Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi er desperate! Oppdretter gir ikke tilbake hund.


D.L
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg og kjæresten min har vært fôrvert for en Staffordshire Bull terrier, i 2-3 år nå. 

Oppdretter skriver i kontrakten at det kun skal fôres med Vom, som i utgangspunktet er greit. Problemet er at han kastet opp flere ganger daglig, og fikk store syreskader på tennene av all mage-syren over tid. Han ble slapp, og virket etterhvert uinteressert i det meste. 

Etter store utgifter til tannbehandling, og flere besøk hos uavhengige veterinærer, ble vi anbefalt at han går over til tørrfôr. Eller hvertfall blander det ut 50/50. Når vi gikk til tørrfôr ble han nesten som en valp igjen, med glede og iver, da han klarte og holde maten nede, og gikk opp til sunn vekt?

Nå skulle oppdretter ha han i noen dager for parring... Hun så da på avføringen at vi ikke hadde gitt han utelukkende Vom, så mente hun det var kontraktbrudd, og hun nekter og levere han tilbake.

Hun brukte også som grunn at vi har gått til anskaffelse av en hannhund til, noe hun mente var veldig uforsvarlig, og at de som solgte oss valpen måtte være veldig uansvarlige oppdrettere. Vi forklarte at de leker flott sammen, og at han både virker gladere, og mer leken  etter vi fikk valpen. Allikevel står hun bare på sitt, og det virker ikke som hun vil at det skal gå bra. Virker som hun håpet hele veien at de ikke skulle gå bra sammen. Vi har god erfaring med hunder, og jeg (mannen i forholdet) har hatt opptil 3 hannhunder samtidig tidligere, uten noen problemer. 

Hun mente også at det var kontraktsbrudd, siden han hadde fått akutt tannbehandling, uten at hun fikk vite det før etter behandlingen. Det samme skjedde når han fikk en liten skade på øyet sitt i skogen. Vi dro umiddelbart til dyrlegen, og tenkte ikke først og fremst på og kontakte henne. Det var visst også galt ifølge henne. Hun skulle alltid (!) vite det før behandlingen. 

Vi mente at han kan ikke gå med så store smerter i flere uker, til hun og (og KUN hennes veterinær), gidder å ta seg tid til han, da de som regel bruker flere uker før de sjekker han. Vi valgte derfor og betale store summer selv, for at han skulle få det bedre. Hun mener at alle veterinærer bortsett fra hennes, gir hunden mer behandling enn den trenger, og det er kun hennes veterinær som vet best. Det er merkelig nok også han, som alltid er den billigste veterinæren (alt for og spare noen kroner for henne) 

Vi har prøvd å prate rasjonelt med henne og forklare at vi kun gjorde dette for hans beste, og at veterinæræne vi tok han til var helt enige om at dette var nødvendig behandling. Fremdeles nekter hun og gi oss tilbake gutten vår. 

Er det virkelig mulig at hun kan ta tilbake hunden på bakgrunn av dette? Vi skal selvfølgelig prate med en advokat, da vi føler at vi har mistet ett familiemedlem. På bakgrunn av at vi har tatt godt vare på han, så skal vi altså miste han (forstå det den som kan). 

Er det noen som har opplevd noe lignende, eller har noen råd? Velferden til hunden må da være viktigere enn at kontrakten blir fulgt til punkt og prikke, når han attpåtil tar skade av det? Ellers har vi fulgt kontrakten, og han var i flott form ellers. 

Håper noen har noe tips. Vi har skjønt for lenge siden at hun driver med hunder kun for å tjene penger, men det må da finnes grenser? 

Vi får ingen fin påske her hvertfall... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres ut som en svært dårlig kontrakt og noe dere burde ligget langt unna i utgangspunktet. Dersom en kontrakt, fôrvert eller kjøp, inneholder urimelige vilkår, så bør det ringe noen varselbjeller.

Ulempen med fôrvertskontrakt er at oppdretter fortsatt eier hunden. Her stiller dere dessverre veldig svakt.

