Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldersgrense for turgåing av hund


Adam Balteskard
 Share

Recommended Posts

 

 

Min søster på 10 snart 11 ble stoppet av naboen. Naboen fortalte på en streng måte at man måtte være minst 16 år for å gå tur med hund. Det jeg har lest er at den som går tur med hunden skal ha full kontroll og kan håndtere ulike situasjoner. Vi bor i en liten bygd med få hunder. (Hunden vår er bare valp) lurer på om det er en slags lov eller aldersgrense på turgåing av hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville 10-åringen håndtert det dersom en løs hund kom og angrep valpen? Om valpen ble bitt av huggorm? Virret ut i veien og ble påkjørt?

Det skjedde faktisk i nabolaget her, et barn gikk tur med familiehunden, som endte med å bli drept av en annen hund (miniatyrhund, null problem å ha kontroll, større hund angrep).

Det er ikke bare andre hunder som kan være problem, de skal ha ansvar for situasjoner som kan oppstå med et levende vesen. Hvor langt ville du latt henne trille tur med en baby?

Rundt huset/borti gata er en ting, men jeg synes ikke at barn skal pålegges det ansvaret, jf loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser lovteksten (er ikke juridisk utdannet), så er det ikke noe konkret aldersgrense for å gå tur med hund. Aldersgrensen på 16 år gjelder selvstendig ansvar - noe jeg mener betyr type «her er en katt i julegave, men nå er den din og du får ta ansvaret». Så blir det et tolkningsspørsmål rundt punktet om å overlate dyr til personer som ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig - vanskelig å si hva som legges i forsvarlig her i alle mulige tilfeller. Jeg vil tro en liten tur med valp og 11-åring ikke rammes.

MEN jeg er helt enig i de spørsmålene Simira stiller. Og personlig ville jeg aldri sluppet et barn av gårde hverken med valp eller annen hund grunnet at man kan være nødt til å håndtere vanskelige situasjoner som oppstår både med andre dyr og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal stå i forskrifter eller forarbeider som jeg ikke finner. Men selvstendig ansvar menes nok også utenom overordnet ansvar. Jeg påstår at den som står langt inne i skogen med hunden når den blir bitt av huggorm eller angrepet av en ulv har selvstendig ansvar for dyret. Mens om ungen får holde båndet mens en voksen går bak er helt greit (gitt at man faktisk har kontroll over hunden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at å gå tur med hunden i aller høyeste grad er selvstendig ansvar, og kanskje til og med den konteksten der ansvaret er aller størst. Så sånn som jeg leser lovteksten skal ikke barn under 16 år gå tur med hund alene.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, yurij said:

Det betyr vel bare at er du 16 eller over kan du holdes ansvarlig , yngre holdes hundeeier ansvarlig. Vil jeg gjette. 

Det er nok en av grunnene. Men Dyrevelferdsloven sier "Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.". Så man kan i prinsippet ikke velge å gi de det ansvaret heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Selvstendig ansvar" tolker jeg som eierskap og ansvar for å dekke dyrets behov, altså faller neppe det å sende elveåringen ut på tur med familiens bichon under det. Som dyreeier plikter man derimot å sørge for at den/de man overlater dyret til har "nødvendig kompetanse for aktiviteten" og "vil behandle dyret forsvarlig". Sistnevnte setning gjelder uavhengig av alder.

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom? Jeg har ingen betenkeligheter med å la en oppegående, ansvarlig og hundevant tiåring (og eldre) gå tur alene så lenge de klarer å holde igjen hunden fysisk og kan håndtere den ellers. Hadde jeg bodd midt i Oslo eller et sted der det var noen idioter som regelmessig slapp bikkjene sine løse, hadde det nok vært annerledes, men i et rolig nabolag eller bygd ser jeg virkelig ikke problemet. Selvfølgelig kan det hende at de blir angrepet på tur eller noe skjer og at de kanskje ikke klarer å avverge alvorlige skader, men det finnes da en haug med voksne hundeeiere som også står tafatt når noe skjer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst er det voksne også som ikke burde hatt ansvar for hund, det gjør det ikke lettere å tåle for barn om det skjer noe av den grunn.

