Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte drar du til veterinæren?


Recommended Posts

Annethvert år eller så? Det kommer veldig an på hvordan man regner, noen sykdommer og problemer medfører gjerne mer enn ett besøk. Mens andre ganger har det vært inn én gang for å få en vurdering, sjekke en kul, eller gi en eller annen behandling. De siste par årene har vi også vært inne hver 3.-4. mnd for å tømme analkjertler.

Begge hundene her har vært gjennom to runder med kjemisk kastrering - den ene for adferdsproblemer der "alt annet" var prøvd, den andre pga. blod fra penis. Sistnevnte medførte noen runder med blodprøver og ultralyd og til slutt kirurgisk kastrering. Ellers har vel begge operert bort hver sin kul, den ene har hatt en avrevet klo og et par sårbetennelser som måtte behandles.

I tillegg til helsesjekk og vaksine så har vi også hatt tannrens et par-tre ganger på hver, inkludert litt trekking av tenner og slikt. Der varierer det jo veldig mellom raser og individer.

Hundene er nå 11 og 15 år gamle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde 6-7 besøk i året utenom vaksiner de første fire årene, ofte et par besøk per tilfelle. Nå har det nesten gått ett år uten at det har skjedd noe så krysser fingrene for at det holder seg sånn en stund ?

Hun har hatt pankreatitt og blødende magesår og mye problemer med magen generelt. Ellers har hun trukket 13 tenner, hatt patella luksasjon, en øyeoperasjon, uvi, er kastrert og utredet for stress. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1.hund var Labrador (sånn ca) frisk frem til 11 års alder, begynte da å få soppinfeksjon i huden og etterhvert redusert styrke i bakbeina og potesår, ble mange turer til dyrlege mot slutten før han tok natten ?

Hund no 3. Renrasa Schæfer, hadde jeg ikke hatt forsikring så vet jeg ikke ka jeg hadde gjort, hun var meget uforsiktig og knakk flere tenner som måtte trekkes. Fikk spondylose i ryggen, med mange besøk for fysikalsk behandling, før hun i en ung alder av 6 år måtte dra til sommerlandet.

Satser på en friskere hund neste gang ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Junior 6 år har ikke vært syk. 
Han har vært hos veterinæren i forbindelse med kastrering, skadet klo og en sjekk etter ett fall. Vi har vært heldig ❤️
 

Naboen sin hund som er ca 10 mnd har vært maaaange ganger hos veterinæren. Det blir sikkert mange flere ganger siden han allerede har fått påvist allergi, som plager han en del ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ninja, 7 år

Vært inn 2 x ifm skade. Ene gangen pga en strekt skulder da hun var 6 mnd, den andre gangen pga bristet ribbein 3 år gammel. 

Noor, 6 år

Vært inn 2 x. Ene gangen pga lavt stoffskifte som tok noen runder for å kontrollere riktig dose medisinering, men ett sykdomsforløp. Den andre gangen pga et udefinert sår på ryggen (var redd for noe smittsomt, lus etc, siden jeg har flere)

Miyagi, 2 år

Vært inn 1 x pga øyebetennelse. Det tok dog flere runder enn et besøk, men ett sykdomsforløp, så jeg teller det som en hendelse. 

 

Synes ikke vi renner ned dørene til veterinæren mtp hvor uforsiktige de er med seg selv ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tahlly på 9 har vert inne tre runder, mener eg. Øyebetennelse som valp, trekking av knekte tenner og strekk i akillessenen med belastningsskader i ryggen. Utover det bare småskader som eg behandler selv (type skrubbsår osv).

Trez på 6 har hadde noen runder med øyebetennelse som valp, ellers har han holdt seg frisk og skadefri. Unntatt små skrubbsår og lignende.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moro som jeg har hatt i 4,5 år har vært hos vet pga skadet klo en gang. 

Lexi på 2 år har vært inne med et kutt i benet en gang. 

Min forrige hund var vel ikke hos veterinæren for skade eller sykdom før han var fem. Da kom alt på en gang og vi var veldig mye hos veterinæren etter det. anaplasmose som førte til at vi oppdaget voksende hjerte som igjen kom av allergi vi ikke visste om, og han kutta av haletippen i porten. ? Jo, han fjerna også en brukket tann da han var ca 3. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med valpen, som nå er 5mnd har jeg vært inne 1 gang med øyebetennelse. Kunne nok ha ordnet den hjemme selv, men jeg kødder ikke med øyene. Og iom jeg har katt også var jeg redd hun kanskje hadde fått et klor, så da tok vi turen inn. 