Kontrakten høres urimelig ut, så i beste fall tror jeg dere kan kreve enten hunden eller prisen dere har betalt for den tilbake. I verste fall må dere gi slipp på hunden og ta med dere lærdommen. Snakk med en advokat om hvilke muligheter dere har, og tilby evt. oppdretter å kjøpe ut hunden (tilsvarende valpepris minus det dere har betalt allerede). Jeg ville nok sørget for å få eierskap til den i alle tilfelle, dere ønsker ikke å eie hunden sammen med en urimelig oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På generell basis; ønsker man hund, kjøp den -ikke inngå forvertavtaler. Det kan selvfølgelig fungere godt men det  kan fort oppstå uheldige overraskelser, for både eier og forvert. Det finnes det ganske så mange eksempler på opp igjennom årene. 
 

Jeg vil bare  kommentere et par punkter her. Det kan være gode grunner til at eier ønsker at hennes hunder skal fores med vom, hvis hun har drevet med rasen noen år, kan det jo tenkes at hun har best erfaring med det. 
 

Jeg har stor forståelse for at hun reagerte på at dere skaffet en hanhund til. Rasen er kjent for sin samkjønnsaggresivitet og selv om det går bra nå( den nye er muligens relativt ung ennå?) så kan det fort endre seg når denne blir noe eldre. 

Samkjønnsaggressivitet er ikke noe man bare trener eller ‘sosialiserer’ bort, selv om endel later til å tro det. En del av disse som skryter av at deres hund går såå godt sammen med andre hunder, får seg en overraskelse når hunden blir 2-3 år..

Jeg har hatt flere hannhunder samtidig i mange år men dette er ikke raser eller blandinger som er kjent for uggen holdning til andre hunder. Så årsaken til at dette har gått bra, er at jeg har styrt unna slike hunder, ikke fordi jeg har lang erfaring med hund. 
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få tak i papirer fra veterinær, hvor det stadfestes nødvendig behandling og bytte av fôr. Veit ikke om det kommer til å hjelpe dere i samtale med oppdretter, men det er uansett kjekt å ha for hånden i en slik uenighet, især om den tas med videre.

Som oppdretter, må jeg riktignok få påpeke at dere rent teknisk har begått to kontraktbrudd, og at vi her bare får høre èn side av historien. Om dere mener at punkter ved kontrakten setter hundens velferd på prøve, så burde dette blitt ført en god dialog om mellom tilfellene som her beskrives (oppdretter burde også sett dette selv selvsagt, såfremst hen var klarover situasjonen). Jeg skjønner også at det reageres på anskaffelse av en hannhund til når rasen er kjent for samkjønnsaggresjon, noe som gjerne kicker inn først i voksen alder.

At kontrakten ikke er god eller rimelig, det derimot trenger vi ikke diskutere en gang, for det er helt klart. Og fremtreden som her beskrives er tydelig urett og utidig, især om all forsøk på en fornuftig samtale ikke har gått frem. Kontrakter skal også åpne for en god dialog og endringer om nødvendig.

Hva sier kontrakten om kontraktbrudd?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar! 

Jeg (mannen) hadde aldri gått med på denne kontrakten i utgangspunktet, ei heller vært interessert i å være fôrvert. Dessverre visste ikke kjæresten min så mye om hva det vil si og være fôrvert, og hva som burde være med i en slik kontrakt. Hun gikk til anskaffelse av hunden noen måneder før vi ble sammen, så jeg hadde ingen innvirkning på det valget, siden avtalen allerede var gjort. 

Jeg så ganske raskt at dette var en urimelig kontrakt, og fikk en mistanke om at dette ikke var en seriøs oppdretter. Det har blitt bekreftet for meg flere ganger, ved at hun alltid setter kostnader, over velferden til hunden, og ikke er mottagelig for råd fra noen andre. Det er kun henne, og hennes private (og pensjonerte) veterinær som kunne faget sitt, ifølge henne.

