Jump to content
Hundesonen.no

Aldersgrense for turgåing av hund


Recommended Posts

 

 

Min søster på 10 snart 11 ble stoppet av naboen. Naboen fortalte på en streng måte at man måtte være minst 16 år for å gå tur med hund. Det jeg har lest er at den som går tur med hunden skal ha full kontroll og kan håndtere ulike situasjoner. Vi bor i en liten bygd med få hunder. (Hunden vår er bare valp) lurer på om det er en slags lov eller aldersgrense på turgåing av hunder

Link to post
Share on other sites

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Link to post
Share on other sites

Hvordan ville 10-åringen håndtert det dersom en løs hund kom og angrep valpen? Om valpen ble bitt av huggorm? Virret ut i veien og ble påkjørt?

Det skjedde faktisk i nabolaget her, et barn gikk tur med familiehunden, som endte med å bli drept av en annen hund (miniatyrhund, null problem å ha kontroll, større hund angrep).

Det er ikke bare andre hunder som kan være problem, de skal ha ansvar for situasjoner som kan oppstå med et levende vesen. Hvor langt ville du latt henne trille tur med en baby?

Rundt huset/borti gata er en ting, men jeg synes ikke at barn skal pålegges det ansvaret, jf loven.

Link to post
Share on other sites

Slik jeg leser lovteksten (er ikke juridisk utdannet), så er det ikke noe konkret aldersgrense for å gå tur med hund. Aldersgrensen på 16 år gjelder selvstendig ansvar - noe jeg mener betyr type «her er en katt i julegave, men nå er den din og du får ta ansvaret». Så blir det et tolkningsspørsmål rundt punktet om å overlate dyr til personer som ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig - vanskelig å si hva som legges i forsvarlig her i alle mulige tilfeller. Jeg vil tro en liten tur med valp og 11-åring ikke rammes.

MEN jeg er helt enig i de spørsmålene Simira stiller. Og personlig ville jeg aldri sluppet et barn av gårde hverken med valp eller annen hund grunnet at man kan være nødt til å håndtere vanskelige situasjoner som oppstår både med andre dyr og mennesker.

Link to post
Share on other sites

Dette skal stå i forskrifter eller forarbeider som jeg ikke finner. Men selvstendig ansvar menes nok også utenom overordnet ansvar. Jeg påstår at den som står langt inne i skogen med hunden når den blir bitt av huggorm eller angrepet av en ulv har selvstendig ansvar for dyret. Mens om ungen får holde båndet mens en voksen går bak er helt greit (gitt at man faktisk har kontroll over hunden).

Link to post
Share on other sites

Jeg mener at å gå tur med hunden i aller høyeste grad er selvstendig ansvar, og kanskje til og med den konteksten der ansvaret er aller størst. Så sånn som jeg leser lovteksten skal ikke barn under 16 år gå tur med hund alene.

Edited by Wilhelmina
Link to post
Share on other sites
1 hour ago, yurij said:

Det betyr vel bare at er du 16 eller over kan du holdes ansvarlig , yngre holdes hundeeier ansvarlig. Vil jeg gjette. 

Det er nok en av grunnene. Men Dyrevelferdsloven sier "Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.". Så man kan i prinsippet ikke velge å gi de det ansvaret heller.

Link to post
Share on other sites

"Selvstendig ansvar" tolker jeg som eierskap og ansvar for å dekke dyrets behov, altså faller neppe det å sende elveåringen ut på tur med familiens bichon under det. Som dyreeier plikter man derimot å sørge for at den/de man overlater dyret til har "nødvendig kompetanse for aktiviteten" og "vil behandle dyret forsvarlig". Sistnevnte setning gjelder uavhengig av alder.

