Gå til innhold
Hundesonen.no

Aldersgrense for turgåing av hund


Adam Balteskard
 Share

Recommended Posts

 

 

Min søster på 10 snart 11 ble stoppet av naboen. Naboen fortalte på en streng måte at man måtte være minst 16 år for å gå tur med hund. Det jeg har lest er at den som går tur med hunden skal ha full kontroll og kan håndtere ulike situasjoner. Vi bor i en liten bygd med få hunder. (Hunden vår er bare valp) lurer på om det er en slags lov eller aldersgrense på turgåing av hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan ville 10-åringen håndtert det dersom en løs hund kom og angrep valpen? Om valpen ble bitt av huggorm? Virret ut i veien og ble påkjørt?

Det skjedde faktisk i nabolaget her, et barn gikk tur med familiehunden, som endte med å bli drept av en annen hund (miniatyrhund, null problem å ha kontroll, større hund angrep).

Det er ikke bare andre hunder som kan være problem, de skal ha ansvar for situasjoner som kan oppstå med et levende vesen. Hvor langt ville du latt henne trille tur med en baby?

Rundt huset/borti gata er en ting, men jeg synes ikke at barn skal pålegges det ansvaret, jf loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg leser lovteksten (er ikke juridisk utdannet), så er det ikke noe konkret aldersgrense for å gå tur med hund. Aldersgrensen på 16 år gjelder selvstendig ansvar - noe jeg mener betyr type «her er en katt i julegave, men nå er den din og du får ta ansvaret». Så blir det et tolkningsspørsmål rundt punktet om å overlate dyr til personer som ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig - vanskelig å si hva som legges i forsvarlig her i alle mulige tilfeller. Jeg vil tro en liten tur med valp og 11-åring ikke rammes.

MEN jeg er helt enig i de spørsmålene Simira stiller. Og personlig ville jeg aldri sluppet et barn av gårde hverken med valp eller annen hund grunnet at man kan være nødt til å håndtere vanskelige situasjoner som oppstår både med andre dyr og mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette skal stå i forskrifter eller forarbeider som jeg ikke finner. Men selvstendig ansvar menes nok også utenom overordnet ansvar. Jeg påstår at den som står langt inne i skogen med hunden når den blir bitt av huggorm eller angrepet av en ulv har selvstendig ansvar for dyret. Mens om ungen får holde båndet mens en voksen går bak er helt greit (gitt at man faktisk har kontroll over hunden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at å gå tur med hunden i aller høyeste grad er selvstendig ansvar, og kanskje til og med den konteksten der ansvaret er aller størst. Så sånn som jeg leser lovteksten skal ikke barn under 16 år gå tur med hund alene.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, yurij said:

Det betyr vel bare at er du 16 eller over kan du holdes ansvarlig , yngre holdes hundeeier ansvarlig. Vil jeg gjette. 

Det er nok en av grunnene. Men Dyrevelferdsloven sier "Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.". Så man kan i prinsippet ikke velge å gi de det ansvaret heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Selvstendig ansvar" tolker jeg som eierskap og ansvar for å dekke dyrets behov, altså faller neppe det å sende elveåringen ut på tur med familiens bichon under det. Som dyreeier plikter man derimot å sørge for at den/de man overlater dyret til har "nødvendig kompetanse for aktiviteten" og "vil behandle dyret forsvarlig". Sistnevnte setning gjelder uavhengig av alder.

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom? Jeg har ingen betenkeligheter med å la en oppegående, ansvarlig og hundevant tiåring (og eldre) gå tur alene så lenge de klarer å holde igjen hunden fysisk og kan håndtere den ellers. Hadde jeg bodd midt i Oslo eller et sted der det var noen idioter som regelmessig slapp bikkjene sine løse, hadde det nok vært annerledes, men i et rolig nabolag eller bygd ser jeg virkelig ikke problemet. Selvfølgelig kan det hende at de blir angrepet på tur eller noe skjer og at de kanskje ikke klarer å avverge alvorlige skader, men det finnes da en haug med voksne hundeeiere som også står tafatt når noe skjer.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst er det voksne også som ikke burde hatt ansvar for hund, det gjør det ikke lettere å tåle for barn om det skjer noe av den grunn.

