Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste reise/hente måte


Hanis
 Share

Recommended Posts

Vi skal hente valp iløpet av høsten/vinteren det er ca 8-9 timer kjøring til vanlig. Men må over en fjellovergang så da er det jo litt større fare for snø og stengte veier. Tenkte umiddelbart at fly som alternativ kan fungere, det går jo mye raskere og har lest + hørt at mange har gode erfaringer med det. Men det er jo selvfølgelig også dårlige erfaringer. Det går dessverre ikke tog den strekningen jeg skal så det er utelukket. 

Er også litt usikker på om jeg får med valpen i det hele tatt, det er en golden retriever. De kan jo veie litt når de hentes, så skal den jo også ha plass til å bevege seg litt på flyet.

Er det noen som har tips, råd eller erfaring med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke satse på at en 8 uker gammel golden er liten nok til å gå i kabinen. Mest sannsynlig ikke. Så lenge valpen er trygg og stødig ville jeg ikke vært redd for å sende den i lasterommet.

Kjøreturen tar jo lengre tid, men er heller ikke nødvendigvis et stort problem så lenge valpen ikke blir veldig bilsyk eller noe. Vær godt forberedt og ha en backup-plan i tilfelle stengte veier, mulig overnatting på veien kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Pingeling said:

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Enig i dette, selv om det avhenger litt av bilturen. Jeg tar det som en selvfølge at oppdretter trener litt på bilkjøring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maskot skrev:

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Jeg ville ha kjørt, og hatt med en person som kunne kjøre bilen,mens du har valpen i fanget. Da kan dere stanse innimellom, la valpen få lufte seg og få litt å spise/drikke. Å send småvalper alene med fly har jeg aldri gjort, her er du helt prisgitt fremmede folk, flyforsinkelser hvor valpen sitter  innesperret i buret, mye høy støy osv.  For å få den med i cabin skal den ikke veie mer enn 8 kg, og plasseres under setet foran i reiseveske. Skal love deg at det blir trangt !

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Maskot skrev:

et hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Ja, det er traumatisk å bli skilt fra mor søsken i alt for tidlig alder ( ut fra hva som ville være naturlig). Tenker du da at det å toppe denne opplevelsen med å bli stappet inn i et bur og sendt avgårde i lasterommet på et fly med all den støy og andre påkjenninger er en god start?

Jeg kan virkelig ikke tro at det å ligge på fanget til en person under en biltur, på noen som helst måte kan sammenlignes med traumet en tur alene i lasterommet på et fly  vil påføre en liten valp.

Ja den er sikkert ‘sjeleglad’ for å komme vekk fra buret og lasterommet men det er ikke måten jeg ville anbefalt noen som helst å knytte bånd til et annet levende vesen, uansett art. :thumbsdown: En slik fremgangsmåte har flere betegnelser enn ‘bare’ Stockholmsyndrom. Betegnelser de fleste ikke ønsker å bli assosiert med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte å fly da jeg hentet den første valpen min. Hun greide seg fint i stoff-buret under flysete foran meg (hun var ca 7 kg da hun ble hentet, så hun var med inn i flyet) Jeg kunne klappe henne, og kose med henne så lenge hun var i buret. Jeg angret ikke på at jeg tok fly istedenfor å kjøre, for det tok så mye kortere tid. Og hun tok det helt fint.

Valp nr 2 kjørte jeg med bil da han ble hentet. Ca 1 timers kjøring. Han sutret mye i bilen (selv om han hadde selskap i baksete) Valper er så forskjellige

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hentet alle med bil. Lengste kjøretur var 8-9 timer. Har alltid vært to personer, og valpen har sittet i fotbrønnen foran hos meg mens mannen har kjørt bilen. Ikke helt trafikksikkert, men det har gått bra. Det har vi altså gjort med alle (snart 20),  foruten den ene valpen der oppdretter insisterte på at den måtte sitte baki i bur. Gjett hvilken valp det tok lengst tid å få trygg i bil? 