Vi har bla røntgenbilder, som viste at han trengte omfattende behandling, men hun og hennes veterinær, mente hele veien at vi bare skulle ta det mest nødvendige, og dermed la resten være i fred. Hun og den pensjonerte veterinæren sin, skjønte ikke at dette ville bli verre, og gi større utgifter på sikt. Den utgiften har vi har måttet stå for, da hun sjelden/aldri, har vært villig til og diskutere, eller høre på andres meninger. Det har hele tiden vært vanskelig med dialog, da det for henne alltid har vært "min måte, eller ingenting". Gjentatte ganger har jeg prøvd å få til en hyggelig, og saklig dialog, men det har vist seg umulig. 

Vi har tatt kontakt med advokat, og har begynt og samle informasjon fra våre veterinærer, pluss alle kostnadene vi har tatt. Etter mine beregninger har vi betalt ca 30 tusen (i egenandel) for behandlingen hans. Hadde vi fått lov til og gi han all behandlingen han trengte fra start, så hadde denne regningen kanskje havnet på 5-6 tusen.

Har prøvd å ta kontakt med henne, for å skape en god dialog, og evt lage en ny avtale, hvor jeg tilbydde meg og sette mitt navn på den nye kontrakten, eller evt kjøpe hunden, men hun vil ikke svare på henvendelsene mine. Som jeg sa til henne, så må det vel være bedre for alle parter med en god dialog, fremfor advokater osv, men hun svarer ikke (verken på tlf eller melding). Jeg sa at vi er villig til å gå med på mye for og beholde han, men da må vi kunne snakke sammen om det. Hun bare beholdt hunden, og så ble all kontakt plutselig brutt. 

Jeg vet forøvrig godt at denne rasen er dominerende, og kan være aggressive ovenfor andre hannhunder. Med det sagt så har jeg god erfaring med denne rasen, og flere andre store og dominerende raser, så jeg ville fort merket det, dersom det skulle være noe galt. Dette er heller ikke nevnt i kontrakten, så det er ett ugyldig argument fra hennes side. Det er mange som har flere såkalte "aggressive" raser  som går kjempefint sammen. Jeg tar selvfølgelig alltid hensyn til at de faktisk  er hunder, så de er aldri sammen alene uten tilsyn (selv om jeg er helt sikker på at det hadde gått bra, men bedre "føre var") Om noen er nysgjerrige, så er den nye hunden vår en Schæfer som vi trener daglig med agility, lydighet, spor-trening osv. 

Det mest spesielle for meg er at hun tok fra oss hunden, på bakgrunn av at vi behandlet han hos en veterinær som  gjorde jobben sin. Våre veterinærer jobber aktivt som veterinærer, og de er ikke pensjonerte (jeg sier ikke at pensjonerte veterinærer, nødvendigvis er dårlige, men jeg stoler mer på en av de største dyreklinikkene i landet fremfor en som kun tar private oppdrag). At vi ikke opplyste henne om nødbehandlingen, før i ettertid, var jo også en grunn... Vi prøvde med dialog, men det er vanskelig når hun svært sjelden svarer. Skal vi da bare vente på at hun gidder og svare, eller la han slippe smerter, og få det behandlet? Jeg, samt veterinærene ved dyreklinikken mente at dette ikke kunne vente, da hunden tydelig hadde smerter. 

Vi har sendt oppdretter røntgen-bilder, samt papirer fra dyreklinikken underveis som bekreftet dette. Hennes veterinær mente allikevel at han ikke trengte mer behandling. Det var visst bare "dyreklinikken som ville behandle ham unødig mye". At han hadde synlig tilbaketrukket tannkjøtt, og flere skadde tenner, var visst ikke så farlig (høres dette ut som en seriøs veterinær, eller noen som vil spare penger for oppdretter?). Vi har fremdeles den ene av flere tenner som måtte trekkes, og det er virkelig ikke ett pent syn.