Med Rocky som jeg hadde før, ble 10,5 år så var vi inne en god del. (Foreldre var halvsøsken og var nok en del uheldig som ble doblet opp)
Første gang pga "prikk" på øyet som liten valp, viste seg å være en fortykning i øyet som medførte nedsatt syn der flekken var. (hadde kanskje opp mot 20% syn der flekken var, så max skygger)
Andre gang, som jeg huske, rundt halvt år gammel pga liten pinne/flis som han klarte få rett inn i poten omtrent 4cm. Såklart i helgen. Men vi hadde rimadyl hjemme så vi må ha vært inne for noe før dette, men jeg husker ikke hva det kan være. 
Tredje gang, og sikkert de neste 4 gangene, pga øyebetennelser. Vi fant til slutt ut at han hadde kronisk nedsatt tåreproduksjon og var derfor mer utsatt. 
Et besøk ifht kennelhoste innimellom øyebetennelsene.
Så var vi inne pga vond rygg, vi fant vel egentlig aldri ut hvorfor han hadde vondt der. Ble rønket opp, ned og i mente bl.a. Ble fin etter hvile og en kur smertestillende. Men han fikk tilbakefall flere ganger. Så det ble noen turer inn for ny resept. Til vi til slutt fikk et svært medisinglass med rimadyl så vi slapp å komme inn hver gang det skjedde. 
Hadde også en heftig øyebetennelse som jeg slet med å bli kvitt selv, en gang etter det over. Så da ble det 3 forskjellige dråper hver dag x2 i noen uker før vi endelig ble kvitt den. 
Så når han var 9 fikk han leversvikt, trodde virkelig ikke han skulle overleve. Dette var en fredag. Brukte en time og to om morgenen på diagnostisering, ultralyd etc før han ble satt på intravenøs veskebehandling resten av dagen. Under ultralyd fant de også forstørret prostata. Og vi viste han hadde bilyd på hjertet fra helsesjekken året før, dette var uendret. Plukket ham opp når de stengte med lykkeønskninger, spesialfôr, medisiner for helgen og ny time på mandag. 
Mandag kom og bikkja var mirakuløst bedre, de som var der fredag var i sjokk over hvor mye bedre han var! Jeg tror vi alle nok var overbevist om at han ikke  skulle klare seg, men han var en seig type. ? Ble bestemt at han skulle gå på spesialfôr resten av livet, nye tester ble tatt og nivåene var bedre men fortsatt ikke gode. Ny time en uke senere for nye blodprøver. Disse var da såvidt innenfor normalen. Her ble han også kjemisk kastrert for å hjelpe på prostataen. Det funket. 
Så begynte han å klø helt ekstremt, fôrrelatert allergi plutselig. Han hadde alltid vært litt rar i magen, men vi konkluderte tidligere med stressmage iom vi ikke fant noen annen grunn til det. Byttet dermed til allergifôr som han fikk resten av livet. Det ornet opp i kløen. 
Så rundt ett år senere hadde han slitt enda mer med å gå på do enn tidligere, kunne til og med ha uhell inne fordi han ikke fikk det til når vi var ute. Almenntilstanden ble også litt dårligere. Dyrlege og ny ultralyd viste som jeg fryktet, brokk ved endetarmen. Måtte her vurdere hva vi skulle gjøre videre, operere en hund på den alderen med sine plager eller abslutte der. Han hadde også betennelse, fikk antibiotika og skulle gå på det en uke imens jeg vurderte, når vi kom til 2 dager senere tror jeg (fredagen) ringte jeg klinikken fordi almenntilstanden bare ble dårligere og han slet jo fremdeles med å gå på do, samt matlysten ble dårligere og dårlige. Ringte dyrlegen og bestilte en siste time påfølgende tirsdag. 
Mange elver små, blir en stor å. Han fikk slippe med verdigheten i behold. 
Sikkert en del besøk jeg har glemt, men dette er de fleste. Når jeg tenker meg om hadde han også omgangssyken en gang. Ble besøk ifht det også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første sju årene med hund var jeg aldri hos dyrlegen utenom rutinesjekk og vaksinasjon, med unntak av en gang vi måtte fjerne en talgkul. Siste fire årene har jeg vært hos dyrlegen med bare noen måneders mellomrom, og på det verste ukentlig. 

Jeg har opplevd nyresvikt, analkjertelbetennelse, sår på hornhinne (som ikke ville gro på grunn av at hunden var i nest siste fase av nyresvikt og krevde svært mye oppfølging), lungebetennelse, den hundesykdommen høsten 2019, kutt i låret, jurbetennelse, beinbrudd og ørebetennelse siste årene fordelt på tre hunder. 

Jeg har vært fryktelig uheldig de siste årene, så krysser fingrene for mindre veterinærbesøk framover. :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...