Jump to content
Hundesonen.no

Valpeutfordringer, noen råd?


Valpeprat
 Share

Recommended Posts

Hei! Det er første gang vi har hund/valp, og det er mye å sette seg inn i. Det er mange ulike meninger om hvordan ting bør gjøres, vi prøver i hovedsak å følge råd fra oppdretter, men så dukker det opp noen spørsmål vi ikke finner helt ut av/ lurer på hvordan andre løser, eller om noen har råd. 

1. Valpen vår er 3 måneder. Hun skal ta absolutt alt hun finner utendørs i munnen. Jeg har plukka mye grus fra munnen hennes, og er redd for hvor mye hun har fått i seg som jeg ikke har sett. Det gjør det utfordrende å ta henne med steder, men så må hun jo sosialisere og miljøtrenes. Hun er allerede 10 kg, og jeg klarer ikke bære henne langt. Hun er veldig energisk, og å skulle ha henne i ryggsekk er umulig da hun vil leke med og bite på den (vi har prøvd), og hun knurrer når vi bærer henne og biter etter oss. Valper skal jo ikke gå lange turer, men hvordan kan vi få henne med steder for å sosialisere og miljøtrene når hun ikke kan gå noen steder selv (da spiser hun farlige ting som grus)? Som nevnt er hun for tung å bære langt i armene, og hun liker det heller ikke. 

2. Hun roer seg aldri med mindre hun er i bingen sin, det tar litt tid, men der finner hun roen og sovner til slutt. Det handler også om at vi har katt, og der får hun være uforstyrret. Vi kjenner igjen tegn på at hun er overtrøtt inne, men ikke ute, hun legger seg aldri ned (men hun begynner å jakte på halen sin, vi har tatt det som et tegn på at hun er nok stimulert). Men hvor mye aktivitet bør hun egentlig ha? Er redd vi enten er for mye ute, eller ikke er nok ute. Vi kommer oss ikke så langt fra huset på grunn av spisetrangen hennes, men vi har stor hage. Hun fant imidlertid et glasskår der, og hun finner alt, så ikke engang hagen er trygg. Vi har skog like ved, men er igjen redd for stein og grus der. 

Hun er veldig aktiv og energisk, er ikke interessert i kosestunder, kun lek og fart. (Vi forsøker roøvelser inne, uten respons). I starten var hun flink på innkalling inne, nå hører hun sjelden på oss (i hvert fall ikke utendørs). 

Håper noen har tid til å lese og kanskje har noen tips til oss!

Link to comment
Share on other sites

1. Det er så kjipt når man har valper som spiser grus, spesielt dersom man har gruslagt innkjørsel. Siden løfting høres ut som det fungerer dårlig for dere, så kan du prøve å distrahere henne med godbiter eller en leke når dere går over de grusbelagte strekningene. Nå vet jeg ikke om det er snakk om innkjørsel eller at dere bor ved en grusvei, men dersom det er lange avstander så ville jeg pakket henne i bilden (dersom dere har det,) og kjørt til et sted som egner seg bedre. Hvis ikke det er mulig, så ville jeg gått i grøften eller hva det enn skulle være frem til valpen "glemte" uvanen.

2. Jeg har skjønt at ro-trening er på moten i disse dager, men mange valper har mye mer energi enn det valpekjøperne blir forespeilet. Å holde en valp i ro når det har masse energi og et stort behov for å leke og lære kan føre til frustrasjoner og bølleadferd. Ro-treningen som er vanlig i dag er pasifisering og tvang. Du lærer ikke valpen noe annet enn at det ikke hjelper å kjempe i mot i binge/bur/fang, og det kan tvert i mot gjøre at den synes det er vanskelig å finne roen andre steder. Det er mye bedre å la valpen bruke energien sin til å lære om verden, fotfølge dere og bli kjent med rutiner, møbler, lukter og lyder i hjemmet. La den tygge og leke og bruke kropp og hodet.

I stedet for ro-trening kan dere strø små godbiter utover å la henne søke når dere ser hun begynner å bli hyper. Nesearbeid virker beroligende på hunder. Snusematte er også kult. Du kan enkelt lage en sånn selv, eller kjøpe på dyrebutikk dersom du ikke er DIY typen. Du kan også begynne å trene på å vente på vær-så-god før mat, og trene på "bli." Øvelsene bygger opp valpens impulskontroll, og sammen med snuseøvelsene gir du valpen de verktøyene den trenger for å lære selvregulering i stedet for at vi mennesker må gripe inn for at den skal slappe av.

Det vil ta tid uansett, for det å være en urokråke er en naturlig og viktig del av unge dyr og menneskers utvikling. Det er også store individuelle forskjeller, så selv om en annen hund i kullet er verdens roligste valp, så kan din være en hypervalp. Det betyr ikke at dere har gjort noe galt! 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

TS; det er ikke rart at dere er usikre, som Pingeling over her nevner, det florerer mye merkelige og tildels skadelige råd om hundehold for tiden. Som ny hundeeier er det ikke lett å navigere i jungelen av råd, når man ikke har erfaring fra før. 
 

Hvis man ikke har hatt hvalpekull i huset ( og da gjerne ut over 8 ukers alder) så kan det være vanskelig å forestille seg hvor aktive hvalper faktisk er!  De bruker mye av tiden på døgnet med å herje og leke med hverandre, avbrutt av små hvilepauser innimellom.  Det blir i mange tilfeller en veldig stor og brå overgang fra flere lekekompiser tilgjengelig hele tiden( kullsøsken) og det å komme til en husholdning der hvalpen er eneste hund/valp. 
 

Som jeg har sagt i tidligere tråder om emnet, hadde jeg bare hatt en brøkdelen av energien unge hvalper utviser, ja da kunne jeg vasket hus på hobbybasis! 
 