At hun velger å ta fra oss hunden, rett etter at vi har betalt store summer for behandlingen hans, føles ganske også ganske "beleilig", med tanke på hennes oppfølging tidligere, og at hun bare vil spare penger. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres jo ut som om dere har gjort så godt dere kan utifra hvordan situasjonen er. 

Å kjøpe ut hunden høres jo ut som en god løsning for alle parter. Krysser fingrene for at dere får tak i henne, og at hun går med på det! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Valpi22 said:

Hva med å kontakte Mattilsynet og få de til å sjekke dyrevelferd? Sånn rettsmessig står dere dårlig, men høres jo kanskje ut som om hun ikke bør få drive oppdrett

Hva skal mattilsynet gjøre? Så lenge hundene har tak over hodet og tilgang til mat og vann er det veldig lite de har myndighet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi godt i gang med og samle info/papirer osv fra flere veterinærer, samt alt av info vi har gitt oppdretter fra start til slutt. 

Jeg har gått mellom alt av meldinger fra oppdretter, og de tingene hun lurer ut av seg er bare latterlig... 

Ett eksempel er når vi sa at han trengte omfattende behandling. Svaret var at "veterinærer vet ofte ikke hva som er best for hunden, så jeg vil se på ham selv. Den eneste grunnen til at de anbefaler og bytte fôr, er så de kan tjene penger på salget sitt". Nei, seriøse fagpersoner hadde ikke anbefalt bytte av fôr, kun for og tjene penger. 

Enda ett eksempel er etter at vi rådførte oss med tre forskjellige dyreklinikker, om Vom alltid er det rette, slik oppdretter mener. Svaret var: "Vom er alltid best! Tørrfôr gjør bare tennene verre, og rått kjøtt er ALLTID det beste for tannhelsen deres. Jeg stoler ikke på veterinæren deres. De bare overfakturer dere, og gir han unødvendig mye behandling". Arrogant dame, som mener hun kan mer enn utdannede dyrleger, på tre uavhengige dyreklinikker. 

Vi har også funnet melding som bekrefter at hun godtok at vi prøvde ett annet fôr, selv om hun mente det bare ville gjøre det verre (han ble mye bedre), så jeg vil si hun er ganske selvmotsigende, og dermed er hvertfall ett av de såkalte kontraktsbruddene ikke gyldig etter min mening. 

Dette er bare noen, av mange eksempler på dialogen hennes. Vi har kontaktet advokat, og vi har startet ringerunde til alle de forskjellige veterinærene vi har vært hos. De har både papirer og røntgen-bilder på hunden, som beviser at hun ikke har tatt hundens helse på alvor. En av veterinærene var så forferdet over situasjonen vår, at hun kontaktet oppdretteren. Dessverre var svaret som før. "Min veterinær vet bedre enn deg".

Så langt er alle veterinærene vi har vært hos enstemt enige, i at vi har gjort det riktig hele veien, og at oppdretter burde tatt mer ansvar for hundens helse. Vi håper at vi skal få satt sammen en god sak, i samarbeid med advokaten, og veterinærene våre.

Når saken er over, vil jeg naturligvis oppgi navnet på nettsiden til oppdretter, slik at folk som ser dette, blir advart og forhåpentligvis ikke går i samme fellen som oss. Navn på oppdretter kan vi ikke lovlig gå ut med, men nettadressen er det fullt lovlig å dele. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutes ago, Daniel.L said:

Nei, seriøse fagpersoner hadde ikke anbefalt bytte av fôr, kun for og tjene penger. 

Joda, det har jeg selv opplevd utallige ganger. Dyreklinikker er ofte sponset av tørrforprodusenter, og i årevis prøvde min klinikk å overtale meg til å bytte fra rått til tørt. Helt til de selv begynte å forhandle råfor, da var plutselig rått et minst like godt alternativ som tørt... Veterinærer er heller ikke fagpersoner innen ernæring, da ernæringslære er en veldig liten del av veterinærutdanningen.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjer dessverre at veterinærer anbefaler fôrbytte for å tjene penger. Men om man da vil kalle dem seriøse fagpersoner er jo en annen sak.

