Jump to content
Hundesonen.no

Recommended Posts

På 10/17/2021 at 12:00 AM, Pingeling skrev:

Jeg kan snu spørsmålet. De som synes rutinemessig kastraring for å redusere risikoen for noen sykdommer: har dere hatt hunder som har fått alvorlig allergiske reaksjoner på narkose? Eller mistet hund til blodpropp grunnet operasjon?

Jeg er ikke i mot kastrering som behandling, og det tror jeg ingen andre er heller. Inkludert Norsk lov. Som sagt, vår første hannhund ble kastrert på grunn av helsa når han var 9 år gammel, og ja, jeg har hatt hund med jursvulst og tispe med store løpetidsutfordringer (spiste seg igjennom en av Swedoors lyd- og kuldeisolerende innedører).

De situasjonene du beskriver er ikke rutinemessig prevantiv kastrering, og jeg går ut i fra de var ute av tenåringsfasen. Da er kroppen "ferdig" utviklet, og bivirkningene av kastrering er redusert.


Som vi snakket om i tråden om angring på hundekjøp: en del folk vet ikke hva som er naturlig adferd for hunder i de forskjellige fasene av livet. For et år siden kom jeg over denne fantastiske overskriften på NRK: "Ny studie: hunder går igjennom en tenåringsfase." Jeg er ganske sikker på at mange eiere av pubertetspøbler tror hunden har unormal adferd, men dersom veterinærer i Norge går med på å kastrere tenåringshunder grunnet det som er normal tenåringsadferd, så er det et problem. 
 

Jeg er slett ikke uenig i mye av det du sier her, spesiellt siste avsnitt.  Jeg er heller ikke for kastrering over en lav sko men jeg tenker det finnes en mellomting mellom strikt medisinske grunner og intet annet og kastrering av alt som kryper og går. 
 

Å kastrere hunder før kjønnsmodning tror jeg ikke er heldig, på hverken det ene eller det annet vis. Jeg tenker at det er heldigere at hunden er nogenlunde ferdig utvokst , før kastrering. 
 

Det er ikke et enkelt tema og det finnes såklart fare for ‘misbruk’, altså at helt normale hunder blir kastrert for det anser som adferdsproblemer men som bunner i helt andre ting. På den annen side, så tenker jeg at hvis løsningen på problemet er avliving eller burhønstilværelse, så er antagelig kastrering det minste av to onder.

Link to post
Share on other sites
  • Replies 59
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg ikke kastrerer min blandingshund på 5 år, siden han ikke skal i avl. Egentlig blir jeg bare stående som et spørsmålstegn, for hvorfor skal jeg operere en frisk og

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om. Problemet er alle de som oppfatter normal hormonell oppførs

Du bekrefter jo bare mye av det jeg skriver. Hvis hundene må opereres eller medisineres for å kunne ha er ok liv, så er det noe galt med avlen. Et kirurgisk inngrep er alltid en risiko. Jo mer vi

3 hours ago, QUEST said:

Jeg er slett ikke uenig i mye av det du sier her, spesiellt siste avsnitt.  Jeg er heller ikke for kastrering over en lav sko men jeg tenker det finnes en mellomting mellom strikt medisinske grunner og intet annet og kastrering av alt som kryper og går. 


Jeg forstår ikke helt hva du mener med mellomting. Det er jo allerede lov å kastrere som behandling på lidelse. Dersom en (voksen) hund har unormal adferd som vil føre til avlivning eller krever at den er i bur, og disse problemene er forårsaket av hormoner i ubalanse, så er jo kastrering lovlig.

 

Link to post
Share on other sites

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg ikke kastrerer min blandingshund på 5 år, siden han ikke skal i avl. Egentlig blir jeg bare stående som et spørsmålstegn, for hvorfor skal jeg operere en frisk og fungerende hannhund «bare fordi»? Jada, han markerer fryktelig mye ute, liker ikke så godt andre hannhunder og blir koko av løpetid. Men det er fullt håndterbart og absolutt ikke god nok grunn til å kastrere! Kanskje han hadde funket bedre på lydighetsbanen uten baller, men skam seg til de som kastrerer av den grunn (for jeg vet om flere av de😉). Samme gjelder springeren min på 2 år, men da er flisa snudd. «Ja han skal du vel ikke kastrere? Han er jo renrasa så han skal vel i avl?». Folk altså🙃

Jeg er åpenbart imot kastrering (med mindre det er helsefordel etc etc.). Det som forundrer meg mest er hvor lite folk er villig til å prøve, jobbe og trene med hunden sin. De prøver i 2-3 mndr mens den unge hannhunden er på sitt mest pubertale, så gir de opp og kastrerer. Først kjemisk (funka supert!) så kirurgisk (uten å i det hele tatt tenke seg om godt nok). Hannhunden din er 13 mndr, den SKAL være en dritt og full av hormoner….. Vent nå i det minste til hunden trer inn i voksen og ferdig - både fysisk og mentalt - syns jeg. 

Edited by Miloficent
  • Like 5
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
7 hours ago, Miloficent said:

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg ikke kastrerer min blandingshund på 5 år, siden han ikke skal i avl. Egentlig blir jeg bare stående som et spørsmålstegn, for hvorfor skal jeg operere en frisk og fungerende hannhund «bare fordi»? Jada, han markerer fryktelig mye ute, liker ikke så godt andre hannhunder og blir koko av løpetid. Men det er fullt håndterbart og absolutt ikke god nok grunn til å kastrere! Kanskje han hadde funket bedre på lydighetsbanen uten baller, men skam seg til de som kastrerer av den grunn (for jeg vet om flere av de😉). Samme gjelder springeren min på 2 år, men da er flisa snudd. «Ja han skal du vel ikke kastrere? Han er jo renrasa så han skal vel i avl?». Folk altså🙃

Jeg er åpenbart imot kastrering (med mindre det er helsefordel etc etc.). Det som forundrer meg mest er hvor lite folk er villig til å prøve, jobbe og trene med hunden sin. De prøver i 2-3 mndr mens den unge hannhunden er på sitt mest pubertale, så gir de opp og kastrerer. Først kjemisk (funka supert!) så kirurgisk (uten å i det hele tatt tenke seg om godt nok). Hannhunden din er 13 mndr, den SKAL være en dritt og full av hormoner….. Vent nå i det minste til hunden trer inn i voksen og ferdig - både fysisk og mentalt - syns jeg. 