Når man så som ny eier oversvømmes av ‘gode’ råd som rotrening ( tvangspasifisering) , bruk av binge eller bur ( igjen tvangspasifisering) og påstander om at hvalper skal sove 18-20 timer i døgnet..( hvis hvalpen sover så mye, ta den med til dyrlegen!) , påstander at hvalper ikke tåler mer enn 5-10 minutter med turgåing ( det rene vås) så er det ikke merkelig at både eier og ikke minst hvalpen blir frustrert...

Slik dere beskriver situasjonen så høres det ut for meg som om hvalpen får for lite lek/aktivitet/turgåing. Halejaging bl.a er ofte uttrykk for stress, i en eller annen form , det er ikke et tegn på at hunden har fått nok aktivitet.

Hvalper tåler godt  turer med litt lengde, så lenge man tar hensyn til hvalpen. Dvs. at jeg anbefaler selvsagt ikke 8 timers topptur på strak arm, der hvalpen må gå selv hele veien men det man kan helt greit gå en time eller to i skogen, så lenge hvalpen er løs, man tar pauser innimellom og følger med på om hvalpen virker sliten.  Her må man selvsagt ta hensyn til vær/temperatur, en korthåret valp eller voksen hund, vil som regel ikke trives i øsende regn, uten god beskyttelse. 

Denne grus/gjenstand spisingen , gjelder det overalt og uansett?  Hvor ofte  får hun mat? Hvis hun ikke har for tilgjengelig hele tiden, ville jeg prøvd å gi henne flere måltider. Mulig det rett og slett blir for lenge mellom hvert måltid. Mine hunder har alltid hatt tørrfor tilgjengelig hele tiden men enkelte raser  som  f,eks. labrador har ofte ikke normalt magemål og eter til de sprekker nærmest, om de har fri tilgang til for. 

Dropp binge/‘rotrening’ og tanker om at hunden skal ‘roes’ ( tvangspasifiseres) og prøv å gi hvalpen mer aktivitet og turer i skogen og gjerne mulighet til å leke med andre hvalper på omtrent samme størrelse :) 

Nå er det ikke uvanlig at hvalper tar ting i munnen og tygger litt på det , litt som småbarn utforsker ting med munnen. Det er ganske vanlig men de fleste svelger/spiser ikke store mengder grus/stein.  Da  kan det ligge en fysisk årsak bak. Hvordan er avføringen og kaster hunden opp? 

  • Like 4
Link to comment
Share on other sites

Kan trøste deg med at grus og glass og "spisealthunfinner" opplegget roer seg etter hvert. Men, det er mye å følge med og avverge frem til da. Mens kullbror til min valp fant noe gammelt sjokoladepapir å utforske, fisket jeg ut glassbiter fra min valps munn, så jeg føler med deg ? Har dessverre ikke gode råd til deg for å avverge dette, utover å følge med, og holde valpen opptatt med andre spennende ting når dere er ute. Godbitsøk, eller søke etter maten sin, er fin uteaktivitet. Stimulerer sansene, samtidig som det er en "rolig" aktivitet. Trener opp nesemuskelen også :) Synes det er en fin måte å avslutte lek og "høyaktivitet" ting med å roe tempoet og snuse etter mat. 


Ang antall timer stimulering tror jeg ikke det er noen fasit. Så lenge valpen får ta ting i sitt tempo, tror jeg de klarer å styre selv hvor mye og langt de kan gå og holde på. Men i motsatt til svarene over, så er ikke jeg i mot bruk av en valpebinge i blant ved behov. Har selv brukt det, da valpen min bare fikk avbrutte dupper siden hun alltid skulle gå etter meg. Det løste seg fint med å stenge av store deler av stua, hvor hun måtte oppholde seg i enkelte perioder enkelte dager. Jeg ser ikke på dette som noe fælt eller slemt, men så var hun ikke vill i buksene når jeg ba henne legge seg der heller da, gjerne med noe deilig å tygge på. For meg var dette nyttig også i alenetreningen. At hun skulle tåle å være i stua, og at jeg gikk ut av syne. Det som blir viktig er jo at man ikke bruker bingen til å stappe valpen inn i store deler av dagen, fordi valpen er slitsom og aktiv. Valpen kommer til å være aktiv, nysgjerrig og smake på alt, en god stund til ;)  

Ellers kan det høres ut som dere kan få mye igjen for å trene kontakt med valpen deres. Både inne og ute, for å koble henne litt mer på dere, og motsatt. Et googlesøk vil nok gi dere mange tips på gjennomføring av dette. Også impulskontroll øvelser, som pingeling tipser om. Slikkematter nevnes også, jeg elsker alle slike hjelpemiddel. Hvor man kan strø eller stappe mat inni, som de må jobbe litt med for å få ut. 

Edited by LinL
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

2 hours ago, LinL said:

Men i motsatt til svarene over, så er ikke jeg i mot bruk av en valpebinge i blant ved behov. Har selv brukt det, da valpen min bare fikk avbrutte dupper siden hun alltid skulle gå etter meg. Det løste seg fint med å stenge av store deler av stua, hvor hun måtte oppholde seg i enkelte perioder enkelte dager. Jeg ser ikke på dette som noe fælt eller slemt, men så var hun ikke vill i buksene når jeg ba henne legge seg der heller da, gjerne med noe deilig å tygge på. 


Men dette tenker jeg er litt annet en ro-trening, hvor målet er å få en energisk, gjerne overtrøtt valp til å sove ved hjelp av å fjerne all stimuli (eller bevegelsesfrihet). Det å stenge av et stort område hvor valpen kan leke og ha det fint (eller sove) i korte perioder er praktisk. Det er ikke det idelle, men noen ganger må man, spesielt dersom man bor alene.

