Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi skal hente valp iløpet av høsten/vinteren det er ca 8-9 timer kjøring til vanlig. Men må over en fjellovergang så da er det jo litt større fare for snø og stengte veier. Tenkte umiddelbart at fly som alternativ kan fungere, det går jo mye raskere og har lest + hørt at mange har gode erfaringer med det. Men det er jo selvfølgelig også dårlige erfaringer. Det går dessverre ikke tog den strekningen jeg skal så det er utelukket. 

Er også litt usikker på om jeg får med valpen i det hele tatt, det er en golden retriever. De kan jo veie litt når de hentes, så skal den jo også ha plass til å bevege seg litt på flyet.

Er det noen som har tips, råd eller erfaring med dette?

Skrevet

Jeg vil ikke satse på at en 8 uker gammel golden er liten nok til å gå i kabinen. Mest sannsynlig ikke. Så lenge valpen er trygg og stødig ville jeg ikke vært redd for å sende den i lasterommet.

Kjøreturen tar jo lengre tid, men er heller ikke nødvendigvis et stort problem så lenge valpen ikke blir veldig bilsyk eller noe. Vær godt forberedt og ha en backup-plan i tilfelle stengte veier, mulig overnatting på veien kanskje?

Skrevet

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Skrevet
4 minutes ago, Pingeling said:

Hvis jeg hadde bodd 8-9 timer unna så hadde jeg valgt bil, selv dersom vinterveier hadde forlenget turen. Dersom du tenker å gjøre det, så ville jeg snakket med oppdretter tidlig. Det kan hende oppdretter har mulighet til å trene litt på bilkjøring med valpen før henting.

Jeg ville nok snakket med oppdretter uansett. Kanskje de kan dele erfaringer om henting av tidligere valper med fly og bil.

Enig i dette, selv om det avhenger litt av bilturen. Jeg tar det som en selvfølge at oppdretter trener litt på bilkjøring.

  • Like 1
Skrevet

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Det hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Jeg ville ha kjørt, og hatt med en person som kunne kjøre bilen,mens du har valpen i fanget. Da kan dere stanse innimellom, la valpen få lufte seg og få litt å spise/drikke. Å send småvalper alene med fly har jeg aldri gjort, her er du helt prisgitt fremmede folk, flyforsinkelser hvor valpen sitter  innesperret i buret, mye høy støy osv.  For å få den med i cabin skal den ikke veie mer enn 8 kg, og plasseres under setet foran i reiseveske. Skal love deg at det blir trangt !

  • Like 2
  • Thanks 1
Skrevet

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Maskot skrev:

et hele er traumatisk for valpen uansett. Tror de to alternativene kommer ut ganske likt i sum. Ville selv valgt å fly om ikke valpen allerede var trygg på meg etter flere dagers sosialisering før bilturen (med en annen sjåfør), og da at noen andre plasserte den i flyburet og sendte den avgårde, så jeg slapp å frykte at den ville forbinde meg med noe skummelt allerede første dagen. Den er sikkert sjeleglad for å møte mennesker når den kommer ut derfra igjen, så stockholmsyndromet gjør seg kanskje gjeldende mye fortere :)

Ja, det er traumatisk å bli skilt fra mor søsken i alt for tidlig alder ( ut fra hva som ville være naturlig). Tenker du da at det å toppe denne opplevelsen med å bli stappet inn i et bur og sendt avgårde i lasterommet på et fly med all den støy og andre påkjenninger er en god start?

Jeg kan virkelig ikke tro at det å ligge på fanget til en person under en biltur, på noen som helst måte kan sammenlignes med traumet en tur alene i lasterommet på et fly  vil påføre en liten valp.

Ja den er sikkert ‘sjeleglad’ for å komme vekk fra buret og lasterommet men det er ikke måten jeg ville anbefalt noen som helst å knytte bånd til et annet levende vesen, uansett art. :thumbsdown: En slik fremgangsmåte har flere betegnelser enn ‘bare’ Stockholmsyndrom. Betegnelser de fleste ikke ønsker å bli assosiert med..

Skrevet

Jeg valgte å fly da jeg hentet den første valpen min. Hun greide seg fint i stoff-buret under flysete foran meg (hun var ca 7 kg da hun ble hentet, så hun var med inn i flyet) Jeg kunne klappe henne, og kose med henne så lenge hun var i buret. Jeg angret ikke på at jeg tok fly istedenfor å kjøre, for det tok så mye kortere tid. Og hun tok det helt fint.

