Gå til innhold
Hundesonen.no

‘Hvilke raser kunne du tenkt deg , hadde det ikke vært for....’


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Ja, hvem av oss har ikke sett på /vurdert flere raser men avstår på grunn av en eller flere egenskaper såsom, eksteriøre ‘merkverdigheter’ helse og mentalitet?  Jeg har en ganske lang liste med ‘kunne tenkt meg, hadde det ikke vært for..’   Interessant å se hva slags raser andre kunne tenkt seg, hadde det bare ikke vært for..xxx :)   Tråden er ment mest som underholdning, dvs, det er ingen oppfordring om å skaffe seg ‘uegnede’ raser eller fjerne rasetypiske egenskaper som f.eks gjeting.

Jeg starter med et utvalg av mine ønskeraser som neppe kommer til å havne i mitt eie, med tanke på diverse egenskaper. 
 

Siberian husky; ( ikke showvarianten) fantastisk flotte hunder med et temperament jeg liker godt!  Et meget godt utviklet jaktinstinkt på brorparten, tilsier at å ha hundene løse kan være mer risikosport enn jeg liker.. 
 

Puddel; fantastiske hunder på mange måter, unntatt en og det er pelsen... Har hatt puddel og det frister absolutt til gjentagelse men pelsen er et stort no,no! Upraktisk pels på alle mulige måter. 
 

Skotsk hjortehund; burde vel egentlig stått på førsteplass på ønskelisten.. hadde det ikke vært for helsestatistikken og forventet levetid, rasen hadde vært i hus for mange år siden! 
 

Norsk lundehund; liten , praktisk størrelse og en norsk rase med et utseende jeg har sansen for. Dessverre er helsebiten helt hinsides og jeg vil anta at det tar en god del år med innkrysning av andre raser før rasen kan sies å være både fysisk og mentalt ok, og attpåtil se ut som en lundehund.

Foxterrier glatthåret; råflotte hunder og har som terrier flest det umotståelige ‘it’!  Skal jeg tro på diverse eiere som ikke rosemaler, så er omgjengeligheten også med husets egne hunder, ehm..’variabel’. :P

 

JRT og Parson; begge har etter det jeg har sett ‘it!’ , JRT’ noe kortere ben  enn ønskelig men igjen, det later til at omgjengelighet med husets egne hunder er noe variabel her også.

 

Kromfohrlander ; liker utseendet og egenskapene ( etter hva jeg har lest) virker ‘likandes’ for meg, dog noe usikker på helsebiten. 
 

Glemte et par raser; 

Collie langhår; Tiltrekker meg på flere plan men litt usikker på mentaliteten..tenker bla. på underlagsberørthet. Skulle også ønske de hadde noe mindre pels, mer a la border collie hadde vært perfekt :) ( ja, det var kanskje ikke den mest presise beskrivelsen med tanke på at bc har rimelig variabel pelsmengde men håper det ble forståelig uansett).

Cavalier king charles spaniel; rasen tiltaler meg både utseendemessig og ‘mentalt’. Har møtt mange veldig trivelige cavalierer :) Frykten for SM gjør at det antagelig ikke blir noen cavalier her. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet

Jeg virkelig elsker ambull og boxer, gjort siden jeg var lite barn og «skulle ha en Chance», men helsa deres og samkjønnaggressjonen holder meg unna. Klarer fortsatt ikke hundre prosent å legge tanken helt på hylla, men om det faktisk blir noe av noen gang er en annen sak…

  • Like 1
Skrevet

Jaktcocker. Jeg elsker spaniel-mentaliteten, størrelsen er helt perfekt og pelsen er ikke like ekstrem som på vanlige cockere. Men "dessverre" (for meg i alle fall) er jo dette spaniels på speed, og selv om jeg vil ha en arbeidshund som kan brukes i mange ulike typer hundesport ser jeg helst at den ikke spiser opp veggene dersom det blir en rolig dag eller to.

Skrevet
22 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jaktcocker. Jeg elsker spaniel-mentaliteten, størrelsen er helt perfekt og pelsen er ikke like ekstrem som på vanlige cockere. Men "dessverre" (for meg i alle fall) er jo dette spaniels på speed, og selv om jeg vil ha en arbeidshund som kan brukes i mange ulike typer hundesport ser jeg helst at den ikke spiser opp veggene dersom det blir en rolig dag eller to.