Valpeprat skriver at de har prøvd ro-øvelser uten hell, og vi har hatt ganske mange her inne som har vært bekymret for det samme. At de ikke får til å trene valpen til å bli rolig, og at den bare hyler, biter og er hyperaktiv. Det virker som ro-trening blir lagt fram som om at det er noe viktig som skal til for at valpen skal bli en rolig og trygg hund som voksen. Litt som stueren-trening, bitehemning eller alene-hjemme trening.
 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

10 timer siden, Pingeling skrev:


Valpeprat skriver at de har prøvd ro-øvelser uten hell, og vi har hatt ganske mange her inne som har vært bekymret for det samme. At de ikke får til å trene valpen til å bli rolig, og at den bare hyler, biter og er hyperaktiv. Det virker som ro-trening blir lagt fram som om at det er noe viktig som skal til for at valpen skal bli en rolig og trygg hund som voksen. Litt som stueren-trening, bitehemning eller alene-hjemme trening.
 

Enig. Jeg syns det er en tendens til at man ‘sykeliggjør’ helt normal adferd og med alle midler skal fjerne eller dempe den. Selvfølgelig er det forskjeller på aktivitet hos både raser og individer men det er helt normalt at hvalper er aktive!
Enten underkommuniseres dette av oppdrettere eller så får hvalpekjøpere helt feil bilde av hva det vil si å ha valp( er) i hus. Jeg mistenker at alle disse SoMe kontiene med bilder av søte hvalper som sover eller ligger på eierens fang, ikke gjør saken bedre. Hvalper er normalt ikke ekstra søte sofaputer, som stort sett bare er søte og rolige, helt til eier finner det for godt å aktivisere.  Tvert om, friske hvalper merker man godt at man har fått i hus og slik skal det faktisk være.

Jeg er litt fristet til å sammenligne med barn her.. For å sette det litt på spissen, så får man nesten inntrykk av nå til dags at alle barn som ikke er fornøyde med å sitte foran PC’en som aktivitet, straks diagnostiseres med  ADHD og diverse tiltak må straks iverksettes..

Å  dempe eller fjerne helt normale  behov for aktivitet med diverse tvangsmidler som ‘roing’ og trygging’ som det så fint kalles , tenker jeg ikke  kan kalles god dyrevelferd.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg er ikke kjent med hvilke råd som gis om ro-trening og hvilke forventninger folk har til valper, så har ikke hatt det i bakhodet. Men jeg synes det er viktig å ikke fordømme bruk av binge/rom som noe fælt eller galt. Det finnes en mellomting. Det handler jo om hvordan man bruker det. Så vi er nok ikke uenige :) 

Til TS- hva legger dere i ro-trening? Hva har dere forsøkt og når? Selv er ikke dette noe jeg er vant til at man har fokus på med valper.

Som det nevnes over her, er det helt vanlig valpeatferd å være bajas, ha løpe og tulletokter, bite og styre :) Finn et måte valpen får utfoldet seg, får dekt behovet sitt for å utforske, tygge og rocke, så kan dere spe på med kontakt og impulsøvelser, snusematter, godbitsøk, noe godt å gnage på.  Kontakt og impulsøvelser, samt div søk er relativt "rolige" øvelser. Valpen må ta litt kontroll på kroppen og hodet sitt, konsentrere seg og løse oppgavene. Det å bruke nesa, få tygge og slikke er gjerne stressdempende for hunder :) 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

13 hours ago, QUEST said:

Enig. Jeg syns det er en tendens til at man ‘sykeliggjør’ helt normal adferd og med alle midler skal fjerne eller dempe den. Selvfølgelig er det forskjeller på aktivitet hos både raser og individer men det er helt normalt at hvalper er aktive!
Enten underkommuniseres dette av oppdrettere eller så får hvalpekjøpere helt feil bilde av hva det vil si å ha valp( er) i hus. Jeg mistenker at alle disse SoMe kontiene med bilder av søte hvalper som sover eller ligger på eierens fang, ikke gjør saken bedre. Hvalper er normalt ikke ekstra søte sofaputer, som stort sett bare er søte og rolige, helt til eier finner det for godt å aktivisere.  Tvert om, friske hvalper merker man godt at man har fått i hus og slik skal det faktisk være.


Litt off-topic: min mest aktive valp sov veldig lite, men nesten alle valpebildene jeg har av henne er sovebilder. Hun sto ikke stille lenge nok til at jeg fikk tatt bilder ellers! ?


 

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

Hvor kom egentlig dette med "ro-trening" og "trygging" fra? Er det et nytt fenomen? Kan ikke huske at det ble nevnt med et ord da jeg gikk på valpekurs i hvertfall, men det er riktignok 10 år siden. Jeg hadde superduperhypervalp, men ikke et brøkdels sekund engang slo det meg som en god idé å nekte henne å få utløp for energien... Det høres virkelig ut som raskeste veien til stress.

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

1 hour ago, Wilhelmina said:

Hvor kom egentlig dette med "ro-trening" og "trygging" fra? Er det et nytt fenomen? Kan ikke huske at det ble nevnt med et ord da jeg gikk på valpekurs i hvertfall, men det er riktignok 10 år siden. Jeg hadde superduperhypervalp, men ikke et brøkdels sekund engang slo det meg som en god idé å nekte henne å få utløp for energien... Det høres virkelig ut som raskeste veien til stress.


Mulig jeg er kynisk, men jeg tipper ro-trening har blitt populærisert av folk som stuver bort valpen i bur når den blir for mye for dem, og det er sikkert en del dyrebutikker som booster trenden for å selge utstyr. Jeg følte at vi kanskje var på vei bort fra bur, men neida. Heldigvis har flere begynt med grind i stedet for, men jeg tror mange nye eiere lures til å ha valpen i bur/grind mye mer enn de ellers ville gjort fordi de trur valpen trenger det.