Dette er en av grunnene til at jeg mener at loven er så viktig. Det er så ufattelig mange som vil legge hunden under kniven av "praktiske" årsaker.

Da er det ikke annerledes enn hale/ørekupering, fjerning av friske tær, eller stemmebåndsoperasjon. De operasjonene er mye mindre skadelige for hunden, men dersom du spør folk som kastrerer "fordi den ikke skal ha kull" om de synes halekupering er greit, så vil de aller fleste si nei.

Stemmebåndsoperasjon fjerner et adferdsproblem, eller i allefall lyden av problemet. Og det er lyden som får eiere til å gå på veggen, naboklager og ikke minst potensiell utkastelse fra bosted. Grunnen til at kastrering er så stuerent er populasjonskontroll, noe vi ikke har behov for i Norge.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
1 time siden, Pingeling skrev:

Dette er en av grunnene til at jeg mener at loven er så viktig. Det er så ufattelig mange som vil legge hunden under kniven av "praktiske" årsaker.
 

Jeg har en helt annen oppfatning av dette. 
Det koster så mye å kastrere hunder at det ikke er noe man gjør bare fordi. Tvert imot vet jeg om flere som gjerne skulle ha kastrert hunden sin, men de har ikke råd til det.

(Hannhunder må også som oftest gjennom en runde med kjemisk kastrering for å se om det i det hele tatt hjelper å kastrere. Så testikler fjernes ikke som på et samlebånd akkurat…)

Hundene greier seg de. Selv om de ikke blir kastrert. Og som noen «helter» sier; «jeg har aldri kastrert noen av mine hunder, og vi har bitt tenna sammen og jobbet oss gjennom dagene»

Jeg blir ikke så imponert. Hadde det ikke bare vært like greit å kastrere hunden din hvis hormonene gjør at hver dag blir en stor utfordring? 
Kun 10-12 år skal de leve, burde ikke de få slippe at hver dag er en stor utfordring?

Det er vi mennesker som har laget hundene våre, formet dem som vi vil ha dem. Om det er å avle frem hunder med unormal mye pels, som kan gi hunden problemer, avle frem hunder med unormal kort snute (eller hale), hunder med dvergvekst i beina, osv. Men vi har også avlet frem hunder (raser?) som har problemer med hormonene sine. 
Hundene har ikke hormonproblemer fordi de vil ha det, eller fordi eierene ikke gidder. 

Edited by Rufs
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Rufs said:

Jeg har en helt annen oppfatning av dette. 
Det koster så mye å kastrere hunder at det ikke er noe man gjør bare fordi. Tvert imot vet jeg om flere som gjerne skulle ha kastrert hunden sin, men de har ikke råd til det.

(Hannhunder må også som oftest gjennom en runde med kjemisk kastrering for å se om det i det hele tatt hjelper å kastrere. Så testikler fjernes ikke som på et samlebånd akkurat…)

Hundene greier seg de. Selv om de ikke blir kastrert. Og som noen «helter» sier; «jeg har aldri kastrert noen av mine hunder, og vi har bitt tenna sammen og jobbet oss gjennom dagene»

Jeg blir ikke så imponert. Hadde det ikke bare vært like greit å kastrere hunden din hvis hormonene gjør at hver dag blir en stor utfordring? 
Kun 10-12 år skal de leve, burde ikke de få slippe at hver dag er en stor utfordring?

Det er vi mennesker som har laget hundene våre, formet dem som vi vil ha dem. Om det er å avle frem hunder med unormal mye pels, som kan gi hunden problemer, avle frem hunder med unormal kort snute (eller hale), hunder med dvergvekst i beina, osv. Men vi har også avlet frem hunder (raser?) som har problemer med hormonene sine. 
Hundene har ikke hormonproblemer fordi de vil ha det, eller fordi eierene ikke gidder. 

I koronaperioden har vi sett at nordmenns kjøpekraft og evne til å betale 25-35.000 for valper er ganske utbredt. Dette ekstreme prishoppet kom over natten, og med normalpriser vil de fleste ha råd til å betale dersom de vil bli kvitt løpetiden eller tenåringproblemer. Selvfølgelig finnes det folk som ikke har råd til å kastrere, men med tanke på nordmenns økonomi gjevnt over, så vil ikke prisen være uoverkommelig for de fleste.

Hundene greier seg selv om de utvikler helseproblemer på grunn av kastrering. Bortsett fra hvis de dør på grunn av operasjonen, så klart. Mange lever gode liv med selv med skjelettplager, HD og hypotyrose, men om det er etisk riktig å utsette dem for økt risiko for dette dette uten medisinsk grunn er jeg absolutt ikke overbevist om. Problemet er at folk ikke er klar over bivirkningene. Du sa at du ikke så noen grunn til å ikke kastrere, og det oppfattet jeg som at du ikke var klar over bivirkningene? 

