Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei

Jeg og et par venninner diskuterte coronasituasjon og omplasseringshunder her om dagen. Vi kom inn på tematikken pris.

Vi har alltid hatt samme forståelse om at omplasseringshunder gjerne omplasseres mot et gebyr eller symbolsk sum. I 2021 florerer det annonser på finn.no for omplasseringshunder som selges til "valpepris", altså innkjøpspris eller kanskje mer. Dette i et marked der prisene allerede er skyhøye på grunn av corona. I utgangspunktet er jeg "all for" at omplasseringshunder skal koste penger og at dette er med på å sile ut mindre seriøse kjøpere. Man kan jo også argumentere for at en hund på 1,5 gjerne kommer "ferdig" stueren og gjerne har lagt fra seg de mest utfordrende valpenykkene (men til gjengjeld kommet midt i puberteten), at det kanskje er gjennomført røntgen på AD/HD, og at hunden gjerne selges med nødvendig utstyr. Altså at eier har hatt en del utgifter og arbeid. 

Samtidig, så har eier valgt å "avse" hunden. Eventuelt sett at hunden får det bedre et annet sted. Ny eier vil få en hund som ikke har samme "clean slate" som en valp ville hatt, og må være forbredt på det som i utgangspunktet kan være hva som helst. Uvaner, vranglære, triggere. 

En hund med åpenbare begrensninger som atferdsproblemer eller alderdom tenker vil tilhører en kategori som åpenbart bør gå før svært redusert pris.  Men hva med en relativt ung hund uten åpenbare problemer? Burde en hund på si 1-2 år, gjerne med stamtavle, gå for mer, det samme, eller mindre enn valpepris i 2021? Altså en velfungerende hund som fremdeles er ung.

 

 

 

 

Skrevet

Hvis jeg skulle betalt full valpepris så hadde det vært fordi

- Det var en hund jeg kjente, og som jeg viste ville være den rette for meg, eller

- at det var en «problemfri» hund som var godt grunntrent. F.eks i lydighet eller agility

Jeg ville ellers trolig ikke betalt full valpepris for en hund som jeg mister valpetiden og unghundtiden med. Det er jo en veldig viktig tid i hundens tid, som jeg ikke ønsker å miste (tror jeg).

Hvis hunden blir ca 10 år så er jo allerede 20 % av hunden levetid over, og jeg får kortere tid med hunden min.

Jeg er forundret over at noen ber om så høy pris for hunder med problemer. Som F.eks «kan ikke være alene», «liker ikke barn», «har allergi, men det er ingen problem så lenge den går på dyre medisiner» osv

 

Skrevet

I min rase er det helt normalt å ta mer betalt for unghunder enn valper, da tenker jeg på hunder tiltenkt bruk som gjeterhunder. Dette gjelder også hunder som ikke er helsetestet eller merritert.

Selv solgte jeg nettopp en 1,5 år gammel frøken, og hennes verdi som brukshund, etter antall arbeids- og treningstimer det er nedlagt i henne, er verdt en hel del mer enn valpepris. Hun var i tillegg røntget fri i hue og ræva, DNA-testet og øyelyst, noe jeg personlig mener er bidragende, men slett ikke der at man skal dekke alle utgifter i salgssum (over 7000kr).

Skrevet
11 hours ago, Lillekrapyl said:

Så nettopp på en annonse på en 5 år gammel puddel, hvor prisen er satt til 15 000,-

Det synes jeg er en drøy pris, mer enn hva jeg ville betalt.

Det er vel kanskje halv pris av nåværende valpepris? Om hunden var frisk og veloppdratt ville jeg definitivt vurdert det.

Skrevet
9 hours ago, maysofie said:

I min rase er det helt normalt å ta mer betalt for unghunder enn valper, da tenker jeg på hunder tiltenkt bruk som gjeterhunder. Dette gjelder også hunder som ikke er helsetestet eller merritert.