Det var snakk om ro-trening før også, men det mener jeg var å holde den overtrøtte valpen på fanget til den roet seg eller sovnet. 

  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

Tja, det går i motpoler hele tiden. Jeg skulle ønske at jeg lærte om rotrening for 15 år siden da jeg fikk Odin. Han sliter fortsatt med å legge seg ned og slappe av, særlig andre steder enn hjemme, og jo mer aktivitet, jo mer stresset blir han.

På hund nummer to for 11 år siden hadde jeg lært om ro-trening (og rukket å hatt en god del nytte av det på en stresset og reaktiv hund), men det var ikke behov for det. Kovu er en naturlig avslappet type som lett legger seg ned når det ikke skjer noe, allerede fra valpetiden av.

Poenget mitt er at valper og hunder er forskjellige. De aller fleste valper er hyperaktive, og det skal de få være. Men tillegg andre hundeeiere litt innsyn, og se at noen valper faktisk får nok aktivitet og trenger hjelp til å lære å roe seg ned, uten at det fratar valpen/hunden noe naturlig adferd.

Jeg synes dere over her antar/antyder at de som benytter rotrening gir hunden for lite aktivtet og frihet, og putter den i bur eller binge hele tiden for å slippe at den er aktiv, og vil ha den mest til pynt. Hva med å anta at at hunden får masse tur og aktivisering, og at de faktisk er en av de som trenger hjelp til å roe seg ned? Jeg tror ikke en gang at den typen nødvendigvis er unntaket heller enn hovedregelen, med dagens avl, ihvertfall ikke innen enkelte raser.

Javisst er det mange som ikke gir hundene sine nok aktivitet, men vær så snill å ikke anta det om "alle". Og i tillegg, ha i bakhodet at de som ber om råd kanskje er de som nettopp har fått en litt mer utfordrende valp/hund. De som får de enkle hører vi ikke om. Ikke anta at eierne er inkompetente og uforberedte fordi de ber om råd.

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

1 minute ago, simira said:

Jeg synes dere over her antar/antyder at de som benytter rotrening gir hunden for lite aktivtet og frihet, og putter den i bur eller binge hele tiden for å slippe at den er aktiv, og vil ha den mest til pynt.

Jeg vet ikke hva rotrening er engang, så jeg antar i min uvitenhet at det handler om å roe ned en (tilsynelatende unormalt) hyper valp. Opplys meg gjerne hvis jeg tar feil :) 

Link to comment
Share on other sites

2 minutes ago, simira said:

Tja, det går i motpoler hele tiden. Jeg skulle ønske at jeg lærte om rotrening for 15 år siden da jeg fikk Odin. Han sliter fortsatt med å legge seg ned og slappe av, særlig andre steder enn hjemme, og jo mer aktivitet, jo mer stresset blir han.

På hund nummer to for 11 år siden hadde jeg lært om ro-trening (og rukket å hatt en god del nytte av det på en stresset og reaktiv hund), men det var ikke behov for det. Kovu er en naturlig avslappet type som lett legger seg ned når det ikke skjer noe, allerede fra valpetiden av.

Poenget mitt er at valper og hunder er forskjellige. De aller fleste valper er hyperaktive, og det skal de få være. Men tillegg andre hundeeiere litt innsyn, og se at noen valper faktisk får nok aktivitet og trenger hjelp til å lære å roe seg ned, uten at det fratar valpen/hunden noe naturlig adferd.

Jeg synes dere over her antar/antyder at de som benytter rotrening gir hunden for lite aktivtet og frihet, og putter den i bur eller binge hele tiden for å slippe at den er aktiv, og vil ha den mest til pynt. Hva med å anta at at hunden får masse tur og aktivisering, og at de faktisk er en av de som trenger hjelp til å roe seg ned? Jeg tror ikke en gang at den typen nødvendigvis er unntaket heller enn hovedregelen, med dagens avl, ihvertfall ikke innen enkelte raser.

Javisst er det mange som ikke gir hundene sine nok aktivitet, men vær så snill å ikke anta det om "alle". Og i tillegg, ha i bakhodet at de som ber om råd kanskje er de som nettopp har fått en litt mer utfordrende valp/hund. De som får de enkle hører vi ikke om. Ikke anta at eierne er inkompetente og uforberedte fordi de ber om råd.


Men dette er snakk om ferske valpeeiere som har veldig unge valper. Jeg tror ikke disse valpeeierne setter bort valpen for at de ikke gidder, jeg tror de setter bort valpen fordi de har blitt fortalt at det må til for å oppdra den. Det er ikke folk med 4 uker erfaring som hundeeiere som har kommet opp med konseptet.

Ut i fra hva jeg leser, så tror jeg tvert i mot at mange av de som går i ro-treningsfella er folk som vil gjøre alt i deres makt for å gi valpen en god start på livet, og de er redde for å gjøre feil. Det florerer av informasjon om at valper sover mesteparten av døgnet, ikke skal ha for mye mosjon, osv. Når dette viser seg å ikke stemme på valpen deres, så blir de bekymret og tror de har gjort for dårlig arbeid i ro-trening.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

4 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg vet ikke hva rotrening er engang, så jeg antar i min uvitenhet at det handler om å roe ned en (tilsynelatende unormalt) hyper valp. Opplys meg gjerne hvis jeg tar feil :) 

Det kommer veldig an på hvem du spør, og om de er "for" eller "mot" det. I min bok handler det om å lære valpen å slappe av og lande, i ulike situasjoner. Noen trenger mer hjelp til det enn andre. Rent praktisk kommer det an på hva de har behov for. Noen trenger at bevegelsesrommet avgrenses med dører eller grinder for å ikke måtte være "overalt", noen trenger bare et defintert sted for hvile og avslapping. Noen legger seg av seg selv hvor som helst uten hjelp eller støtte.