For all del, jeg gikk også som barneskolebarn til naboene og luftet bichonen deres, og med den (manglende) kunnskapen og erfaringen jeg hadde da burde jeg ikke vært tillatt det. Heldigvis i en stille og rolig by uten hverken mye trafikk eller løshunder, men likevel.

Mattilsynets veileder sier "Dyreholder skal sørge for at dyret blir ivaretatt av kompetent person til enhver tid. Dette gjelder også når pass av dyret overlates til andre. Personer under 16 år skal ikke alene ha
ansvar for dyr.
"

Det slår meg at det nok også gjelder disse hestejentene som galloperer ut på tur på egenhånd. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Tyttebæra said:

Altså ærlig talt, hvor mange av dere har barn selv og/eller drev med hund som barn/ungdom?

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wilhelmina skrev:

Joda, vi ungene i nabolaget luftet hund hele tiden da jeg vokste opp, og den erfaringen er nok mye av grunnen til at jeg er helt sikker på at barn ikke bør gå tur med hund uten ansvarlig voksenperson tilstede.

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Styrke/kontroll er en ting, men hvordan hadde hun håndtert det om naboens fuglehund hadde angrepet og skadet alvorlig? Eller lina røk/glapp i jakt på en katt og hunden ble påkjørt? Min erfaring som barnehundelufter er også alt vi gjorde og fant på med hunden som den kanskje ikke var komfortabel med, fikk den til å gjøre "triks" eller gå steder den kanskje ikke ville eller burde. Ingen alvorlige tilfeller, men ting en hund bør slippe å utsettes for etter min mening. Det er godt hundene aldri ble skadet av å klatre i lekestativer ment for barn.

Det er en grunn til at det er aldersgrense på en god del ting. Det handler om vurderingsevne, fokus, og evne til å håndtere ulike situasjoner. Ikke alle voksne har det heller, men de har i teorien fått sjansen til å utvikle det. Selv en 12-åring er lett distrahert av venner, tik-tok og hva det skal være.

Vi bor i et villastrøk, og jeg ser flere, men særlig to familier som lar barna lufte hundene. Som hovedregel går barna med nesen i mobilen (når det er sagt er foreldrene like ille i de to husene, det er få som går tur "sammen med" hunden) og enser lite av det som skjer. Henholdsvis en bichon og en større doodle soser rundt i båndet, og barna er null forberedt om det skulle skje noe. Disse barna varierer mellom 10-15 tipper jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Grønn skrev:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Jeg og en venninne (ca 10-12 år gamle) mistet flexibåndet i bakken. Hunden ble skremt og løp nedover veien med båndet etter seg. Vi løp etter, og klarte til slutt å plukke opp båndet midt på en trafikkert vei som vi krysset. Hadde overhodet ikke mulighet/evne til å tenke oss om eller se oss for, og det var bare flaks at ingen av oss ble påkjørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser også ofte barn som  lufter hunder, går selv lange omveier for å unngå dem. De er som i sin egen verden, er som de ikke merker at de feks har havnet inne i en haug med hundevenner som står og prater. Observerte dette seneste i dag, en gjeng med folk , 4-5 hunder, og barnet valgte da å gå gjennom flokken. Det gikk fint denne gangen, men kunne like gjerne gått galt, i mitt hode. Personlig ville jeg alltid valgt å gå utenom en sånn flokk... men hva vet jeg...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Grønn said:

Vil du fortelle litt om de erfaringene? 12-åringen her lufter hunden. Hun har alltid med mobil og jeg er hjemme med tilgang på bil eller sykkel så jeg kam komme nokså fort. Hun er sterk nok til å ha kontroll på hunden.

Mye av problematikken rundt f.eks. manglende konsekvenstenking (barn har ikke utviklet denne delen av hjernen) er allerede nevnt, men jeg kan jo ta et helt konkret eksempel. Når vi hadde hentet med oss et utvalg av nabolagets hunder var det rutine at vi gikk rett på kiosken for å kjøpe sjokolade til de. Vi visste jo ikke bedre, og ville bare gi de noe godt. Det gikk heldigvis bra med de fleste ettersom de var relativt store hunder (noe som i seg selv var et problem, vi hadde jo ikke sjans til å kontrollere de), bortsett fra en liten dvergpuddel som ble forgiftet. Det er ikke noe særlig å ha sånt på samvittigheten. 

