Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei Hundeeiere!

Jeg lurer på hvor ofte har du måttet dra til veterinæren med hunden din med akutt sykdom eller sykdomstegn? altså ikke for helsesjekk, vaksine ol. men når hunden har vært syk?

Skrevet

Annethvert år eller så? Det kommer veldig an på hvordan man regner, noen sykdommer og problemer medfører gjerne mer enn ett besøk. Mens andre ganger har det vært inn én gang for å få en vurdering, sjekke en kul, eller gi en eller annen behandling. De siste par årene har vi også vært inne hver 3.-4. mnd for å tømme analkjertler.

Begge hundene her har vært gjennom to runder med kjemisk kastrering - den ene for adferdsproblemer der "alt annet" var prøvd, den andre pga. blod fra penis. Sistnevnte medførte noen runder med blodprøver og ultralyd og til slutt kirurgisk kastrering. Ellers har vel begge operert bort hver sin kul, den ene har hatt en avrevet klo og et par sårbetennelser som måtte behandles.

I tillegg til helsesjekk og vaksine så har vi også hatt tannrens et par-tre ganger på hver, inkludert litt trekking av tenner og slikt. Der varierer det jo veldig mellom raser og individer.

Hundene er nå 11 og 15 år gamle.

Skrevet

Nesten månedelig det første halvannet året-to årene, sjelden over en måned uten noe... Nå er hunden 3 og lenge siden det har vært der for noe annet enn rutinegreier nå, krysser fingrene for at det fortsetter. 

Skrevet

Hadde 6-7 besøk i året utenom vaksiner de første fire årene, ofte et par besøk per tilfelle. Nå har det nesten gått ett år uten at det har skjedd noe så krysser fingrene for at det holder seg sånn en stund ?

Hun har hatt pankreatitt og blødende magesår og mye problemer med magen generelt. Ellers har hun trukket 13 tenner, hatt patella luksasjon, en øyeoperasjon, uvi, er kastrert og utredet for stress. 

Skrevet

1.hund var Labrador (sånn ca) frisk frem til 11 års alder, begynte da å få soppinfeksjon i huden og etterhvert redusert styrke i bakbeina og potesår, ble mange turer til dyrlege mot slutten før han tok natten ?

Hund no 3. Renrasa Schæfer, hadde jeg ikke hatt forsikring så vet jeg ikke ka jeg hadde gjort, hun var meget uforsiktig og knakk flere tenner som måtte trekkes. Fikk spondylose i ryggen, med mange besøk for fysikalsk behandling, før hun i en ung alder av 6 år måtte dra til sommerlandet.

Satser på en friskere hund neste gang ?

Skrevet

Junior 6 år har ikke vært syk. 
Han har vært hos veterinæren i forbindelse med kastrering, skadet klo og en sjekk etter ett fall. Vi har vært heldig ❤️
 

Naboen sin hund som er ca 10 mnd har vært maaaange ganger hos veterinæren. Det blir sikkert mange flere ganger siden han allerede har fått påvist allergi, som plager han en del ?

Skrevet

Ninja, 7 år

Vært inn 2 x ifm skade. Ene gangen pga en strekt skulder da hun var 6 mnd, den andre gangen pga bristet ribbein 3 år gammel. 

Noor, 6 år

Vært inn 2 x. Ene gangen pga lavt stoffskifte som tok noen runder for å kontrollere riktig dose medisinering, men ett sykdomsforløp. Den andre gangen pga et udefinert sår på ryggen (var redd for noe smittsomt, lus etc, siden jeg har flere)

Miyagi, 2 år

Vært inn 1 x pga øyebetennelse. Det tok dog flere runder enn et besøk, men ett sykdomsforløp, så jeg teller det som en hendelse. 

 

Synes ikke vi renner ned dørene til veterinæren mtp hvor uforsiktige de er med seg selv ??

Skrevet

Tahlly på 9 har vert inne tre runder, mener eg. Øyebetennelse som valp, trekking av knekte tenner og strekk i akillessenen med belastningsskader i ryggen. Utover det bare småskader som eg behandler selv (type skrubbsår osv).

Trez på 6 har hadde noen runder med øyebetennelse som valp, ellers har han holdt seg frisk og skadefri. Unntatt små skrubbsår og lignende.  

Skrevet

Moro som jeg har hatt i 4,5 år har vært hos vet pga skadet klo en gang. 

Lexi på 2 år har vært inne med et kutt i benet en gang. 

Min forrige hund var vel ikke hos veterinæren for skade eller sykdom før han var fem. Da kom alt på en gang og vi var veldig mye hos veterinæren etter det. anaplasmose som førte til at vi oppdaget voksende hjerte som igjen kom av allergi vi ikke visste om, og han kutta av haletippen i porten. ? Jo, han fjerna også en brukket tann da han var ca 3. 