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom? Jeg har ingen betenkeligheter med å la en oppegående, ansvarlig og hundevant tiåring (og eldre) gå tur alene så lenge de klarer å holde igjen hunden fysisk og kan håndtere den ellers. Hadde jeg bodd midt i Oslo eller et sted der det var noen idioter som regelmessig slapp bikkjene sine løse, hadde det nok vært annerledes, men i et rolig nabolag eller bygd ser jeg virkelig ikke problemet. Selvfølgelig kan det hende at de blir angrepet på tur eller noe skjer og at de kanskje ikke klarer å avverge alvorlige skader, men det finnes da en haug med voksne hundeeiere som også står tafatt når noe skjer.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Visst er det voksne også som ikke burde hatt ansvar for hund, det gjør det ikke lettere å tåle for barn om det skjer noe av den grunn.

For all del, jeg gikk også som barneskolebarn til naboene og luftet bichonen deres, og med den (manglende) kunnskapen og erfaringen jeg hadde da burde jeg ikke vært tillatt det. Heldigvis i en stille og rolig by uten hverken mye trafikk eller løshunder, men likevel.

Mattilsynets veileder sier "Dyreholder skal sørge for at dyret blir ivaretatt av kompetent person til enhver tid. Dette gjelder også når pass av dyret overlates til andre. Personer under 16 år skal ikke alene ha
ansvar for dyr.
"

Det slår meg at det nok også gjelder disse hestejentene som galloperer ut på tur på egenhånd. :P

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Tyttebæra said:

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom?

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

  • Like 6
Link to post
Share on other sites
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Link to post
Share on other sites
23 minutes ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Styrke/kontroll er en ting, men hvordan hadde hun håndtert det om naboens fuglehund hadde angrepet og skadet alvorlig? Eller lina røk/glapp i jakt på en katt og hunden ble påkjørt? Min erfaring som barnehundelufter er også alt vi gjorde og fant på med hunden som den kanskje ikke var komfortabel med, fikk den til å gjøre "triks" eller gå steder den kanskje ikke ville eller burde. Ingen alvorlige tilfeller, men ting en hund bør slippe å utsettes for etter min mening. Det er godt hundene aldri ble skadet av å klatre i lekestativer ment for barn.

Det er en grunn til at det er aldersgrense på en god del ting. Det handler om vurderingsevne, fokus, og evne til å håndtere ulike situasjoner. Ikke alle voksne har det heller, men de har i teorien fått sjansen til å utvikle det. Selv en 12-åring er lett distrahert av venner, tik-tok og hva det skal være.

Vi bor i et villastrøk, og jeg ser flere, men særlig to familier som lar barna lufte hundene. Som hovedregel går barna med nesen i mobilen (når det er sagt er foreldrene like ille i de to husene, det er få som går tur "sammen med" hunden) og enser lite av det som skjer. Henholdsvis en bichon og en større doodle soser rundt i båndet, og barna er null forberedt om det skulle skje noe. Disse barna varierer mellom 10-15 tipper jeg.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Grønn skrev:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Jeg og en venninne (ca 10-12 år gamle) mistet flexibåndet i bakken. Hunden ble skremt og løp nedover veien med båndet etter seg. Vi løp etter, og klarte til slutt å plukke opp båndet midt på en trafikkert vei som vi krysset. Hadde overhodet ikke mulighet/evne til å tenke oss om eller se oss for, og det var bare flaks at ingen av oss ble påkjørt.

Link to post
Share on other sites

Jeg ser også ofte barn som  lufter hunder, går selv lange omveier for å unngå dem. De er som i sin egen verden, er som de ikke merker at de feks har havnet inne i en haug med hundevenner som står og prater. Observerte dette seneste i dag, en gjeng med folk , 4-5 hunder, og barnet valgte da å gå gjennom flokken. Det gikk fint denne gangen, men kunne like gjerne gått galt, i mitt hode. Personlig ville jeg alltid valgt å gå utenom en sånn flokk... men hva vet jeg...