Hverdagen er ikke en utfordring i 10-12 år på grunn av hormoner for normalt friske hannhunder, og det er ikke hundene som synes tenårene er utfordrende. Det er eierne. Hundene klarer seg, som du sier. Og vi har et valg når vi kjøper hund. Det er fullt mulig å unngå den vanskelige tenåringsfasen som er vanlig for mange hannhunder: man kan få seg tispe i stedet. De er vanligvis en del enklere i puberteten.

Og til det siste du sier om hormonproblemer: dersom en hund er ute av puberteten og fremdeles har hormonplager, så er det faktisk en medisinsk grunn til å kastrere, og på det tidspunktet er også risikoen for bivirkninger mye lavere.


 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Rufs said:

Jeg har en helt annen oppfatning av dette. 
Det koster så mye å kastrere hunder at det ikke er noe man gjør bare fordi. Tvert imot vet jeg om flere som gjerne skulle ha kastrert hunden sin, men de har ikke råd til det.

(Hannhunder må også som oftest gjennom en runde med kjemisk kastrering for å se om det i det hele tatt hjelper å kastrere. Så testikler fjernes ikke som på et samlebånd akkurat…)

Hundene greier seg de. Selv om de ikke blir kastrert. Og som noen «helter» sier; «jeg har aldri kastrert noen av mine hunder, og vi har bitt tenna sammen og jobbet oss gjennom dagene»

Jeg blir ikke så imponert. Hadde det ikke bare vært like greit å kastrere hunden din hvis hormonene gjør at hver dag blir en stor utfordring? 
Kun 10-12 år skal de leve, burde ikke de få slippe at hver dag er en stor utfordring?

Det er vi mennesker som har laget hundene våre, formet dem som vi vil ha dem. Om det er å avle frem hunder med unormal mye pels, som kan gi hunden problemer, avle frem hunder med unormal kort snute (eller hale), hunder med dvergvekst i beina, osv. Men vi har også avlet frem hunder (raser?) som har problemer med hormonene sine. 
Hundene har ikke hormonproblemer fordi de vil ha det, eller fordi eierene ikke gidder. 

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om. Problemet er alle de som oppfatter normal hormonell oppførsel som et problem. Som @Miloficentsier, det er normalt at ikke alle hannhunder går overens, det er normalt at de markerer "overalt" og det er normalt at de er tett i hue når nabotispa har løpetid. De lider neppe for det. (begge mine kastrater oppfyller forøvrig alle disse punktene, om kanskje noe moderert)

Poenget her er å skille mellom unormale og normale hormonnivåer og adferd hos hund. Kan du ikke leve med en normal hannhund (eller hund) så bør du vurdere hamster i stedet.

  • Like 5
Link to post
Share on other sites
6 timer siden, simira skrev:

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om. Problemet er alle de som oppfatter normal hormonell oppførsel som et problem. Som @Miloficentsier, det er normalt at ikke alle hannhunder går overens, det er normalt at de markerer "overalt" og det er normalt at de er tett i hue når nabotispa har løpetid. De lider neppe for det. (begge mine kastrater oppfyller forøvrig alle disse punktene, om kanskje noe moderert)

Poenget her er å skille mellom unormale og normale hormonnivåer og adferd hos hund. Kan du ikke leve med en normal hannhund (eller hund) så bør du vurdere hamster i stedet.

Hvis hormonene er et så stort problem at det går utover livskvaliteten til hunden så er kastrering greit, det er vel de fleste her enige om:

- Da er vi jo enige. Og vi trenger ikke diskutere dette mer 👍

Kan du ikke leve med en normal hannhund (eller hund) så bør du vurdere hamster i stedet. 
Enig, (og Kan man ikke ta ansvar for de lidelser enkelte hunder har pga. av hormonproblemer, så bør disse hundeeierne også heller kjøpe seg hamster)

Link to post
Share on other sites
På 10/21/2021 at 12:39 PM, Pingeling skrev:


Jeg forstår ikke helt hva du mener med mellomting. Det er jo allerede lov å kastrere som behandling på lidelse. Dersom en (voksen) hund har unormal adferd som vil føre til avlivning eller krever at den er i bur, og disse problemene er forårsaket av hormoner i ubalanse, så er jo kastrering lovlig.

 

Tja, hvorvidt det vil være lovlig eller ei, hvem skal avgjøre om hannhundens markering innendørs eller overivrighet på løpetid er et resultat av hormoner i ‘ubalanse’ eller har andre årsaker? Veterinæren? Man bør ha i bakhodet at slett ikke alle veterinærer har så voldsomt mye kunnskap eller interesse av hund, bortsett fra hva de lærer under utdanningen.
Her vil også veterinærens personlige mening om saken spille inn. Noen veterinærer har en mer ‘liberal’ holdning til kastrering enn andre bl.a nettopp fordi de har kjennskap til hva f.eks ovennevnte adferd kan medføre av begrensninger i livsutfoldelse eller rent ut sagt kraftig redusert levetid.  

Mulig jeg ta feil men jeg har alltid oppfattet begrepet ‘medisinske årsaker’ som noe som truer hundens liv, som f.eks livmorbetennelse eller kreft i testikler.

Link to post
Share on other sites
5 minutter siden, QUEST skrev:

Mulig jeg ta feil men jeg har alltid oppfattet begrepet ‘medisinske årsaker’ som noe som truer hundens liv, som f.eks livmorbetennelse eller kreft i testikler.

Jeg får inntrykk av at mange er enig med deg. Også at det må være et fysisk problem.