For all del, jeg gikk også som barneskolebarn til naboene og luftet bichonen deres, og med den (manglende) kunnskapen og erfaringen jeg hadde da burde jeg ikke vært tillatt det. Heldigvis i en stille og rolig by uten hverken mye trafikk eller løshunder, men likevel.

Mattilsynets veileder sier "Dyreholder skal sørge for at dyret blir ivaretatt av kompetent person til enhver tid. Dette gjelder også når pass av dyret overlates til andre. Personer under 16 år skal ikke alene ha
ansvar for dyr.
"

Det slår meg at det nok også gjelder disse hestejentene som galloperer ut på tur på egenhånd. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tyttebæra said:

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom?

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Styrke/kontroll er en ting, men hvordan hadde hun håndtert det om naboens fuglehund hadde angrepet og skadet alvorlig? Eller lina røk/glapp i jakt på en katt og hunden ble påkjørt? Min erfaring som barnehundelufter er også alt vi gjorde og fant på med hunden som den kanskje ikke var komfortabel med, fikk den til å gjøre "triks" eller gå steder den kanskje ikke ville eller burde. Ingen alvorlige tilfeller, men ting en hund bør slippe å utsettes for etter min mening. Det er godt hundene aldri ble skadet av å klatre i lekestativer ment for barn.

Det er en grunn til at det er aldersgrense på en god del ting. Det handler om vurderingsevne, fokus, og evne til å håndtere ulike situasjoner. Ikke alle voksne har det heller, men de har i teorien fått sjansen til å utvikle det. Selv en 12-åring er lett distrahert av venner, tik-tok og hva det skal være.

Vi bor i et villastrøk, og jeg ser flere, men særlig to familier som lar barna lufte hundene. Som hovedregel går barna med nesen i mobilen (når det er sagt er foreldrene like ille i de to husene, det er få som går tur "sammen med" hunden) og enser lite av det som skjer. Henholdsvis en bichon og en større doodle soser rundt i båndet, og barna er null forberedt om det skulle skje noe. Disse barna varierer mellom 10-15 tipper jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Grønn skrev:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Jeg og en venninne (ca 10-12 år gamle) mistet flexibåndet i bakken. Hunden ble skremt og løp nedover veien med båndet etter seg. Vi løp etter, og klarte til slutt å plukke opp båndet midt på en trafikkert vei som vi krysset. Hadde overhodet ikke mulighet/evne til å tenke oss om eller se oss for, og det var bare flaks at ingen av oss ble påkjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser også ofte barn som  lufter hunder, går selv lange omveier for å unngå dem. De er som i sin egen verden, er som de ikke merker at de feks har havnet inne i en haug med hundevenner som står og prater. Observerte dette seneste i dag, en gjeng med folk , 4-5 hunder, og barnet valgte da å gå gjennom flokken. Det gikk fint denne gangen, men kunne like gjerne gått galt, i mitt hode. Personlig ville jeg alltid valgt å gå utenom en sånn flokk... men hva vet jeg...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Mye av problematikken rundt f.eks. manglende konsekvenstenking (barn har ikke utviklet denne delen av hjernen) er allerede nevnt, men jeg kan jo ta et helt konkret eksempel. Når vi hadde hentet med oss et utvalg av nabolagets hunder var det rutine at vi gikk rett på kiosken for å kjøpe sjokolade til de. Vi visste jo ikke bedre, og ville bare gi de noe godt. Det gikk heldigvis bra med de fleste ettersom de var relativt store hunder (noe som i seg selv var et problem, vi hadde jo ikke sjans til å kontrollere de), bortsett fra en liten dvergpuddel som ble forgiftet. Det er ikke noe særlig å ha sånt på samvittigheten. 