Jeg ser dette helt uavhengig av mengde aktivisering valpen/hunden får. Det handler om at man skal kunne lære hunden at det er greit (og bra!) å legge seg og slappe av mellom økter, på fremmede steder, eller i situasjoner hvor det er greit at hunden ligger rolig. Om man opplever hunden for hyperaktiv er det for meg en selvfølge å vurdere om hunden får nok (eller for mye) aktivitet. Det er det ikke alle som gjør, men jeg synes ikke det er greit å ta utgangspunkt i at de ikke gjør det heller.

4 hours ago, Pingeling said:


Men dette er snakk om ferske valpeeiere som har veldig unge valper. Jeg tror ikke disse valpeeierne setter bort valpen for at de ikke gidder, jeg tror de setter bort valpen fordi de har blitt fortalt at det må til for å oppdra den. Det er ikke folk med 4 uker erfaring som hundeeiere som har kommet opp med konseptet.

Ut i fra hva jeg leser, så tror jeg tvert i mot at mange av de som går i ro-treningsfella er folk som vil gjøre alt i deres makt for å gi valpen en god start på livet, og de er redde for å gjøre feil. Det florerer av informasjon om at valper sover mesteparten av døgnet, ikke skal ha for mye mosjon, osv. Når dette viser seg å ikke stemme på valpen deres, så blir de bekymret og tror de har gjort for dårlig arbeid i ro-trening.

 

Hvem "dette"? Så snart det er snakk om rotrening på forumet her så er det tvangspasifiering av understimulerte valper og fortrenging av normal og naturlig adferd, skal man tro enkelte.

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for alle svar!

Jeg ser det blir mye diskusjon angående roøvelse og normal aktivitet, og binge/ikke binge. For å fortelle litt mer er roøvelsen jeg nevnte å ha henne på fanget, stryke henne, undersøke henne, i munn, ører og poter, oppdretteren kalte vel dette egentlig en "kontaktøvelse". Men det var også for at hun skulle roe seg når hun ble for gira, pulsen går i hundre, og hun starter med halejakt og biting. Binge er som jeg skjønner mye delte meninger om. For oss er det også trening på at hun skal kunne være på et innesperra område, det er der vi vil at hun skal sove om natta, men hun har ikke lært seg å sove eller bli i senga si enda. I tillegg biter hun jo på alt mulig (vi har valpesikra ordentlig, men likevel) så vi synes det er vanskelig å ha henne løs om natta når vi i tillegg har katt inne og de ikke går overens enda. Vi ønsker jo gjerne at katten også skal trives. Kanskje er dette feil for noen, men vi synes det fungerer nå, og målet er selvfølgelig at binga skal bort etterhvert. Hun er forøvrig aldri innesperra i noe bur (bortsett fra i bilen), binga er ca 4-5 m², og hun er mesteparten av tiden løs og fri inne med oss, men på natta og når det virker som hun er trøtt, får hun være der med et griseøre e.l., og da sovner hun en stund før det er ut igjen. 

Jeg har kjøpt mye aktivitetsleker, slikkematter, strør godbiter i hagen ute som hun må snuse etter, strør godbiter på håndkle og i snusematte, og har kjøpt "snuse-IQ-leke". Alt dette er hun bare interessert i i maks et par minutter. Det er helt greit at det er sånn hun er, så lenge det ikke er unormalt. Det er det jeg gjerne vil vite, og som sagt vil vi gi henne rett aktivitetsmengde, så hun ikke får for lite eller for mye. 

Her om dagen kjørte vi for eksempel til en stor slette ved stranda, og hun løp rundt i en time og snusa og lekte seg. Vi avrundet etter en time, selv om hun sikkert kunne holdt på mye lenger - for hun viste ingen tegn til å være sliten. Likevel når vi kom hjem slukna hun på kjøkkengulvet mens vi lagde middag. 

Har prøvd å gi henne mer fysisk aktivitet ute de siste dagene, og kanskje er det det som skal til. Det virker jo som hun synes mental aktivitet innendørs er "kjedelig". Vi trener inne og ute, men hun blir fort lei og ukonsentrert som jeg jo tror er helt vanlig for valper. 

Vi prøver bare å lære og vil gjøre det beste for henne, det var derfor jeg henvendte meg her. For å få råd og tips, og høre hvordan andre gjør det med tanke på aktivitet. Det går opp og ned, og vi lærer henne jo fortsatt å kjenne, men siden valp er nytt for oss blir vi usikre på ting. 

  • Like 1
  • Thanks 1
Link to comment
Share on other sites

11 timer siden, simira skrev:

Hva med å anta at at hunden får masse tur og aktivisering, og at de faktisk er en av de som trenger hjelp til å roe seg ned?

Hvis vi skal basere oss på å anta ditt eller datt, så faller mye av poenget bort med et diskusjonsforum og ikke er det vel noe særlig poeng i å svare på innlegg heller. Som jeg sa tidligere, kjenner man ikke personen og hundeholdet til diverse trådstartere, så har man ikke annet å gå ut fra enn det de opplyser i sine innlegg.  Hvis man skal anta at de som spør om hjelp/råd gjør alt ‘riktig’ i utgangspunktet, vil trådstartere gå glipp av mye info, de kunne hatt nytte av.  
 

