Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideell rase for småbarnsfamilie?


Maddie
 Share

Recommended Posts

Hei! 
 

Vi er en familie med småbarn (3 år og 1 år) som tenker å skaffe oss hund i løpet av de neste årene. Jeg er selv vokst opp med hund, og ønsker av åpenbare grunner at mine barn skal gjøre det samme? 

Vi er imidlertid veldig usikre på valg av rase. Vi ønsker oss primært en hund som fungerer i familien og er trygg og stødig mentalt. Barna skal selvsagt få god opplæring i hvordan man behandler en hund, at den skal få være i fred på plassen sin og i matsituasjonen osv, men hunden må også tåle en hverdag med såpass små barn (mener da så klart ikke at de skal herje med hunden, men støy og skrål blir det med småfolk i hus). 
 

Vi ser etter en rase som er såpass aktiv at den kan være med på joggeturer og fjellturer, men må tåle en dag med lek og søk i hagen i blant (og selvfølgelig kortere doturer). Selv om vi vet at vi må trene på innkalling vil vi også ha en hund som kan gå løs på tur uten å stikke langt fra oss.
 

Har tidligere hatt hannhund med særdeles mye samkjønnsaggresjon, og vi vil derfor prøve å unngå raser der dette er utbredt. Vi har både tisper og hannhunder i nær familie, så vi håper at hunden kan være sammen med disse uten problemer. Ellers har jeg tidligere trent både blodspor og rallylydighet, og håper å kunne fortsette med dette på hobbybasis uten å nødvendigvis ha ambisjoner om å konkurrere. 

Spørsmålet er da: Finnes det en rase som er super med barn, kan gå løs (med trening), trives med andre hunder, er passe aktiv og såpass treningsvillig at man kan bruke den til ulike hundesporter (primært blodspor/søkstrening og rallylydighet?

Størrelse har ingenting å si og pelsstell synes vi bare er kos. 

Vi har tittet på både engelsk springer spaniel og golden retriever, men har inntrykk av at en del retrievere sliter med allergi, og naboen vår har en springerhann som både er utrygg på barn og utagerer mot andre hunder på tur, så det har gjort oss veldig usikre på disse rasene. 

Håper derfor på litt innspill og erfaringer her på forumet! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at barna her i huset er ganske mye større, så var våre kriteriet ganske like som deres. Og vår springer hann svarer til forventningene. Han har vært lite sammen med så små barn, og da har vi selvsagt vært veldig tett på. Men det har ikke vært noe problem. F.eks oppstod en situasjon der et lite barn som var redd for hunder kom veldig nær ham og plutselig oppdaget ham, falt på rumpa og hylskreik. Vår hund som da var et år stod rolig og tittet litt forundret på henne :) Han tåler bråk og lyder veldig godt og legger seg gjerne ned midt på kjøkkengulvet mens alle vi andre tråkker rundt ham. Han er veldig glad i kos fra både store og små. Vår er en trivelig og lugn type, som ikke så lett lar seg tippe av pinnen, men han er ingen tøffing sammen med andre hunder, jeg har aldri hørt ham knurre til en annen hund. Annet enn muligens i herjelek, men da er det noen ganger litt vanskelig å høre hvem av hundene som lager lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønn: Han høres jo helt super ut, akkurat slikt gemytt vi er på jakt etter? 

Drømmen er jo en engelsk springer, og vi har også vært borti noen welsh, men de virker enda mer ustabile, så den tanken har vi slått fra oss. Kan jeg spørre hvilket oppdrett han er fra? 

Endret av Maddie
Skulle svare til Grønn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er usikker på hvordan det er med allergier hos labradorer, har bare fått inntrykk av at det er noe som går igjen hos retrieverrasene. Ellers virker de jo som trivelige hunder som tåler my! De jeg har møtt har vært unge og en liten håndfull, men det er vel de fleste tenåringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Signerer puddel::)

Labradorer er flotte familiehunder, men kan være en håndfull eller to i oppveksten. De er elskelige, omgjengelige, går greit med andre hunder, og det skal litt til for å ødelegge humøret deres. Men de blir fort store, de er klønete og uforsiktige, vanligvis veldig greie med barn, er arbeidsvillige og trenbare. Røyter som noen uvær, elsker å bade året rundt, gjerne i gjørmedammer, er laget for å hente og briinge, og elsker å bære på alt mulig.Er allsidige og kan brukes til det meste, robuste og flotte turkamerater. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes labber er fantastiske, tror man får mye hund for pengene? Men er litt bekymret for at de kan bli overivrige i lek med tanke på barna, særlig når våre er så små. Ellers har de jeg har møtt virket overlykkelige bare man ser på dem omtrent, og gjør hva som helst for en liten godbit, så kan tenke meg at de er lette å trene i alle fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har fått oss en cairn terrier og er så fornøyd med den.  Den elsker tur, men og å ligge i sofaen og sløve.  Tåler mye håntering av barn.  Jogger lett mila med fruen, eller går gode toppturer.  Har god nese som den like å bruke.  Går løs i en del sammenhenger, men kan være noe sta på innkalling.  Frøkna i hus har trent litt agility med han.

Cairn terrierne kan være samkjønnsagressive.  Vi har bare opplevd dette med andre terriere, men han er lett å avlede.  Av ulike årsaker måtte vi kastrere han, og nå er han veldig mye bedre.  

Han går kanongodt sammen med tisper.  

Det som er litt bal er at han må nappes 3-4 ganger i året.  Men elles så røyter han minimalt - slipper litt underpels i ny og ne, men det er ikke som å ha små hundehår i hele huset.

Sunne og friske hunder med lite sykdommer som øyeproblem, HD og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...