Tørrfôr skal være bedre for tennene en rått, så det er jo en litt merkelig påstand.

Men det er lite viktig, jeg skjønner dere har gode veterinærer dere stoler på. Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS; Jeg vet ikke mer om denne saken enn det jeg har lest i tråden. Det kan være at alt du sier stemmer men som en annen nevnte , vi har hørt bare en side av saken.  Når det kommer til veterinærer , det er dessverre ikke slik at alle utelukkende har dyrets beste i tankene, muligheten for inntjening motiverer nok en del av diverse anbefalinger, enten det gjelder for eller behandlinger.. Det er heller ikke slik at alle veterinærer har spesielt mye kunnskap om hund utover ren behandling. Mao kan de være rimelig blanke når det kommer til foring og adferd f.eks. 
 

Du går ganske hardt ut mot eier av hunden. Har du tenkt på at hun kan lese alt du skriver her? I så fall vil jeg tro at hun ikke blir noe mer velvillig innstilt til eventuell overtagelse av hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg kan skjønne oppdretter litt.

Hvis hun har fastlagt en del ting i kontrakten (som tydeligvis er veldig viktig for henne), og dere som fòrverter bare endrer/ikke overholder uten å avtale med henne først, så kan jeg forstå at hun ikke lenger stoler på dere lenger. Hun kjenner rasen best, og vet nok gjerne også hva som er best for hunden. Ønsker man å endre ting som er fastlagt i kontrakten, så må man først ta dette opp med hundeeier. Om det er å bytte fòr, eller om det er å kjøpe en hund til.

Samarbeider man ikke, så går dette aldri bra. Begge parter må kunne stole på hverandre.

Og vi har vel alle opplevd veterinærer som nærmest forlanger at man bytter fòr til det de selv selger. De tjener godt på fòr-salg. Jeg måtte bli sint på ei som nærmest forlangte at jeg byttet for på hunden min, selv om min hund fungerte veldig godt på det fòret som hun allerede gikk på, for å få henne til å slutte å mase om dette foret. (når man er inne hos en veterinær med en hund som har et dypt potekutt, og veterinæren bruker mest tid på fòr-salg... ?)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropos overfakturering av veterinær, så forekommer det også, og store prishopp mellom klinikker. Veterinær 1 gav oss et prisoverslag på 9,000kr med en halv dag satt av til operasjon, oppstalling osv. Veterinær 2 skulle ha 1800kr for samme behandling, ferdig på 1 time, veterinær 3 gjorde det for 1300kr på 45min.

Men om dere har lagt ut for nødvendig behandling på bakgrunn av oppdretter valg av fôr, så ville jeg innhentet prisoverslag fra hens veterinær og krevd minimum dette tilbakeført. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke uttale meg om resten, men akkurat fôrsalg og råd hadde jeg ikke tatt for 100% god fisk fra veterinær. Som nevnt over så er det en uhyre liten del av utdanningen deres. 
Har selv diskutert dette med min veterinær på gamle hunden, de ville ha ham over på fôr for ledd.(Hills? Specific? RC? Husker ikke.) Jeg spurte hvorfor når han fikk alle mulige tilskudd for nettopp ledd? Nei da var det bare at det var best sånn, og det hadde gode verdier av glucosamin etc. Når jeg da poengtere at tørrfôret jeg ga hadde mer av dette enn leddfôret, selv når han kun fikk 50% tørt og resten rått, og at jeg i tillegg ga tilskudd av MSM/Kondriotin/grønnleppemusling/olje etc så ble det endelig stille. For mer enn det kunne faktisk ikke veterinær i mitt tilfelle, jeg var mer enn åpen til å lære hvorfor hun mente jeg skulle bytte, men hun hadde rett og slett ikke bedre argument enn "fôrprodusent vet best". Jeg ble ikke en gang spurt hva jeg ga i utgangspunktet før de ville ha meg over på dette leddfôret. ?‍♀️

Endret av Rocket
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vil igjen si at bytte av fôr ble anbefalt av tre uavhengige dyreklinikker, samt 5 forskjellige veterinærer. At alle sammen ba oss bytte til tørrfôr, kun for og selge egne produkter høres merkelig ut, selv om jeg vet at noen dessverre gjør det. Jeg stoler aldri på én enkelt veterinær, eller dyreklinikk, så det er derfor vi har innhentet meninger fra flere uavhengige fagpersoner. En av veterinærene var også tannspesialist, så at oppdretter fremdeles ikke ville høre på råd, mener jeg er kritikkverdig. 

