Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrer på at de skaffet seg hund under pandemien- frykter avlivinger


Recommended Posts

Skrevet

Synes det allerede renner over jeg. 

Men omplassering og omplassering -  de fleste skriver det men til en pris som er nesten tilsvarende valpepris. Da er det vel salg og ikke omplassering i mitt lille hode. :) 

Skrevet

Det kommer som en overraskelse på meg. Jeg trodde tallene kom til å være enda høyere! 

Men dette er nok bare starten. Etterhvert som flere og flere tør å reise på ferieturer til utlandet vil nok tallene øke. Nå høres jeg sikkert veldig negativ ut, men muligheten til å reise er en frihet som mange setter veldig høyt, og det er ikke tilfeldig at katter ender opp hjemløse i hopetall hver sommer.

Huff, jeg gruer meg.

 

  • Like 1
Skrevet

Ja, det blir nok gode tider for alle som kan tenke seg omplasseringshund framover.

Mange har betalt syke priser for valp under korona, blir nok hardt for dem når de innser at de ved salg i dag neppe kommer til å få i nærheten av det de betalte selv.

  • Like 2
Skrevet
54 minutes ago, Tyttebæra said:

Ja, det blir nok gode tider for alle som kan tenke seg omplasseringshund framover.

Mange har betalt syke priser for valp under korona, blir nok hardt for dem når de innser at de ved salg i dag neppe kommer til å få i nærheten av det de betalte selv.

Jeg lurer på om noen folk tror det er litt som med andre ting man selger på Finn. "Superdeal! Pent brukt blandingshund, bare 1.5 år gammel. Pris: 15.000. Han kostet 25.000 som ny."

  • Haha 2
Skrevet

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

  • Like 2
Skrevet

Jeg tror ikke det er noen som godter seg over dette, heller tvert i mot. Jeg blir sint av at det er utrolig mange som har kjøpt på impuls og ikke giddet å bruke noen timer på å google hva det innebærer før de skaffet seg hund. Dersom du søker på "kjøpe hund" så kommer NKK opp som nr 2. på lista, med en 40 siders brosjyre om ansvar, planlegging og forskjellige livssituasjoner man må tenke over.

Selvfølgelig finnes det unntak hvor de har gjort ordentlig research og likevel havnet i en uoverkommelig situasjon, og de har jeg stor sympati for. Men vi vet at det er en sterk bruk-og-kast mentalitet når det gjelder dyr. Oftest ser vi dette hos katter siden de har en lavere status og pris enn hunder, men pandemien endret noe der.



 

  • Like 1
  • Thanks 1
Skrevet
8 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

Jeg betviler sterkt at det er mange som ‘godter’ seg over situasjonen, heller tvert om! Hvis man skulle ‘godte’ seg over situasjonen, så ville man i realiteten ‘godte’ seg over hunder som enten havner som vandrepokaler eller får et siste besøk hos veterinæren..

Jeg ser både IRL og på diverse fora at folk skaffer seg hund( eller andre dyr) tilsynelatende helt uten å ha satt seg inn i hva hundehold innebærer eller skaffer seg raser/mix’er de overhodet ikke har forutsetninger for å ha.

Jeg  har lyst på, ergo skaffer jeg meg’ later til å være motivasjon/ årsak nok for skremmende mange som skaffer seg hund/rase de aldri skulle hatt! Uten noen som helst tanke på om man faktisk kan gi dette dyret ett sånn noenlunde greit liv.
 

I dagens samfunn finnes det ingen unnskyldning for å ikke skaffe seg rikelig informasjon om både dette og hint, jeg går ut fra at de fleste har tilgang til internet?  Det kreves dog at man har en smule kritisk sans og det  er vel der det svikter hos mange..det er ikke på insta eller tiktok man skaffer seg god og fornuftig informasjon..

Man behøver ikke å gå lenger enn å se på diverse tråder her , for å se at mange burde både tenkt seg om både tre og ti ganger til før de skaffet seg hund og ikke minst søkte opp info i god tid før de fikk hund i hus..

Selvfølgelig finnes det helt legitime årsaker til at folk omplasserer hunder men jammen finnes det skremmende mange som aldri burde skaffet seg hund i utgangspunktet..og det er hundene som må betale prisen.

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Her får de eierne ingen medfølelse fra meg, kun hundene. Drømmer om et land der det blir mer restriksjoner for hvem som får avle og eie hund (minimumskompetanse). 

Enig selv om det nok er et uoppnåelig ønske. Ang gulrot eller pisk er vi så bortskjemte i Norge at de færreste gidder bry seg med gulrot ... 

Skrevet
12 hours ago, Nemi1 said:

Jeg har stor tro på at man oppnår mye mer med gulrot enn pisk, Men det er nå min mening, står andre fritt å mene noe annet

Men hva mener du er gulrot i denne sammenhengen da?

