Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har enda ikke kommet på noen sjeldne raser som jeg liker (bortsett fra min egen da ?). Jeg kjenner noen som har hund av sjeldne raser, men det er ikke raser jeg vil ha. Som F.eks Sarlooos wolfhound. Flott, men nei takk.
Det er nok gode grunner til at enkelte raser er sjeldne. 
 

Men jeg er veldig nysgjerrig på hvilke sjeldne raser andre liker ?

Endret av Rufs
Skrevet
1 time siden, Debbie skrev:

Porcelaine har alltid vært min drømmerase, men skal aldri ha det.

Kom over en annonse på Finn nylig med den rasen. 

 

Hmm. Saarloos Wolfhound er jo utrolig fin, for den ligner på en ulv. Irsk Vannspaniel, vet ikke helt hvorfor. Blå/Picardie Spaniel for jeg liker utseende på stående fuglehunder. 

Skrevet

Min egen rase, basenji.

For meg var det en typisk "drømmerase jeg aldri skal ha" type ting, rett og slett fordi det er mange skrekkhistorier ute å går. Den hørtes alt for sær og krevende ut, men man skal aldri si aldri. Så dere som tenker at dere aldri kommer til å få rasen dere liker fordi den er for sær...ikke frist sjebenen! 

  • 1 month later...
Skrevet

Native American Indian Dog.
 

Yakutisk Laika (en del av de er ikke noe fine, men noen av de er helt ekstremt fine!!)

British Timber Dog. Ganske ny rase.

Tamaskan.

Beauceron. Sjelden i Norge isf.

Alaskan Klee Kai. Har sett noen i Norge da.

  • 7 months later...
Skrevet

Jeg ser både Beauceron og Irsk Vannspaniel er nevnt i tråden, det er veldig gøy - har hatt begge. 

Irsk Vannspaniel med et "uhell", og Beauceron for å prøve et friskere alternativ til Dobermann, som jeg også har hatt tidligere.

De er flotte hunder alle, Irsk Vannspaniel var en stor tulling og veldig rar. Dere vet når Frodo tar på seg ringen i Ringenes Herre, og havnet i ett paralellunivers. Sånn var han hele tiden.

Beauceron er en stor klovn som er vanskelig å motivere, mye egne meninger og vil gjøre det hun vil gjøre. Vil være ferdig å trene når hun vil være ferdig. Bjeffer når hun synes hun har gjort øvelser "bra nok" og bør være ferdig.

Dobermann er fortsatt favoritt og i trening var hun mer av typen: vi gjør alt du vil gjøre, all day, every day.

  • Haha 1
Skrevet

Jeg «oppdaget» nylig lapsk vallhund. Og utseendemessig er de helt fantastisk fine (jeg liker ikke masse pels ?). Flotte farger, passelig med pels, og passelig høyde.

Men ellers vet jeg lite om de, og har til gode å treffe en. Skulle gjerne visst mer om denne rasen. Da om gemytt og helse. For fine er de! ❤️

Skrevet
2 minutes ago, Rufs said:

Jeg «oppdaget» nylig lapsk vallhund. Og utseendemessig er de helt fantastisk fine (jeg liker ikke masse pels ?). Flotte farger, passelig med pels, og passelig høyde.

Men ellers vet jeg lite om de, og har til gode å treffe en. Skulle gjerne visst mer om denne rasen. Da om gemytt og helse. For fine er de! ❤️

En av mine drømmeraser. Bare... røyting, og lyd... De er jo brukshunder og krever en del aktivitet, mer enn de andre lapphundene. Men generelt friske og stødige hunder, tøffe gjeterhunder med mye kapasitet og (egen)vilje. Og lyd. Og pels. Nevnte jeg bjeffing og røyting?

  • Haha 2
Skrevet

Taigan har fascinert meg siden jeg først hørte om dem. Kan dog svært lite om dem. 
Alaskan Klee Kai vurderte jeg seriøst en periode, men de utgikk. 
Samme med Kai Ken, flotte hunder, men ikke det jeg ønsker i en hund akkurat nå. 
Thai ridgeback synes jeg er flotte spesielt de sorte eller grå, men det blir for urhund med vokt for meg. Hadde jeg derimot bodd der og hatt behov for en vokter er jeg ikke i tvil. 
Div ulvehunder er også bare helt fantastisk flotte, men ikke noe jeg ville hatt i hus. De er ikke for meg. 
Mudi var også oppe til vurdering for meg, men det blir for mye lyd for meg. 
Lagotto Romagnolo er høyt på lista mi om allergien min blir ille. (Bank i bordet, håper jeg slipper det)

Sikkert flere der ute jeg ikke kommer på i farten, men dette er i hvert fall noen jeg har bitt meg merke i. 

Skrevet

Ordentlig sjeldne raser har jeg erfaringsmessig skjønt at det gjerne er en grunn til at de er det. Flere jeg har hatt interesse for som jeg har skjønt ikke er noe for meg når jeg har blitt kjent med noen individer. Men selvsagt mange raser jeg synes er tiltalende utseendemessig, men er jo væremåten man må like og trives med, det får man ikke et ordentlig inntrykk av når man ikke kjenner individer av rasen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...