Selv solgte jeg nettopp en 1,5 år gammel frøken, og hennes verdi som brukshund, etter antall arbeids- og treningstimer det er nedlagt i henne, er verdt en hel del mer enn valpepris. Hun var i tillegg røntget fri i hue og ræva, DNA-testet og øyelyst, noe jeg personlig mener er bidragende, men slett ikke der at man skal dekke alle utgifter i salgssum (over 7000kr).

Jeg tenker det er litt forskjellig med en ferdig eller delvis utdannet arbeidshund, enn en vanlig familiehund.

Skrevet

Det ligger en utenlandsk uregistrert samojed til 25000 ute på finn.no nå som "ikke trekker". Lurer på hva denne personen betalte i valpepris. ?

(Anbefalt valpepris er nå 18000, og 15000 da hunden var liten).

Skrevet
On 8/14/2021 at 1:44 PM, o1337 said:

Det ligger en utenlandsk uregistrert samojed til 25000 ute på finn.no nå som "ikke trekker". Lurer på hva denne personen betalte i valpepris. ?

(Anbefalt valpepris er nå 18000, og 15000 da hunden var liten).

Hvis den er utenlandsk betalte de neppe norsk anbefalt valpepris for den. Sannsynligvis mindre, samtidig så hvis den kommer av kjente trekklinjer kan jo noen ønske mer betalt.

Noen har også en idé om at de vil ha igjen noen av investeringene de har gjort av tid og penger i hunden. Så lenge noen er villige til å betale, så hvorfor ikke? (min antagelse av deres tankegang, jeg synes ikke det er greit)

Skrevet (endret)
13 minutter siden, simira skrev:

Hvis den er utenlandsk betalte de neppe norsk anbefalt valpepris for den. Sannsynligvis mindre, samtidig så hvis den kommer av kjente trekklinjer kan jo noen ønske mer betalt.

Noen har også en idé om at de vil ha igjen noen av investeringene de har gjort av tid og penger i hunden. Så lenge noen er villige til å betale, så hvorfor ikke? (min antagelse av deres tankegang, jeg synes ikke det er greit)

Selger hadde null info om helse og foreldre så tviler på at det.

Den var nok ikke kjøpt for å brukes i trekk 

Endret av o1337
Skrevet

En hund på 1-2 år, som ikke er helsetestet fri på diverse og har vært familiehund hele den tiden (altså ikke har blitt trent til noe spesifikt formål eller oppnådd noe på prøver), synker i pris i mine øyne, selv om de ikke har noen åpenbare skavanker eller adferdsproblemer når jeg kommer og ser på den. Eier har jo ikke økt eller vedlikeholdt verdien av hunden på noen måte i dette tilfellet, helsa er omtrent like uforutsigbar som om du kjøper valp og du aner ikke hvilken sosialisering eller trening som er lagt ned i hunden.

Det er tre ting jeg mener trekker prisen ned:

1. Når man overtar en hund man ikke kjenner fra før, aner man ikke hva man får. Du løper risikoen for at hunden kan være "forringet" av forrige eier, det kan være kjip adferd som har blitt håndter ugunstig, dårlig / feil trening, tidligere skader eller diffuse sykdomstegn som ikke opplyses om osv.

2. Pubertetsperioden er som regel den mest krevende perioden med hund, å betale valpepris for en hund du ikke får bli kjent med før denne perioden inntreffer og i en periode som gir mye merarbeid er ikke jeg interessert i. Man har heller ingen garantier for hvordan denne hunden vil utvikle seg videre og bli som voksen. Dette er ikke en mentalt voksen hund, mye rart av adferd kan fortsatt plutselig dukke opp.

3. På en toåring er levetiden redusert og du har færre år før kostnadene til veterinær begynner å løpe, det er særlig vesentlig om rasen har kort levetid, tidlig rammes av sykdom eller bare blir tidlig gammel i kroppen

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...