Å helgardere seg mot alle eventualiteter som kan oppstå på tur er umulig, verken for barn eller voksne. Selv om barnet har både kunnskap og styrke nok til å være egnet som hundelufter har man ingen kontroll over omgivelsene, og det kan oppstå mange ubehagelige eller potensielt farlige situasjoner det ikke er rettferdig at et barn skal måtte forholde seg til.

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, hvor mange ganger har jeg ikke møtt barn med fleksibånd og en utagerende pelsdott i enden av det båndet. Og flere har kommet brått på, fordi barn og hund ikke går samme vei... Greit nok den dotten ikke gjør skade, men ting kan skje med andre hunder, biler, påkjørsler etc. Jeg vil ikke gi mine barn det ansvaret å måtte takle eller oppleve det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tiden jeg var instruktør på dressurkurs, hadde klubben min en klar policy: 12 års aldersgrense på de tobeinte, et barn har ikke innsikten, tålmodigheten, forståelsen, "autoriteten" , som skal til for å trene opp en hund. Vi var lei av 8-10åringer som lot frustrasjonen gå utover hunden når de ikke fikk til øvelsene, som gikk gråtende hjem , og som nektet å ta imot råd  og veiledning. Her i strøket vårt ser jeg stadig unger i barneskolealder som er ute med større hunder enn de kan klare å holde i en akutt situasjon. Jeg var selv ikke så gammel før jeg fikk gå tur med familiens hunder, men det var kun de eldste, erfarne og lydigste jeg fikk ta med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Straks 16-åringen her går tur med tispa alene, men ikke hannhunden. Samme rase, omtrent samme vekt, men han er utrolig mye sterkere allikevel. Først de siste par årene hun har gått alene. 

Ser barneskolebarn vimse rundt med hunder og synes ikke noe om det. Du skal takle hunden du har ansvar for og takle eventuelle hunder og andre "farer" du møter på veien, og jeg synes ikke en 10-åring er stor nok til det. Men vi bor i et vanlig boligstrøk med en del hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man kan ikke diskutere barn og unge som en homogen gruppe all den tid de er svært forskjellige, alle har hver sine unike personlighetstrekk, interesser og erfaringer. Noen unger har faktisk interesse, tålmodighet, kunnskap, forståelse og god nok konsekvensvurdering og evne til å følge voksnes beskjeder, til at de kan lufte en hund alene.

Noen unger er modne på enkelte områder, andre er svært barnslige, noen er ubetenksomme og impulsive mens andre er veldig alvorlige og pliktoppfyllende. Noen er svært opptatte av SoMe, mobilen, venner (og har mindre modne venner) og egne fritidsaktiviteter, men du har jo også like mange som er helt motsatt. I tillegg har vi en annen faktor: hvor mye kunnskap ungene har. En del barn og ungdom er svært interessert i hund, hest eller andre dyr, de bruker mye av tiden sin på dette sammen med foreldrene sine i mange år før de får slippe ut alene og har dermed mye kompetanse. Jeg tenker at man som voksenperson har et ansvar for å legge til rette for at det skal gå bra, man må selvfølgelig lære opp ungene og tenke proaktivt ved å ikke sende dem ut i uegnede områder, på ugunstige tidspunkt (når "alle" lufter på ettermiddagen) eller med uegnet utstyr (f.eks flexi). Med de yngre (10-13 år) bør man vite hvor de skal gå, sørge for at de har med telefonen og at man selv er tilgjengelig til å rykke ut om noe skulle skje. Noen barn og tenåringer er helt klart for umodne til å ta det ansvaret og har heller ikke fått tilstrekkelig opplæring av sine foreldre eller andre voksenpersoner, men at det også finnes disse i denne gruppa bør jo ikke gå ut over de barna og ungdommene som faktisk er kompetente nok til å gå en tur alene før de er 16?

Det handler jo til slutt om å vurdere om den du skal overlate hunden din til faktisk er skikket, uavhengig av om det er en tiåring, sekstenåring eller sekstiåring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget. Du kan heller ikke låne bort bilen din til 17-åringen, eller mopeden til 10-åringen, for den del. Selv om de har kjørt hjemme på tunet, mekket bil siden de kunne gå og har sin egen traktor.

