Jump to content
Hundesonen.no

Beste reise/hente måte


Recommended Posts

Vi skal hente valp iløpet av høsten/vinteren det er ca 8-9 timer kjøring til vanlig. Men må over en fjellovergang så da er det jo litt større fare for snø og stengte veier. Tenkte umiddelbart at fly som alternativ kan fungere, det går jo mye raskere og har lest + hørt at mange har gode erfaringer med det. Men det er jo selvfølgelig også dårlige erfaringer. Det går dessverre ikke tog den strekningen jeg skal så det er utelukket. 

Er også litt usikker på om jeg får med valpen i det hele tatt, det er en golden retriever. De kan jo veie litt når de hentes, så skal den jo også ha plass til å bevege seg litt på flyet.

Er det noen som har tips, råd eller erfaring med dette?

Link to post
Share on other sites

Jeg vil ikke satse på at en 8 uker gammel golden er liten nok til å gå i kabinen. Mest sannsynlig ikke. Så lenge valpen er trygg og stødig ville jeg ikke vært redd for å sende den i lasterommet.

Kjøreturen tar jo lengre tid, men er heller ikke nødvendigvis et stort problem så lenge valpen ikke blir veldig bilsyk eller noe. Vær godt forberedt og ha en backup-plan i tilfelle stengte veier, mulig overnatting på veien kanskje?

Link to post
Share on other sites

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Link to post
Share on other sites
4 minutes ago, Pingeling said:

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Enig i dette, selv om det avhenger litt av bilturen. Jeg tar det som en selvfølge at oppdretter trener litt på bilkjøring.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Link to post
Share on other sites
1 time siden, Maskot skrev:

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Jeg ville ha kjørt, og hatt med en person som kunne kjøre bilen,mens du har valpen i fanget. Da kan dere stanse innimellom, la valpen få lufte seg og få litt å spise/drikke. Å send småvalper alene med fly har jeg aldri gjort, her er du helt prisgitt fremmede folk, flyforsinkelser hvor valpen sitter  innesperret i buret, mye høy støy osv.  For å få den med i cabin skal den ikke veie mer enn 8 kg, og plasseres under setet foran i reiseveske. Skal love deg at det blir trangt !

  • Like 2
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
10 timer siden, Maskot skrev:

et hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Ja, det er traumatisk å bli skilt fra mor søsken i alt for tidlig alder ( ut fra hva som ville være naturlig). Tenker du da at det å toppe denne opplevelsen med å bli stappet inn i et bur og sendt avgårde i lasterommet på et fly med all den støy og andre påkjenninger er en god start?

Jeg kan virkelig ikke tro at det å ligge på fanget til en person under en biltur, på noen som helst måte kan sammenlignes med traumet en tur alene i lasterommet på et fly  vil påføre en liten valp.

Ja den er sikkert ‘sjeleglad’ for å komme vekk fra buret og lasterommet men det er ikke måten jeg ville anbefalt noen som helst å knytte bånd til et annet levende vesen, uansett art. :thumbsdown: En slik fremgangsmåte har flere betegnelser enn ‘bare’ Stockholmsyndrom. Betegnelser de fleste ikke ønsker å bli assosiert med..

Link to post
Share on other sites

Jeg valgte å fly da jeg hentet den første valpen min. Hun greide seg fint i stoff-buret under flysete foran meg (hun var ca 7 kg da hun ble hentet, så hun var med inn i flyet) Jeg kunne klappe henne, og kose med henne så lenge hun var i buret. Jeg angret ikke på at jeg tok fly istedenfor å kjøre, for det tok så mye kortere tid. Og hun tok det helt fint.

Valp nr 2 kjørte jeg med bil da han ble hentet. Ca 1 timers kjøring. Han sutret mye i bilen (selv om han hadde selskap i baksete) Valper er så forskjellige

Link to post
Share on other sites

har hentet alle med bil. Lengste kjøretur var 8-9 timer. Har alltid vært to personer, og valpen har sittet i fotbrønnen foran hos meg mens mannen har kjørt bilen. Ikke helt trafikksikkert, men det har gått bra. Det har vi altså gjort med alle (snart 20),  foruten den ene valpen der oppdretter insisterte på at den måtte sitte baki i bur. Gjett hvilken valp det tok lengst tid å få trygg i bil? 

 

Edited by Megmedhusky
  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites
2 hours ago, QUEST said:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom. Rent bortsett fra mangelen på nærhet bør ikke dette være stort verre enn en biltur, med mindre man ser på de ytterst få unntaktstilfellene som kommer fram i media. Et par timer, inkludert innsjekk og mottak, og så er man hjemme, i motsetning til en lang tur i bil med stopp en masse forskjellige steder og kanskje overnatting på enda et fremmed sted før man er "hjemme" der hundeeier kan slappe av og hunden kan starte prosessen med å slå seg til ro i nytt hjem.