 

Link to post
Share on other sites
12 hours ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Mye av problematikken rundt f.eks. manglende konsekvenstenking (barn har ikke utviklet denne delen av hjernen) er allerede nevnt, men jeg kan jo ta et helt konkret eksempel. Når vi hadde hentet med oss et utvalg av nabolagets hunder var det rutine at vi gikk rett på kiosken for å kjøpe sjokolade til de. Vi visste jo ikke bedre, og ville bare gi de noe godt. Det gikk heldigvis bra med de fleste ettersom de var relativt store hunder (noe som i seg selv var et problem, vi hadde jo ikke sjans til å kontrollere de), bortsett fra en liten dvergpuddel som ble forgiftet. Det er ikke noe særlig å ha sånt på samvittigheten. 

Å helgardere seg mot alle eventualiteter som kan oppstå på tur er umulig, verken for barn eller voksne. Selv om barnet har både kunnskap og styrke nok til å være egnet som hundelufter har man ingen kontroll over omgivelsene, og det kan oppstå mange ubehagelige eller potensielt farlige situasjoner det ikke er rettferdig at et barn skal måtte forholde seg til.

  • Thanks 1
Link to post
Share on other sites

Altså, hvor mange ganger har jeg ikke møtt barn med fleksibånd og en utagerende pelsdott i enden av det båndet. Og flere har kommet brått på, fordi barn og hund ikke går samme vei... Greit nok den dotten ikke gjør skade, men ting kan skje med andre hunder, biler, påkjørsler etc. Jeg vil ikke gi mine barn det ansvaret å måtte takle eller oppleve det. 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Den tiden jeg var instruktør på dressurkurs, hadde klubben min en klar policy: 12 års aldersgrense på de tobeinte, et barn har ikke innsikten, tålmodigheten, forståelsen, "autoriteten" , som skal til for å trene opp en hund. Vi var lei av 8-10åringer som lot frustrasjonen gå utover hunden når de ikke fikk til øvelsene, som gikk gråtende hjem , og som nektet å ta imot råd  og veiledning. Her i strøket vårt ser jeg stadig unger i barneskolealder som er ute med større hunder enn de kan klare å holde i en akutt situasjon. Jeg var selv ikke så gammel før jeg fikk gå tur med familiens hunder, men det var kun de eldste, erfarne og lydigste jeg fikk ta med meg.

Link to post
Share on other sites

Straks 16-åringen her går tur med tispa alene, men ikke hannhunden. Samme rase, omtrent samme vekt, men han er utrolig mye sterkere allikevel. Først de siste par årene hun har gått alene. 

Ser barneskolebarn vimse rundt med hunder og synes ikke noe om det. Du skal takle hunden du har ansvar for og takle eventuelle hunder og andre "farer" du møter på veien, og jeg synes ikke en 10-åring er stor nok til det. Men vi bor i et vanlig boligstrøk med en del hunder. 

Link to post
Share on other sites

Det er noe med barn sine evner til å se konsekvenser. Har observert barn i tiårsalderen, sittende! på elsparkesykkel, nedover bratt bakke (i traffikert strøk), med hund i bånd

Link to post
Share on other sites

Man kan ikke diskutere barn og unge som en homogen gruppe all den tid de er svært forskjellige, alle har hver sine unike personlighetstrekk, interesser og erfaringer. Noen unger har faktisk interesse, tålmodighet, kunnskap, forståelse og god nok konsekvensvurdering og evne til å følge voksnes beskjeder, til at de kan lufte en hund alene.