Skrevet

Med valpen, som nå er 5mnd har jeg vært inne 1 gang med øyebetennelse. Kunne nok ha ordnet den hjemme selv, men jeg kødder ikke med øyene. Og iom jeg har katt også var jeg redd hun kanskje hadde fått et klor, så da tok vi turen inn. 

Med Rocky som jeg hadde før, ble 10,5 år så var vi inne en god del. (Foreldre var halvsøsken og var nok en del uheldig som ble doblet opp)
Første gang pga "prikk" på øyet som liten valp, viste seg å være en fortykning i øyet som medførte nedsatt syn der flekken var. (hadde kanskje opp mot 20% syn der flekken var, så max skygger)
Andre gang, som jeg huske, rundt halvt år gammel pga liten pinne/flis som han klarte få rett inn i poten omtrent 4cm. Såklart i helgen. Men vi hadde rimadyl hjemme så vi må ha vært inne for noe før dette, men jeg husker ikke hva det kan være. 
Tredje gang, og sikkert de neste 4 gangene, pga øyebetennelser. Vi fant til slutt ut at han hadde kronisk nedsatt tåreproduksjon og var derfor mer utsatt. 
Et besøk ifht kennelhoste innimellom øyebetennelsene.
Så var vi inne pga vond rygg, vi fant vel egentlig aldri ut hvorfor han hadde vondt der. Ble rønket opp, ned og i mente bl.a. Ble fin etter hvile og en kur smertestillende. Men han fikk tilbakefall flere ganger. Så det ble noen turer inn for ny resept. Til vi til slutt fikk et svært medisinglass med rimadyl så vi slapp å komme inn hver gang det skjedde. 
Hadde også en heftig øyebetennelse som jeg slet med å bli kvitt selv, en gang etter det over. Så da ble det 3 forskjellige dråper hver dag x2 i noen uker før vi endelig ble kvitt den. 
Så når han var 9 fikk han leversvikt, trodde virkelig ikke han skulle overleve. Dette var en fredag. Brukte en time og to om morgenen på diagnostisering, ultralyd etc før han ble satt på intravenøs veskebehandling resten av dagen. Under ultralyd fant de også forstørret prostata. Og vi viste han hadde bilyd på hjertet fra helsesjekken året før, dette var uendret. Plukket ham opp når de stengte med lykkeønskninger, spesialfôr, medisiner for helgen og ny time på mandag. 
Mandag kom og bikkja var mirakuløst bedre, de som var der fredag var i sjokk over hvor mye bedre han var! Jeg tror vi alle nok var overbevist om at han ikke  skulle klare seg, men han var en seig type. ? Ble bestemt at han skulle gå på spesialfôr resten av livet, nye tester ble tatt og nivåene var bedre men fortsatt ikke gode. Ny time en uke senere for nye blodprøver. Disse var da såvidt innenfor normalen. Her ble han også kjemisk kastrert for å hjelpe på prostataen. Det funket. 
Så begynte han å klø helt ekstremt, fôrrelatert allergi plutselig. Han hadde alltid vært litt rar i magen, men vi konkluderte tidligere med stressmage iom vi ikke fant noen annen grunn til det. Byttet dermed til allergifôr som han fikk resten av livet. Det ornet opp i kløen. 
Så rundt ett år senere hadde han slitt enda mer med å gå på do enn tidligere, kunne til og med ha uhell inne fordi han ikke fikk det til når vi var ute. Almenntilstanden ble også litt dårligere. Dyrlege og ny ultralyd viste som jeg fryktet, brokk ved endetarmen. Måtte her vurdere hva vi skulle gjøre videre, operere en hund på den alderen med sine plager eller abslutte der. Han hadde også betennelse, fikk antibiotika og skulle gå på det en uke imens jeg vurderte, når vi kom til 2 dager senere tror jeg (fredagen) ringte jeg klinikken fordi almenntilstanden bare ble dårligere og han slet jo fremdeles med å gå på do, samt matlysten ble dårligere og dårlige. Ringte dyrlegen og bestilte en siste time påfølgende tirsdag. 
Mange elver små, blir en stor å. Han fikk slippe med verdigheten i behold. 
Sikkert en del besøk jeg har glemt, men dette er de fleste. Når jeg tenker meg om hadde han også omgangssyken en gang. Ble besøk ifht det også. 

Skrevet

Første sju årene med hund var jeg aldri hos dyrlegen utenom rutinesjekk og vaksinasjon, med unntak av en gang vi måtte fjerne en talgkul. Siste fire årene har jeg vært hos dyrlegen med bare noen måneders mellomrom, og på det verste ukentlig. 

Jeg har opplevd nyresvikt, analkjertelbetennelse, sår på hornhinne (som ikke ville gro på grunn av at hunden var i nest siste fase av nyresvikt og krevde svært mye oppfølging), lungebetennelse, den hundesykdommen høsten 2019, kutt i låret, jurbetennelse, beinbrudd og ørebetennelse siste årene fordelt på tre hunder. 

Jeg har vært fryktelig uheldig de siste årene, så krysser fingrene for mindre veterinærbesøk framover. :sweat:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...