Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå - Januar


Rufs
 Share

Recommended Posts

Godt nytt år alle sammen :banana:

Sjekket akkurat hvor mange valper nærmeste (store) valpefabrikk produserte i løpet av 2019, 2020 og 2021. Svaret er over 100 valper greide han å lage på disse tre årene til sammen.

Det blir det sannelig mye penger av hvis man tar ca kr 20 000,- pr stk :icon_suspicious:

Endret av Rufs
  • Sad 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er jeg litt frustrert. Yngste hunden har et skrubbsår på en tå. Det hadde blitt bedre, og jeg tenkte det var godt nok beskyttet med potesokk. Spesielt siden vi gikk i løs snø og på is over et vann. Da er det tilbake til rolige turer igjen, og prøve på nytt. Om det likevel ikke blir bedre, så får det bli en tur til dyrlegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt nytt år alle sammen. Her har det vært en tøff start på året, som startet med sykehusinnleggelse. Heldigvis har jeg fine folk som kan passe hunden.

Jeg vet at Møllers tran for mennesker ikke er bra for hunder, men 2 spiseskjeer pr dag i to uker- er vel ikke farlig?? Hunden er ca 25 kg

 

Nå håper jeg 2022 blir bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Debbie skrev:

Jeg vet at Møllers tran for mennesker ikke er bra for hunder, men 2 spiseskjeer pr dag i to uker- er vel ikke farlig?? Hunden er ca 25 kg

Har bare fått med meg at tran til mennesker gir for mye vitamin A for en hund, men har aldri lest el hørt hvor mye tran som er for mye for en hund. Mulig å gi planteolje i stedet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en hund som har blitt mer og mer frustrert siden det bare har vært båndturer på grunn av et sår på foten. Det ser mye bedre ut. Så vi har begynt å gå turer som er lengre. I dag fikk han løpe litt fri i Melløsparken i Moss. Og det er utrolig hvilken forskjell bare noen få minutter løping har gjort i dag. Håper at det fortsetter rette veien slik at vi kan gå tilbake til vanlig aktivitet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle gå tur med junior i dag, oppdaget at det lå en sånn «teller» i lomma. Sånn som man kan trykke på, og så kan man se antall trykk. Så da fant jeg ut at jeg skulle telle antall bjeff på gneldrebikkja mi.

Og svaret ble; 32 bjeff på ca en times tur ? (syns du det var mye?)

Pga været så ble det ikke lange turen, men gutten liker tur uansett vær, så i begynnelsen av turen hoppet han lykkelig rundt mens han bjeffet. Alltid to bjeff (voff-voff). Så da ble det en del gledesbjeffing der.

Så kom et menneske han måtte gjøre meg oppmerksom på; ett bjeff til (jeg ville nok oppdaget vedkommende uten bjeffingen ?)

Så møtte vi en hund; 7-8 bjeff bare der. Ikke bra ?

Så løp han løs i skogen en stund, helt lydløst. Koste seg masse.

Da jeg tok på han båndet igjen oppdaget han noen fugler som satt under noen busker; de fikk alle ett dobbel-bjeff hver (og da blir det ført masse trykking). En hund som stod i en hage og bjeffet på oss fikk ett bjeff som svar. Da vi kom til ett vann fikk junior det for seg at til tross for vinterstormen så kunne han tenke seg å bade, så da bjeffet han mange ganger på meg, for at jeg skulle kaste en pinne i vannet. Tullebikkje!! ?

Og da var turen over: 32 bjeff. De fleste var tross alt gledesbjeff.

Så nå vet du hvordan vi med gneldrebikkjer har det på tur ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, tillien skrev:

C-hofter lever hunder stort sett helt fint med :) 

Ja, jeg vet det, men hadde bare håpet på B... Hun er aktiv, slank, virker ikke til å ha noen problemer, så det blir der sikkert ikke... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går noen av dere på rene «sniffe-turer» med hunden(e) deres? Hvor dere har hunden i bånd, og tålmodig går etter hunden, lar den bestemme tempo, og hvor turen går? Hvis hunden stopper og snuser så venter du tålmodig til den er ferdig, og så går man videre til neste flekk/lukt?

Jeg har aldri sånne turer. Prøvde en gang med min forrige hund, men hun skjønte ikke hva som skulle skje, og ventet på at jeg skulle ta styringen. 
Hundene mine går stort sett løs deler av turene, så da kan de fritt velge hva de skal gjøre. Ellers så liker jeg å være i bevegelse. Komme oss på tur, ikke bare tusle i 1 time og ikke komme lengre vekk enn ca 200 meter fra huset.