 

Endret av Megmedhusky
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, QUEST said:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom. Rent bortsett fra mangelen på nærhet bør ikke dette være stort verre enn en biltur, med mindre man ser på de ytterst få unntaktstilfellene som kommer fram i media. Et par timer, inkludert innsjekk og mottak, og så er man hjemme, i motsetning til en lang tur i bil med stopp en masse forskjellige steder og kanskje overnatting på enda et fremmed sted før man er "hjemme" der hundeeier kan slappe av og hunden kan starte prosessen med å slå seg til ro i nytt hjem.

Det er fordeler og ulemper med begge deler, og jeg mener at en trygg valp vil takle det helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Endret av Rødrev
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, simira said:

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom.

Tja, for Widerøe-flyvninger med småfly stemmer ikke dette helt. Så det spørs jo litt hvor man skal fly også. Jeg reiste med hund som cargo i februar i fjor og den ble satt bak i flyet sammen med bagasjen i et lite fly. Mulig det er oppvarmet der da, men støye gjør det jo i hele flyet på så små fly uansett, og det var ikke lys der under flyvningen. Hunden lå og sov i buret sitt når jeg hentet den ut på Gardermoen altså, så den virket ikke til å gjøre noe ut av opplevelsen, men denne hunden var 1,5 år da, ikke 8 uker. 

Endret av bie
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Jamen kjære, denne "fremmede personen " er jo den valpen skal tilbringe livet sammen med, er det ikke bedre at den får sitte i fanget noen timer og gjøre seg kjent med sin nye matmor/matfar ?Og hvis valpen oppfatter dette som en kidnapping, sier det jo litt om valpens mentale utrustning. (eller mangel på sådan).

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

1 time siden, Rødrev skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør påstå at hverken en flytur eller biltur er å påføre hverken valp eller voksen hund noe traume, så lenge de er normalt sammensatt. Ingen av delene er optimalt, men jeg står fortsatt ved at det ene ikke nødvendigvis er hverken bedre eller verre enn det andre.

Det er greit å skille mellom hva som kan være ukomfortabelt, og hva som faktisk er traumer eller dyremishandling. Både i lovmessig forstand, men også i hvilken grad av ulempe og smerte/frykt man påfører hunden. Det er greit å være uenig i hva som er lurt å gjøre eller ikke, men man kan være litt forsiktig med hvilke uttrykk man bruker.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, QUEST said:

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maskot skrev:

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Kidnapperrolle...bevares vel. En 8-9 ukers valp, som har lært gode relasjoner til mennesker hos oppdretter, er helt ut i stand til flytte hjemmefra, og komme inn i et nytt  miljø. Mener du virlkelig at de tusener på tusener av valper som blir solgt år om annet, sitter med følelsen av å bli kidnappet, noe som er en voldelig og høyst ubehagelig opplevelse, og som føles traumatisk? De mister ikke hjem og familie, de får et nytt hjem og en ny familie . Skal vi følge resonnementet ditt, må jo samtlige oppdrettere bare legge ned virksomheten sin.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet valpen vår da han var 8 uker og hadde en ca 10timers kjøretur hjem. Jeg hadde grua meg litt, men det gikk strålende. Han "hylte" ca det første kvarteret. Han trykket seg mot meg mens han hylte, så jeg følte meg ikke som noen "kidnapper". Så stoppet vi og han fikk tisse og rusle litt. Etter det sovnet han. Resten av turen sov han på fanget mitt (jeg var selvsagt ikke sjåfør), når han ble litt urolig fikk han ut og tisse litt, så sovnet han igjen. Før vi var hjemme sov han på fanget mitt med buken i været.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg den eneste som har dårlig erfaring med valp i cabinen? Når jeg ser hvor stor forskjellen er på 1.5 timen i flybag i cabin, sammenlignet med 1.5 timen på fang i bil, så er det ingen tvil om hva jeg tror er best for valpen. 3 av 4 valper jeg har hentet har reagert med skriking på fly, rolig (mulig litt sutrete) i bil.