Noen unger er modne på enkelte områder, andre er svært barnslige, noen er ubetenksomme og impulsive mens andre er veldig alvorlige og pliktoppfyllende. Noen er svært opptatte av SoMe, mobilen, venner (og har mindre modne venner) og egne fritidsaktiviteter, men du har jo også like mange som er helt motsatt. I tillegg har vi en annen faktor: hvor mye kunnskap ungene har. En del barn og ungdom er svært interessert i hund, hest eller andre dyr, de bruker mye av tiden sin på dette sammen med foreldrene sine i mange år før de får slippe ut alene og har dermed mye kompetanse. Jeg tenker at man som voksenperson har et ansvar for å legge til rette for at det skal gå bra, man må selvfølgelig lære opp ungene og tenke proaktivt ved å ikke sende dem ut i uegnede områder, på ugunstige tidspunkt (når "alle" lufter på ettermiddagen) eller med uegnet utstyr (f.eks flexi). Med de yngre (10-13 år) bør man vite hvor de skal gå, sørge for at de har med telefonen og at man selv er tilgjengelig til å rykke ut om noe skulle skje. Noen barn og tenåringer er helt klart for umodne til å ta det ansvaret og har heller ikke fått tilstrekkelig opplæring av sine foreldre eller andre voksenpersoner, men at det også finnes disse i denne gruppa bør jo ikke gå ut over de barna og ungdommene som faktisk er kompetente nok til å gå en tur alene før de er 16?

Det handler jo til slutt om å vurdere om den du skal overlate hunden din til faktisk er skikket, uavhengig av om det er en tiåring, sekstenåring eller sekstiåring.

Link to post
Share on other sites

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget. Du kan heller ikke låne bort bilen din til 17-åringen, eller mopeden til 10-åringen, for den del. Selv om de har kjørt hjemme på tunet, mekket bil siden de kunne gå og har sin egen traktor.

Ja, det er forskjell på barn og ungdommer, noen er modne, andre er mindre modne. Felles for de alle er at uansett hvor modne de oppleves så er det fortsatt mye som skal utvikles både i hjerne og kropp, som gjør de jevnt over mindre egnet for den type ansvar enn voksne flest. Det er alltid unntak, og for all del, det finnes mange barn som tidvis har mer fornuft enn voksne på ulike temaer, men det er likevel en generell likhet i intellektuell og fysiologisk utvikling hos mennesker. Det skjer ikke noe magisk når de tipper den alderen heller - utover at de ikke lengre bryter loven ved å kjøre bil/lufte hund/kjøpe alkohol/whatnot, men i all hovedsak skal de ha nådd et punkt i utviklingen der de regnes for mer egnet til å ha det ansvaret.

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
4 hours ago, simira said:

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget.

Dette er en tolkning av en setning i §6 i Loven om dyrevelferd, en veldig streng tolkning for øvrig. En annen tolkning er at å gå en tur med en foresatt et tastetrykk unna ikke er selvstendig ansvar. Og selv om paragrafen skulle kunne tolkes som du gjør, er det i så fall en sovende del av paragrafen all den tid en god del under 16 år lufter hund alene og det aldri har blitt håndhevet av verken politi eller retten så vidt meg bekjent.

Link to post
Share on other sites
  • 1 month later...

Hvis man alltid skal krisemaksimere så blir livet tungt, tenker jeg. 
 

Både 13 åringen og 10 åringen får lov til å gå med hund så lenge dem klarer å holde hunden igjen for katt eller annen hund.

Jeg tenker også som ansvarlig hundeeier så må man vurdere den hunden man har. Klarer den å takle at det kommer en løs hund bort?
 

Og hvor lang tur går ungene, en runde i nabolaget? De barna eller ungdommene jeg ser med hund møter jeg ikke i skogen. Og mine to som har gått med ung hund har vært borte i 10-15 minutter. 
 

Barn må også lære empati, spilleregler og ansvar for dyr. Da må dem også få mulighet når dem viser interesse og hvis det passer. De fikk ikke gå lengre enn utenfor Hagen med tidligere golden retriever, han var en hissigpropp hvis noen stirret eller bjeffet mot han. Men at barna fikk være i hagen har vært god trening og forståelse for at hunder er forskjellige og ikke helt Disney.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
På 8/7/2021 at 8:41 AM, LØJ skrev:

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Dette sier notene til paragrafen:

"Bestemmelsen i andre ledd om at barn under 16 år ikke skal kunne gis sjølvstendig ansvar for dyr, gjennomfører forpliktelser etter Europarådets kjæledyrkonvensjon 13.11.1987, CETS No. 125 art. 6, som forbyr salg av kjæledyr til personer under 16 år uten uttrykkelig samtykke fra foreldrene."