Litt OT men siden du er på ‘tråden’ så og si ; :) Hvordan er situasjonen pr.dags dato angående SM og hjerte på cavalier? Traff nettopp på en som kunne blitt med meg hjem på flekken! :wub:

Skrevet

Boxer! Nå har jeg jo hatt det, men på grunn av helse så er den ikke aktuell igjen (enda hvertfall). Jeg elsker rasen, men det er såpass mye helseproblemer at jeg ikke tør å skaffe meg en til. 

Og ellers har jeg veldig lyst på border collie. Men tenker de blir for aktive for mitt bruk. 

  • Like 1
Skrevet
9 minutes ago, QUEST said:

Litt OT men siden du er på ‘tråden’ så og si ; :) Hvordan er situasjonen pr.dags dato angående SM og hjerte på cavalier? Traff nettopp på en som kunne blitt med meg hjem på flekken! :wub:

Hjertefeil et fortsatt et stort og utbredt problem, men fra i år av skal hjerteundersøkelser registreres i dogweb og fritesting er et krav før avl. Personlig er jeg ikke overbevist om at det løser så mye, ettersom hjerteproblemer stort satt dukker opp i høy alder, lenge etter at hunden er ferdig i avl. SM er et kjempevanskelig tema, men jeg har inntrykk av at det tas på alvor i mye større grad enn tidligere. Det er ikke er like vanlig problem som hjertet, men for de som rammes er det jo ekstremt alvorlig. Selv er jeg ikke så veldig redd for SM. Hjertet er skumlere synes jeg, fordi man nesten må regne med at hunden før eller senere får bilyd. Så kan man jo til en viss grad styre utviklingen gjennom å holde hunden slank og i god form, men mest sannsynlig vil en bilyd påvirke livskvaliteten i større eller mindre grad uansett. Og jeg vet ærlig talt ikke om det er et løsbart problem heller...

Skrevet (endret)
19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hjertefeil et fortsatt et stort og utbredt problem, men fra i år av skal hjerteundersøkelser registreres i dogweb og fritesting er et krav før avl. Personlig er jeg ikke overbevist om at det løser så mye, ettersom hjerteproblemer stort satt dukker opp i høy alder, lenge etter at hunden er ferdig i avl. SM er et kjempevanskelig tema, men jeg har inntrykk av at det tas på alvor i mye større grad enn tidligere. Det er ikke er like vanlig problem som hjertet, men for de som rammes er det jo ekstremt alvorlig. Selv er jeg ikke så veldig redd for SM. Hjertet er skumlere synes jeg, fordi man nesten må regne med at hunden før eller senere får bilyd. Så kan man jo til en viss grad styre utviklingen gjennom å holde hunden slank og i god form, men mest sannsynlig vil en bilyd påvirke livskvaliteten i større eller mindre grad uansett. Og jeg vet ærlig talt ikke om det er et løsbart problem heller...

Takk :) Jeg tviler ikke på at hjerteproblemer er en større risiko og ikke slik å forstå at jeg bagatelliserer det på noen måte. Men har  sett noen SM videoer og det var ikke noe jeg har lyst å se igjen, for å si det slik.  Finnes det noen statistikk på ‘norske’ hunder i så måte? Har ikke helt gitt opp tanken på rasen, de tiltaler meg som sagt på flere felt :) 

Apropos jaktcocker; ikke heelt det samme men har du noen gang sett en nedklippet amerikaner? Så nettopp en som var helt nedklippet og det er jo en flott hund under all den pelsen! 

