Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrer på at de skaffet seg hund under pandemien- frykter avlivinger


QUEST
 Share

Recommended Posts

Synes det allerede renner over jeg. 

Men omplassering og omplassering -  de fleste skriver det men til en pris som er nesten tilsvarende valpepris. Da er det vel salg og ikke omplassering i mitt lille hode. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer som en overraskelse på meg. Jeg trodde tallene kom til å være enda høyere! 

Men dette er nok bare starten. Etterhvert som flere og flere tør å reise på ferieturer til utlandet vil nok tallene øke. Nå høres jeg sikkert veldig negativ ut, men muligheten til å reise er en frihet som mange setter veldig høyt, og det er ikke tilfeldig at katter ender opp hjemløse i hopetall hver sommer.

Huff, jeg gruer meg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutes ago, Tyttebæra said:

Ja, det blir nok gode tider for alle som kan tenke seg omplasseringshund framover.

Mange har betalt syke priser for valp under korona, blir nok hardt for dem når de innser at de ved salg i dag neppe kommer til å få i nærheten av det de betalte selv.

Jeg lurer på om noen folk tror det er litt som med andre ting man selger på Finn. "Superdeal! Pent brukt blandingshund, bare 1.5 år gammel. Pris: 15.000. Han kostet 25.000 som ny."

  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er noen som godter seg over dette, heller tvert i mot. Jeg blir sint av at det er utrolig mange som har kjøpt på impuls og ikke giddet å bruke noen timer på å google hva det innebærer før de skaffet seg hund. Dersom du søker på "kjøpe hund" så kommer NKK opp som nr 2. på lista, med en 40 siders brosjyre om ansvar, planlegging og forskjellige livssituasjoner man må tenke over.

Selvfølgelig finnes det unntak hvor de har gjort ordentlig research og likevel havnet i en uoverkommelig situasjon, og de har jeg stor sympati for. Men vi vet at det er en sterk bruk-og-kast mentalitet når det gjelder dyr. Oftest ser vi dette hos katter siden de har en lavere status og pris enn hunder, men pandemien endret noe der.



 

  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

Jeg betviler sterkt at det er mange som ‘godter’ seg over situasjonen, heller tvert om! Hvis man skulle ‘godte’ seg over situasjonen, så ville man i realiteten ‘godte’ seg over hunder som enten havner som vandrepokaler eller får et siste besøk hos veterinæren..

Jeg ser både IRL og på diverse fora at folk skaffer seg hund( eller andre dyr) tilsynelatende helt uten å ha satt seg inn i hva hundehold innebærer eller skaffer seg raser/mix’er de overhodet ikke har forutsetninger for å ha.

Jeg  har lyst på, ergo skaffer jeg meg’ later til å være motivasjon/ årsak nok for skremmende mange som skaffer seg hund/rase de aldri skulle hatt! Uten noen som helst tanke på om man faktisk kan gi dette dyret ett sånn noenlunde greit liv.
 

I dagens samfunn finnes det ingen unnskyldning for å ikke skaffe seg rikelig informasjon om både dette og hint, jeg går ut fra at de fleste har tilgang til internet?  Det kreves dog at man har en smule kritisk sans og det  er vel der det svikter hos mange..det er ikke på insta eller tiktok man skaffer seg god og fornuftig informasjon..

Man behøver ikke å gå lenger enn å se på diverse tråder her , for å se at mange burde både tenkt seg om både tre og ti ganger til før de skaffet seg hund og ikke minst søkte opp info i god tid før de fikk hund i hus..

Selvfølgelig finnes det helt legitime årsaker til at folk omplasserer hunder men jammen finnes det skremmende mange som aldri burde skaffet seg hund i utgangspunktet..og det er hundene som må betale prisen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Her får de eierne ingen medfølelse fra meg, kun hundene. Drømmer om et land der det blir mer restriksjoner for hvem som får avle og eie hund (minimumskompetanse). 

Enig selv om det nok er et uoppnåelig ønske. Ang gulrot eller pisk er vi så bortskjemte i Norge at de færreste gidder bry seg med gulrot ... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 hours ago, Pingeling said:

Jeg lurer på om noen folk tror det er litt som med andre ting man selger på Finn. "Superdeal! Pent brukt blandingshund, bare 1.5 år gammel. Pris: 15.000. Han kostet 25.000 som ny."