Veterinærer har sagt til meg at dyrevelferd er også en god grunn. Dyret (uansett hest, katt, hund eller annet) skal ha et godt liv. Hvis hormonproblemene er så store at de ikke har det, så er det greit å kastrere.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg tenker at mye av problemet her er at mange hundeeiere kastrerer fordi det er enklere for dem, og ikke for hunden. De vil ikke ha en hund med løpetid i tide og utide, eller en hund som markerer "overalt" og ikke spiser de to ukene nabotispa løper. Ja, jeg vet at mange er langt verre, har fem løpetider i året eller aldri spiser, da er vi inne på noe helt annet. Noen hundeeiere er ikke villige til å ta med normal hundeadferd i hundeholdet når det blir litt plagsomt og ekstra jobb for dem.

Og for all del, jeg vurderer tispe neste gang og har virkelig ikke lyst til å forholde meg til løpetid, men jeg kommer nok ikke til å kastrere av den grunn.

Link to post
Share on other sites
14 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenker at mye av problemet her er at mange hundeeiere kastrerer fordi det er enklere for dem, og ikke for hunden. De vil ikke ha en hund med løpetid i tide og utide, eller en hund som markerer "overalt" og ikke spiser de to ukene nabotispa løper. Ja, jeg vet at mange er langt verre, har fem løpetider i året eller aldri spiser, da er vi inne på noe helt annet. Noen hundeeiere er ikke villige til å ta med normal hundeadferd i hundeholdet når det blir litt plagsomt og ekstra jobb for dem.

Og for all del, jeg vurderer tispe neste gang og har virkelig ikke lyst til å forholde meg til løpetid, men jeg kommer nok ikke til å kastrere av den grunn.

Helt klart er det folk som kastrerer på tynt grunnlag eller av ren bekvemmelighet( for egen del) på samme måte som de lar hundene leve som burhøns av samme årsak. Hvilket er minst like ille om ikke mye verre.

For egen del, løpetider plager ikke meg , det er det som kan komme etter løpetiden som er skremmende, siden jeg har opplevd det selv flere ganger. Livmorbetennelser er ikke å spøke med og det kan fort gå galt.

Nettopp av den årsak er jeg skeptisk til ‘nye’ tisper. En ferdig kastrert omplasseringstispe ville være ideelt. 
 

Link to post
Share on other sites
3 hours ago, QUEST said:

  

Mulig jeg ta feil men jeg har alltid oppfattet begrepet ‘medisinske årsaker’ som noe som truer hundens liv, som f.eks livmorbetennelse eller kreft i testikler.

Det er feil.  Denne regelen handler om etikken rundt kirurgiske inngrep på dyr, ikke bare kastrering. De fleste av oss som har hatt hund i noen år har opplevd kirurgiske inngrep på dyret uten at det har vært pga. livstruende årsaker. Grunnen til at vi snakker konkret om kastrering er fordi dette er et område hvor loven brytes regelmessig i Norge. Dersom det var vanlig her i landet at folk drev med dew claw (tommel) fjerning på hund for å forhindre fremtidige skader, så ville det vært en stor del av debatten.

Kastrering, stemmebåndkirurgi for hunder, klofjerning for katter, dew claw fjerning for hunder, halekupering og ørekupering er typer kirurgi som alle faller inn under loven. Disse operasjonene gjøres i land som USA av praktiske grunner for eier, eller for utseende. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at både dew claw, ørekupering og halekupering bruker argumentet om at det er for å forhindre fremtidig smerte/sykdom/skade for hunden.

Og du har helt rett i at det er vanskelig for en veterinær å bedømme om hva som er hormonlidelser ut i fra hva en eier sier, og hva som rett og slett er dårlig trening. Men dersom man fulgte regelen om at ingen hunder skulle kastreres før 2 års alder grunnet risikoen for bivirkninger, så ville det luket ut mye tenåringsadferd.


 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
På 11/2/2021 at 2:29 PM, Pingeling skrev:

Det er feil.  Denne regelen handler om etikken rundt kirurgiske inngrep på dyr, ikke bare kastrering. De fleste av oss som har hatt hund i noen år har opplevd kirurgiske inngrep på dyret uten at det har vært pga. livstruende årsaker. Grunnen til at vi snakker konkret om kastrering er fordi dette er et område hvor loven brytes regelmessig i Norge. Dersom det var vanlig her i landet at folk drev med dew claw (tommel) fjerning på hund for å forhindre fremtidige skader, så ville det vært en stor del av debatten.

Kastrering, stemmebåndkirurgi for hunder, klofjerning for katter, dew claw fjerning for hunder, halekupering og ørekupering er typer kirurgi som alle faller inn under loven. Disse operasjonene gjøres i land som USA av praktiske grunner for eier, eller for utseende. Samtidig er det ikke å stikke under en stol at både dew claw, ørekupering og halekupering bruker argumentet om at det er for å forhindre fremtidig smerte/sykdom/skade for hunden.

Og du har helt rett i at det er vanskelig for en veterinær å bedømme om hva som er hormonlidelser ut i fra hva en eier sier, og hva som rett og slett er dårlig trening. Men dersom man fulgte regelen om at ingen hunder skulle kastreres før 2 års alder grunnet risikoen for bivirkninger, så ville det luket ut mye tenåringsadferd.


 

Ikke uenig i første del men jeg trodde vi bare diskuterte kastrering her?  Hvis vi skal gå inn på de andre områdene du omtaler, det meste av det du nevner her anser jeg som totalt forkastelig og forhåpentligvis er det ingen veterinærer i Norge som utfører slike inngrep? 
At halekupering f.eks var tillatt så lenge i Norge er jo begredelig for å si det mildt.. Argumentet om mulige skader holder jo ikke vann i det hele tatt! Man kapper jo ikke bena av hunder for å forhindre mulige benbrudd.. 