Forarbeidene sier følgende:

"Andre ledd fastsetter at foresatt ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. De foresatte vil etter denne bestemmelsen ha det overordnede ansvaret for barns dyrehold frem til de fyller 16 år og selv kan overta det formelle ansvaret."

Slik jeg tolker andre ledd, så gjelder aldersgrensen eierskapet til hunden. Likevel, så stiller tredje ledd et skikkethetskrav til den som hunden er overlatt til på et gitt tidspunkt. Dette vil basere seg på en konkret vurdering i hvert tilfelle, men personlig mener jeg virkelig at du bør være minst 14-15 år før man kan gå tur helt alene med selv en liten hund, og enda eldre (og tyngre og sterkere) om man har en middels eller stor hund. Det handler nemlig ikke bare om å ha kontroll på din hund, men å kunne håndtere en situasjon der en løs hund går til angrep på din hund. Et barn under denne alderen har ikke utviklet evnen til å ha dette ansvaret, hvilket også er grunnen til at 15 år er den strafferettslige lavalderen.

Om du må få barna som er så unge til å gå tur med hunden for å få hverdagen til å gå opp, da har du ikke kapasitet til å ha hund.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Her er dagene veldig forskjellig, og jeg jobber 100%. Jeg har en korthåret hollandsk gjeterhund. Jeg har med vilje vendt henne til at vi har rolige dager hvor det ikke skjer noen ting innimellom. Jeg er ikke av de som går to timer tur hver dag. Går ikke en times tur hver dag en gang. 😅 Men! Jeg bruker henne på andre mer effektive måter. Vi sykler, hun trekker kjetting, hun går med vektsele, eventuelt løper løs i sandbakken eller skogen. Vi trener mot IGP, så det blir også en del spor, lydighet og bitearbeid. På sommerhalvåret kan vi ha dager hvor jeg har fri som vi først sykler på morgenen, så trener lydighet og spor på ettermiddagen. Og vi kan ha andre dager hvor vi kun får trent bitearbeid og gått en kort tur på ettermiddagen pga jobb.  Det som er viktig for meg er at hun får skikkelig brukt seg enten fysisk eller mentalt gjevnlig, men ikke nødvendigvis hver dag. Og dette funker gull hos oss, hun er alltid rolig og enkel å ha i hus.  Så lenge det er snø på vinteren blir det mye mindre mental trening og ikke sykling. Så da prøver jeg å være flink til å bruke kjetting trekk eller gå litt lengere turer de dagene jeg har tid, og å trene litt lydighet inne eller på parkeringen ol innimellom. 
    • Her varierer det en del ut i fra årstiden, og koronaen har også ført til ganske store endringer i hverdagen her så akkurat nå føles det som vi er i en slags "venteperiode" før vi kan ta fatt på en normal hverdag igjen. Når det gjelder fysisk aktivitet er vinteren vanskelig, for min hund vil ikke gå tur på snø (og hun vil i hvert fall ikke ha på sokker). Heldigvis er det oppvarmede fortau i stor deler av sentrum her, så nå for tiden går vi stort sett tur i byen. Da slipper hun kuldekrampe i labbene, og en ekstra bonus er at det lukter utrolig spennende overalt så hun får brukt hodet litt også. Når det er barmark går vi i snitt 5 mil i uka, fordelt på skog og fjellturer. At det blir mindre på vintertid er absolutt ikke ideelt, men det får jeg ikke gjort så mye med. Jeg orker faktisk ikke å tvinge en seniorhund ut på tur i middels snøstorm når hun ikke vil. Heldigvis har vi svømming som et alternativ da, og hun svømmer vanligvis én gang i uka. For min hund er mental aktivisering utvilsomt det viktigste, og her har koronaen virkelig gjort det vanskelig for oss. Før gikk vi jevnlig på kurs og var på fellestreninger i hundeklubben et par ganger i uka. I tillegg konkurrerte vi med jevne mellomrom, stort sett i Sverige. Så det ble en del langturer og møter med nye miljøer. Sist vi var på kurs var februar 2020, og etter det har det stort sett vært dødt både med tanke på kurs, fellestrening og konkurranser. Vi trener nosework ca. daglig uansett, men hun blir jo ikke spesielt sliten av det hjemme på stua liksom...  Min hund er sjelden alene. Hun var ikke veldig mye alene før koronaen heller, men nå er det nesten aldri.
