Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen viste seg å være en rev. Vil de fleste hunder spise marsvin og kyllinger hvis de får mulighet?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Denne saken var litt fascinerende! Andesreven i saken ligner ikke mye på en norsk rødrev, da, så jeg kunne helt sikkert også tatt feil.

Peru - dyr i utlandet - Trodde de kjøpte hund - gjorde sjokkoppdagelse (dagbladet.no)

Når dagbladet.no delte saken på facebook skrev de dette som "teaser" til saken: Da familiens firbeinte venn ? begynte å gnafse på naboenes marsvin, skjønte de at noe var alvorlig galt …? 

Artikkelen er mer nyansert enn det, men det fikk meg til å tenke. Vil ikke de fleste hunder kunne spise marsvin og kyllinger hvis de får muligheten? Jeg har hatt flere katter enn hunder, og de spiser jo både mus og fugler. Jeg har tenkt at det er et unntak når man ser bilder av kaniner og hunder som ligger sammen, og at eierne er rett i nærheten og passer på. Samtidig er det litt vanskelig å se for seg at den godmodige spanielen vår skal drepe og spise opp naboens marsvin hvis han får muligheten. (Noe han selvsagt ikke får)

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, Grønn said:

Så, hva er deres erfaring? Er alle hunderaser tilbøyelige til å drepe og spise f.eks mus og kyllinger hvis de får sjansen? Er det noen raser som oftest vil gjøre det og noen som så godt som aldri vil gjøre det?

Min kunne aldri drept og spist noe som helst, det er jeg tusen prosent sikker på. Hun spiser ikke f.eks. døde mus hun finner heller, men hun ruller i de :wacko: Til sammenligning hadde vi en elghund som drepte og spiste hva som helst hvis han fikk mulighet til det. En sommer spiste han seg bokstavelig talt syk på lemen :fear:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder som har jaktinstinkt og mot i behold vil nok prøve å ta mus og kyllinger, men det er nok en del som har fysiske begrensninger for å få det til (liten munn, kort snute osv...). Har selv hatt en schæferblanding som fanget mus ved anledning, og hun hadde også noen hønsekyllinger på samvittigheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tidligere havanais hadde omtrent nada jaktinsinkt i behold og vi stolte helt på han med både rotter og små fugler i hus som fikk gå/fly mye fritt f.eks (han var da også oppvokst med dette), men har hørt om havanais som har drept kyllinger også. Så at raser generelt ikke har noe instinkter i behold vil jeg ikke si, nei, de er alle rovdyr tross alt og de fleste har mer instinktet enn hunden vi hadde.

Pinscheren hadde jeg aldri stolt på rundt noe mindre byttedyr forøvrig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn: dersom jeg hadde marsvin eller andre små byttedyr, så hadde jeg aldri kjøpt jaktrase. Jeg leste om en som hadde kanin i utebur med nettinggjerde både rundt og over. En dag hadde hunden klatret opp og ålet seg igjennom en litt for stor skjøt i taket. Det endte ikke bra for kaninene, dessverre.

Selv hos raser som har veldig lite jakt i seg, så er det alltid fare for å få et individ som er en jeger. Og mange av de søte, små selskapsrasene holdt rotter og mus unna før i tiden. Jeg har hatt 1 hund jeg kan garantere at aldri ville jaktet eller skadet et annet dyr, men hun var veldig spesiell.

Det er trist med sånne overskrifter, og det er farlig for hunder, mennesker og andre dyr når vi glemmer at hunder er rovdyr med instinkter.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De trodde de hadde kjøpt renraset husky og ble forundret over at valpen drepte marsvin? hahaha. kan forsåvidt skjønne at de kan tro at en ung rev av den typen kan være en husky om de ikke er veldig vant til hund. Men det er nok andre ting jeg hadde stusset over enn at den drepte marsvin gitt. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt en wachtelhund som lett tok livet av det hun kom over av både fugler og smådyr.

Så har vi nå en puddel som fanger fluer, men trolig ikke ville tatt livet av dyr på størrelse med et marsvin. 

Traff en bitteliten mus når vi gikk tur en kveld, hun var nysgjerrig på den, men prøvde ikke å fange den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis noen fra produksjonen av ‘TV2 hjelper deg’ leser dette; forbered dere på en storm av henvendelser!  Her har vi altså forklaringen på alle de ‘hundene’ både nålevende og henfarne som har jafset i seg ikke bare marsvin og høns men også sau, rein og annet smågodt over en lav sko.. Det var kyniske oppdrettere som lurte godtroende ‘hvalpekjøpere’ og som solgte rev, ulv og andre uhumskheter som hvalper.. For som alle vet,  ekte hunder har null interesse for hverken ville eller tamme byttedyr..:P

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...