Det er fordeler og ulemper med begge deler, og jeg mener at en trygg valp vil takle det helt greit.

Link to post
Share on other sites

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites
3 timer siden, QUEST skrev:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Edited by Rødrev
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
2 hours ago, simira said:

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom.

Tja, for Widerøe-flyvninger med småfly stemmer ikke dette helt. Så det spørs jo litt hvor man skal fly også. Jeg reiste med hund som cargo i februar i fjor og den ble satt bak i flyet sammen med bagasjen i et lite fly. Mulig det er oppvarmet der da, men støye gjør det jo i hele flyet på så små fly uansett, og det var ikke lys der under flyvningen. Hunden lå og sov i buret sitt når jeg hentet den ut på Gardermoen altså, så den virket ikke til å gjøre noe ut av opplevelsen, men denne hunden var 1,5 år da, ikke 8 uker. 

Edited by bie
  • Like 1
Link to post
Share on other sites
55 minutter siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Jamen kjære, denne "fremmede personen " er jo den valpen skal tilbringe livet sammen med, er det ikke bedre at den får sitte i fanget noen timer og gjøre seg kjent med sin nye matmor/matfar ?Og hvis valpen oppfatter dette som en kidnapping, sier det jo litt om valpens mentale utrustning. (eller mangel på sådan).

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
1 time siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

1 time siden, Rødrev skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Jeg tør påstå at hverken en flytur eller biltur er å påføre hverken valp eller voksen hund noe traume, så lenge de er normalt sammensatt. Ingen av delene er optimalt, men jeg står fortsatt ved at det ene ikke nødvendigvis er hverken bedre eller verre enn det andre.

Det er greit å skille mellom hva som kan være ukomfortabelt, og hva som faktisk er traumer eller dyremishandling. Både i lovmessig forstand, men også i hvilken grad av ulempe og smerte/frykt man påfører hunden. Det er greit å være uenig i hva som er lurt å gjøre eller ikke, men man kan være litt forsiktig med hvilke uttrykk man bruker.

 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
5 hours ago, QUEST said:

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Link to post
Share on other sites
1 time siden, Maskot skrev:

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Kidnapperrolle...bevares vel. En 8-9 ukers valp, som har lært gode relasjoner til mennesker hos oppdretter, er helt ut i stand til flytte hjemmefra, og komme inn i et nytt  miljø. Mener du virlkelig at de tusener på tusener av valper som blir solgt år om annet, sitter med følelsen av å bli kidnappet, noe som er en voldelig og høyst ubehagelig opplevelse, og som føles traumatisk? De mister ikke hjem og familie, de får et nytt hjem og en ny familie . Skal vi følge resonnementet ditt, må jo samtlige oppdrettere bare legge ned virksomheten sin.

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Vi hentet valpen vår da han var 8 uker og hadde en ca 10timers kjøretur hjem. Jeg hadde grua meg litt, men det gikk strålende. Han "hylte" ca det første kvarteret. Han trykket seg mot meg mens han hylte, så jeg følte meg ikke som noen "kidnapper". Så stoppet vi og han fikk tisse og rusle litt. Etter det sovnet han. Resten av turen sov han på fanget mitt (jeg var selvsagt ikke sjåfør), når han ble litt urolig fikk han ut og tisse litt, så sovnet han igjen. Før vi var hjemme sov han på fanget mitt med buken i været.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Er jeg den eneste som har dårlig erfaring med valp i cabinen? Når jeg ser hvor stor forskjellen er på 1.5 timen i flybag i cabin, sammenlignet med 1.5 timen på fang i bil, så er det ingen tvil om hva jeg tror er best for valpen. 3 av 4 valper jeg har hentet har reagert med skriking på fly, rolig (mulig litt sutrete) i bil.

Når avstandene er så lange så har man ikke mye valg, men for min del er henting med fly noe av det verste med å få valp. 

 

Link to post
Share on other sites

Da jeg hentet min kjørte vi først fire timer bil, deretter to timer med fly (i kabinen). I bilen lå hun på fanget mitt og sov stort sett hele veien, og hun var helt rolig på flyet også. Jeg tror ærlig talt ikke hun opplevde å bli kidnappet, altså... 

Link to post
Share on other sites
19 timer siden, QUEST skrev:

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Da vil jeg si ordet "rystet" høres bedre ut i denne sammenhengen, traume er og betyr traume.

Men altså, hva er det seriøse oppdrette gjør verden rundt for å holde rasen sin frisk? Må ofte fly inn nytt blod for å holde liv i en rase, eller for å forbedre rasen. Det går som regel fint det og.