Ja, det er forskjell på barn og ungdommer, noen er modne, andre er mindre modne. Felles for de alle er at uansett hvor modne de oppleves så er det fortsatt mye som skal utvikles både i hjerne og kropp, som gjør de jevnt over mindre egnet for den type ansvar enn voksne flest. Det er alltid unntak, og for all del, det finnes mange barn som tidvis har mer fornuft enn voksne på ulike temaer, men det er likevel en generell likhet i intellektuell og fysiologisk utvikling hos mennesker. Det skjer ikke noe magisk når de tipper den alderen heller - utover at de ikke lengre bryter loven ved å kjøre bil/lufte hund/kjøpe alkohol/whatnot, men i all hovedsak skal de ha nådd et punkt i utviklingen der de regnes for mer egnet til å ha det ansvaret.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, simira said:

All den tid det er en lovpålagt aldersgrense på 16 så er det ikke opp til hver enkelt, det er litt av poenget.

Dette er en tolkning av en setning i §6 i Loven om dyrevelferd, en veldig streng tolkning for øvrig. En annen tolkning er at å gå en tur med en foresatt et tastetrykk unna ikke er selvstendig ansvar. Og selv om paragrafen skulle kunne tolkes som du gjør, er det i så fall en sovende del av paragrafen all den tid en god del under 16 år lufter hund alene og det aldri har blitt håndhevet av verken politi eller retten så vidt meg bekjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Hvis man alltid skal krisemaksimere så blir livet tungt, tenker jeg. 
 

Både 13 åringen og 10 åringen får lov til å gå med hund så lenge dem klarer å holde hunden igjen for katt eller annen hund.

Jeg tenker også som ansvarlig hundeeier så må man vurdere den hunden man har. Klarer den å takle at det kommer en løs hund bort?
 

Og hvor lang tur går ungene, en runde i nabolaget? De barna eller ungdommene jeg ser med hund møter jeg ikke i skogen. Og mine to som har gått med ung hund har vært borte i 10-15 minutter. 
 

Barn må også lære empati, spilleregler og ansvar for dyr. Da må dem også få mulighet når dem viser interesse og hvis det passer. De fikk ikke gå lengre enn utenfor Hagen med tidligere golden retriever, han var en hissigpropp hvis noen stirret eller bjeffet mot han. Men at barna fikk være i hagen har vært god trening og forståelse for at hunder er forskjellige og ikke helt Disney.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 8/7/2021 at 8:41 AM, LØJ skrev:

Hentet fra lov om dyrevelferd; https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=dyrevelferds

§ 6.Kompetanse og ansvar

Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.

Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.

Dette sier notene til paragrafen:

"Bestemmelsen i andre ledd om at barn under 16 år ikke skal kunne gis sjølvstendig ansvar for dyr, gjennomfører forpliktelser etter Europarådets kjæledyrkonvensjon 13.11.1987, CETS No. 125 art. 6, som forbyr salg av kjæledyr til personer under 16 år uten uttrykkelig samtykke fra foreldrene."

Forarbeidene sier følgende:

"Andre ledd fastsetter at foresatt ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr. De foresatte vil etter denne bestemmelsen ha det overordnede ansvaret for barns dyrehold frem til de fyller 16 år og selv kan overta det formelle ansvaret."

Slik jeg tolker andre ledd, så gjelder aldersgrensen eierskapet til hunden. Likevel, så stiller tredje ledd et skikkethetskrav til den som hunden er overlatt til på et gitt tidspunkt. Dette vil basere seg på en konkret vurdering i hvert tilfelle, men personlig mener jeg virkelig at du bør være minst 14-15 år før man kan gå tur helt alene med selv en liten hund, og enda eldre (og tyngre og sterkere) om man har en middels eller stor hund. Det handler nemlig ikke bare om å ha kontroll på din hund, men å kunne håndtere en situasjon der en løs hund går til angrep på din hund. Et barn under denne alderen har ikke utviklet evnen til å ha dette ansvaret, hvilket også er grunnen til at 15 år er den strafferettslige lavalderen.

Om du må få barna som er så unge til å gå tur med hunden for å få hverdagen til å gå opp, da har du ikke kapasitet til å ha hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...