Når avstandene er så lange så har man ikke mye valg, men for min del er henting med fly noe av det verste med å få valp. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, QUEST skrev:

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Da vil jeg si ordet "rystet" høres bedre ut i denne sammenhengen, traume er og betyr traume.

Men altså, hva er det seriøse oppdrette gjør verden rundt for å holde rasen sin frisk? Må ofte fly inn nytt blod for å holde liv i en rase, eller for å forbedre rasen. Det går som regel fint det og.

Ja, jeg vil si det er greit å utsette valpen for den opplevelsen kun fordi jeg syntes det er enkelt/tidsbesparende, spesielt i mitt tilfelle. Jeg kunne så klart bare tatt en husky fra en av hundegårdene der i nord, men jeg ville ha en hund som passer meg og min livstil, der jeg har lagt inn veldig mye tid og research på å finne en passende rase til mitt bruk. 

Jeg gjorde research på forhånd, og booket flyruta ut ifra fly jeg visste hadde "oppgradert" versjon. I voksen alder har hunden flydd med småfly til Widerøe, da er nok hunden godt rutta fra før for det gikk så fint som bare det. Jeg har sikkert  vært heldig og bare møtt på serviceinnstilte folk på mine flyreiser som har holdt meg godt informert gjennom hele reisen. Stygge folk finnes det dessverre overalt og vi stoler på veldig mange vi ikke kjenner når det kommer til det daglige, ikke bare når det gjelder hunder altså. Tenker også at flycrew har veldig mange øyne i nakken og kameraer som følger med. Hunden min er i det minste uberørt etter en lang reise.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

traumatic

psychologically painful
 
Antonymer: relaxing, calming, therapeutic
 
 
«Given that subjective experiences differ between individuals, people will react to similar traumatic events differently. In other words, not all people who experience a potentially traumatic event will actually become psychologically traumatized. (Ikke noe sted har jeg sagt at valpen blir traumatisert, jeg sier opplevelsen er traumatisk. Forskjell.)  This discrepancy in risk rate can be attributed to protective factors some (most) individuals may have that enable them to cope with trauma; they are related to temperamental and environmental factors from among others. Some examples are resilience characteristics and active seeking of help (hos ny omsorgsperson).
 
After a traumatic experience, a person may re-experience the trauma mentally and physically. For example, the sound of a motorcycle engine may cause intrusive thoughts or a sense of re-experiencing a traumatic experience that involved a similar sound (e.g., gunfire). Sometimes a benign stimulus (e.g., noise from a motorcycle) may get connected in the mind with the traumatic experience. This process is called traumatic coupling. In this process, the benign stimulus becomes a trauma reminder, also called a trauma trigger. These can produce uncomfortable and even painful feelings. Re-experiencing can damage people's sense of safety, self, self-efficacy, as well as their ability to regulate emotions and navigate relationships.»
 
Valpen «glemmer» opplevelsen rent kognitivt, men den «etser seg fast» (neural pathway etableres) underbevisst, og det er vel ikke et helt ukjent fenomen med hunder som har en «irrasjonell» frykt for bilkjøring, som kan være veldig tidkrevende å «trene bort» (etablere en sterkere alternativ neural pathway). Derfor ville jeg av de to alternativene valgt å fly. ..fordi min hund ikke skal fly igjen, og jeg liker ikke unødvendig ekstraarbeid. Skal hunden reise med fly som voksen, så har dere rett i at det er bedre å ta på seg ekstraarbeidet med å rette opp skaden etter bilturen, fordi man har muligheten til å trene på bilkjøring i motsetning til flyturer.
Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, ser det er mye varierte erfaringer. 

For meg er det uaktuelt å sende valpen alene i lasterom. Det er nok ikke et problem for større hunder, men jeg vil i såfall ha den med i cabinen når den er valp. Ble egentlig mer usikker når det er så varierte erfaringer, det lureste er kanskje å snakke med oppdretter og tidligere erfaringer der? 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...