Endret av QUEST
Skrevet (endret)
1 hour ago, QUEST said:

Takk :) Jeg tviler ikke på at hjerteproblemer er en større risiko og ikke slik å forstå at jeg bagatelliserer det på noen måte. Men har  sett noen SM videoer og det var ikke noe jeg har lyst å se igjen, for å si det slik.  Finnes det noen statistikk på ‘norske’ hunder i så måte? Har ikke helt gitt opp tanken på rasen, de tiltaler meg som sagt på flere felt :) 

Jeg vet ikke om noen norsk statistikk som sådan, men Agria skal visstnok ha publisert noen tall som viste at 1% av de cavalierene som var forsikret der hadde SM (dette har jeg ingen kilder på annet enn potensielt dårlig hukommelse så ta det med en klype salt :P). I Danmark er både hjerte og SM standardtester før avl, og har vært det lenge. Så der er mitt inntrykk at de har ganske grei oversikt over problematikken. Finland også, for så vidt, men det er det mye vanskeligere å orientere seg (og lykke til med å kommunisere med oppdrettere der på engelsk :lol:). 

På de ti årene jeg har hatt cavalier og vært i "miljøet" har jeg nok møtt et par hundre individer, og kun to av de hadde SM (som jeg vet om). Den ene kunne man se det på fordi han luftklødde, den andre hadde ingen symptomer i det hele tatt og jeg vet kun at den var syk fordi eieren fortalte det. Dette blir jo veldig anekdotisk så klart, og er på ingen måte ment som bagatellisering av det som helt åpenbart er en svært alvorlig sykdom, men samtlige av de cavalierene jeg har kjent personlig og som nå er borte er døde pga. hjertet. Inkludert kullbroren til min hund.

 

1 hour ago, QUEST said:

Apropos jaktcocker; ikke heelt det samme men har du noen gang sett en nedklippet amerikaner? Så nettopp en som var helt nedklippet og det er jo en flott hund under all den pelsen! 

Jeg har vel vært gjennom og vurdert omtrent det som finnes av spaniels :teehe:Jeg liker amerikaneren godt, men blir litt skremt når jeg leser om lydsensitivitet og ellers generelt svakt gemytt. Sånt gidder jeg ikke. Jeg har nok landet på at det enten blir engelsk springer, eller en ny cavalier. Fra Danmark.

 

Edit:

Fant noe statistikk fra Agria (hentet fra RAS), her vi jeg tro SM registreres under nevrologisk.

agria.jpg

Endret av Wilhelmina
Skrevet

Jeg hadde "trengt" en vorsteh men kan ikke med utseendet mistenker at de har lite humor også .

En podenco Ibicenco er egentlig en  perfekt hund men den er jeg svært usikker på om jeg klarer å gjerde inne... 

Skrevet
2 hours ago, yurij said:

Jeg hadde "trengt" en vorsteh men kan ikke med utseendet mistenker at de har lite humor også .

 

Omvendt her, sikler skikkelig på korthåret vorsteh, men jeg trenger ikke en «toppidrettsutøver». 

Skrevet

Golden retriever, men de bader i ALT, og ingen av dem er den virkelige lillebroren min (R.I.P.)

Malionois, men den hadde stresset meg helseløs med det tempoet.

Rottweiler, men folk er redde for dem, og korthår vever seg fast i alle tekstiler.

Irsk ulvehund, fordi jeg ble preget på dem som barn, men de er ikke brukandes til noe av det jeg vil.

Borzoi, fordi jeg pleide få gå tur alene med naboens «hest» da jeg var barn, men det er en mynde.

Broholmer, fin som ****, men ubrukelig den også.

En rekke andre korthårede mastiffer av doggetype, samme som over, pluss sikling. 

Chihuahua, men jeg har et reelt beskyttelsesbehov, så måtte evt parret den med ulvehunden. Det hadde blitt en farlig skummel bikkje ?

St.Bernhard, berner sennen, kaukasisk ovcharka, leonberger og pyreneer er veldig fine å se på, men de rasene der og jeg, vi har forskjellige ambisjoner og interesser, i tillegg til at jeg foretrekker å bo sør for polarsirkelen. 

Riesenschnauzer, fordi de skal være brukbare (nok), i et litt mer behagelig tempo (for meg) enn rettryggede schäfere, men da jeg nesten hadde bestemt meg for rasen og oppdretter, så fant jeg en forbedret utgave, som ble veldig naturlig å lande på etter å ha slitt valgets kvaler mellom schäfer, rottis og riesen i noen måneder. Et år senere, med kritiske vurderinger, har jeg blitt sikrere og sikrere i mitt sak. Jeg har funnet rasen «min» som e pærrfækt førr mæ! ..og fullstendig feil for mange andre.