Fra mitt synspunkt gjør man det veldig enkelt for seg selv, om man baserer seg på at folk stort sett gjør ting riktig eller gjør sitt beste. Hvis alle gjorde sitt beste/ gjorde rett, hvorfor finnes det en stadig strøm av nye omplasseringshunder? Fikk alle disse som omplasserer særs krevende og vanskelige hunder..? 
Denne anta at de gjør ting riktig i utgangspunktet holdningen fikk meg til å tenke på en som hadde huskattkull ganske titt. Disse ble gitt bort til de som ville ha. Vedkommende fikk kritikk for dette, bl.a. ble det påpekt at folk skaffet seg kattunger altfor lett og uten å tenke over at de gjerne levde i 15 år eller deromkring.  Men se, ‘oppdretteren’ hadde da svar på det.. For h*n antok da virkelig at de som kom og fikk kattunger, alle var folk som var glade i dyr og ansvarsfulle..Man måtte jo ha tillit til folk mente h*n..   
 

6 timer siden, simira skrev:

Hvem "dette"? Så snart det er snakk om rotrening på forumet her så er det tvangspasifiering av understimulerte valper og fortrenging av normal og naturlig adferd, skal man tro enkelte

Ja, som en av eller den du referer til er meg, så står jeg fast på at i veldig mange tilfeller er det just det..tvangspasifisering og fortrengning av helt normal adferd.  Jeg tror heller ikke som Pingeling  allerede har nevnt, at dette er noe de fleste nye hundeeiere har ‘sugd av eget bryst’, så og si. Dette er praksiser de blir ‘pådyttet’ av oppdrettere, på ‘kurs’ eller får høre fra andre. 
Akkurat som burbruk ikke var vanlig praksis da jeg var yngre. Både burbruk og ‘roing og trygging’ er fine formuleringer for å kamuflere hva det egentlig dreier seg om. Nemlig å gjøre det lettvint for eier. Møkk er fremdeles møkk, selv om man kaller det fekalier..

4 timer siden, Valpeprat skrev:

Her om dagen kjørte vi for eksempel til en stor slette ved stranda, og hun løp rundt i en time og snusa og lekte seg. Vi avrundet etter en time, selv om hun sikkert kunne holdt på mye lenger - for hun viste ingen tegn til å være sliten. Likevel når vi kom hjem slukna hun på kjøkkengulvet mens vi lagde middag. 

Se der ja!  :) Der fant dere ut selv hva som skulle til! Anbefaler å fortsette med  dette på daglig basis, tipper dere vil merke forskjell etter kort tid. Det vil sikkert ikke skade med litt lengre tid ( mer enn en time) innimellom, så hvalpen får ‘tatt seg ut’ 

Link to comment
Share on other sites

5 hours ago, Valpeprat said:

Tusen takk for alle svar!
Jeg har kjøpt mye aktivitetsleker, slikkematter, strør godbiter i hagen ute som hun må snuse etter, strør godbiter på håndkle og i snusematte, og har kjøpt "snuse-IQ-leke". Alt dette er hun bare interessert i i maks et par minutter. Det er helt greit at det er sånn hun er, så lenge det ikke er unormalt. Det er det jeg gjerne vil vite, og som sagt vil vi gi henne rett aktivitetsmengde, så hun ikke får for lite eller for mye. 

Litt uflaks med hund som ikke er så intr i mat. Der er jeg, som har labradorer, bortskjemt. Hvis det er antydningen til at det muligens kan være en smule, så leter de til de finner ? Synes det er vanskelig å skulle svare på riktig aktivitetsmengde ut i fra tekst på et forum. Det finnes nok ingen oppskrift, og dere får prøve dere frem som dere gjør :) Det vil også avhenge av rase og "type" hund.

Ang trenig/ aktivisering, både inne og ute, så er korte økter nøkkelen. Ta feks 10 godbiter av gangen (eller 5 hvis valpen faller ut før 10 repetisjoner). Det er 10 repetisjoner av et eller annet. Så pause. Så kan man etter en kort eller lengre pause, ta 10 til. Så kan dere øke etter hvert. Jeg tror kontakt, impuls- og følgeøvelser er det man har mest nytte av. Med følgeøvelser kan dere feks starte med target i hånd, som utvikles til at hun skal følge den, komme løpende når hun ser åpen hånd osv. Det finnes mange varianter, bare å google i veg. Hjernetrim som dette er, kombinert med fysisk utfoldelse, vil gi den lille valpenøtta nok å tenke på :) 

Personlig prøver jeg å utnytte valpens behov for å være nær og følge med, før de blir mer selvstendig og tøffere bare etter fylte 5-6 mnder, gjennom å forsterke det å være nær meg. Jeg oppfordrer til å være sammen med meg, og forsterker det med godbiter, lek og felles utforsking når vi er ute på tur. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

10 hours ago, simira said:

Det kommer veldig an på hvem du spør, og om de er "for" eller "mot" det. I min bok handler det om å lære valpen å slappe av og lande, i ulike situasjoner. Noen trenger mer hjelp til det enn andre. Rent praktisk kommer det an på hva de har behov for. Noen trenger at bevegelsesrommet avgrenses med dører eller grinder for å ikke måtte være "overalt", noen trenger bare et defintert sted for hvile og avslapping. Noen legger seg av seg selv hvor som helst uten hjelp eller støtte.

Jeg ser dette helt uavhengig av mengde aktivisering valpen/hunden får. Det handler om at man skal kunne lære hunden at det er greit (og bra!) å legge seg og slappe av mellom økter, på fremmede steder, eller i situasjoner hvor det er greit at hunden ligger rolig. Om man opplever hunden for hyperaktiv er det for meg en selvfølge å vurdere om hunden får nok (eller for mye) aktivitet. Det er det ikke alle som gjør, men jeg synes ikke det er greit å ta utgangspunkt i at de ikke gjør det heller.

Hvem "dette"? Så snart det er snakk om rotrening på forumet her så er det tvangspasifiering av understimulerte valper og fortrenging av normal og naturlig adferd, skal man tro enkelte.