Dewclawing er så motbydelig og inngripende at det er vanskelig å forstå at noen faktisk ønsker å utsette dyret sitt for noe slikt..at veterinærer faktisk utfører det, uansett hvilket land vi snakker om.. vel...:blink:

Forslaget om 2 års grense var ikke så dumt men jeg vil påpeke at det er noe forskjell i utviklingsgrad mellom en toy pomeranian  og en rottweiler f.eks ved den alderen. For min del vil også årsaken til ønske om inngrepet også ha noe å si. Hvis det er snakk om en miniatyrhannhund som pisser ned hele huset, både høyt og lavt ( og disse finnes det begredelig mange av, hvilket er betydelig underkommunisert) så er det ikke sikkert at eier er villig til å vente i to år, før hunden får siste tur til dyrlegen.

Link to post
Share on other sites
5 hours ago, QUEST said:

Ikke uenig i første del men jeg trodde vi bare diskuterte kastrering her?  Hvis vi skal gå inn på de andre områdene du omtaler, det meste av det du nevner her anser jeg som totalt forkastelig og forhåpentligvis er det ingen veterinærer i Norge som utfører slike inngrep? 
At halekupering f.eks var tillatt så lenge i Norge er jo begredelig for å si det mildt.. Argumentet om mulige skader holder jo ikke vann i det hele tatt! Man kapper jo ikke bena av hunder for å forhindre mulige benbrudd.. 

Dewclawing er så motbydelig og inngripende at det er vanskelig å forstå at noen faktisk ønsker å utsette dyret sitt for noe slikt..at veterinærer faktisk utfører det, uansett hvilket land vi snakker om.. vel...:blink:

Forslaget om 2 års grense var ikke så dumt men jeg vil påpeke at det er noe forskjell i utviklingsgrad mellom en toy pomeranian  og en rottweiler f.eks ved den alderen. For min del vil også årsaken til ønske om inngrepet også ha noe å si. Hvis det er snakk om en miniatyrhannhund som pisser ned hele huset, både høyt og lavt ( og disse finnes det begredelig mange av, hvilket er betydelig underkommunisert) så er det ikke sikkert at eier er villig til å vente i to år, før hunden får siste tur til dyrlegen.

Ja, det er kastrering vi snakker om, men bakgrunnen for forbudet er det samme som for halekupering, altså at det er uetisk å operere et dyr uten medisinsk grunn. Og grunnen til at det er kastrering vi snakker om er som du sier at (forhåpentligvis) ingen dyrleger i Norge bryter loven når de gjelder de andre operasjonene.

Også handler det også om at de andre inngrepene er (med god grunn) regnet som motbydelige, til tross for at det er mye mindre inngrep enn kastrering. Klussing med hormoner er en veldig big deal for kroppen, og spesielt problematisk når kroppen er i vekst, men det snakkes ikke om.

Det er vel egentlig derfor jeg startet tråden også: fordi jeg tenker at kastrering er så stuerent og akseptert fordi de negative sidene blir skjult i USA og UK. Dersom du spør 10 nordmenn som har kastrert hunden om hva slags bivirkninger inngrepet kan ha, så tipper jeg at de fleste vil si mulig vektøkning eller bare snakke om minsket risiko for kreft. Da lurer jeg på om veterinærer er klar over bivirkningene og holder det skjult for eier, eller om veterinærer ikke er klar over det selv. 
 

Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Pingeling skrev:

Ja, det er kastrering vi snakker om, men bakgrunnen for forbudet er det samme som for halekupering, altså at det er uetisk å operere et dyr uten medisinsk grunn. Og grunnen til at det er kastrering vi snakker om er som du sier at (forhåpentligvis) ingen dyrleger i Norge bryter loven når de gjelder de andre operasjonene.

Også handler det også om at de andre inngrepene er (med god grunn) regnet som motbydelige, til tross for at det er mye mindre inngrep enn kastrering. Klussing med hormoner er en veldig big deal for kroppen, og spesielt problematisk når kroppen er i vekst, men det snakkes ikke om.

Det er vel egentlig derfor jeg startet tråden også: fordi jeg tenker at kastrering er så stuerent og akseptert fordi de negative sidene blir skjult i USA og UK. Dersom du spør 10 nordmenn som har kastrert hunden om hva slags bivirkninger inngrepet kan ha, så tipper jeg at de fleste vil si mulig vektøkning eller bare snakke om minsket risiko for kreft. Da lurer jeg på om veterinærer er klar over bivirkningene og holder det skjult for eier, eller om veterinærer ikke er klar over det selv. 
 

Jeg er vel ikke enig i at dewclawing, halekupering og debarking er mye mindre inngrep enn kastrering, både debarking og dewclawing f.eks innebærer store smerter for hunden/katten etter inngrepet og jeg vil med rimelig sikkerhet anta psykiske reaksjoner også. Halekupering er heller ingen blåbærtur man kutter tross alt av en forlengelse av ryggmargen. Man vet fra mennesker som har gjennomgått amputasjoner at såkalte fantomsmerter ikke er uvanlige og disse oppleves som tildels svært smertefulle. Det er ingen grunn til å tro at dyr ikke opplever dette også.

I tillegg har halen stor betydning rent språkmessig hos hunder.

Men tilbake til kastrering, personlig tenker jeg at det er litt som å velge mellom pest eller kolera.. kastrering er ingen bagatell på noen måte og det bør det opplyses om. Men hvis valget står mellom burhønstilværelse eller avliving og kastrering, tror jeg at siste alternativ tross alt er det ønskelige, sett fra hundens perspektiv.

Angående veterinærers kunnskap om virkningen av kastrering eller hund generelt. Her tror jeg det spriker en hel del, både når det gjelder kunnskap og interesse. Mange har nok overtro på veterinærers kunnskap om hund utover det rent medisinske ( og også her er kunnskapsnivået som kjent variabelt). Hvis ikke veterinæren har ‘egeninteresse’ for hund, så er det  slett ikke gitt at vedkommende kan uttale seg om hverken adferd eller foring..selv om mange later til å tro at veterinæren er ‘allvitende’ påemnet hund.

