasen når halvparten av de som blir røngtet har HD ?

Takk for tips, ska sjekke de ?

  • Like 1
Skrevet (endret)

av ren nysgjerrighet, trigget av denne tråden, gikk jeg inn på dogweb for å sjekke hva som man typisk tester på dyr som går i avvel. Jeg ble forvirra, fordi alle kolonnene, på nesten alle dyra, var tomme...? Så gikk jeg inn på raseklubben for å sjekke hvilke krav til helse dem har satt for å få lov å stå på oppdretterlista. Men jeg finner jeg ingen? Det eneste jeg finner som krav for å få lov til å stå på oppdretter- og valpeformidlingslista er 

-FCI godkjent kennelnavn

-gjennomført NKKs oppdretterskole eller NKK kynologikurs

-fylle ut egenmelding for hvert kull

-må ha gyldig medlemskap i NWCK

-må være bosatt i Norge

er det jeg som er dårlig på lete, eller er det NULL krav til helse?  må man bare ta oppdretters ord på at de avler på friske hunder? 

Endret av Mentha
RED: Var veldig ivrig på å trykke på sendknappen
Skrevet

@Mentha Null krav på corgi ja, som for de aller, aller fleste raser som kun avles til utstilling og selskap. Derimot litt ekstra sært at corgiklubben later som det ikke er et problem, siden finnene har et datasett som gir sterke indikasjoner på at HD er et utbredt problem i rasene (fra 2010 har finnene røntget omlag 50% av rasen og kun 12% av røntgede hunder kommer ut med fridiagnose, det er ille).

  • Sad 1
Skrevet
17 timer siden, Tyttebæra skrev:

@Mentha Null krav på corgi ja, som for de aller, aller fleste raser som kun avles til utstilling og selskap. Derimot litt ekstra sært at corgiklubben later som det ikke er et problem, siden finnene har et datasett som gir sterke indikasjoner på at HD er et utbredt problem i rasene (fra 2010 har finnene røntget omlag 50% av rasen og kun 12% av røntgede hunder kommer ut med fridiagnose, det er ille).

Sikkert jeg som er sjukt naiv, men har alltid tenkt at oppdrettere selvfølgelig tester helsa på hundene. Selv om det "bare"  er utstilling og selskap de skal brukes til. 

Dritflaut at corgiklubben har den innstillinga. Enda flauere er det nesten at det er et marked for det. Folk gjør bedre research når de skal kjøpe nytt TV eller treningsklær enn når de kjøper ett nytt familiemedlem. 

  • Like 4
Skrevet

Mange valpekjøpere burde absolutt gjøre mye mer research, men dersom du ikke har peiling på hvordan en hund er skrudd sammen, så er det vanskelig. Det er så mye informasjon som påstår totalt forskjellige ting, og det finnes både norske og utenlandske kilder. Hvem har rett, hvem skal du stole på? Da er det naturlig at den norske raseklubben og NKK er det trygge valget.

Og uansett hva man mener om NKK, så er det veldig mye fin informasjon om valpekjøp generelt sett. Men helse-problemer er det raseklubben og oppdretterne som kan noe om, og dersom de lyver eller tier, så sliter man.

Men jeg vil ikke si at du er naiv i din tro på oppdrettere, for det er heldigvis mange som tester mer enn det klubbene krever. Også er det dessverre sånn at noen bare bryr seg om penger, og andre stikker hodet i sanden fordi det er vanskelig å akseptere problemer med noe som er så kjært.

  • Like 2
Skrevet (endret)

@Mentha

Det er mye direkte feilinformasjon eller villedende info fra eiere, oppdrettere og raseklubbene, dessverre, og kjøpere som ikke vet bedre lar seg lure.

Jeg var jo på langt nær like grundig som jeg er i dag ved mine første kjøp, man vet ikke bedre rett og slett. Jeg visste jo ikke om alle databasene og ressursene (i tillegg er jo denne infoen gradvis blitt offentlig, noe den ikke var for bare 10 år siden), man forstår ikke helt hva tester viser eller kanskje arvegangen til sykdom og mentale problemer. Så selv oppegående folk lar seg lure, det er vanskelig å avsløre feilinformasjon.

To eksempler på villedende tester er jo HD og BOAS-testen. 1) valpekjøpere vet ikke at A hofter mot A hofter ikke nødvendigivis gir friske hofter. Valpekjøpere opplyses ikke om bruken av indeks eller å sjekke HD-forekomsten totalt i rasen eller linjene, for mange oppdrettere bruker det ikke og nevner det ikke. 2) BOAS-testen høres jo kanskje ut som et bra initiativ, men i realiteten tester den bare hvordan hunden blir påvirket av å trave 350m sammenhengende (noe alle hunder burde klare problemfritt uavhengig av kondisjon). Når mange hunder kommer ut med grad 1-3 sier jo dette noe om hvor ille det står til med rasen. I tillegg til at vi vet at luftveisproblemene blir verre jo eldre hunden er, og nedre grense for test var vel bare 18mnd og da er hunden avlsgodkjent i 2 år. Altså dette er jo veldig lite nyttig.

Og så nytter det ikke at oppdretter mentaltester, hvis man som valpekjøper ikke klarer å lese testen og hva den faktisk avslører.

I tillegg kommer alle kjøpere som ikke er interessert på samme nivå som oss her inne, de vil bare ha et familiemedlem og tenker ikke over hvor kritiske de bør være. Disse tenker nok at oppdretter vet hva de snakker om og vil det beste for hundene sine, de fleste tror jo godt om andre mennesker og tenker jo ikke at folk bevisst avler fram syke hunder.

Endret av Tyttebæra
La til noe.
  • Like 3
  • 1 year later...
Skrevet

Sorry jeg er sen til diskusjonen 

 

Jeg kjøpte en Corgi i 2012 som hadde først sterk grad HD (E), men ble nedgradert til D året etter. Dette er broren til hunden med flest avkom i nyere tid. Broren til min hund er ikke HD-testa og fikk rundt 80 avkom mener jeg å huske.

Oppdretter ble skikkelig furt på meg når jeg nevnte at jeg hadde sjekket min.

Corgiklubben er ikke interessert i å vite om HD. De mener alt er eiers feil og alt er pga miljø. Det er irrelevant med gener...

 

  • Sad 2
Skrevet
23 timer siden, Sheretech skrev:

Sorry jeg er sen til diskusjonen 

 

Jeg kjøpte en Corgi i 2012 som hadde først sterk grad HD (E), men ble nedgradert til D året etter. Dette er broren til hunden med flest avkom i nyere tid. Broren til min hund er ikke HD-testa og fikk rundt 80 avkom mener jeg å huske.

Oppdretter ble skikkelig furt på meg når jeg nevnte at jeg hadde sjekket min.

Corgiklubben er ikke interessert i å vite om HD. De mener alt er eiers feil og alt er pga miljø. Det er irrelevant med gener...

 

 Fatter ikke at folk kan være så kyniske ??

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...