"Dette," som i ro-trening på valper som ikke har kommet over alderen de være i skal aktive, og hvor hyperaktivitet faktisk er en helt normal variasjon.

Når det gjelder valper som trenger mer hjelp til å slappe av og lære seg å slappe av overalt, så mener jeg at det er totalt mot sin hensikt å tvinge en valp til å være rolig i en grind/bur uten stimuli. Da lærer den jo ikke å regulere seg selv til å slappe av når det er stimuli rundt den. Da er det bedre å bruke beroligende aktiviter for å lære den at snusing og tygging senker stresset. "Se her, når du kjenner det stresset i kroppen, så kan du snuse rundt for å føle deg bedre." Også kan lære den å bli vant med så mye stimuli som mulig, sånn at det blir mindre spennende etterhvert.

 Den lærer heller ikke å være rolig overalt når den opplever at det finne 1 roligplass, tvert i mot! 

At en hund med spesielle behov må få ekstra hjelp til å slappe av er noe helt annet. Da må man gjerne øve hjemme, kanskje på et rom, så to rom, for så å utvide det trygge området til utendørs. Men også den treningen handler jo i stor grad om desensitivisering av stimulien som virker forstyrrende på hunden. Å ta det i så kontrollert og sakte tempo for en valp kan virke mot sin hensikt med tanke på utviklingsfasene.

Og når folk kommer på et hundeforum og sier at de er usikre på om valpen blir overstimulert eller understimulert, så må vi jo svare på det. Her var det snakk om en hund som spiser stein, noe som gjør at eier selv sier at det er vanskelig å mosjonere den. Da er det rimelig å tenke at den valpen ikke vil ha godt av å bli satt i bur når den blir hyper, men at de kan la valpen få mer frihet til å velge aktivitetsnivå.

 

8 hours ago, Valpeprat said:

Det er det jeg gjerne vil vite, og som sagt vil vi gi henne rett aktivitetsmengde, så hun ikke får for lite eller for mye. 

 

Vi har en tendens til å spore litt av i blandt på sonen, håper du ikke tok den generelle diskusjonen som rettet mot deg! ? Jeg prøvde å berolige deg om at valpen høres helt normal ut, og at du kan la den styre sin egen aktivitet i stor grad uten å være redd for at dere gjør feil eller overbelaster den.

Jeg oppfattet dere aldri som hundeeiere som ikke gjorde nok for valpen, bare så det er sagt! Ut i fra hva du skrev så skjønte jeg med en gang at dere bare ville det beste for valpen, men ønsket tips og hjelp til å vurdere valpen. Det høres ut som den løsningen med stranden var super! Det er så deilig med en hund som slapper av etter positive utfoldelse.


 

3 hours ago, QUEST said:


Akkurat som burbruk ikke var vanlig praksis da jeg var yngre. Både burbruk og ‘roing og trygging’ er fine formuleringer for å kamuflere hva det egentlig dreier seg om.

 

Jeg har personlig erfaring med at personer som nye valpeeiere har tillit til, nemlig oppdretter og dyrebutikk, anbefalte bur på vår første valp. Vi hadde jo ikke peiling, og dette var kilder som ville valpens beste og hadde mye erfaring, tenkte vi. Dette vet vi at skjer fremdeles, og at dyrebutikker kynisk kjører kampanjer på bur rettet mot valpekjøpere.

Vi, som uerfarne eiere, ble lurt til å gjøre noe vondt mot hunden vår, og siden jeg vet at dette skjer fremdeles, så føler jeg et ansvar om å forklare at burbruk ikke er nødvendig, og kan føre til mye lidelse uten at man klarer å se det før senere.
 

3 hours ago, LinL said:

 

Personlig prøver jeg å utnytte valpens behov for å være nær og følge med, før de blir mer selvstendig og tøffere bare etter fylte 5-6 mnder, gjennom å forsterke det å være nær meg. Jeg oppfordrer til å være sammen med meg, og forsterker det med godbiter, lek og felles utforsking når vi er ute på tur. 

Ja, her sier du noe kjempeviktig! At dette er et behov valper har i varierende grad, og det er veldig nyttig i kontakt-trening og desensitivisering på vanlige hendelser, noe som igjen hjelper den å finne roen når den etterhvert blir mer selvstendig.

Dette er en annen ting innefor ro-treningen som jeg har sett mange nevne. De opplever at valpen følger etter overalt de går, og for å få den til å slappe av så stenger de den inne. Gjerne hvor den fremdeles kan se eier, fordi de tenker at det kan gi den trygghet. Eierne har gode intensjoner, og derfor synes jeg det er verdt å forklare at adferden er naturlig og ikke trenger å fixes med ro-trening.

 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Hei igjen, 

tar litt tid å få skrevet svar her, da valpen tar det meste av dagen.

Vi har nå kommet over den verste spise grus - kneika. Jeg var nok for hysterisk og redd, må fortsatt plukke grus fra munnen hennes innimellom, men hun kan nå gå på grusen og vi lokker henne til oss eller løfter henne vekk om hun blir for interessert. Har også skjønt at vi må jobbe mye mer med kontakt. Vi øver på det inne nå, ute er vi totalt uinteressante å høre på. 

Hovedproblemet nå er kontakten, når vi går med bånd vil hun løpe i alle retninger fordi det er så mye spennende ute (bare i hagen, som hun er i hver dag), og selv om vi har verdens beste godbit rett foran nesa hennes er hun null interessert.

Synes dette er utfordrende mtp miljøtrening igjen..Tør ikke ha henne med steder fordi vi har null kontroll og kontakt, dermed får hun ikke miljøtrening hun trenger. Vi skal egentlig bort på julaften og i jula (ha henne med selvfølgelig), men tenker nå at vi bare må bli hjemme. Hun er helt turbo, og det nytter ikke å være i fremmede, valpe-usikrede hus når vi ikke får kontakt med henne.