Vel, markedet har jo vært sånn under pandemien, så er det den referansen du har til markedet er det nok ikke rart om noen tenker slik. Du har fått solgt alt som kryper og går, uansett mentale problemer eller sykdommer, til mye mer enn det en like gammel, frisk og veltilpasset hund gikk for før pandemien.

Men jeg tror også noe av de høye prisene kommer av at folk vil dekke mest mulig av "tapet" ved hundekjøpet, som nok vil bli vanskeligere framover.

13 hours ago, Nemi1 said:

Jeg ser også denne trenden. Men jeg får vondt i hjertet både av hundene og eierne. Kudos til eierne for at de prøver å omplassere fremfor å avlive. Tenker at drømmen om å ha hund ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis, og det er trist. Det må være tungt og vanskelig å innse at dette klarer vi ikke. Og jeg er sikker på at det er med tungt hjerte at de innser at ting ikke alltid blir som  man hadde tenkt.

Har man ikke erfaring med hund, så er det jo ikke mulig å forstå hvor mye jobb det er å jobbe frem drømmehunden (og ikke alltid forutsetningene hos hunden er tilstede for dette heller)

Jeg ser ingen grunn til å "godte"  seg over at det har blitt sånn, tvert i mot

Det er vel ingen som godter seg over dette, folk gir nok bare uttrykk for oppgitthet siden dette har vært spådd siden markedet eksploderte. Alle de som hadde alle forutsetninger til å ha hunden etter pandemien og tenkte godt gjennom kjøpet, men som av uforutsette årsaker ikke kan ha dem lenger, får selvfølgelig sympati fra meg. Slike ting kan skje hvem som helst.

Men det er nok veldig mange som ikke hadde hund før pandemien fordi de har en livsstil der hundehold ikke passer særlig godt inn, og som hadde urealistiske planer om hvordan hverdagen med hund uten restriksjoner ville bli. Noen mennesker er også så kyniske at de kun har dyrene så lenge det passer, og brukte kjæledyr som en trøst og underholdning mens alt annet var steng, og nå kvitter de seg med dyra fordi de blir mer plagsom enn til nytte. Ikke bare har disse gruppene skaffet seg en hund som de ikke har forutsetninger til å beholde, men de har også bidratt til å skape et kunstig marked der det ble produsert ganske mange flere hunder enn det kanskje finnes hjem til etter pandemien. Det siste er jo skummelt, for det innebærer kanskje at en del hunder må avlives eller blir kasteballer mellom dårlige hjem.

Endret av Tyttebæra
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt nettopp og drømte om at denne sagnomsuste Noen skal lage utkast til teoriprøven for hundeførerbevis. Ser for meg pensumbøkene Kulturkollisjonen, Ikke skyt hunden, På talefot med hunden, Hverdagslydighet fra valp til voksen, og … hvilke?

Teoriprøven må ha en del om hvordan velge rase/type som passer ens erfaringsnivå og livsstil, hva hunder generelt og de ulike rasene spesielt krever for å ha et godt liv, en del om sosialisering/miljøtrening og utviklingsfaser, en del om kroppsspråk og adferd, en del om læringsteori, motivasjon og lydighetstrening og en del om mosjon og aktivisering, ulike sporter og bruksområder til de ulike typene. Ser allerede at det er vanskelig bare å skissere en sånn prøve, men noe må gjøres, og Noen må gjøre det. 
 

Jo flere som har brent seg på å være kunnskapsløse, jo mer stemning for det hundeførersertifikatet, tror nå jeg. Skulle ønske det hadde vært et krav før jeg skaffet min første helt random BC/JRT-blanding fra en tjuvparring, som jeg aldri skulle fått kjøpe med det kunnskaps- og erfaringsnivået jeg ikke hadde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at en hundeførerprøve må ha lav nok terskel til at det ikke er en utdannelse i seg selv. Det viktigste er hundeloven og hvilket ansvar og plikter man har som hundeeier. En generell del om hunders utvikling og behov og rasetyper, og dyrevelferd.