Valp nr 2 kjørte jeg med bil da han ble hentet. Ca 1 timers kjøring. Han sutret mye i bilen (selv om han hadde selskap i baksete) Valper er så forskjellige

Skrevet (endret)

har hentet alle med bil. Lengste kjøretur var 8-9 timer. Har alltid vært to personer, og valpen har sittet i fotbrønnen foran hos meg mens mannen har kjørt bilen. Ikke helt trafikksikkert, men det har gått bra. Det har vi altså gjort med alle (snart 20),  foruten den ene valpen der oppdretter insisterte på at den måtte sitte baki i bur. Gjett hvilken valp det tok lengst tid å få trygg i bil? 

 

Endret av Megmedhusky
  • Thanks 1
Skrevet
2 hours ago, QUEST said:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom. Rent bortsett fra mangelen på nærhet bør ikke dette være stort verre enn en biltur, med mindre man ser på de ytterst få unntaktstilfellene som kommer fram i media. Et par timer, inkludert innsjekk og mottak, og så er man hjemme, i motsetning til en lang tur i bil med stopp en masse forskjellige steder og kanskje overnatting på enda et fremmed sted før man er "hjemme" der hundeeier kan slappe av og hunden kan starte prosessen med å slå seg til ro i nytt hjem.

Det er fordeler og ulemper med begge deler, og jeg mener at en trygg valp vil takle det helt greit.

Skrevet (endret)

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Endret av Maskot
Skrevet (endret)
3 timer siden, QUEST skrev:

Å sende en liten valp  ( eller noen hund for den del..)alene i lasterommet på et fly..er pent sagt ikke god dyrevelferd eller en god start på hundeholdet. 
 

Som Patricia nevner, foruten støyen som er i lasterommet, veldig mye kan skje underveis og tenker man at det er verdt risikoen og belastningen den lille hvalpen blir utsatt for?

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Endret av Rødrev
  • Like 1
Skrevet (endret)
2 hours ago, simira said:

Hunder sitter ikke i lasterommet med bagasjen. De sitter i et oppvarmet og isolert, og opplyst rom.

Tja, for Widerøe-flyvninger med småfly stemmer ikke dette helt. Så det spørs jo litt hvor man skal fly også. Jeg reiste med hund som cargo i februar i fjor og den ble satt bak i flyet sammen med bagasjen i et lite fly. Mulig det er oppvarmet der da, men støye gjør det jo i hele flyet på så små fly uansett, og det var ikke lys der under flyvningen. Hunden lå og sov i buret sitt når jeg hentet den ut på Gardermoen altså, så den virket ikke til å gjøre noe ut av opplevelsen, men denne hunden var 1,5 år da, ikke 8 uker. 

Endret av bie
  • Like 1
Skrevet
55 minutter siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Jamen kjære, denne "fremmede personen " er jo den valpen skal tilbringe livet sammen med, er det ikke bedre at den får sitte i fanget noen timer og gjøre seg kjent med sin nye matmor/matfar ?Og hvis valpen oppfatter dette som en kidnapping, sier det jo litt om valpens mentale utrustning. (eller mangel på sådan).

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Av de to alternativene, så ville jeg valgt fly av den enkle grunn at jeg ikke vil gi valpen en dårlig start med meg på en så lang kjøretur i bil. Samme hvor mye man har den på fanget, så har den nettopp blitt kidnappet fra søskenene, moren og hjemmet, og du er en vilt fremmed for den. En kort tur på inntil et par timer går sikkert fint om oppdretter har gjort jobben sin, men her er det snakk om en veldig lang tur. Å bli sendt med fly er ikke verre enn å «bli sendt» i bilbur. Det er også en golden retrievervalp, og ikke en ovcharka eller en rottisblanding fra «linjer» med dårlige nerver.

Er det ikke bedre at valpen forbinder den nye eieren sin med noe godt (ut av buret!) enn noe skummelt: Den vilt fremmede som kidnappet den, sperret den inne i en bil, holder den fast (fordi den vil neppe ligge rolig på fanget i bilen) og klår på den i timevis fordi den hyler fortvilt etter mammaen og familien sin? Jeg kan også sette ting på spissen, ser dere.