Det er godt det finnes hunder for enhver smak ??
 

 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kunne tenke meg en sibirsk husky, bare fordi de er så vakre. Men jeg orker ikke tanken på å alltid ha hunden i bånd når vi er på tur

Så da vil jeg kanskje ha springer spaniel, fordi de virker så trivelige og snille: Men jeg orker ikke pels og ørestell.

Så da vil jeg heller ha en dalmatiner, med kort, myk og varm pels (kropp). Og verdens søteste ører. Men de er nok for stor og sterk for mine skuldre

Så da vil jeg kanskje ha en svensk-dansk- gårdshund, fordi de er passe store, men så var det denne bjeffingen da. Og er de egentlig en hund til å trene og konkurrere med?

Så da vil jeg heller ha en BC, som er førerorienter og smart. Men jeg orker ikke gå turer med en hund med stor gjeter-instinkt

Puhhh... Godt det finnes mange fine raser å velge mellom, for å velge rase er vanskelig syns jeg ?

  • Like 1
Skrevet

Boxer dersom det ikke var for helseproblemer og størrelse. Jeg trenger en liten hund, ellers hadde jeg glatt fått boxer i huset igjen.

Bullmastiff dersom det ikke var for helse, størrelse og levealder hos giganter.

Shiba, men er usikker på det med pelsstell. Også klarer jeg ikke helt å finne ut om de har en tendens til bjeffing eller ikke. Jeg har aldri møtt en bjeffete shiba selv, men jeg leste at de kan ha en tendens til å varsle, og jeg bor veldig nært en vei med mye gangtrafikk.

Lundehund for å "hjelpe" rasen, men igjen er jeg usikker på dette med varsling på inntrengere. Det er i allefall en bekymring med tanke på lundehundprosjektet. 

Staff dersom det ikke var for helse og størrelse. De fleste jeg møter er betraktelig større enn rasestandarden tilsier. Det virker som om de økte i størrelse i takt med populariteten.

Fransk bulldog dersom det ikke var for helsa.

Irsk ulvehund utelukkende på grunn av utseende.





 

  • Like 1
Skrevet

Puddel ?, hadde det ikke vært for at pelsen er fullstendig ufunksjonell til mitt bruk, jeg liker ikke pelsstell og jeg har ikke bruk for en selskapshund per nå i alle fall.

  • Like 1
Skrevet
3 minutes ago, Tyttebæra said:

Puddel ?, hadde det ikke vært for at pelsen er fullstendig ufunksjonell til mitt bruk, jeg liker ikke pelsstell og jeg har ikke bruk for en selskapshund per nå i alle fall.

Pudler er da brukshunder. Og kan klippes ned. Hilsen meget sannsynlig kommende puddeleier. (som meget sannsynlig skal trenes til spor/båndhund på jakt)

  • Like 3
Skrevet (endret)
1 hour ago, simira said:

Pudler er da brukshunder. Og kan klippes ned. Hilsen meget sannsynlig kommende puddeleier. (som meget sannsynlig skal trenes til spor/båndhund på jakt)

Er det noen som avler målrettet på bruksresultater og har litt å vise til på sine hunder? :)

Med "selskapshund" mener jeg at det er hunder som ikke er avlet for noe spesifikt annet enn som selskaps- og familiehunder, noe puddel stort sett er. Forstå meg rett: pudler er flotte, allsidige hunder altså. Kjenner flere og de er kule å trene med, er med på mye forskjellig sport og er gjerne med på turer av alle slag. Noen har godkjent sine som ettersøkshunder og andre trener litt apportering. De fungerer helt sikkert som bandhund, noe mange raser gjør. En av grunnene til at jeg liker puddel er nettopp den allsidigheten, en "jack of all trades, master of none".  Eneste minuset er pelsen, jeg ser ikke helt for meg at selv en kortklipt pels er særlig værbestandig eller tørker like raskt som korthåret og stri pels?

Endret av Tyttebæra
  • Like 1
Skrevet

Det er jo en vannhund, og pelsen er jo nettopp "laget" for å holde hunden varm og tørke raskt.

