Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var innom hunden.no som har fjernet en kolonne for hvor mange minusgrader som var skadelig for liten hund. Nelson er en ung liten blandingshund, som er veldig liten med litt lodden pels. Burde han være inne dersom gradestokken viser 4-? Det sto noe lignende i tabellen som ikke er på nettsiden nå. Takk for svar på forhånd.

Skrevet

@Elena Weasly

Var det denne?

charthundvii.thumb.jpg.7cb64ac7cd503005bea83dbab5e4bd78.jpg

Jeg tenker man kommer like langt med sunn fornuft. Den er sikkert grei som en pekepinn, men jeg har for eksempel aldri opplevd at det skulle være livstruende å være ute i vått vær og 4 plussgrader.

Men lurt å følge med på hunden og tilrettelegge for at den har det bra. Det er ikke all pels som isolerer mot kulde, det er kaldere å stå i ro enn å være i bevegelse, og små hunder blir gjerne fortere kalde. Men ville heller kledd på hunden enn å holdt den inne. 

Jeg har en kleinspitz på 4,5 kg med masse underull. Hun klarer seg fint uten dekken på tur ned til -10, men om hun skal være ute i mange timer eller sitte stille så kan det være greit med dekken.

Skrevet

Den tabellen der ville jeg avskrevet. Det ser ut som den også er skrevet i USA, hvor jo ikke alle hunder "trenger" å gå ut en gang...

Mine på 8 og 40 kg har vært ute hver dag i vinter uansett. Hadde det tippet under -15 hadde jeg nok kortet ned turen, men de går fint lengre turer i -10. Da er det ullgenser under og vinterdekken over, siden de er glatthårede. På en hund med ligg pels tenker jeg at et godt vinterdekken holder, for å isolere varmen litt.

Nå er jo kjørehunder både større og avlet for kulde, men om de greier -40 så greier vel våre kosehunder -10-15 tenker jeg. Og så må man se an hunden, såklart.

  • Like 1
Skrevet

Skulle vi fulgt den tabellen der kunnen vi knapt vært ute på en god nordnorsk sommerdag :teehe:Vi er ute hver dag uansett temperatur (hunden må jo gå på do), men blir det kaldere enn -10 går vi ikke veldig langt. Min fryser lett og bruker stort sett både dress og dekken.

  • Like 3
Skrevet

Tror ikke den tabellen der sier stort?

Min lille fluffy blanding på 10kg bruker sjelden dekken. I dag var det -6 ute ifølge gradestokken og hun sitter eller legger seg ned i snøen. Ikke antydning til skjelving eller løfting av labber eller noe. Blir derimot dritsur om jeg tvinger på henne dekken for a tjeg fryser og ikke vil at hun skal fryse?

Samme med mynden på 24kg. Kunne sikkert fint gått naken han og da han aldri ser ut til å fryse - men siden han er tynn så nekter jeg at han skal ut naken om vi går tur? Han er da den mest hardbarka mynden jeg har møtt - men så har jeg en liten teori om at han ikke har noen smerteterskel, og da sikkert ikke kuldeterskel heller?

Skrevet

Jeg er enig i at tabellen virker overdrevet, og at man må bruke sunn fornuft. Men jeg tror det er viktig å tenke på størrelsen på hunden, eller enda mer overflaten på hunden i forhold til vekten. Jo mindre hunden er jo fortere blir den nedkjølt, det har jo også betydning hvor nært bakken den er.

Her hvor jeg bor saltes det mye, og da føles det nok mye kaldere for hunden ( mange har sikkert sett videoer om hvordan kjøle ned drikke i full fart ved hjelp av salt og vann, så salting gjør nok at det blir enda kaldere på potene)

Minien er godt under 2 kilo, og i disse dager fryser han veldig. Har faktisk aldri sett sånn skjelving noensinne. Så han går så lenge det er greit og blir båret hjem under jakken når det blir for kaldt. Folk ser rart på meg, men det får  jeg tåle, heller det enn at hunden får frostskader.

Skrevet

Jeg har en liten «varm» hund, hun ligger alltid i gangen der det er kaldest, men nå når gradestokken ligger på -10 så går hun bare ut på do og vil inn igjen, selv med dekken og potesokker. Så jeg synes det er greit å lære seg å lese hundens signaler, man trenger ikke se på en tabell for å skjønne det. Men jeg har alltid latt henne styre turene når vi lufter, så hun er nok vant til å også sette sine egne grenser. Dette gjelder lufteturer i nabolaget, ikke de «ordentlige» turene der hun bare må være med ?.

Skrevet

Idag har jeg vært ute med mine i -14 grader. På med dekken og potesokker i aktivitet, har ikke sett at de har rynket på så mye som et øyenbryn engang. Ikke engang min eldste, som er korthårs uten underull. Og han er en frysepinne! Men om valget er å være med eller være hjemme, så er alltid svaret å være med?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hele januar og halve februar var det under -10 her. Ofte under -20. Gamlemor på snart 11 år og 5,3 kg har fått kortere turer med dekken og potesokker. Han på 4 år og 4,5 kg, har jeg ikke begrensa turmengden på. På med dekken og potesokker, og så har vi gått så langt som jeg har orket i kulda.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...