Vi har fortløpende kontaktet, sendt info, papirer osv til oppdretter. Om tannskadene, alle besøk til veterinær, og angående fôring. Dette kan vi bevise med meldinger mellom oss og oppdretteren. Dermed er dette punktet også ett ugyldig argument i våre øyne. 

Når hun hentet hunden til parring, så sa hun at hun ikke ville ta han fra oss, men hun ombestemte seg visst etterpå, og vi fikk plutselig beskjed om han hun avsluttet samarbeidet, og at hun ikke vil komme tilbake med han. Etter det var all dialog brutt, og hun svarer oss ikke. 

Forøvrig har vi gått mellom alt av meldinger mellom oss og oppdretter. Vi ga beskjed om at vi ble anbefalt og prøve tørrfôr. Hun sa at "det ville nok ikke gjøre noen forskjell, men vi kunne prøve". Dermed er nok det "kontraktsbruddet" ikke gyldig, siden hun skriftlig har godkjent det. Det er flere eksempler i innboksen, på at hun motsier seg selv. 

At vi skaffet oss en hund til står det ingenting om i kontrakten, så det kan ikke brukes som argument.                 Som jeg har sagt tidligere, så har jeg god erfaring med denne rasen, og flere andre dominante raser. Har blant annet hatt Schæfer, Staff, og Amerikansk bulldog gående sammen tidligere, uten noen problemer (alle var hannhunder). Jeg vet godt at to hannhunder fort kan gå på hverandre. Vet godt at uansett hvor harmonisk ting kan virke, så kan det endre seg på noen sekunder... Derfor går de aldri sammen uten tilsyn, selv om jeg er 99% sikker på at det hadde gått fint (tar allikevel ikke den 1% sjansen). Etter vi fikk den nye hunden, så har den "gamle" hunden vært lykkeligere enn noen gang, og oppfører seg som en valp igjen. Det var herlig og se dem sammen! 

Vi har nå dokumentasjon på at de såkalte kontraktsbruddene hun snakker om, ikke stemmer. Heldigvis har vi tatt vare på alle meldinger mellom oss og oppdretter. Hun har gjentatte ganger motsagt seg selv, eller byttet mening uten noen grunn. 

Vi har pratet med dyreklinikken vi har vært mest fornøyd med, og brukt mest. De har kontaktet oppdretter, og sagt ifra om at alt vi har gjort var nødvendig. De var også villige til og bekrefte dette til vår advokat. Vi har kontaktet de andre dyreklinikkene også, og fått det de hadde av info, og hva de mente var rett. 

Advokaten vår er i gang med saken, så vi får se hva som skjer videre. Synd at hun ikke ville prøve å løse dette med høflig dialog.

Vi bryr oss egentlig ikke så mye om alle utgiftene våre, så lenge vi kan få han tilbake. Det er det viktigste for oss, og jeg hadde sett det som ideelt om vi kunne kjøpe hunden fri fra denne dama. Da kan han få all behandlingen han trenger. Vi har ikke mye penger, men vi lever gjerne på vann og brød noen måneder, for og kunne betale behandlingen hans. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Rocket skrev:

Kan ikke uttale meg om resten, men akkurat fôrsalg og råd hadde jeg ikke tatt for 100% god fisk fra veterinær. Som nevnt over så er det en uhyre liten del av utdanningen deres. 
Har selv diskutert dette med min veterinær på gamle hunden, de ville ha ham over på fôr for ledd.(Hills? Specific? RC? Husker ikke.) Jeg spurte hvorfor når han fikk alle mulige tilskudd for nettopp ledd? Nei da var det bare at det var best sånn, og det hadde gode verdier av glucosamin etc. Når jeg da poengtere at tørrfôret jeg ga hadde mer av dette enn leddfôret, selv når han kun fikk 50% tørt og resten rått, og at jeg i tillegg ga tilskudd av MSM/Kondriotin/grønnleppemusling/olje etc så ble det endelig stille. For mer enn det kunne faktisk ikke veterinær i mitt tilfelle, jeg var mer enn åpen til å lære hvorfor hun mente jeg skulle bytte, men hun hadde rett og slett ikke bedre argument enn "fôrprodusent vet best". Jeg ble ikke en gang spurt hva jeg ga i utgangspunktet før de ville ha meg over på dette leddfôret. ?‍♀️

Det er ikke helt uvanlig at ansatte på veterinærklinikker blir tilbudt kurs om foring fra ‘deres’ forprodusenter. Helt nøytrale kurs selvsagt..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Hei. Har havnet i nesten HELT identisk situasjon med ei oppdretter fra Sande som tok fra oss vår Staffordshire Bull Terrier valp.

Hun slet med å spise rå vom, men det hjalp vanligvis hvis vi blandet det ut litt noen ganger med annen hundemat.

Var andre små konflikter her og der underveis, men hunden var lykkelig, og hadde et godt hjem og alt vi gjorde var for hundens beste interesse.

Tror nok egentlig bare at oppdretteren syntes hunden ble så fin, så da lette hun heller etter unnskyldninger hun kunne bruke for å ta henne tilbake, slik at oppdretteren da kan avle opp mer enn ett kull på hunden og tjene mer penger.

For før hun tok hunden vår så hadde hun plutselig lyst til å endre på avtalen slik at hun kunne avle flere kull på henne, noe vi nektet å gå med på (så da tok hun heller hunden tilbake istedenfor).

Stakkars hund vil nok ende opp som en valpefabrikk med mindre vi klarer å få henne tilbake.

Blir nok å måtte gå til retten. Hvordan gikk saken deres? Klarte dere å få hunden tilbake? Og hvilken oppdretter var det dere hadde avtale med?

Har en mistanke om at vi har med samme oppdretter å gjøre.

Må vanligvis ha blitt gjort ganske alvorlige og grove kontraktbrudd / mislighold for å kunne heve en kontrakt.

Og måten hun tok valpen på var helt avskyelig. Vi leverte henne på trening og sa vi skulle hente hunden senere. Så fikk vi plutselig beskjed senere om at hun nektet å gi henne tilbake (mest sannsynlig får vi ikke alle pengene tilbake heller).. en avskyelig oppdretter som tydeligvis bryr seg mer om penger enn hundens velbehag.

Blir nok å gå til retten og kontakte dyrevernet... dette er svindel og dårlig gjort. Hele familien hadde blitt ekstremt glad i den energifulle gode jenta, så er hjerteskjærende å bli tatt fra et familiemedlem og ikke engang kunne si hade.

I really hope karma gets her... cause karma's a bitch (no pun intended). 

Endret av MP1999
Gjøre enklere å lese
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MP1999 Bruk avsnitt, så blir lange innlegg lettere å lese.

Har dere vært i kontakt med raseklubben? Er det anmeldt? (selv om jeg lurer på om det kan være vanskelig, siden oppdretter formelt eier hunden)

Dette er vanskelige situasjoner, selv om jeg også har hørt andre siden, med oppdrettere som sliter med fôrverter som ikke overholder avtaler, men oppdretter er selv for moralsk/etisk til å ta hunden tilbake. Dette framhever jo bare hvor utrolig viktig det er å vite hvem man har med å gjøre, og gjøre grundig arbeid på kontrakt og undersøkelser før man går inn i en slik avtale.

Håper det ordner seg med disse to sakene, hold oss gjerne oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...