Ellers spørs det hva du legger i "bruksresultater", men det er heldigvis oppdrettere som bruker hundene sine aktivt innen hundesport. Ikke nødvendigvis bruks som sådan, jeg kjenner ikke mange med puddel som driver med det, men det er muligens like mye fordi jeg ikke er inne i bruksmiljøet. :P

Og så er de jo også fortsatt førstevalget som fører- og terapihunder sammen med labrador, så de takler jo krevende oppgaver.

Skrevet (endret)

Lundehund (igjen) - Flott rase med mye personlighet, men sliter med helsa.

 

Skotsk hjortehund, irsk ulvehund - Trivelige, pene, majestetiske, men som alle andre store raser lever de ofte ikke så lenge.

 

Sloughi, magyar agar, spansk galgo og ymse andre mynderaser - De flotteste hundene jeg vet om! ? Interessant gemytt, det er noe litt utenomjordisk over de liksom. Jaktinstinktet gjør meg imidlertid skeptisk, liker å kunne ha hunden løs på tur.

 

Saarloos wolfhound og diverse polarhundraser  - Ulveutseendet er veldig fascinerende, men de krever for mye mosjon og båndbruk for min del.

 

Norsk buhund, islandsk fårehund, lapsk vallhund, osv. - Vakre hunder, plusspoeng for at de er nordiske, morsomme spisshundpersonligheter, mye sjarm, men jeg vet ikke om jeg orker all pelsen, eller all lyden. ?

 

Lurcher - Flotte å se på og de kommer i mange snåle varianter, generelt trivelige hunder, men i likhet med sine myndeslektninger har de mye jaktinstinkt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Rimfrosthuldra
Skrevet (endret)
2 timer siden, Tyttebæra skrev:

Eneste minuset er pelsen, jeg ser ikke helt for meg at selv en kortklipt pels er særlig værbestandig eller tørker like raskt som korthåret og stri pels?

Veldig trivelige hunder som dessverre kommer med et stort minus og det er nettopp pelsen.. Jeg opplever pelsen som særdeles lite funksjonell, uansett lengde.

Nå skal jeg ikke fremstille meg som noen puddel ekspert på noen måte men jeg har hatt en og låner og klipper en på jevnlig basis.

Min hadde god pelskvalitet, dvs ‘hard’ og tett pels. Dessverre hadde han også en ekstrem pelsvekst i øregangene, noe som førte til at hunden mer eller mindre konstant hadde ørebetennelse. Man kan ikke nappe ørene på en hund med ørebetennnelse, med mindre man gir blanke i hundens smerter. Så det var neddoping og napping hos dyrlege og blandingen av ørevoks, øredråper og sammenfiltret pels som kom ut ved disse besøkene, vel..det måtte helt åpenbart være lite behagelig for hunden å gå rundt med..

Nå badet jeg slett ikke min i ‘hytt og pine’ som rasefolket gjerne gjør hvilket medførte en fetere pels ( og lukt..) som man skulle tro ville gjøre pelsen mer ‘værbestandig’.  Men ikke, uansett pelslengde så ble hunden  våt til skinnet i regnvær og brukte lang tid på å tørke, mye lengre tid enn noen av de andre hundene jeg har/har hatt. Som kjent , en våt hund fryser fort om det ikke er varmt i været.

På vinteren når det var kramsnø, gikk ut med hund på 5 kilo, kom gjerne hjem med hund som hadde gått opp et par kilo i vekt..pelsen bare suger til seg kram snø med påfølgende svære snøklumper i pelsen.

Er man interessert i botanikk, ja da er det uante muligheter for innsamling av alt som vokser i hundens høyde, alt fra gressfrø i mengder! til kvist, kvas, lyng og annet smågodt..

Sand..ja pelsen suger til seg finsand og denne finner man igjen overalt der hunden har ligget som et fint lag med ‘støv’.

Så pelsen er alt annet enn praktisk og værbestandig, tvert om.

Glemte å nevne floker..pelsen floker veldig fort hvis det bare er litt lengde på den, så man bør være over snittet interessert i pelsstell..

Hadde rasen  kommet med normal pels, da hadde det ikke vært tvil om puddel hadde inngått i husholdningen igjen.