Hadde en diskusjon med en hundeeier som bare har slike turer, og mener at disse hundene som «aldri» får snuse, og som «alltid» må gå fint med eieren sin har et helt skrekkelig liv.  (Hun hadde ingen forståelse for at ikke alle hunder syns at toppen av lykke er å snuse på samme flekk i flere minutter ?)

Er snuse-turer toppen av lykke for din hund? Og for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Rufs said:

Går noen av dere på rene «sniffe-turer» med hunden(e) deres? Hvor dere har hunden i bånd, og tålmodig går etter hunden, lar den bestemme tempo, og hvor turen går? Hvis hunden stopper og snuser så venter du tålmodig til den er ferdig, og så går man videre til neste flekk/lukt?

Jeg har aldri sånne turer. Prøvde en gang med min forrige hund, men hun skjønte ikke hva som skulle skje, og ventet på at jeg skulle ta styringen. 
Hundene mine går stort sett løs deler av turene, så da kan de fritt velge hva de skal gjøre. Ellers så liker jeg å være i bevegelse. Komme oss på tur, ikke bare tusle i 1 time og ikke komme lengre vekk enn ca 200 meter fra huset.

Hadde en diskusjon med en hundeeier som bare har slike turer, og mener at disse hundene som «aldri» får snuse, og som «alltid» må gå fint med eieren sin har et helt skrekkelig liv.  (Hun hadde ingen forståelse for at ikke alle hunder syns at toppen av lykke er å snuse på samme flekk i flere minutter ?)

Er snuse-turer toppen av lykke for din hund? Og for deg?

Her er det hunden som bestemmer hvor vi skal gå og hvor fort det går, men vi er ganske enige om at vi liker forholdsvis høyt tempo. Vil hun stoppe og snuse så gjør vi det, men rolige snuse-turer er definitivt ikke lykken for noen av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Går noen av dere på rene «sniffe-turer» med hunden(e) deres? Hvor dere har hunden i bånd, og tålmodig går etter hunden, lar den bestemme tempo, og hvor turen går? Hvis hunden stopper og snuser så venter du tålmodig til den er ferdig, og så går man videre til neste flekk/lukt?

Jeg har aldri sånne turer. Prøvde en gang med min forrige hund, men hun skjønte ikke hva som skulle skje, og ventet på at jeg skulle ta styringen. 
Hundene mine går stort sett løs deler av turene, så da kan de fritt velge hva de skal gjøre. Ellers så liker jeg å være i bevegelse. Komme oss på tur, ikke bare tusle i 1 time og ikke komme lengre vekk enn ca 200 meter fra huset.

Hadde en diskusjon med en hundeeier som bare har slike turer, og mener at disse hundene som «aldri» får snuse, og som «alltid» må gå fint med eieren sin har et helt skrekkelig liv.  (Hun hadde ingen forståelse for at ikke alle hunder syns at toppen av lykke er å snuse på samme flekk i flere minutter ?)

Er snuse-turer toppen av lykke for din hund? Og for deg?

Jeg går hovedsakelig med full flexi (gangvei, skog eller lite trafikkert vei med lav fartsgrense) så det er normalen for oss. Min forrige gikk fot selv i flexi, for hun trivdes best med å gå fort, snuse ut i lufta og se seg rundt. Turene i dag går derimot stort sett til at frøkna løper 3-8 meter foran meg og stopper for å snuse. Jeg går noen meter forbi, også løper hun foran meg for å finne ny snuseflekk, osv. Men ofte vil hun snuse lengre enn det tar meg å gå, og da stopper jeg.

Kort oppsummert så svaret er at snuseturer er toppen av lykke for hunden jeg har i dag, gørrkjedelig for hunden jeg hadde før, og det er helt ok for meg. Jeg foretrekker å kunne gå tur uavbrutt, men jeg går hovedsakelig tur for hunden sin del. Og det er toppen av lykke for meg å komme hjem med en go'-sliten hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv en hann-hund som syns snusing er oppskrytt ? Dvs han vil gå fort og lang, og driter i snusingen. Men siden snusing egentlig er greit, så har jeg belønnet han verbalt når han tar seg tid til ett sniff. Så med årene snuser han mer, men det er minimalt i forhold til de fleste hannhunder ❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/31/2022 at 3:01 PM, Rufs said:

Jeg har selv en hann-hund som syns snusing er oppskrytt ? Dvs han vil gå fort og lang, og driter i snusingen. Men siden snusing egentlig er greit, så har jeg belønnet han verbalt når han tar seg tid til ett sniff. Så med årene snuser han mer, men det er minimalt i forhold til de fleste hannhunder ❤️

Så heldig du er!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...