Den kortere turen uten fare for å gi en dårlig opplevelse med bilkjøring ville vært mitt valg om ikke valpen allerede kjente meg forholdsvis godt og var trygg på meg. ..og jo, Stockholmsyndrom er nøyaktig hva det er. En spade er en spade.

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

1 time siden, Rødrev skrev:

Jeg er ikke enig med deg. Om oppdretter har gjort jobben rett med stødige avlsdyr og riktige preparasjoner på forhånd mener jeg en valp skal takle det til den graden at den ikke blir traumatisert. Jeg var selv i den situasjonen at jeg måtte fly med valp i lasterom da jeg ikke hadde noen mulighet til å komme meg hjem på annet vis, med mindre jeg kunne svømt over Barentshavet. Jeg var nok mer stressa enn valpen og fikk bekreftet med hver mellomstasjon at valpen hadde det fint. Fikk beskjed om at hun ble vannet og fikk hilse på crewet gjennom gitteret på buret. Jeg har flydd mye med hund i lasterom da jeg alltid tok henne med til fastlandet i juleferier og sommerferier, ca. tur/retur 3 ganger årlig og alltid med flere mellomlandinger. Kanskje derfor hun scoora 1 på skudd.

Men neida, jeg forventer ikke at en valp skal like å fly, men det trenger ikke være dyremishandling og traumatiserende av den grunn. 

Har også lest at hundene blir plassert lengst frem i flyet og de kjenner til mindre turbulens, og puster inn samme luften som pilotene. Mener det var dette innlegget: https://hundesonen.no/topic/51832-hjelp-jeg-skal-ut-og-fly-med-hunden-min/?ct=1634028335

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

  • Thanks 1
Skrevet

Jeg tør påstå at hverken en flytur eller biltur er å påføre hverken valp eller voksen hund noe traume, så lenge de er normalt sammensatt. Ingen av delene er optimalt, men jeg står fortsatt ved at det ene ikke nødvendigvis er hverken bedre eller verre enn det andre.

Det er greit å skille mellom hva som kan være ukomfortabelt, og hva som faktisk er traumer eller dyremishandling. Både i lovmessig forstand, men også i hvilken grad av ulempe og smerte/frykt man påfører hunden. Det er greit å være uenig i hva som er lurt å gjøre eller ikke, men man kan være litt forsiktig med hvilke uttrykk man bruker.

 

  • Like 2
Skrevet
5 hours ago, QUEST said:

Med mindre hvalpen er tørst/sulten/må på do, så er min erfaring at de ofte sovner relativt fort på fanget.  Selvsagt er det ikke ideelt med en lang biltur  men her våger jeg meg på å anta at det fra hvalpens synspunkt oppleves adskillig tryggere å ligge på fanget til en rolig person, enn å bli stappet i ett bur og sendt som last, helt alene.  Både golden, owcharka og ymse blandinger kan da ha et dårlig/godt utgangspunkt? Jeg var ikke klar over at golden pr. i dag ansees som spesielt stødige, uansett opphav.

Jeg er også stor tilhenger av å kalle en spade en spade. Nettopp derfor reagerer jeg på at du ‘oppfordrer’ til og anbefaler traumatisering som en god metode for ‘bonding’ med ny eier.  Det skal ikke store fantasien til eller mangel på forståelse av konsekvens, for å bruke en slik ‘anbefaling’ på måter som absolutt vil være skadelige. 
 

Hadde dette vært en samtale mellom kun meg og deg, ingen big deal. Jeg ville fortsatt hevdet at dette er etisk tvilsomt ( uten spadebruk..) Men dette er ingen privat konversasjon, tvert om, alle og enhver kan lese dette og for personer med lite kunnskap eller feil innstilling, er det svært uheldig etter mitt syn, at påføring av traume ( i en eller annen form) ansees  som en god måte å ‘bonde’ med det nye familiemedlemmet.  
 