Link to post
Share on other sites
4 hours ago, QUEST said:

Men tilbake til kastrering, personlig tenker jeg at det er litt som å velge mellom pest eller kolera.. kastrering er ingen bagatell på noen måte og det bør det opplyses om. Men hvis valget står mellom burhønstilværelse eller avliving og kastrering, tror jeg at siste alternativ tross alt er det ønskelige, sett fra hundens perspektiv.

 


Men her er vi igjen tilbake til om det er etisk riktig å operere friske dyr for å gjøre det enklere for hundeeiere. Der kan man sammenligne kastrering med debarking.

Er det ok å åpne for kastrering/debarking for å unngå markering/bjeffing, dersom alternativet er mishandling eller avlivning? Fra den individuelle hundens perspektiv er operasjon selvfølgelig bedre enn døden, men samtidig vil en sånn lovendring føre til flere operasjoner mer lidelse for dyrearten som helhet.
 

Link to post
Share on other sites
På 10/15/2021 at 2:00 PM, Rufs skrev:

Jeg er av den meningen at langt flere hunder burde vært kastrert, både tisper og hannhunder!

Jeg ser ikke noen ulemper, men veldig mange fordeler. Har selv kastrert tispe som var veldig hormonell. Etter kastrering var hun jevn i (godt) humør -ALLTID. Ingen deprimert tispe mer i huset, bare lykke og glede. Hun ble 13 år, og det var godt å vite at hun aldri ville få livmorbetennelse, og sjansen for jurkreft ble kraftig redusert. Jeg vet om flere tisper som har blitt avlivet pga kreft i juret. Og jeg ser tisper som er veldig nedstemt i mer enn halvparten av året pga innbilthet (og løpetid) Jeg mener at det er dyremishandling å ikke kastrere disse tispene. På lik linje som at det er dyremishandling å ikke gi hunden medisinsk hjelp når det gjelder andre ting som beinbrudd, ørebetennelse osv. 

To treningsvenninner av meg måtte gi hannhundene sine medisiner som også dempet testosteron-nivået deres (tror det var forskjellig medisiner) Begge kommenterte hvor mye enklere hundene var. De var mye mer avslappet, de brydde seg langt mindre om andre hunder, de hadde ro i kroppen og kunne bare sitte å se på biene i blomstene. Ro og harmoni ❤️ De var lettere å gå tur med, og de var lettere å trene. 

Når medisin-kuren ble avsluttet ble de som før. Ingen av disse to hundene er noen problemhunder, men oppfører seg som mange hannhunder; de skal alltid passe på. Sjekke hvem som har gått her før, hvem som kommer mot, osv. Mer "stress" og mindre ro. Jeg spurte begge eierne hvorfor de ikke kastrerte hundene sine når det hadde så god effekt på dem at hormonnivået ble redusert. Men det ville de ikke, de har jo ikke noen problemhund. Og når hunden utagerer mot andre hunder så greier eierne å holde dem igjen. (sånn at det ikke blir noen slåsskamp)

Mens jeg tenker at *Hannhundene deres skal aldri brukes i avl *Hundene var mer harmonisk og roligere når testosteronnivået sank. Hvorfor ikke gi dem en slik ro og fred resten av livet deres? Et mer problemfritt hundeliv? Hvorfor er det så viktig at testiklene skal henge der, når de ikke skal brukes til noe?

Nå er det klart at har ikke hunden noen problemer med hormonene sine, så er det vel ingen grunn til å kastrere hundene. Det jeg ikke skjønner er når disse kjønnshormonene er et problem, så skal man likevel ikke kastrere. Mest fordi man ikke er "for kastrering".

Er det ikke hundens beste man skal tenke på? (mer enn eier sine "prinsipper")

Nå vet alle at man får ikke en ulydig hund til å bli lydig med å kastrere hunden. Og det koster ganske mye å kastrere hunder, så jeg tror ikke at kastrering blir noe alle og enhver gjør uten videre dersom det åpnes mer i loven på dette området.

 

 

her er jeg ganske uenig med deg. Det skal ikke være nødvendig å måtte kastrere hunder fordi de har problemer med hormonene sine... da er avlen (eller oppdragelsen?) på ville veier. 

Link to post
Share on other sites

Jeg er eller ikke for det om det ikke er svært god grunn. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg valgte kasterere tispa mi når hun var 3 år i fjor. Det er jo alltid en risiko med operasjon og det følger jo ofte med bivirkninger i etterkant.  
 

Jeg er glad ikke ventet enda lengere da jeg annså det som veldig dårlig dyrevelferd leve som hun  gjorde 6 mnd i året. Jeg har lang erfaring fra tisper ingen har blitt så påvirket av løpetid og innbildt svangerskap som hun. Ble bare verre for hver gang. Fikk ikke melk da men,det meste andre. Helt i sin egen verden og ville virkelig ingenting,gikk dagesvis uten mat og var en skygge av seg selv.

 

Hun skal jo forhåpentligvis bli 15 år❤️Så ille ha det sånn halve året. Det er jo en dyr  operasjon til tispe også som ikke blir dekket om det ikke er livmorbetennelse. Ble 16000,- her inkludert kontroll 3 dager etter.Jeg er veldig glad for gjorde det herlig ha en hund som fungerer hele året!
 