Ja, jeg vil si det er greit å utsette valpen for den opplevelsen kun fordi jeg syntes det er enkelt/tidsbesparende, spesielt i mitt tilfelle. Jeg kunne så klart bare tatt en husky fra en av hundegårdene der i nord, men jeg ville ha en hund som passer meg og min livstil, der jeg har lagt inn veldig mye tid og research på å finne en passende rase til mitt bruk. 

Jeg gjorde research på forhånd, og booket flyruta ut ifra fly jeg visste hadde "oppgradert" versjon. I voksen alder har hunden flydd med småfly til Widerøe, da er nok hunden godt rutta fra før for det gikk så fint som bare det. Jeg har sikkert  vært heldig og bare møtt på serviceinnstilte folk på mine flyreiser som har holdt meg godt informert gjennom hele reisen. Stygge folk finnes det dessverre overalt og vi stoler på veldig mange vi ikke kjenner når det kommer til det daglige, ikke bare når det gjelder hunder altså. Tenker også at flycrew har veldig mange øyne i nakken og kameraer som følger med. Hunden min er i det minste uberørt etter en lang reise.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

traumatic

psychologically painful
 
Antonymer: relaxing, calming, therapeutic
 
 
«Given that subjective experiences differ between individuals, people will react to similar traumatic events differently. In other words, not all people who experience a potentially traumatic event will actually become psychologically traumatized. (Ikke noe sted har jeg sagt at valpen blir traumatisert, jeg sier opplevelsen er traumatisk. Forskjell.)  This discrepancy in risk rate can be attributed to protective factors some (most) individuals may have that enable them to cope with trauma; they are related to temperamental and environmental factors from among others. Some examples are resilience characteristics and active seeking of help (hos ny omsorgsperson).
 
After a traumatic experience, a person may re-experience the trauma mentally and physically. For example, the sound of a motorcycle engine may cause intrusive thoughts or a sense of re-experiencing a traumatic experience that involved a similar sound (e.g., gunfire). Sometimes a benign stimulus (e.g., noise from a motorcycle) may get connected in the mind with the traumatic experience. This process is called traumatic coupling. In this process, the benign stimulus becomes a trauma reminder, also called a trauma trigger. These can produce uncomfortable and even painful feelings. Re-experiencing can damage people's sense of safety, self, self-efficacy, as well as their ability to regulate emotions and navigate relationships.»
 
Valpen «glemmer» opplevelsen rent kognitivt, men den «etser seg fast» (neural pathway etableres) underbevisst, og det er vel ikke et helt ukjent fenomen med hunder som har en «irrasjonell» frykt for bilkjøring, som kan være veldig tidkrevende å «trene bort» (etablere en sterkere alternativ neural pathway). Derfor ville jeg av de to alternativene valgt å fly. ..fordi min hund ikke skal fly igjen, og jeg liker ikke unødvendig ekstraarbeid. Skal hunden reise med fly som voksen, så har dere rett i at det er bedre å ta på seg ekstraarbeidet med å rette opp skaden etter bilturen, fordi man har muligheten til å trene på bilkjøring i motsetning til flyturer.
Edited by Maskot
Link to post
Share on other sites

Tusen takk for svar, ser det er mye varierte erfaringer. 

For meg er det uaktuelt å sende valpen alene i lasterom. Det er nok ikke et problem for større hunder, men jeg vil i såfall ha den med i cabinen når den er valp. Ble egentlig mer usikker når det er så varierte erfaringer, det lureste er kanskje å snakke med oppdretter og tidligere erfaringer der? 

 

 

 

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Synd jeg bor på andre siden av landet, for min basenjifrøken på 9 mnd hadde nok gått godt sammen med din. Hun elsker løpelek, men liker ikke taklinger og løper ikke ned andre hunder. Din hund har nok behov for hunder som leker ganske likt, men som også respekterer grensene hennes og tar de signalene hun sender. Det er ikke alle hunder som er så gode på akkurat det, spesielt ikke når de er gira eller høye på jaktlek. Dersom de hundevennene dere har er folk du kjenner som er villige til å jobbe litt sammen med dere, så kan det være lurt å gjøre som Rocket foreslår: å gå en liten tur i bånd sammen først. Og forslaget om 3 hunder er også noe å tenke på, men ikke dersom de 2 andre er i familie. Da gidder de ofte ikke å bry seg så mye om hverandre, og kan ende opp med at begge vil sjekke ut din på samme tid. Det blir fort litt for heftig. Ellers er det kanskje en lokal facebook side hvor du kan søke etter andre hunder som er litt forsiktige i lek? Eventuelt legge ut en annonse på Finn?  
    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
    • Ja, det går litt i ett noen dager her, men bare gi en lyd så finner vi en dag 😁  @LØJsi i fra om du er i nærheten en gang da 😁
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...