  • Like 1
Skrevet (endret)
17 hours ago, Pingeling said:

Jeg lurer på om noen folk tror det er litt som med andre ting man selger på Finn. "Superdeal! Pent brukt blandingshund, bare 1.5 år gammel. Pris: 15.000. Han kostet 25.000 som ny."

Vel, markedet har jo vært sånn under pandemien, så er det den referansen du har til markedet er det nok ikke rart om noen tenker slik. Du har fått solgt alt som kryper og går, uansett mentale problemer eller sykdommer, til mye mer enn det en like gammel, frisk og veltilpasset hund gikk for før pandemien.

Men jeg tror også noe av de høye prisene kommer av at folk vil dekke mest mulig av "tapet" ved hundekjøpet, som nok vil bli vanskeligere framover.

13 hours ago, Nemi1 said:

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

Det er vel ingen som godter seg over dette, folk gir nok bare uttrykk for oppgitthet siden dette har vært spådd siden markedet eksploderte. Alle de som hadde alle forutsetninger til å ha hunden etter pandemien og tenkte godt gjennom kjøpet, men som av uforutsette årsaker ikke kan ha dem lenger, får selvfølgelig sympati fra meg. Slike ting kan skje hvem som helst.

Men det er nok veldig mange som ikke hadde hund før pandemien fordi de har en livsstil der hundehold ikke passer særlig godt inn, og som hadde urealistiske planer om hvordan hverdagen med hund uten restriksjoner ville bli. Noen mennesker er også så kyniske at de kun har dyrene så lenge det passer, og brukte kjæledyr som en trøst og underholdning mens alt annet var steng, og nå kvitter de seg med dyra fordi de blir mer plagsom enn til nytte. Ikke bare har disse gruppene skaffet seg en hund som de ikke har forutsetninger til å beholde, men de har også bidratt til å skape et kunstig marked der det ble produsert ganske mange flere hunder enn det kanskje finnes hjem til etter pandemien. Det siste er jo skummelt, for det innebærer kanskje at en del hunder må avlives eller blir kasteballer mellom dårlige hjem.

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
Skrevet

Jeg satt nettopp og drømte om at denne sagnomsuste Noen skal lage utkast til teoriprøven for hundeførerbevis. Ser for meg pensumbøkene Kulturkollisjonen, Ikke skyt hunden, På talefot med hunden, Hverdagslydighet fra valp til voksen, og … hvilke?

Teoriprøven må ha en del om hvordan velge rase/type som passer ens erfaringsnivå og livsstil, hva hunder generelt og de ulike rasene spesielt krever for å ha et godt liv, en del om sosialisering/miljøtrening og utviklingsfaser, en del om kroppsspråk og adferd, en del om læringsteori, motivasjon og lydighetstrening og en del om mosjon og aktivisering, ulike sporter og bruksområder til de ulike typene. Ser allerede at det er vanskelig bare å skissere en sånn prøve, men noe må gjøres, og Noen må gjøre det. 
 

Jo flere som har brent seg på å være kunnskapsløse, jo mer stemning for det hundeførersertifikatet, tror nå jeg. Skulle ønske det hadde vært et krav før jeg skaffet min første helt random BC/JRT-blanding fra en tjuvparring, som jeg aldri skulle fått kjøpe med det kunnskaps- og erfaringsnivået jeg ikke hadde.

Skrevet

Jeg tenker at en hundeførerprøve må ha lav nok terskel til at det ikke er en utdannelse i seg selv. Det viktigste er hundeloven og hvilket ansvar og plikter man har som hundeeier. En generell del om hunders utvikling og behov og rasetyper, og dyrevelferd.

En dyptgående kursing om læringsteori, helse, hundesport vil enten være for tynn til å være relevant eller så vidtspennende til at mye av det ikke vil være relevant for mange.

Man trenger ikke mekanikerutdannelse for å kjøpe bil, og førerkortet hindrer ikke folk i å kjøpe unyttige og/eller farlige eller dårlige biler, eller råkjøre... Men å heve tersleken for fullstendig kunnskapsløse folk som bare har lyst på en hund vil hjelpe mye!

  • Like 3
Skrevet

Jeg er ganske opptatt av at det IKKE skal være skole, for det er veldig mange som sliter med lesing/studering, skriving og skolevegring. Mange av disse har ekstra stort behov for hund. 

Veldig mange hunder "jobber" i dag som terapihunder, helt uten trening. I en hverdag hvor stillesitting, psykisk sykdom, konsentrasjonsvansker, ADHD og autisme er store problemer med alt for dårlig hjelpetilbud, er hunden en livreddende medisin for mange. Jeg ville dødd som 15 åring dersom ikke foreldrene mine hadde kjøpt hund, og de var ikke engang klar over planene jeg allerede hadde lagt.