 

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Den blir jo ikke «stappet» i et bur. En normal oppdretter har forberedt den godt på det. Jeg anbefaler heller ikke traumatisering noe sted, det er din høyst personlige tolkning av ordene du leste. Jeg skrev at det er traumatisk å bytte hjem uansett, og at jeg i minst mulig grad vil at den skal knytte det traumet til meg i en kidnapperrolle. Bedre å være den som tar imot den når den lander i stedet for å være den som røver den med seg inn i en bil og holder den fanget (pun intended) når den begynner savne familien og vil hjem. Dæven, jeg har opplevd det der! Vurderte å snu og levere den ene valpen tilbake til familien sin da hun satte i de såreste skrikene etter familien sin jeg noen gang har hørt, uten noen tillit til meg whatsoever. Ironisk nok var dette også den mest stødige og selvsikre jeg har hatt. Den mest usikre var helt rolig og tyst, så på overflaten kunne det virke det som han tok det lettere. Det gjorde han nok ikke, han bare turte ikke protestere.

Det traumatiske er ikke selve flyreisen, men å bli skilt fra familien og alt som er kjent. Derfor ville ikke jeg tatt den bilturen i overtakelsessituasjonen om jeg ikke hadde fått etablert en god relasjon med valpen før avreise. Jeg har hatt 5 valper, og ingen av dem har vært helt komfortable med den nye situasjonen de første par dagene, selv ikke den mest stødige av dem, som var veldig utadvendt og frempå, totalt fryktløs, struttende av selvtillit før og etter adskillelsen/overtakelsen, men som nevnt skrek hjerteskjærende etter mamma og søsken hele veien hjem. Det tar et par dager før valpen glemmer at den hadde en familie og et hjem som plutselig ble borte, og finner seg til rette i den nye situasjonen.

..og hva med seriøse oppdrettere som sender 16 uker gamle valper interkontinentalt? Det er et langt verre tidspunkt å gjøre det på, men innen sjeldne raser med helseutfordringer eller langt mellom de gode eksemplarer, så er det ofte ikke andre valg enn å gjøre det sånn. Hundene ser ut til å klare seg fint allikevel. Det er nok langt mer psykisk stressende for dem å miste familie og hjem enn det er å reise med fly. 
 

 

Kidnapperrolle...bevares vel. En 8-9 ukers valp, som har lært gode relasjoner til mennesker hos oppdretter, er helt ut i stand til flytte hjemmefra, og komme inn i et nytt  miljø. Mener du virlkelig at de tusener på tusener av valper som blir solgt år om annet, sitter med følelsen av å bli kidnappet, noe som er en voldelig og høyst ubehagelig opplevelse, og som føles traumatisk? De mister ikke hjem og familie, de får et nytt hjem og en ny familie . Skal vi følge resonnementet ditt, må jo samtlige oppdrettere bare legge ned virksomheten sin.

  • Thanks 1
Skrevet

Vi hentet valpen vår da han var 8 uker og hadde en ca 10timers kjøretur hjem. Jeg hadde grua meg litt, men det gikk strålende. Han "hylte" ca det første kvarteret. Han trykket seg mot meg mens han hylte, så jeg følte meg ikke som noen "kidnapper". Så stoppet vi og han fikk tisse og rusle litt. Etter det sovnet han. Resten av turen sov han på fanget mitt (jeg var selvsagt ikke sjåfør), når han ble litt urolig fikk han ut og tisse litt, så sovnet han igjen. Før vi var hjemme sov han på fanget mitt med buken i været.

  • Like 1
Skrevet

Er jeg den eneste som har dårlig erfaring med valp i cabinen? Når jeg ser hvor stor forskjellen er på 1.5 timen i flybag i cabin, sammenlignet med 1.5 timen på fang i bil, så er det ingen tvil om hva jeg tror er best for valpen. 3 av 4 valper jeg har hentet har reagert med skriking på fly, rolig (mulig litt sutrete) i bil.

Når avstandene er så lange så har man ikke mye valg, men for min del er henting med fly noe av det verste med å få valp. 

 

Skrevet

Da jeg hentet min kjørte vi først fire timer bil, deretter to timer med fly (i kabinen). I bilen lå hun på fanget mitt og sov stort sett hele veien, og hun var helt rolig på flyet også. Jeg tror ærlig talt ikke hun opplevde å bli kidnappet, altså... 

Skrevet
19 timer siden, QUEST skrev:

Nå kan man jo selvsagt legge litt forskjellige definisjoner på ‘traume’ i en diskusjon. Selv om hvalpen ikke skulle få vedvarende problemer etter f.eks en tur i lasterommet, er det greit å utsette den for opplevelsen, bare fordi man selv syns det er enkelt/ tidsbesparende? Må man kjøpe hund fra andre kanten av landet/utlandet? 
 