 

 

@Wilhelmina; takk for statistikken :) 

 

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet

Cavalier ❤️ dessverre er de ganske utsatt for helseproblemer... Men kommer kanskje til å ha en iløpet av livet! Border collier er nydelige, men er usikker på om jeg hadde klart å gi en et liv den fortjente. Og Borzoier er jo magiske, men litt for stor for meg. 

Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Er man interessert i botanikk, ja da er det uante muligheter for innsamling av alt som vokser i hundens høyde, alt fra gressfrø i mengder! til kvist, kvas, lyng og annet smågodt..

 

Ouch, det høres ut som trøbbel for en pollenallergiker! Det har jeg faktisk aldri tenkt på. Nå er jeg enda mer sikker på at jeg aldri skal ha rase med lang pels.

Skrevet

Lista er lang!!

Boxer: Verdens vakreste hunder, men så er det helsa og de har vel for mye humør og egne meninger, jeg foretrekker en hund som er lydig og jeg er kanskje litt nazi der...

Irsk ulvehund: Så fine. Men å ha en hund som dør så tidlig...

Berner Sennen:Vakre, vennlige, men for tunge og ser for meg mye sleefff.

Dobermann: hjerte rasen min, men var ekstremt uheldig med individ kombinert med lite erfaring hadde katastrofe følger...har lyst på en igjen en dag. Men så er det helsa igjen der.

Severin Husky: Sykt fin, men igjen egne meninger og kan ikke gå løs...

Havanese: Men pelsen da...

Cocker: Jakt: det er jo umulig å skaffe seg jaktcocker uten å drive med jakt i Norge.

Utstillings varianten e fin den og men den pelsen..

Galgo: har alltid hatt lyst å redde en fra Spania eller en greyhound fra England men usikker om jeg greier en rase som er mer katt enn hund?? 

Poodle: har møtt fantastiske hunder av den rasen men synes ikke pelsen  er fin uansett lengde..

Skrevet

Mynder - de aller fleste av de store myndene med kort pels synes jeg er utrolig fine! Hadde det ikke vært for jaktinstinktet og at jeg tror de er en smule sære for min smak. Jeg liker å kunne ha hundene mine løse. 

Staff - hadde det ikke vært for samkjønnsagressjonen. Liker alt annet ved de. Men vi er omringet av hunder i nærmeste familie- og vennekrets og det er utrolig lettvint å kunne dra på besøk, tur, hytteur uten å måtte ha det i bakhodet konstant. 

Dalmatiner - hadde det ikke vært for røytingen. Utrolig fine hunder og jeg liker "energien" dems. 

Skrevet
On 9/28/2021 at 4:06 PM, simira said:

Det er jo en vannhund, og pelsen er jo nettopp "laget" for å holde hunden varm og tørke raskt.

Ellers spørs det hva du legger i "bruksresultater", men det er heldigvis oppdrettere som bruker hundene sine aktivt innen hundesport. Ikke nødvendigvis bruks som sådan, jeg kjenner ikke mange med puddel som driver med det, men det er muligens like mye fordi jeg ikke er inne i bruksmiljøet. :P

Og så er de jo også fortsatt førstevalget som fører- og terapihunder sammen med labrador, så de takler jo krevende oppgaver.

Og hvor lenge siden er det at rasen ble avlet for vannarbeid? De pudlene jeg har tatt på er veldig myke og bløte i pelsen, ikke en pels jeg forbinder med vannavstøtende og raskt tørkende. @QUESTs erfaring bekrefter vel de bekymringene jeg har.

Mange pudler som brukes ja, noen også med gode resultater, men så vidt jeg har sett er ikke dette hunder fra oppdrettere som selekterer spesifikt på brukbare hunder. Hva man får når man kjøper en puddel blir dermed uvisst, kanskje får man en som funker bra eller kanskje ikke.

Førerhundprogrammene kjører vel sitt eget avslprogram, også på puddel vil jeg tro? Det gjør at disse hundene ikke er representative for resten av rasen som ikke har blitt selektert etter samme kriterier. Og terapihund er jo mye forskjellig, men som regel trenger du helt andre egenskaper for å få en god terapihund enn du gjør for å få en god brukshund.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...