Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har enda ikke kommet på noen sjeldne raser som jeg liker (bortsett fra min egen da ?). Jeg kjenner noen som har hund av sjeldne raser, men det er ikke raser jeg vil ha. Som F.eks Sarlooos wolfhound. Flott, men nei takk.
Det er nok gode grunner til at enkelte raser er sjeldne. 
 

Men jeg er veldig nysgjerrig på hvilke sjeldne raser andre liker ?

Endret av Rufs
Skrevet
1 time siden, Debbie skrev:

Porcelaine har alltid vært min drømmerase, men skal aldri ha det.

Kom over en annonse på Finn nylig med den rasen. 

 

Hmm. Saarloos Wolfhound er jo utrolig fin, for den ligner på en ulv. Irsk Vannspaniel, vet ikke helt hvorfor. Blå/Picardie Spaniel for jeg liker utseende på stående fuglehunder. 

Skrevet

Min egen rase, basenji.

For meg var det en typisk "drømmerase jeg aldri skal ha" type ting, rett og slett fordi det er mange skrekkhistorier ute å går. Den hørtes alt for sær og krevende ut, men man skal aldri si aldri. Så dere som tenker at dere aldri kommer til å få rasen dere liker fordi den er for sær...ikke frist sjebenen! 

  • 1 month later...
Skrevet

Native American Indian Dog.
 

Yakutisk Laika (en del av de er ikke noe fine, men noen av de er helt ekstremt fine!!)

British Timber Dog. Ganske ny rase.

Tamaskan.

Beauceron. Sjelden i Norge isf.

Alaskan Klee Kai. Har sett noen i Norge da.

  • 7 months later...
Skrevet

Jeg ser både Beauceron og Irsk Vannspaniel er nevnt i tråden, det er veldig gøy - har hatt begge. 

Irsk Vannspaniel med et "uhell", og Beauceron for å prøve et friskere alternativ til Dobermann, som jeg også har hatt tidligere.

De er flotte hunder alle, Irsk Vannspaniel var en stor tulling og veldig rar. Dere vet når Frodo tar på seg ringen i Ringenes Herre, og havnet i ett paralellunivers. Sånn var han hele tiden.

Beauceron er en stor klovn som er vanskelig å motivere, mye egne meninger og vil gjøre det hun vil gjøre. Vil være ferdig å trene når hun vil være ferdig. Bjeffer når hun synes hun har gjort øvelser "bra nok" og bør være ferdig.

Dobermann er fortsatt favoritt og i trening var hun mer av typen: vi gjør alt du vil gjøre, all day, every day.

  • Haha 1
Skrevet

Jeg «oppdaget» nylig lapsk vallhund. Og utseendemessig er de helt fantastisk fine (jeg liker ikke masse pels ?). Flotte farger, passelig med pels, og passelig høyde.

Men ellers vet jeg lite om de, og har til gode å treffe en. Skulle gjerne visst mer om denne rasen. Da om gemytt og helse. For fine er de! ❤️

Skrevet
2 minutes ago, Rufs said:

Jeg «oppdaget» nylig lapsk vallhund. Og utseendemessig er de helt fantastisk fine (jeg liker ikke masse pels ?). Flotte farger, passelig med pels, og passelig høyde.

Men ellers vet jeg lite om de, og har til gode å treffe en. Skulle gjerne visst mer om denne rasen. Da om gemytt og helse. For fine er de! ❤️

En av mine drømmeraser. Bare... røyting, og lyd... De er jo brukshunder og krever en del aktivitet, mer enn de andre lapphundene. Men generelt friske og stødige hunder, tøffe gjeterhunder med mye kapasitet og (egen)vilje. Og lyd. Og pels. Nevnte jeg bjeffing og røyting?

  • Haha 2
Skrevet

Taigan har fascinert meg siden jeg først hørte om dem. Kan dog svært lite om dem. 
Alaskan Klee Kai vurderte jeg seriøst en periode, men de utgikk. 
Samme med Kai Ken, flotte hunder, men ikke det jeg ønsker i en hund akkurat nå. 
Thai ridgeback synes jeg er flotte spesielt de sorte eller grå, men det blir for urhund med vokt for meg. Hadde jeg derimot bodd der og hatt behov for en vokter er jeg ikke i tvil. 
Div ulvehunder er også bare helt fantastisk flotte, men ikke noe jeg ville hatt i hus. De er ikke for meg. 
Mudi var også oppe til vurdering for meg, men det blir for mye lyd for meg. 
Lagotto Romagnolo er høyt på lista mi om allergien min blir ille. (Bank i bordet, håper jeg slipper det)

Sikkert flere der ute jeg ikke kommer på i farten, men dette er i hvert fall noen jeg har bitt meg merke i. 

Skrevet

Ordentlig sjeldne raser har jeg erfaringsmessig skjønt at det gjerne er en grunn til at de er det. Flere jeg har hatt interesse for som jeg har skjønt ikke er noe for meg når jeg har blitt kjent med noen individer. Men selvsagt mange raser jeg synes er tiltalende utseendemessig, men er jo væremåten man må like og trives med, det får man ikke et ordentlig inntrykk av når man ikke kjenner individer av rasen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...