Å helgardere seg mot alle eventualiteter som kan oppstå på tur er umulig, verken for barn eller voksne. Selv om barnet har både kunnskap og styrke nok til å være egnet som hundelufter har man ingen kontroll over omgivelsene, og det kan oppstå mange ubehagelige eller potensielt farlige situasjoner det ikke er rettferdig at et barn skal måtte forholde seg til.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvor mange ganger har jeg ikke møtt barn med fleksibånd og en utagerende pelsdott i enden av det båndet. Og flere har kommet brått på, fordi barn og hund ikke går samme vei... Greit nok den dotten ikke gjør skade, men ting kan skje med andre hunder, biler, påkjørsler etc. Jeg vil ikke gi mine barn det ansvaret å måtte takle eller oppleve det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tiden jeg var instruktør på dressurkurs, hadde klubben min en klar policy: 12 års aldersgrense på de tobeinte, et barn har ikke innsikten, tålmodigheten, forståelsen, "autoriteten" , som skal til for å trene opp en hund. Vi var lei av 8-10åringer som lot frustrasjonen gå utover hunden når de ikke fikk til øvelsene, som gikk gråtende hjem , og som nektet å ta imot råd  og veiledning. Her i strøket vårt ser jeg stadig unger i barneskolealder som er ute med større hunder enn de kan klare å holde i en akutt situasjon. Jeg var selv ikke så gammel før jeg fikk gå tur med familiens hunder, men det var kun de eldste, erfarne og lydigste jeg fikk ta med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straks 16-åringen her går tur med tispa alene, men ikke hannhunden. Samme rase, omtrent samme vekt, men han er utrolig mye sterkere allikevel. Først de siste par årene hun har gått alene. 

Ser barneskolebarn vimse rundt med hunder og synes ikke noe om det. Du skal takle hunden du har ansvar for og takle eventuelle hunder og andre "farer" du møter på veien, og jeg synes ikke en 10-åring er stor nok til det. Men vi bor i et vanlig boligstrøk med en del hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke diskutere barn og unge som en homogen gruppe all den tid de er svært forskjellige, alle har hver sine unike personlighetstrekk, interesser og erfaringer. Noen unger har faktisk interesse, tålmodighet, kunnskap, forståelse og god nok konsekvensvurdering og evne til å følge voksnes beskjeder, til at de kan lufte en hund alene.

Noen unger er modne på enkelte områder, andre er svært barnslige, noen er ubetenksomme og impulsive mens andre er veldig alvorlige og pliktoppfyllende. Noen er svært opptatte av SoMe, mobilen, venner (og har mindre modne venner) og egne fritidsaktiviteter, men du har jo også like mange som er helt motsatt. I tillegg har vi en annen faktor: hvor mye kunnskap ungene har. En del barn og ungdom er svært interessert i hund, hest eller andre dyr, de bruker mye av tiden sin på dette sammen med foreldrene sine i mange år før de får slippe ut alene og har dermed mye kompetanse. Jeg tenker at man som voksenperson har et ansvar for å legge til rette for at det skal gå bra, man må selvfølgelig lære opp ungene og tenke proaktivt ved å ikke sende dem ut i uegnede områder, på ugunstige tidspunkt (når "alle" lufter på ettermiddagen) eller med uegnet utstyr (f.eks flexi). Med de yngre (10-13 år) bør man vite hvor de skal gå, sørge for at de har med telefonen og at man selv er tilgjengelig til å rykke ut om noe skulle skje. Noen barn og tenåringer er helt klart for umodne til å ta det ansvaret og har heller ikke fått tilstrekkelig opplæring av sine foreldre eller andre voksenpersoner, men at det også finnes disse i denne gruppa bør jo ikke gå ut over de barna og ungdommene som faktisk er kompetente nok til å gå en tur alene før de er 16?

Det handler jo til slutt om å vurdere om den du skal overlate hunden din til faktisk er skikket, uavhengig av om det er en tiåring, sekstenåring eller sekstiåring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget. Du kan heller ikke låne bort bilen din til 17-åringen, eller mopeden til 10-åringen, for den del. Selv om de har kjørt hjemme på tunet, mekket bil siden de kunne gå og har sin egen traktor.

