Gå til innhold
Hundesonen.no

Ideell rase for småbarnsfamilie?


Maddie
 Share

Recommended Posts

Hei! 
 

Vi er en familie med småbarn (3 år og 1 år) som tenker å skaffe oss hund i løpet av de neste årene. Jeg er selv vokst opp med hund, og ønsker av åpenbare grunner at mine barn skal gjøre det samme? 

Vi er imidlertid veldig usikre på valg av rase. Vi ønsker oss primært en hund som fungerer i familien og er trygg og stødig mentalt. Barna skal selvsagt få god opplæring i hvordan man behandler en hund, at den skal få være i fred på plassen sin og i matsituasjonen osv, men hunden må også tåle en hverdag med såpass små barn (mener da så klart ikke at de skal herje med hunden, men støy og skrål blir det med småfolk i hus). 
 

Vi ser etter en rase som er såpass aktiv at den kan være med på joggeturer og fjellturer, men må tåle en dag med lek og søk i hagen i blant (og selvfølgelig kortere doturer). Selv om vi vet at vi må trene på innkalling vil vi også ha en hund som kan gå løs på tur uten å stikke langt fra oss.
 

Har tidligere hatt hannhund med særdeles mye samkjønnsaggresjon, og vi vil derfor prøve å unngå raser der dette er utbredt. Vi har både tisper og hannhunder i nær familie, så vi håper at hunden kan være sammen med disse uten problemer. Ellers har jeg tidligere trent både blodspor og rallylydighet, og håper å kunne fortsette med dette på hobbybasis uten å nødvendigvis ha ambisjoner om å konkurrere. 

Spørsmålet er da: Finnes det en rase som er super med barn, kan gå løs (med trening), trives med andre hunder, er passe aktiv og såpass treningsvillig at man kan bruke den til ulike hundesporter (primært blodspor/søkstrening og rallylydighet?

Størrelse har ingenting å si og pelsstell synes vi bare er kos. 

Vi har tittet på både engelsk springer spaniel og golden retriever, men har inntrykk av at en del retrievere sliter med allergi, og naboen vår har en springerhann som både er utrygg på barn og utagerer mot andre hunder på tur, så det har gjort oss veldig usikre på disse rasene. 

Håper derfor på litt innspill og erfaringer her på forumet! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra at barna her i huset er ganske mye større, så var våre kriteriet ganske like som deres. Og vår springer hann svarer til forventningene. Han har vært lite sammen med så små barn, og da har vi selvsagt vært veldig tett på. Men det har ikke vært noe problem. F.eks oppstod en situasjon der et lite barn som var redd for hunder kom veldig nær ham og plutselig oppdaget ham, falt på rumpa og hylskreik. Vår hund som da var et år stod rolig og tittet litt forundret på henne :) Han tåler bråk og lyder veldig godt og legger seg gjerne ned midt på kjøkkengulvet mens alle vi andre tråkker rundt ham. Han er veldig glad i kos fra både store og små. Vår er en trivelig og lugn type, som ikke så lett lar seg tippe av pinnen, men han er ingen tøffing sammen med andre hunder, jeg har aldri hørt ham knurre til en annen hund. Annet enn muligens i herjelek, men da er det noen ganger litt vanskelig å høre hvem av hundene som lager lyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grønn: Han høres jo helt super ut, akkurat slikt gemytt vi er på jakt etter? 

Drømmen er jo en engelsk springer, og vi har også vært borti noen welsh, men de virker enda mer ustabile, så den tanken har vi slått fra oss. Kan jeg spørre hvilket oppdrett han er fra? 

Endret av Maddie
Skulle svare til Grønn
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er usikker på hvordan det er med allergier hos labradorer, har bare fått inntrykk av at det er noe som går igjen hos retrieverrasene. Ellers virker de jo som trivelige hunder som tåler my! De jeg har møtt har vært unge og en liten håndfull, men det er vel de fleste tenåringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Signerer puddel::)

Labradorer er flotte familiehunder, men kan være en håndfull eller to i oppveksten. De er elskelige, omgjengelige, går greit med andre hunder, og det skal litt til for å ødelegge humøret deres. Men de blir fort store, de er klønete og uforsiktige, vanligvis veldig greie med barn, er arbeidsvillige og trenbare. Røyter som noen uvær, elsker å bade året rundt, gjerne i gjørmedammer, er laget for å hente og briinge, og elsker å bære på alt mulig.Er allsidige og kan brukes til det meste, robuste og flotte turkamerater. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes labber er fantastiske, tror man får mye hund for pengene? Men er litt bekymret for at de kan bli overivrige i lek med tanke på barna, særlig når våre er så små. Ellers har de jeg har møtt virket overlykkelige bare man ser på dem omtrent, og gjør hva som helst for en liten godbit, så kan tenke meg at de er lette å trene i alle fall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Vi har fått oss en cairn terrier og er så fornøyd med den.  Den elsker tur, men og å ligge i sofaen og sløve.  Tåler mye håntering av barn.  Jogger lett mila med fruen, eller går gode toppturer.  Har god nese som den like å bruke.  Går løs i en del sammenhenger, men kan være noe sta på innkalling.  Frøkna i hus har trent litt agility med han.

Cairn terrierne kan være samkjønnsagressive.  Vi har bare opplevd dette med andre terriere, men han er lett å avlede.  Av ulike årsaker måtte vi kastrere han, og nå er han veldig mye bedre.  

Han går kanongodt sammen med tisper.  

Det som er litt bal er at han må nappes 3-4 ganger i året.  Men elles så røyter han minimalt - slipper litt underpels i ny og ne, men det er ikke som å ha små hundehår i hele huset.

Sunne og friske hunder med lite sykdommer som øyeproblem, HD og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...