Selv om hun måtte starte på medisiner mot inkontinens nå i sommer fungerer veldig bra da. Forrige hunden min måtte kasterres da var 5 år pga lukket livmorbetennelse hun ble også inkontinens så jeg tror det var noe i det jeg leste i your dog(engelsk hundeblad) for 15 år siden at fuglehunder kan ofte bli det😊

Edited by Gåsa
  • Like 2
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, Gåsa said:

Jeg er eller ikke for det om det ikke er svært god grunn. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg valgte kasterere tispa mi når hun var 3 år i fjor. Det er jo alltid en risiko med operasjon og det følger jo ofte med bivirkninger i etterkant.  
 

Jeg er glad ikke ventet enda lengere da jeg annså det som veldig dårlig dyrevelferd leve som hun  gjorde 6 mnd i året. Jeg har lang erfaring fra tisper ingen har blitt så påvirket av løpetid og innbildt svangerskap som hun. Ble bare verre for hver gang. Fikk ikke melk da men,det meste andre. Helt i sin egen verden og ville virkelig ingenting,gikk dagesvis uten mat og var en skygge av seg selv.

 

Hun skal jo forhåpentligvis bli 15 år❤️Så ille ha det sånn halve året. Det er jo en dyr  operasjon til tispe også som ikke blir dekket om det ikke er livmorbetennelse. Ble 16000,- her inkludert kontroll 3 dager etter.Jeg er veldig glad for gjorde det herlig ha en hund som fungerer hele året!
 

Selv om hun måtte starte på medisiner mot inkontinens nå i sommer fungerer veldig bra da. Forrige hunden min måtte kasterres da var 5 år pga lukket livmorbetennelse hun ble også inkontinens så jeg tror det var noe i det jeg leste i your dog(engelsk hundeblad) for 15 år siden at fuglehunder kan ofte bli det😊

Ja, inkontinens his tisper er en kjent bivirkning, og det er sikkert sånn at noen raser er mer utsatte enn andre. Det høres absolutt ut som at du tok det riktige valget for frøkna di, og jeg er glad det går så bra med henne nå! 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Megmedhusky skrev:

her er jeg ganske uenig med deg. Det skal ikke være nødvendig å måtte kastrere hunder fordi de har problemer med hormonene sine... da er avlen (eller oppdragelsen?) på ville veier. 

Det er jo et interessant tema. Siste jeg trente bruks fortalte ei at hun skulle kastrere tispen sin for hun var så veldig innbilt. Men først måtte hun få et kull. (Etter tips fra oppdretter av tispen) Og dette hører jeg stadig vekk. Også at «over-hormonelle» hannhunder har mange kull etter seg.

Jeg tenker at i tillegg til avl (eller oppdragelse?) så er miljø en viktig faktor. For kun 50 år siden var det sikkert mange kilometer mellom hundene her jeg nå bor. I dag kryr det. Tett i tett. Så for unge hannhunder hvor hormoner koker i årene, så kan det være veldig vanskelig. Det er alltid tisper med løpetid. Uansett tid på året. Mange hannhunder skvetter og markerer rundt huset vårt, og ellers hvor man går på turer. For enkelte hunder blir alle disse  inntrykkene vanskelig. 
Jeg tror at hvis min hund hadde vokst opp på en gård, med god avstand til naboer, så hadde det ikke vært noen problem med han. Miljøet her hvor jeg bor gjorde at han kokte over. Det ble for mange inntrykk, som han ikke greide å filtrere.

Dette er viktig for meg når jeg skal kjøpe neste hund. Min drøm er en miljøsterk, trygg hund uten problemer med hormonene sine (eller andre problemer selvfølgelig 👍)

Link to post
Share on other sites

Jeg tenker det fra naturens side jo er slik at hanndyr spesielt skal ha sterk kjønnsdrift og et ønske om å dra på vift for å spre sine gener, så at det er unaturlig at en hannhund stresser mye når det er løpetisper i nabolaget vil jeg nå ikke si. Hatt en hannhund nesten totalt uten kjønnsdrift og tenker det er mer unormalt/unaturlig. Slikt hundehold som vi har er jo langt ifra naturlig. 

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Da jeg vokste opp var det hunder "overalt", ikke veldig forskjellig fra dagens situasjon. Kastrering var det ingen som vurderte, og jeg tror ikke engang folk tenkte tanken på å skulle ha hunder i bur. Og det gikk faktisk helt fint. Vi hadde mange hunder i nabolaget på begynnelsen av 90-tallet, og de var jevnt over snille og trivelige. Noen luftet seg selv, og enkelte var ikke så glade i barn så de fikk vi streng beskjed om å holde oss unna. Hunder var hunder, på godt og vondt. Men dette hormonhysteriet som tydeligvis er så vanlig i dag så vi aldri noe til, så at hunder bor tettere nå synes jeg ikke er et argument for kastrering. Spørsmålet er jo hva som har gått galt de siste 30 årene, for noe er det helt åpenbart. Ukritisk avl? Urealistiske forventninger til hva det vil si å ha hund? En god blanding kanskje?

Edited by Wilhelmina
  • Like 5
Link to post
Share on other sites
6 hours ago, Wilhelmina said:

Da jeg vokste opp var det hunder "overalt", ikke veldig forskjellig fra dagens situasjon. Kastrering var det ingen som vurderte, og jeg tror ikke engang folk tenkte tanken på å skulle ha hunder i bur. Og det gikk faktisk helt fint. Vi hadde mange hunder i nabolaget på begynnelsen av 90-tallet, og de var jevnt over snille og trivelige. Noen luftet seg selv, og enkelte var ikke så glade i barn så de fikk vi streng beskjed om å holde oss unna. Hunder var hunder, på godt og vondt. Men dette hormonhysteriet som tydeligvis er så vanlig i dag så vi aldri noe til, så at hunder bor tettere nå synes jeg ikke er et argument for kastrering. Spørsmålet er jo hva som har gått galt de siste 30 årene, for noe er det helt åpenbart. Ukritisk avl? Urealistiske forventninger til hva det vil si å ha hund? En god blanding kanskje?