En dyptgående kursing om læringsteori, helse, hundesport vil enten være for tynn til å være relevant eller så vidtspennende til at mye av det ikke vil være relevant for mange.

Man trenger ikke mekanikerutdannelse for å kjøpe bil, og førerkortet hindrer ikke folk i å kjøpe unyttige og/eller farlige eller dårlige biler, eller råkjøre... Men å heve tersleken for fullstendig kunnskapsløse folk som bare har lyst på en hund vil hjelpe mye!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske opptatt av at det IKKE skal være skole, for det er veldig mange som sliter med lesing/studering, skriving og skolevegring. Mange av disse har ekstra stort behov for hund. 

Veldig mange hunder "jobber" i dag som terapihunder, helt uten trening. I en hverdag hvor stillesitting, psykisk sykdom, konsentrasjonsvansker, ADHD og autisme er store problemer med alt for dårlig hjelpetilbud, er hunden en livreddende medisin for mange. Jeg ville dødd som 15 åring dersom ikke foreldrene mine hadde kjøpt hund, og de var ikke engang klar over planene jeg allerede hadde lagt.

Jeg tenker noe på linje med et godt valpekurs med 3-4 timer med teori i gruppe, samt øving med kursets hunder. Det er en lav terskel for oss her inne, men det ville ha økt nivået betraktelig hos vanlige folk. Og ikke minst: det ville hindret spontankjøp.

Også lovpålagt chipping/registrering av alle hunder OG katter. Når jeg tenker meg om, så burde det være kattesertifikat også. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 


Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet.

Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. 

Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, QUEST said:

Jeg tenker at man begynner i feil ende. For at haugevis av uegnede hundeeiere skal ha tilgang på hund, så må de jo først bli født..

Som oppdretter behøver man jo ikke være spesielt oppegående for å forstå at hvis etterspørselen øker dramatisk etter egen rase/mix på under ett år, så er det ikke fordi det sånn helt plutselig har blitt så vesentlig mange flere egnede kjøpere..

Nå er det jo dessverre slik at definisjonen på egnet kjøper er som følgende; bra/egnet kjøper= betaler prisforlangende , for alt for mange oppdrettere, både de som selger uregistrert og de som registrerer. 
 

Så enten er det for mange oppdrettere som selger temmelig ukritisk til de som vil betale, eller så er/var mange oppdrettere av den pessimistiske sorten som trodde at nedstengningen av samfunnet ville vare i 10-15 år til..

Skal man begynne med noen form for regulering, så tenker jeg at det er en god ide å starte med produsentene først.. Slik som det er nå, kan man i realiteten spy ut så mange hvalper man vil pr.år, uten noen form for restriksjoner. 

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 hours ago, simira said:

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Endret av Maskot
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutes ago, Maskot said:

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Det høres kanskje enkelt ut, men prosessen, vedtakene og byråkratiet dit vil bli ganske heftig. Selv om registrering av alle hunder hadde blitt pålagt (noe jeg er helt enig i og bør være forholdsvis enkelt å få til) så vil det likevel være MANGE hunder av tjuvparinger(med og uten hensikt) eller folk som bare ikke gidder, og uregistrerte hunder. Det vil hjelpe på problemet, absolutt, men å enkeltgodkjenne kull for registrering og salg vil aldri skje. Det er lov å drømme, såklart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Pingeling skrev:


Jeg er uenig. Å starte med valpekjøpere vil både øke hundevelferden og hindre spontankjøp. Å regulere oppdrett vil bare fungere på registrerte oppdrettere. Det hindrer ikke uregistrert avl, blandingsavl og hundesmugling. Det hindrer heller ikke at folk kjøper fra utlandet.

Det er ikke oppdretterne som eksisterte før 2020 som har møtt pandemi-etterspørselen. Selv hvis de ønsket å gjøre det, så har de begrenset med tisper. Hvis de hadde klart å dekt "behovet" for hund, så ville vi ikke sett så mange blandingshunder og uregistrerte valper på Finn. Det er antallet nye kullprodusenter som har gjort det mulig å dekke etterspørselen. 