    • Jeg har en såkalt brukshund. En rase som kan jobbe hele dagen, og som ville ha elsket det. Men sånn er det ikke hos meg. Jeg er i full jobb, har familie så tiden jeg har kan ikke bare brukes på hund (som for de fleste av oss). For tiden har vi ikke trent på noe som helst, har litt treningsfri en måneds tid tenker jeg. Så da blir det "bare" tur. I går var dette dagen hans: Morgen Tissetur (max 5 minutter), En liten luftetur ved lunsjtider (hadde hjemmekontor i går) ca 15-20 minutter. Så tok guttungen han med på en tur som varte i ca 30 minutter. Da min arbeidsdag var over gikk vi ut på tur til en skog i nærheten hvor han kan gå løs. Han løper og leker fint alene, og koser seg veldig med å være løs. Turen varte nesten i 1 1/2 time. (Mistet votten min da, så jeg måtte sende han ut for å finne den. En veldig liten feltsøk-økt ) En stille og rolig dag, som på ingen måte sliter han ut. Ofte går vi tur med andre hunder, det gir han også mye glede (og litt mer trim 😁) Ellers trener vi i LP, RallyLP, bruks og agility. Når vi først kommer i gang med å trene igjen vil det bli flere økter i uka, Men inntil videre tar vi oss litt fri nå etter en travel høst hvor vi har konkurrert masse.
    • Rabies vaksinen kan ikke valper få før de er...12 uker? Usikker, men det er senere enn vanlig hentedato, i allefall. Revens dvergbendelorm har de også i Danmark, tror jeg. Og jeg mener man må varsle mattilsynet med mindre det er fra Sverige, men det er jeg usikker på. Jeg ville nok kontaktet dem for å være på sikre siden, dersom du ikke finner svar på siden deres.
    • Hvorfor må han øve på at du går rundt i huset uten han? Så unge valper har et stort behov for nærhet og fellesskap, og det å bli stengt borte fra eier samtidig som han ser at du er der kan være veldig frustrerende. Siden valpen din reagerer som han gjør på ignoreringen er det tydelig at han ikke håndterer det bra, og det eneste som skjer er at han bjeffer så mye at terskelen til bjeffing blir lavere. Å bli ignorert av eier er en "straff" som brukes aktivt av oss pølsetanter, eller hva vi nå kalles i disse dager. Den mest effektive metoden å trene bort valpebiting, masing på mat (som du nevner) og hopping er nettopp å snu ryggen til og ignorere helt til valpen oppfører seg. Det er en mild, men effektiv straff på grunn av de sosiale signalene det gir valpen. Og det er nettopp den "straffen" jeg ville anbefale på matlangingsproblemet. Når mine valper har hoppet eller bjeffet på mat, så har jeg stoppet matlagingen, tatt et skritt unna, snudd meg fra valpen, krysset armene og sett i taket. Umiddelbar og veldig tydelig respons. Etter kort stund ble det nok å bare ta et skritt tilbake fra benken, og adferden forsvant noen få dager. Dersom han har holdt på med det en stund kan det ta litt lengre å avlære.  Borrelås-perioden for valper er veldig nyttig, og de lærer masse av å følge etter. En av tingene den lærer er at mesteparten av det du gjør er kjedelig, så etterhvert som den ikke har så stor behov for nærhets så kan den slappe av mens du rydder. Og den nærheten som bygges med borrelåsvalpe er også supert å bruke til trening på å være løs + innkalling.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...