Jeg tror nok mye ligger i forventningene til dyrene, men også at samfunnet vi lever i har endret seg. Vi er travlere i dag enn før, noe mange merket godt da Koronaen ga dem en uønsket pause. Jo mindre tid man har til hunden og friluftsliv, jo mer øker sjangsen for problemadferd. Også er det mange som skaffer seg hund uten å være forberedt på at det kommer til å bli 2 meget slitsomme år med trening av valp/unghund, og forventer at hunden blir voksen lenge før den tid.

Avl har garantert noe å si, men på det punktet er det enda mer viktig at hunder IKKE blir kastrert rutinemessig. Dersom friske hunder blir kastrert rutinemessig som i mange andre land, så vil ikke oppdrettere kunne vite om kullene har hormonforstyrrelser. Akkurat som at noen halekuperte linjer viste seg å ha forferdelig dårlige haler når det ble forbudt å kupere. Det var ikke oppdretterne klar over, for alle hundene ble kirurgisk endret som unge.
 

Link to post
Share on other sites
12 timer siden, Wilhelmina skrev:

Da jeg vokste opp var det hunder "overalt", ikke veldig forskjellig fra dagens situasjon. Kastrering var det ingen som vurderte, og jeg tror ikke engang folk tenkte tanken på å skulle ha hunder i bur. Og det gikk faktisk helt fint. Vi hadde mange hunder i nabolaget på begynnelsen av 90-tallet, og de var jevnt over snille og trivelige. Noen luftet seg selv, og enkelte var ikke så glade i barn så de fikk vi streng beskjed om å holde oss unna. Hunder var hunder, på godt og vondt. Men dette hormonhysteriet som tydeligvis er så vanlig i dag så vi aldri noe til, så at hunder bor tettere nå synes jeg ikke er et argument for kastrering. Spørsmålet er jo hva som har gått galt de siste 30 årene, for noe er det helt åpenbart. Ukritisk avl? Urealistiske forventninger til hva det vil si å ha hund? En god blanding kanskje?

Også tror jeg det har skjedd mye med hundeoppdragelsen også? Jeg leste litt (ikke dyptpløyende) om hundeoppdragelse for kanskje 20 år siden. Og da fikk jeg et inntrykk av at det var to metoder: en "gammel" som gikk på respekt og lederskap og en "ny positiv trening" med klikker ++

Jeg vet ikke, men var det flere familiehunder som bare "hang med" i familiene før uten allverdens treningsopplegg?  Kanskje noen hunder blir litt stressa av å alltid måtte trene på passeringer, søke etter godbiter, ikke hilse osv. osv.

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Tusen takk. Da lærte jeg noe nytt. 
    • Det er tatt høyde for at dette er uavhengige hendelser (kjønnet til valp 2 avhenger ikke av hva valp 1 var). I et kull på 3 valper har man følgende mulige utfall, eller rekkefølger kjønnet på hver valp kan komme i: H=hannvalp T = tispe 1. 2. 3. valp H H H  - 1/8 T H H - 1/8 T T H - 1/8 H T H - 1/8 H T T - 1/8 H H T - 1/8 T H T- 1/8 T T T - 1/8 Siden det er 8 mulige utfall, sier man at hvert utfall har oddsen 1/8. For å finne sannsynligheten for at det kommer minst en hannvalp, adderer man bare alle utfallene med minst en hannvalp og får 7/8 (eller 87,5%). Men dette er teoretiske beregninger og faller innunder sannsynlighet og kombinatortikk. Det kan si noe om statistikk (f.eks ved terningkast, tror det heter "store talls lov" hvis jeg husker riktig ), men ikke alltid.  Denne beregningen vil ikke vise tendens til at det totalt som regel vil fødes flere hanndyr enn hunndyr når man ser på helheten i en populasjon (altså når vi snakker om maange individer, store tall). I praksis er det viktig å huske på at det forekommer kull med bare et kjønn hele tiden.
    • Gratulerer 😁 Så nydelig hun er 😍
    • Hei. Har en labbis unghund på snart 9 mnd. Han elsker alt og alle og vil helst leke med hvermannsen. Problemet er at han blir for ivrig og 'kjører ned' andre hunder. Hopper på de, jokker av og til og er helt i hundre. De andre hundene sier ifra på en rolig måte, men virker ikke som han helt hører etter og fortsetter. Ender alltid opp med at jeg må gripe inn og avslutte leken selv om det bare har gått noen minutter. Er det unghundfakter som går seg til med alderen eller gjør vi noe galt? Vi har også pleid å gå tur med de andre hundene uten at de får hilse for å så avslutte med lek, men han fortsetter å være bajas. Når han er i bånd forstår han nå at han ikke skal hilse og har grei(de fleste gangene) impulskontroll rundt andre hunder. Noen som har tips til å trene han å respektere andre hunder når nok er nok? Min drøm er at han kan leke med andre og kose seg. 
    • Det er grunnleggende kombinatorikk. Dette var det første og beste bilde jeg fant:  La JA være hannhund og NEI tispe. Da ser vi at det er 8 mulige rekkefølger på valpene i et kull på tre: HANN - HANN -HANN HANN - HANN -TISPE HANN -TISPE -HANN osv. Det er bare den siste kombinasjonen (bak hode til jenta) TISPE-TISPE-TISPE som ikke gir noen hannvalp. Men dette er den statistiske sannsynligheten. Det er selvsagt mulig at akkurat dette kullet blir et kull med bare tisper. Men sannsynligheten er altså stor for at det blir født minst en hanne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...