Jeg tenker noe på linje med et godt valpekurs med 3-4 timer med teori i gruppe, samt øving med kursets hunder. Det er en lav terskel for oss her inne, men det ville ha økt nivået betraktelig hos vanlige folk. Og ikke minst: det ville hindret spontankjøp.

Også lovpålagt chipping/registrering av alle hunder OG katter. Når jeg tenker meg om, så burde det være kattesertifikat også. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 

  • Like 1
Skrevet
11 hours ago, QUEST said:

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 


Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet.

Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. 

Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Skrevet
12 hours ago, QUEST said:

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

  • Like 1
Skrevet (endret)
13 hours ago, simira said:

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet
13 minutes ago, Maskot said:

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Det høres kanskje enkelt ut, men prosessen, vedtakene og byråkratiet dit vil bli ganske heftig. Selv om registrering av alle hunder hadde blitt pålagt (noe jeg er helt enig i og bør være forholdsvis enkelt å få til) så vil det likevel være MANGE hunder av tjuvparinger(med og uten hensikt) eller folk som bare ikke gidder, og uregistrerte hunder. Det vil hjelpe på problemet, absolutt, men å enkeltgodkjenne kull for registrering og salg vil aldri skje. Det er lov å drømme, såklart.

  • Like 1
Skrevet (endret)
14 timer siden, Pingeling skrev:


Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet.

Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. 

Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Det vil nok kunne gi uttelling ( å starte med hvalpekjøperne) for de som er interesserte og motiverte for læring.  Jeg vil tippe at en ikke ubetydelig del ikke er hverken interesserte eller motiverte, hva med disse?  
 

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

Nei, det er selvsagt ikke bare oppdrettere som startet før 2020 som er skyld i eksplosjonen i antall nye hundeeiere, det har jeg vel ikke hevdet heller. Men det er å skjønnmale de omtalte vel meget, det å hevde at en ikke helt ubetydelig del av dem hev seg på kjøpekarusellen.. Helt klart er det dog at mange av kjøperne fikk hund fra ikke renraset/registrert oppdrett. Gad vite f.eks.hvilken inntjening Norges største hvalpefabrikk hadde i perioden? 
 

 

13 timer siden, simira skrev:

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

Godt spørsmål. Spørsmålet er like interessant på ‘begge sider’ , altså hvordan man skal løse  det fra hvalpekjøpersiden .  Det er enkelt å komme opp med ‘kjekke’ løsninger i teorien på mange problemstillinger. Hvordan det skal fungere og gjennomføres  i praksis, er en annen dans.

Mange vil nok si seg enig i påstanden; ‘krig medfører lidelser’. Ergo legger vi ned forsvaret i Norge og forbyr krig her. Enkelt, ikke sant? I praksis ville en slik beslutning høyst sannsynlig innebære store negative konsekvenser på mange plan og det som så ut som en ‘snill’ beslutning med de beste intensjoner, kan raskt innebære det helt motsatte.

35 minutter siden, Maskot skrev:

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Løsninger som ser enkle og ‘snille’ ut i teorien, er ofte ikke så enkle eller ‘snille’ i praksis.. Hvordan skal man f.eks sjekke om Hansens ‘Fluffy’ er registrert? Skal man sende politiet rundt på dørene til folk eller stoppe random folk på gata med hund?  Kanskje registrerte eiere/hunder skulle gå rundt med en stjerne på kraven?  
 

Hvor mye overvåking og frihetsberøvelse skal man godta i det ‘godes’ tjeneste? 
 

Godkjennelse av veterinær? Eksakt hva skal de godkjenne? Mange veterinærer har ingen eller liten kunnskap om hund, utover det rent anatomiske som behøves for å utøve veterinærgjerningen. 
 

Hvordan mener du at det forbedrer dyrevelferden at hunder skal gies bort gratis? Gratis er sjelden en garanti for egnet eier..

Endret av QUEST
Skrevet
Quote

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

Dette blir en ny tråd. Et øyeblikk….

  • Like 2
Skrevet
3 minutes ago, QUEST said:

 

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

 

Ansvar og plikter i følge hundeloven er ikke synsing. Grunnleggende rasekunnskap (grupper og typer), helse- og ernæringsbehov er ikke synsing. Etter min mening bør et hunde/eier/fører-kurs for sertifisering inneholde nettopp mest mulig som er grunnleggende og udiskutabelt. Å gå inn på treningsmetoder, avlsetikk og lignende problemer er overflødig og å be om bråk.

Selv om genuint hundeinteresserte gjerne skulle hatt et utfyllende kurs i treningsmetoder, etikk, språk og adferd, raselære osv., så er det hverken hensiktsmessig eller gjennomførbart.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...