Som Bie nevner over, slett ikke alle fly/selskap sender hunder i en ‘oppgradert’ versjon av lasterom og hvordan hvalpen blir håndtert av mannskap, det kommer helt an på mannskapet.. Slett ikke alle bryr seg om/har omtanke for dyr.

Da vil jeg si ordet "rystet" høres bedre ut i denne sammenhengen, traume er og betyr traume.

Men altså, hva er det seriøse oppdrette gjør verden rundt for å holde rasen sin frisk? Må ofte fly inn nytt blod for å holde liv i en rase, eller for å forbedre rasen. Det går som regel fint det og.

Ja, jeg vil si det er greit å utsette valpen for den opplevelsen kun fordi jeg syntes det er enkelt/tidsbesparende, spesielt i mitt tilfelle. Jeg kunne så klart bare tatt en husky fra en av hundegårdene der i nord, men jeg ville ha en hund som passer meg og min livstil, der jeg har lagt inn veldig mye tid og research på å finne en passende rase til mitt bruk. 

Jeg gjorde research på forhånd, og booket flyruta ut ifra fly jeg visste hadde "oppgradert" versjon. I voksen alder har hunden flydd med småfly til Widerøe, da er nok hunden godt rutta fra før for det gikk så fint som bare det. Jeg har sikkert  vært heldig og bare møtt på serviceinnstilte folk på mine flyreiser som har holdt meg godt informert gjennom hele reisen. Stygge folk finnes det dessverre overalt og vi stoler på veldig mange vi ikke kjenner når det kommer til det daglige, ikke bare når det gjelder hunder altså. Tenker også at flycrew har veldig mange øyne i nakken og kameraer som følger med. Hunden min er i det minste uberørt etter en lang reise.

  • Like 1
Skrevet (endret)

traumatic

psychologically painful
 
Antonymer: relaxing, calming, therapeutic
 
 
«Given that subjective experiences differ between individuals, people will react to similar traumatic events differently. In other words, not all people who experience a potentially traumatic event will actually become psychologically traumatized. (Ikke noe sted har jeg sagt at valpen blir traumatisert, jeg sier opplevelsen er traumatisk. Forskjell.)  This discrepancy in risk rate can be attributed to protective factors some (most) individuals may have that enable them to cope with trauma; they are related to temperamental and environmental factors from among others. Some examples are resilience characteristics and active seeking of help (hos ny omsorgsperson).
 
After a traumatic experience, a person may re-experience the trauma mentally and physically. For example, the sound of a motorcycle engine may cause intrusive thoughts or a sense of re-experiencing a traumatic experience that involved a similar sound (e.g., gunfire). Sometimes a benign stimulus (e.g., noise from a motorcycle) may get connected in the mind with the traumatic experience. This process is called traumatic coupling. In this process, the benign stimulus becomes a trauma reminder, also called a trauma trigger. These can produce uncomfortable and even painful feelings. Re-experiencing can damage people's sense of safety, self, self-efficacy, as well as their ability to regulate emotions and navigate relationships.»
 
Valpen «glemmer» opplevelsen rent kognitivt, men den «etser seg fast» (neural pathway etableres) underbevisst, og det er vel ikke et helt ukjent fenomen med hunder som har en «irrasjonell» frykt for bilkjøring, som kan være veldig tidkrevende å «trene bort» (etablere en sterkere alternativ neural pathway). Derfor ville jeg av de to alternativene valgt å fly. ..fordi min hund ikke skal fly igjen, og jeg liker ikke unødvendig ekstraarbeid. Skal hunden reise med fly som voksen, så har dere rett i at det er bedre å ta på seg ekstraarbeidet med å rette opp skaden etter bilturen, fordi man har muligheten til å trene på bilkjøring i motsetning til flyturer.
Endret av Maskot
Skrevet

Tusen takk for svar, ser det er mye varierte erfaringer. 

For meg er det uaktuelt å sende valpen alene i lasterom. Det er nok ikke et problem for større hunder, men jeg vil i såfall ha den med i cabinen når den er valp. Ble egentlig mer usikker når det er så varierte erfaringer, det lureste er kanskje å snakke med oppdretter og tidligere erfaringer der? 

 

 

 

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...