Jeg er ikke i mot regulering av oppdrett og jeg mener det er viktig for å forhindre valpefabrikker, men det ville ikke hatt noe å si her.

Det vil nok kunne gi uttelling ( å starte med hvalpekjøperne) for de som er interesserte og motiverte for læring.  Jeg vil tippe at en ikke ubetydelig del ikke er hverken interesserte eller motiverte, hva med disse?  
 

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

Nei, det er selvsagt ikke bare oppdrettere som startet før 2020 som er skyld i eksplosjonen i antall nye hundeeiere, det har jeg vel ikke hevdet heller. Men det er å skjønnmale de omtalte vel meget, det å hevde at en ikke helt ubetydelig del av dem hev seg på kjøpekarusellen.. Helt klart er det dog at mange av kjøperne fikk hund fra ikke renraset/registrert oppdrett. Gad vite f.eks.hvilken inntjening Norges største hvalpefabrikk hadde i perioden? 
 

 

13 timer siden, simira skrev:

Men hvordan skal man gjøre det? Hvordan skal man regulere at Hansen parrer mutplutttispa si med hopsahannen til Johnsen?

For registrerte hunder er det noe lettere, man kunne hypotetisk innføre et kurskrav/sertifisering for å få registrere valper, men det vil mest sannsynlig bare før til at folk ikke gidder å ta sertifiseringen og la registreringen være.

Godt spørsmål. Spørsmålet er like interessant på ‘begge sider’ , altså hvordan man skal løse  det fra hvalpekjøpersiden .  Det er enkelt å komme opp med ‘kjekke’ løsninger i teorien på mange problemstillinger. Hvordan det skal fungere og gjennomføres  i praksis, er en annen dans.

Mange vil nok si seg enig i påstanden; ‘krig medfører lidelser’. Ergo legger vi ned forsvaret i Norge og forbyr krig her. Enkelt, ikke sant? I praksis ville en slik beslutning høyst sannsynlig innebære store negative konsekvenser på mange plan og det som så ut som en ‘snill’ beslutning med de beste intensjoner, kan raskt innebære det helt motsatte.

35 minutter siden, Maskot skrev:

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Løsninger som ser enkle og ‘snille’ ut i teorien, er ofte ikke så enkle eller ‘snille’ i praksis.. Hvordan skal man f.eks sjekke om Hansens ‘Fluffy’ er registrert? Skal man sende politiet rundt på dørene til folk eller stoppe random folk på gata med hund?  Kanskje registrerte eiere/hunder skulle gå rundt med en stjerne på kraven?  
 

Hvor mye overvåking og frihetsberøvelse skal man godta i det ‘godes’ tjeneste? 
 

Godkjennelse av veterinær? Eksakt hva skal de godkjenne? Mange veterinærer har ingen eller liten kunnskap om hund, utover det rent anatomiske som behøves for å utøve veterinærgjerningen. 
 

Hvordan mener du at det forbedrer dyrevelferden at hunder skal gies bort gratis? Gratis er sjelden en garanti for egnet eier..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

Dette blir en ny tråd. Et øyeblikk….

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, QUEST said:

 

En annen vel så viktig part her, hvem og hva skal bestemme hva som er ‘riktig’ læring?  For å sette det litt på spissen; De som mener at Nordenstams ‘ Du er sjefen’ er rene bibelen i hundesammenheng eller de som mener at å si ‘nei’ til hunden er oppskriften på ødelagt hund? 

 

Ansvar og plikter i følge hundeloven er ikke synsing. Grunnleggende rasekunnskap (grupper og typer), helse- og ernæringsbehov er ikke synsing. Etter min mening bør et hunde/eier/fører-kurs for sertifisering inneholde nettopp mest mulig som er grunnleggende og udiskutabelt. Å gå inn på treningsmetoder, avlsetikk og lignende problemer er overflødig og å be om bråk.

Selv om genuint hundeinteresserte gjerne skulle hatt et utfyllende kurs i treningsmetoder, etikk, språk og adferd, raselære osv., så er det hverken hensiktsmessig eller gjennomførbart.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...