Hun stresser enormt, biter og jakter halen, klør seg hele tiden, og i dag begynte hun å jokke/ri på et håndkle.. Føler meg totalt mislykket som hundeforelder, det er jo tydelig at vi ikke får det til og at hun ikke har det bra. Samtidig føler jeg at vi har prøvd alt, både mye aktivitet og mindre, IQ-leker, aktivitetsleker, snusing/søk, m.m. Selvfølgelig ikke alt på en gang og i passe mengder. Hun sover også mye, så jeg skjønner ikke hvor stresset kommer fra.

Det er litt trist, da jeg hadde lest masse og forberedt meg så mye i forkant av å få valp i hus, og ville så gjerne trene henne godt fra start slik at vi kunne ha henne med oss og ha en valp/hund folk rundt oss trivdes med å være rundt også. I stedet føler jeg nå at vi blir låst til hjemmet vårt i en negativ spiral. Kanskje hun har det bedre med å komme til folk som kan hund. Blir bare trist av dette i kveld, vi er jo så glad i henne. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner meg så igjen med å føle seg håpløs.. Har en hund på 8 måneder nå og det er ikke lenge siden vi følte at vi endelig fikk ting litt til. For oss tok det bare litt tid og etterhvert roet han seg. Har dessverre ingen tips å komme med, men du er ikke alene og du har gjort en super jobb med å forberede deg❤️

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Kontakt er en krevende øvelse, særlig for en valp som koker litt i toppen, men ikke engang 10-åringen min er trenbar i vanskelige miljøer hvis hun ikke får ut overskuddsenergi først. Så jeg ville nok satset på en god tur og litt mental aktivisering før dere trener kontakt. Pass også på at miljøet ikke er for vanskelig (det gjelder forsåvidt alle typer nyinnlæring). Her starter all trening på stua, og når hunden kan øvelsen i et enkelt og kjent miljø uten forstyrrelser kan man ta steget videre ut i hagen - men da må man samtidig senke kriteriene. Hva en hund kan er i aller høyeste grad situasjonsbetinget.

Edited by Wilhelmina
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Hva slags hund har du, og hvor gammel er den?

Jeg var ganske fortvilet når valpen vår var rundt 16 uker. Da syntes jeg det var mer styr enn hygge å ha valp og jeg ringte oppdretter for råd. Hun sa at mange opplevde valpene som "verst" rundt den alderen, og i forhold til vår hund hadde hun rett. Jeg synes det ble mye greiere når han mistet de sylskarpe valpetennene. 

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Så bra å høre at det går bedre med grusspisingen :) 

Hvis hun ikke er intr i godbiter, kanskje dere kan leke med henne i stedet. Man kan fint leke i stedet for å gi godbit. Man bare får ikke like mange repetisjoner fordi hundene blir fortere sliten. Finnes det noe kurs du kunne gått på, for å få litt hjelp? Tenker på kurs, eller en hundeklubb hvor noen kan hjelpe litt. Handler om å finne riktig motivasjon for valpen deres, og treffe på timingen. Da kan det ofte være kjekt å ha noen utenifra som kan se dere sammen, og gi noen tips og få vist dere hva dere kan prøve :) Det kan kreve litt øving på å leke når man bruker det som belønning.

Edited by LinL
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Huff, jeg får vondt av å høre hvor trist du hadde det den kvelden, og jeg håper ting har blitt bedre. Veldig bra med fremgangen på grus-spisingen da!

Jeg har hatt hund i over 25 år, og hver eneste gang jeg har valp så ender jeg opp med å gråte en tåre eller to mens jeg lurer på om jeg har tatt meg vann over hodet. Du er ikke alene i å tenke sånn. Og alle man møter sier at valpen er såååå søt (noe den er), og sier at man må nyte valpetida for den er over før man vet ordet av det. Min kontroversielle mening er at valpetiden er noe dritt. ?  Ok, det er ikke SÅ ille, men når man får valper som er over gjennomsnittet krevende, så er det veldig lett å føle seg mislykket. Det er vondt.

Når det gjelder godbiter og trening, så er det lurt å rangere godbiter. Godbiter som fungerer innedørs vil ikke alltid fungere utendørs. Belønningen må alltid være bedre enn omgivelsene. Inne i stua vil min gjerne jobbe for gulrot og agurk, men utendørs så må det litt mer til. På virkelig spenndene plasser med andre hunder, så må det pølse til. Jeg har møtt folk på hundetrening som har med tørrfisk, for det er det eneste som er godt nok for å holde på oppmerksomheten til hunden deres når det er andre hunder rundt. Dette krever at dere tester litt forskjellig, og at dere holder super-godbitene kun til utendørsbruk. 

Men som LinL nevner, så vil kanskje din hund ha større respons på lek som belønning. Jeg har alltid hatt matvrak, så jeg har ikke noe erfaring med det selv, men vet det er veldig effektivt. Siden deres valp høres ut som at lek og moro står veldig høyt, så er kanskje det et bra alternativ å teste ut?

Jeg ville ikke tenkt så veldig mye på hva omgivelsene tenker, og heller tatt henne med ut. Ikke i farlige situasjoner, så klart, men dersom du har valpen i bånd og den vimser og tuller, så gjør ikke det noe. Det viktige er å få valpen til å bli trygg på omgivelsene, for en trygg hund som er desensitvisert på omgivelsene er mye lettere å trene etterhvert.

Jeg vil uansett sende en virtuell klem, og ønske deg lykke til. Og husk: det er aldri for sent! Dersom valpen lærer seg uvaner, så kan de avlæres etterhvert som det roer seg i hodet. 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...