Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 
 

Vi er en familie med småbarn (3 år og 1 år) som tenker å skaffe oss hund i løpet av de neste årene. Jeg er selv vokst opp med hund, og ønsker av åpenbare grunner at mine barn skal gjøre det samme? 

Vi er imidlertid veldig usikre på valg av rase. Vi ønsker oss primært en hund som fungerer i familien og er trygg og stødig mentalt. Barna skal selvsagt få god opplæring i hvordan man behandler en hund, at den skal få være i fred på plassen sin og i matsituasjonen osv, men hunden må også tåle en hverdag med såpass små barn (mener da så klart ikke at de skal herje med hunden, men støy og skrål blir det med småfolk i hus). 
 

Vi ser etter en rase som er såpass aktiv at den kan være med på joggeturer og fjellturer, men må tåle en dag med lek og søk i hagen i blant (og selvfølgelig kortere doturer). Selv om vi vet at vi må trene på innkalling vil vi også ha en hund som kan gå løs på tur uten å stikke langt fra oss.
 

Har tidligere hatt hannhund med særdeles mye samkjønnsaggresjon, og vi vil derfor prøve å unngå raser der dette er utbredt. Vi har både tisper og hannhunder i nær familie, så vi håper at hunden kan være sammen med disse uten problemer. Ellers har jeg tidligere trent både blodspor og rallylydighet, og håper å kunne fortsette med dette på hobbybasis uten å nødvendigvis ha ambisjoner om å konkurrere. 

Spørsmålet er da: Finnes det en rase som er super med barn, kan gå løs (med trening), trives med andre hunder, er passe aktiv og såpass treningsvillig at man kan bruke den til ulike hundesporter (primært blodspor/søkstrening og rallylydighet?

Størrelse har ingenting å si og pelsstell synes vi bare er kos. 

Vi har tittet på både engelsk springer spaniel og golden retriever, men har inntrykk av at en del retrievere sliter med allergi, og naboen vår har en springerhann som både er utrygg på barn og utagerer mot andre hunder på tur, så det har gjort oss veldig usikre på disse rasene. 

Håper derfor på litt innspill og erfaringer her på forumet! 

Skrevet

Bortsett fra at barna her i huset er ganske mye større, så var våre kriteriet ganske like som deres. Og vår springer hann svarer til forventningene. Han har vært lite sammen med så små barn, og da har vi selvsagt vært veldig tett på. Men det har ikke vært noe problem. F.eks oppstod en situasjon der et lite barn som var redd for hunder kom veldig nær ham og plutselig oppdaget ham, falt på rumpa og hylskreik. Vår hund som da var et år stod rolig og tittet litt forundret på henne :) Han tåler bråk og lyder veldig godt og legger seg gjerne ned midt på kjøkkengulvet mens alle vi andre tråkker rundt ham. Han er veldig glad i kos fra både store og små. Vår er en trivelig og lugn type, som ikke så lett lar seg tippe av pinnen, men han er ingen tøffing sammen med andre hunder, jeg har aldri hørt ham knurre til en annen hund. Annet enn muligens i herjelek, men da er det noen ganger litt vanskelig å høre hvem av hundene som lager lyden.

Skrevet (endret)

Grønn: Han høres jo helt super ut, akkurat slikt gemytt vi er på jakt etter? 

Drømmen er jo en engelsk springer, og vi har også vært borti noen welsh, men de virker enda mer ustabile, så den tanken har vi slått fra oss. Kan jeg spørre hvilket oppdrett han er fra? 

Endret av Maddie
Skulle svare til Grønn
  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Tilly skrev:

Kanskje mellompuddel eller dvergpuddel? 

Ja, ikke dumt. Kjenner ingen som har pudler, så har ikke så god kjennskap til dem. Får lese meg litt opp?

Skrevet

Ja, jeg er usikker på hvordan det er med allergier hos labradorer, har bare fått inntrykk av at det er noe som går igjen hos retrieverrasene. Ellers virker de jo som trivelige hunder som tåler my! De jeg har møtt har vært unge og en liten håndfull, men det er vel de fleste tenåringer?

Skrevet
5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Signerer puddel::)

Labradorer er flotte familiehunder, men kan være en håndfull eller to i oppveksten. De er elskelige, omgjengelige, går greit med andre hunder, og det skal litt til for å ødelegge humøret deres. Men de blir fort store, de er klønete og uforsiktige, vanligvis veldig greie med barn, er arbeidsvillige og trenbare. Røyter som noen uvær, elsker å bade året rundt, gjerne i gjørmedammer, er laget for å hente og briinge, og elsker å bære på alt mulig.Er allsidige og kan brukes til det meste, robuste og flotte turkamerater. 

Skrevet

Synes labber er fantastiske, tror man får mye hund for pengene? Men er litt bekymret for at de kan bli overivrige i lek med tanke på barna, særlig når våre er så små. Ellers har de jeg har møtt virket overlykkelige bare man ser på dem omtrent, og gjør hva som helst for en liten godbit, så kan tenke meg at de er lette å trene i alle fall?

  • 2 months later...
Skrevet

Vi har fått oss en cairn terrier og er så fornøyd med den.  Den elsker tur, men og å ligge i sofaen og sløve.  Tåler mye håntering av barn.  Jogger lett mila med fruen, eller går gode toppturer.  Har god nese som den like å bruke.  Går løs i en del sammenhenger, men kan være noe sta på innkalling.  Frøkna i hus har trent litt agility med han.

Cairn terrierne kan være samkjønnsagressive.  Vi har bare opplevd dette med andre terriere, men han er lett å avlede.  Av ulike årsaker måtte vi kastrere han, og nå er han veldig mye bedre.  

Han går kanongodt sammen med tisper.  

Det som er litt bal er at han må nappes 3-4 ganger i året.  Men elles så røyter han minimalt - slipper litt underpels i ny og ne, men det er ikke som å ha små hundehår i hele huset.

Sunne og friske hunder med lite sykdommer som øyeproblem, HD og lignende.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...