Ja, det er forskjell på barn og ungdommer, noen er modne, andre er mindre modne. Felles for de alle er at uansett hvor modne de oppleves så er det fortsatt mye som skal utvikles både i hjerne og kropp, som gjør de jevnt over mindre egnet for den type ansvar enn voksne flest. Det er alltid unntak, og for all del, det finnes mange barn som tidvis har mer fornuft enn voksne på ulike temaer, men det er likevel en generell likhet i intellektuell og fysiologisk utvikling hos mennesker. Det skjer ikke noe magisk når de tipper den alderen heller - utover at de ikke lengre bryter loven ved å kjøre bil/lufte hund/kjøpe alkohol/whatnot, men i all hovedsak skal de ha nådd et punkt i utviklingen der de regnes for mer egnet til å ha det ansvaret.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, simira said:

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget.

Dette er en tolkning av en setning i §6 i Loven om dyrevelferd, en veldig streng tolkning for øvrig. En annen tolkning er at å gå en tur med en foresatt et tastetrykk unna ikke er selvstendig ansvar. Og selv om paragrafen skulle kunne tolkes som du gjør, er det i så fall en sovende del av paragrafen all den tid en god del under 16 år lufter hund alene og det aldri har blitt håndhevet av verken politi eller retten så vidt meg bekjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hvis man alltid skal krisemaksimere så blir livet tungt, tenker jeg. 
 

Både 13 åringen og 10 åringen får lov til å gå med hund så lenge dem klarer å holde hunden igjen for katt eller annen hund.

Jeg tenker også som ansvarlig hundeeier så må man vurdere den hunden man har. Klarer den å takle at det kommer en løs hund bort?
 

Og hvor lang tur går ungene, en runde i nabolaget? De barna eller ungdommene jeg ser med hund møter jeg ikke i skogen. Og mine to som har gått med ung hund har vært borte i 10-15 minutter. 
 

Barn må også lære empati, spilleregler og ansvar for dyr. Da må dem også få mulighet når dem viser interesse og hvis det passer. De fikk ikke gå lengre enn utenfor Hagen med tidligere golden retriever, han var en hissigpropp hvis noen stirret eller bjeffet mot han. Men at barna fikk være i hagen har vært god trening og forståelse for at hunder er forskjellige og ikke helt Disney.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/7/2021 at 8:41 AM, LØJ skrev:

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Dette sier notene til paragrafen:

"Bestemmelsen i andre ledd om at barn under 16 år ikke skal kunne gis sjølvstendig ansvar for dyr, gjennomfører forpliktelser etter Europarådets kjæledyrkonvensjon 13.11.1987, CETS No. 125 art. 6, som forbyr salg av kjæledyr til personer under 16 år uten uttrykkelig samtykke fra foreldrene."

Forarbeidene sier følgende:

"Andre ledd fastsetter at foresatt ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. De foresatte vil etter denne bestemmelsen ha det overordnede ansvaret for barns dyrehold frem til de fyller 16 år og selv kan overta det formelle ansvaret."

Slik jeg tolker andre ledd, så gjelder aldersgrensen eierskapet til hunden. Likevel, så stiller tredje ledd et skikkethetskrav til den som hunden er overlatt til på et gitt tidspunkt. Dette vil basere seg på en konkret vurdering i hvert tilfelle, men personlig mener jeg virkelig at du bør være minst 14-15 år før man kan gå tur helt alene med selv en liten hund, og enda eldre (og tyngre og sterkere) om man har en middels eller stor hund. Det handler nemlig ikke bare om å ha kontroll på din hund, men å kunne håndtere en situasjon der en løs hund går til angrep på din hund. Et barn under denne alderen har ikke utviklet evnen til å ha dette ansvaret, hvilket også er grunnen til at 15 år er den strafferettslige lavalderen.

Om du må få barna som er så unge til å gå tur med hunden for å få hverdagen til å gå opp, da har du ikke kapasitet til å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...